Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Reverseringen av domstolsreformen, noen meninger?

#1

Polyanna sa for siden:

Denne saken virker så meningsløs på meg, og som prinsipprytteri?

Når et samlet fagmiljø ønsker en reform velkommen, hvorfor??

Jeg er veldig for lokaldemokrati, altså, men skal virkelig kommuners behov for for eksempel flere arbeidsplasser, være nok til at man går tilbake til mer byråkrati og dårligere rettssikkerhet? :vetikke:

rett24.no/articles/nrk-sender-domstolsreversering-pa-horing-i-dag?fbclid=IwAR1Gs_kiCO8aJfehSO18pDlHqYwVUrdVHdUQQbdIxrODpi0_n9a_sVn5fLI

På FP har vi jo både representanter fra det ganske land og en del jurister, så jeg vil sette veldig pris på om noen kan forklare dette for meg.


#2

Blondie sa for siden:

Jeg får bare en følelse av at det er et markeringsbehov for Regjeringen her, men jeg har ingen faglig innsikt. Jeg er tilsvarende irritert over reversering av sammenslåtte fylker, masse penger skal blåses på å markere at det har vært et skifte i kontorene. :gaah: (Viken er nok muligens unntatt der, men her hos leg er det totalt meningsløst å reversere nå).


#3

Maverick sa for siden:

Justisministeren sa at dette er nå ute på høring, og om fagmiljøet foretrekker status quo, så forblir det slik. Det synes jeg var forfriskende. :knegg:


#4

Nenne sa for siden:

Jeg er helt enig i absolutt alt!

Dette er tullete markeringsbehov og jeg er skremt over dårligere rettssikkerhet for å være ærlig.

Denne regjeringen får jeg mindre og mindre respekt for kjenner jeg. Jeg har alltid vært av den formening at alle partiene, enten jeg er enig med dem eller ikke, har det til felles at de vil det beste for Norge og for nordmenn, de har bare veldig forskjellige forestillinger av hva det beste er og hvordan det bør oppnås, men jeg har alltid hatt tillit til at de vil oss alle vel. Det her jeg ikke nå.

Jeg sitter med inntrykk av at det er om å gjøre å markere seg og rive ned/endre/fjerne/utradere alt som er gjort de siste åtte årene for å vise at de kan. Ikke fordi alt er dumt/dårlig/unødvendig, men fordi de vil vise seg frem. Midt i en pandemi, som de for øvrig håndterer hårreisende dårlig etter halvannet år i opposisjon der de hadde absolutt alle svarene på hvordan alt skulle vært gjort bedre, bruker de tid og krefter på uvesentligheter og omgjøringer av tidligere saker i stedet for å styre oss trygt gjennom pandemien. De er til og med så jævla arrogante at de har kastet ut FHI og H.dir. fra møter om pandemien. Jeg har ikke ord!

Hvis de på heite livet skal gjøre om på tidligere vedtak, burde de kanskje ta tak i alt som har med strøm og strømforsyning å gjøre. Der er det nok å sette tenna i. :snill:


#5

Millen sa for siden:

Dette. Jeg er helt enig med deg.
Legg til invitere og bruke penger på Taliban.:gaah:

VG har en god kronikk på dette:
www.vg.no/nyheter/meninger/i/G38bJV/norge-i-revers-en-tapt-mulighet


#6

Blondie sa for siden:

Rent politisk foretrekker jeg denne regjeringen langt fremfor et blått alternativ, men de må slutte med symbolpolitikken! :gaah: Eventuelt bare hive ut Vedum og kompisene, men det har jo ikke. :sukk:

Digresjon.


#7

-ea- sa for siden:

Er ikke helt oppdatert, men mener at reformen fjernet Sis-Finnmárkku diggegoddi / Indre Finnmark tingrett, den eneste tingretten som var spesialisert i samisk sedvane og skikker, og der alle dommere snakket samisk - noe som er vesentlig for befolkningen som da får snakke direkte på sitt språk til de som skal dømme dem, uten mellomleddet tolk (lost in translation).
Tror den ble slått sammen med Østre, og grenser ble endret slik at noen kommuner nå tilhører et annet rettsdistrikt som ikke har den samme kompetansen.


#8

Input sa for siden:

Jeg er i det store og det hele frustrert over reverseringer og omkamper. Alt tar så himla lang tid fordi det er omkamper og reverseringer hele tiden. F.eks. Ullevål Sykehus, som er vedtatt nedlagt, men så kommer ny regjering og da blir det diskutert på nytt. Det er noen ildsjeler som er veldig engasjerte, men for de fleste av oss er det helt irrelevant om man legger ned Ullevål, beholder Ullevål, bygger ut ett sted eller et annet sted. Det eneste jeg ser som viktig argument er å ha et lokalsykehus på østkanten av Oslo også, så jeg er jo for Aker. Sikkert preget av at jeg opplever det som absurd å tilhøre Ahus, jeg bor jo i Oslo. :knegg: Total avsporing, sorry...

Det gjorde forrige regjering også.

Jeg har ikke noe faglig grunnlag for å mene noe som helst om domstoler eller noe, men jeg tror det er viktig at vi som bor tettbygd har forståelse for at det kan oppleves veldig annerledes å være veldig langt unna tjenester som kan være viktige. Vi må sjelden kjøre i mange timer for å komme oss til noe som helst, og det er vel mest det det handler om, all denne reverseringen. Det er ikke bare for å være tverr liksom. Jeg prøver å minne meg selv på det når jeg irriterer meg.


#9

Input sa for siden:

Det er jo i så fall helt krise. Og er et eksempel på hvordan en sånn reform får konsekvenser som jeg ikke aner noe om, men som når jeg hører om det får veldig stor forståelse for at noen ønsker reversering.


#10

Milfrid sa for siden:

Ok. Idiotsprøsmål. Men kompetansen og dommerne finnes vel det enda, sånn at teoretisk burde det jo ikke føre til noen endring, man burde kunne få dommer som snakket samisk? Det er jo helt 100% på trynet hvis ikke, det er jeg enig i.


#11

Input sa for siden:

Det hjelper jo bare de som bor innenfor riktig distrikt.


#12

meisje sa for siden:

Ea, noen formeninger om reiseavstand til retten, jeg antar den er påvirket av denne reformen ?


#13

-ea- sa for siden:

Tja, kan jo nevne at Finnmark er større enn Danmark, sånn til sammenligning.


#14

Polyanna sa for siden:

Det er en åpenbar trade-off her, mellom reisevei, og å ha kompetanse nok i domstolene. Jeg tenker at som hovedregel, så har man andre problemer enn reisevei, dersom man er så ofte i retten at det er relevant...


#15

Polyanna sa for siden:

Men det med samisk kompetanse var interessant og nytt for meg, -ea-.


#16

Input sa for siden:

Noen jobber jo der da. Er det heldig at mennesker med høy utdanning (advokater, dommere osv.) ikke kan bo i distriktene? Det samme gjelder jo for all annen sentralisering, det er yrker som krever spesialisert kompetanse og oftest høy utdanning som blir sentralisert. Jeg tror det kan påvirke lokalsamfunn på en uheldig måte, men trenger diversitet.


#17

Polyanna sa for siden:

Jeg tror det er vanligere at man ikke får advokater (og leger og en del andre yrker) ut til hvert eneste ytterste nes, ikke omvendt. Så man får en voldsom gjennomtrekk.

(Hørte forresten på Nytt på nytt eller hvor det var, at alle lederne i helse Nord bor sørpå? Eller var det alle utenom en?!)


#18

Input sa for siden:

Ja, det er også et godt poeng, Polyanna. Og jeg skjønner fagmiljøene veldig godt også. Jeg hadde ikke vært villig til å jobbe på en skole der jeg f.eks. var eneste norsklærer, og jeg må jo innrømme at jeg setter enormt pris på å ha et ganske stort miljø av fagkompetanse blant kollegene mine.


#19

Anda sa for siden:

Jeg synes det høres ut som bare sprøyt å omgjøre dette igjen, kanskje med unntak av Finmark med tanke på faktumet -ea- nevner.

De aller minste tingrettene blir for små og sårbare. Dommerfullmektigene, f. eks. trenger gjerne en del fagprat, og de bør ha flere enn bare sorenskriveren å diskutere med.

Og så kan de øke de offentlige forsvarersatsene samtidig, slik at man beholder kompetente forsvarere på det offentliges regning. Nå.


#20

Milfrid sa for siden:

Ah. Leste litt fort og ikke det om at grenser var endret i tillegg.


#21

Gaia sa for siden:

Dette. Samtidig som jeg ikke er sikker på om det hjelper så mye på dersom man under samme domstol har flere forskjellige bemannede rettssteder. Da blir det fort vekk en dommerfullmektig som plasseres på det rettsstedet som er mest i "gokk" og blir sittende ganske alene der. Og det er jammen ikke optimalt, det heller.

Greia er vel at dette er et grep som er tatt for å få ned de administrative kostnadene til domstolene. Antall dommere er det samme, og de har fortsatt flere rettersteder som er bemannet, selv om flere rettersteder er slått sammen til en, med samme administrasjon. Samtidig så er det en reform store deler av domstolen har ønsket velkommen, og det bør jo veie ganske tungt, det også.

Hva gjelder den samiske delen av befolkningens rett til å møte en dommer som kan samisk og samisk rett, så tenker jeg det er noe som er viktig å ivareta på tvers av flere domstoler. Jeg antar at det er en kompetanse det er viktig at flere domstoler har? :vetikke:


#22

-ea- sa for siden:

Jepp, og ikke minst høyesterett.

Men når du skriver rettersteder, så ser jeg for meg skafottet. :humre:


#23

Nenne sa for siden:

Jeg tror du vil møte samme problemet her som du gjør i skolen. Det er rett og slett ikke nok folk som har rett kompetanse og samisk bakgrunn.

Jeg kjenner skolesystemet og vet at selv om man har lagt til rette for opplæring av samiske lærere på en helt fantastisk skole, så er det rett og slett ikke nok søkere, så skolen står mer eller mindre tom. De få som utdannes søker seg like gjerne til andre jobber enn lærerjobber, mange går visst til sametingsadministrasjonen, og samiskopplæringen i skolen lider under dette.

Jeg vil anta at mye av det samme kan være tilfellet i rettsvesenet, at det ikke er nok dommere og advokater med samisk bakgrunn til å ha denne kompetansen ved mange domstoler. Å samle dette ett sted, og heller betale for transport av folk til dette ene stedet, vil nok sikre at det er et godt fagmiljø som fungerer der og at dette bedre ivaretar rettsikkerheten enn å prøve å fordele kompetansen ut over flere steder.


#24

Polyanna sa for siden:

Og det samme gjelder vel for dette (kompetanse om samisk rettspraksis/tradisjoner/språk) som annen kompetanse: Det er et poeng å samle dette på et sted, for faglig utveksling, skape et miljø, kunne lett diskutere med andre, osv.


#25

Gaia sa for siden:

:haha: Det skjønner jeg. Men det heter faktisk det, altså. :knegg:


#26

Gaia sa for siden:

Tja, jeg er ikke så sikker på det, altså. Dommerstillinger er ganske ettertraktede og godt betalte, jurister er ganske gode på faglige nettverk på tvers av arbeidssteder, og dommere er i utgangspunktet ganske så selvstendige personer.

Et godt fagmiljø kan også ivaretas gjennom et godt nettverkssamarbeid. Jeg tenker det viktigste er at alle domstolene som betjener det samiske forvaltningsområdet har dommere som snakker samisk. Jeg tenker det viktigste er hva fagmiljøet tenker om det. Ønsker de seg en domstol som er spesialisert på samiske saker, eller ønsker de å spre det over alle domstolene som betjener det samiske forvaltningsområdet. Utfordringen er jo at med bare en spesialisert domstol vil samiskspråklige som ikke ligger under vernetinget til denne domstolen ikke nødvendigvis få ivaretatt sine rettigheter i tilstrekkelig grad. Er du f.eks. samiskspråklig i Røros, har du i utgangspunktet rett til å bli betjent på samisk. Og da hadde det vært fint med minst en samiskspråklig dommer ved Sør-Trøndelag tingrett og i Frostating lagmannsrett.


#27

Nenne sa for siden:

Organisering av rettsvesenet kan du veldig mye mer om enn jeg kan, men mitt argument er strengt tatt at det ikke er nok folk, ikke at det ikke er nok folk med kompetanse (men det blir jo en naturlig konsekvens da). Det er under 20.000 som er registrert i sametingsmanntallet. At man har nok jurister som vil bli dommere blant så få folk tror jeg kanskje ikke er realistisk.


#28

Gaia sa for siden:

Jurister som vil bli dommer er det mer en nok av. :knegg:

Spørsmålet er heller hvor mange samiskspråklige dyktige jurister det finnes i Norge, og om de ønsker å være generalister. Noe dommere jo er. Jeg syns det viktigste argumentet er at man som samiskspråklig faktisk har rett til å snakke morsmålet sitt, og det beste er å kunne snakke uten bruk av tolk. Jussen er jo i stor grad den samme, uavhengig av om man er samisk eller ikke. Det er jo primært i tingsretten at samiske sedvaner er av størst betydning, og jobber man med tingsrett i de nordligste fylkene, vil de fleste gode og grundige jurister bruke tid på å sette seg inn i hva det innebærer.


#29

Anda sa for siden:

Hålogaland lagmannsrett har bl a en av sine dommere som (selv er same og) har vært professor på UiT, og skrevet bok i samerett. Det finnes kompetanse i domdstolen, altså. Og som Gaia sier, hovedprinsippet i norsk rett er at dommerne skal være generalister, vi har få særdomstoler. Så er det opp til de prosederende advokatene å fremlegge (sær) jus og faktum på en måte som gjør dommerne i stand til å fatte riktig avgjørelse.




#32

-ea- sa for siden:

Takk for link og info, Anda.

Har forresten inntrykk av at en ganske stor andel samer er jurister. :humre:


#33

Polyanna sa for siden:

Seneffekt av Altasaken, kanskje? :p


#34

Bluen sa for siden:

Gjør det det, altså? Ifølge Bokmålsordboka er et rettersted "sted der henrettelser går eller har gått for seg", men den er kanskje ikke spesifikk nok?


#35

Polyanna sa for siden:

Jeg stusset veldig over det samme!


#36

Gaia sa for siden:

:dåne: Herregud, nei, det heter ikke rettersteder. Det heter rettssteder. Og jeg klarte å lese feil opp til flere ganger, og måtte sjekke hva jeg faktisk hadde skrevet. :haha: Det sto riktig i første setning, og feil i andre. Og jeg konstaterer, nok en gang, at jeg er elendig til å lese korrektur på skjerm. Og til å lese hva andre har skrevet som det de faktisk har skrevet, og ikke det jeg leser det som. Så da retter jeg ikke opp innlegget, men lar feilen stå der for evig, til spot og spe for meg selv.




#39

Tjorven sa for siden:

Jeg har fulgt tråden, men falt litt av på slutten her.

Jeg er ikke akkurat sp-velger, og tenker at offentlig virksomhet bør organiseres på en måte som er hensiktsmessig og fungerer godt. Det har ikke fungert godt, og derfor foretok de en reform. Den virker det som om de fleste rettsstedene mener er fornuftig.

Så får spesialtilfeller, som det samiske eksempelet, behandles som nettopp et spesialtilfelle.

Det skumle er jo hvis én kommune eller rettssted skal få innsigelser for hele sammenslutninger av domstoler slik det kanskje (?) legges opp til i høringsnotatet. :har ikke finlest:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.