Divines tråd med de morsomme uttrykkene satte meg på tanken om at det ofte oppstår faste uttrykk innenfor en familie, gjerne med en spesifikk forhistorie til, som få andre enn den respektive familien skjønner noe som helst av.
Her er et representativt utvalg av ord og uttrykk som har "satt seg fast" hos oss (jeg kommer nok på fler etterhvert):
Slæk: Adjektiv, synonymt med slem og ekkel.
(Stammer fra mine søsken var små.
En av mine søstre sloss med en av brødrene på kjøkkenet, og hadde lagt ham i bakken. Mens hun satt der på magen hans, tok hun et melkeglass som sto på kjøkkenbordet og tømte innholdet i ansiktet hans, idet han hylte "Du e' slæm!!!" - slik at utfallet ble "Du e' slæææk!")
Knørke: Verb, betyr å ødelegge noe. Kan også brukes som adjektiv, "den er knørk".
(Forhistorien for denne er uviss. :knegg: )
Ølk: Adjektiv, betyr ødelagt ("Den er ølk").
(Min eldste søsters sønn sa "ølk" før han klarte å si ødelagt, og vi syntes det var så effektivt og beskrivende at vi har beholdt det.)
Gafler og vast: Søndagskos. Vanlige mennesker kaller det gjerne "vafler og saft".
(Et uttrykk som har vært med i familien fra da en av mine brødre var så liten at han ikke helt hadde kontroll på alle ordene.)
No lokka hamskjim: Beskjed om at en maskin eller et apparat har slått seg av.
(En av mine søstre fikk beskjed av min mor om å si ifra når vaskemaskinen "slukket", og kom til henne med beskjeden "No lokka hamskjim, mamma!" )
Hva har dere for slags "spesialuttrykk" i slekten?
Del... :glis:
Mamma snakker om at noen er valm (med tynn l). Det brukes om skikkelig kvalme og ekle mannspersoner.
Vi bruker ordet mållfat om det fatet du har på middagsbordet til å ha potetskall o.l. på. Vi kjenner ingen andre som bruker det, men vi tror at det kanskje brukes i Finnmark.
Ellers bruker vi ord som puttemekk (skummelt kulturmelk), pullebæ (lam), urettfeigt og ødesund.
Mannen min og jeg har innført det "engelske" ordet tossom. Jeg var noe jeg sa engang da jeg ikke visste om jeg skulle si "tired" eller "sleepy", og det ordet har nå blitt en del av vårt dalige vokabular.
Det minnet meg forresten på vårt "Kå-ve-alm", som betyr nettopp kvalm.
Det uttrykket kom til under en romjulsmiddag med ribbe og koteletter, da min søster med fleskeaversjon fikk spørsmål om hvorfor hun plutselig ikke ville ha mer mat.
Hun hadde med seg sin tre år gamle datter og ville ikke overføre fleskeaversjonen sin på henne, så hun sa:
"Det var så mye F-E-T-T at jeg ble helt K-V-ALM."
Men: Hvordan i alle dager fikk du "tossom" ut av "tired" og "sleepy"? :knegg:
Divines "mållfat" kaller vi "skrallemann", som er dansk for søppelmann, og det stammer fra min danske tippoldemor og har holdt seg i familien.
Faren min hadde med seg en del mer eller mindre vulgære uttrykk inn i ekteskapet (hvor de ble pent pakket bort i en skuff i kjelleren) som min mor insisterte på var interne for hans familie, men ett etter ett har hun hørt dem andre steder og har måttet bite i det sure eplet og innrømme det. F.eks "Pass deg sjøl, du, sa Halvor til grisen", "Flesk, sa bonden og slo seg på trebeinet" og "Det var andre boller det, sa bakeren, han dreit i trauet".
Vi bruker ordet knuspe :ja:
Ordet kan bare brukes når man ha sukker på noe og det knusper i munnen når man spiser det. Det kommer fra min bestefar som brukte sukker på isen, siden det da knuspet så fint i munnen.
Ordet slæk brukes her også, men da i betydningen slapp. Jeg er litt slæk i dag.
Næh!
Vi bruker også knuspe - men da i betydningen av å knaske eller smågnage på noe ordentlig godt, som svor, potetgull eller god salat.
Om du hadde kommet til meg og erklært at du var litt slæk i dag, hadde jeg nok visst å holde meg unna... :knegg:
Vi er en familie som prater mye, og når vi satte oss ned for å spise middag sa bestemora mi ofte "La maten stopp hollet (hullet)" Godt med litt stillhet. :knegg:
Mannen min har med seg dette fra barndommen, som vi bruker flittig: "Apropos jordbær" når noe er hel mal-apropos.
Det kommer av en liten gutt som bodde i gata hans da han var liten. Han var så skrekkelig glad i jordbær, og hadde hørt at de voksne brukte orden "apropos". Han skjønte vel ikke helt betydningen av det, og kom da med "apropos jordbær" selv om ingen hadde snakket om det i det hele tatt - han hadde vel bare veldig lyst på jordbær...
Denne tråden ble akkurat like underholdende som jeg hadde håpet. :knegg:
"Á propos jordbær" var forøvrig et aldeles strålende uttrykk!
Og det minner litt om det vi bruker i venninnegjengen min:
Når noen sier "Og dessuten...", så er det alltid minst en som kommer med "...så er det Asbjørn Hansen som har nøklene!"
Jeg husker ikke helt bakgrunnen for det, men det var visst noe mal-á propos over den situasjonen også.
I min lille kjernefamilie har vi en tendens til å ha -is-endelse på substantiv og egennavn. Mammis og pappis for eksempel kan vi si, og -is etter Veslas navn, barnisen til barnehagen, mormis til mormor. Ja, i det hele tatt. Vesla har også tilført noen uttrykk opp igjennom. Før hun lærte å snakke helt reint, så sa hun b til k. Så vi sier "den barpe niben" om "den skarpe kniven" siden det uttrykket har festet seg hos meg.
Da jeg var liten hadde faren min endel uttrykk som jeg ikke har hørt mange andre si. Eksempler:
"Å dra te Skjællvika!! - utrykk for å være imponert eller overrasket.
"Nå får'u ta dæ ei bolle suppe!" - kan du holde kjeft og være stille kjære barnet mitt. :knegg:
Klappe hardt på ryggen og si "Kameratslag!".
Ja, redskaper kan ha menge festlige navn:
Ostehøvel heter for eksempel Snøfte her i huset.
Min mann og en kamerat skulle ordne seg brødskive med ost etter en ravfyll i gamle dager, og kameraten lurte så kjekt på "kor i shattan har det blitt av hævlettes snøftehøveln???"
Når min kjære mamma blir lei av at unger maser om hvor mange klokka er, så svarer hun "kvart over ræva på en halv gris". Utidig masing om når en ting skal skje besvares med "freda'n til høsten".
Når noen spør etter et fat til å ha beina på i våre familiemiddager er det alltid en eller annen som svarer: "Beina? Nei, de har vi da på gulvet." Så humrer vi litt alle sammen, for det var den eneste "vitsen" farfaren min kunne, og den dro han ved enhver anledning.
Vi bruker forøvrig ordet "sjukling" når vi er litt syke, eller "pjusk".
Svigermor har et fint uttrykk. "På skre" = når ting er litt på halv tolv.
Sjebeli' betyr ordentlig, skikkelig, anstendig. E må se å få komt me hjem så e får lakt me i ei sjebeli ti. Evt brukt som verb: Nå måddu se å sjebe de' litt. dvs ordne seg, som å stappe skjorta nedi, eller kjemme håret.
I vår familie har vi brukt uttrykket "fyy deg, Putte" når vi litt skøyeraktig skal "irettesette" noen av de andre.
Det kommer fra da vi bodde i Finnmark. I et lite nabolag der bodde det en familie, hvor mannen var sørfra og snakket østlandsk. Så en morgen hadde puddelen hans, Putte, bæsjet på skiene hans som lå ute på trappen. Hans reaksjon var i en finnmarkings ører aldri så lite fislete. :knegg:
(Utidig ?) mas om når/hva vi skulle ha til middag besvarte mamman min med "luftsuppe og venteboller". Jeg er ikke veldig glad i det uttrykket, og har ikke brukt det selv. Enda.
Ellers brukes vondteri, selvsagt, og kakald. Si i fra om noen trenger forklaring på sistnevnte.
I min familie har vi alltid sagt sild i sement til makrell i tomat.. Jeg tror jeg var 18-20 år før jeg fant ut at det faktisk ikke het sild i sement. :flau:
Ellers så brukes ord som Inspeksjonere, grusefull og spykisk.
Ikke så mye som jeg kommer på no, men vi har noen
Leverdeig = leverpostei. - Etter en gutt vi hadde på avlastning som kalte leverpostei for leverdeig.
Pløffa= Tøfler - 1.tanteungen min kalte tøfler for dette.
Skandaler=sandaler - uvisst opphavet på denne
Ellers har vi vårt eget ord for LOL som vi bruker på mail og sms (min kjære og jeg). Her heter det 707, etter en avisartikkel der det ble slått stort opp at noen hadde tagget 707 med store bokstaver på en åpen plass. De var tydeligvis ikke helt inne i sms-språk, de som skrev den artikkelen der :knegg:.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.