Det spør jeg meg en lørdag morgen.
Jeg vet ikke hvor godt kjent krisa som nå rammer landbruket i hele verden egentlig er kjent?
De høye energiprisene påvirker alle varer som trengs for å produsere mat. Og der snekkeren øker timesprisene og materiaperien for dekke sine kostnader har ikke bonden samme mulighet. Prisene bonden får er bundet politisk eller styrt via toll, som også styres politisk. Ca halvparten av inntekta til bonden kommer via tilskudd. Som da også er politisk styrt. I svært mange år har målet med norsk landbruk vært større, færre og mer effektive bruk. Dette har vært uavhengig av hvem som har styrt. Men 8 blå år har satt fart i utviklinga og Listhaug gjorde noen grep som er irreversible (høynet kvotetaket og doblet konsesjonsgrensene for kylling). Målet har vært at heller enn at bonden skulle tjene mer skulle bonden jobbe mer og være mer effektiv.
Slik har det vært i lang, lang tid. Resultatet er ei næring som likviditetsmessig er helt på knærne. Svært få lever av produksjonen sin. De jobber gratis også er partners jobb som gir mat på bordet. Slik var situasjonen i høst.
Så eksploderte det. Gjødsla har doblet seg i pris. For oss utgjør det nesten 200.000kr. Strømmen er tredoblet. For oss utgjør det 150.000kr
Kraftfôr har økt betydelig, opp i mot 60 øre kiloen. Vi bruker 400 kg pr dag…. Det blir 85.000kr.
Diesel øker, plastprisen øker (det går mye plast i landbruket men de er også svært flinke til å returnere den). Nå skal renta også øke. Melkeprisen går ned og de andre produktprisen står stille.
Det sier seg jo selv at en vanlig lønning som normalt brukes til «mat på bordet» ikke har mulighet til å demme opp for slike kostnader. For vår del har vi heller ikke den inntekta i ryggen. Vi har riktignok nesten 5 årsverk. Og har gitt nok til å overleve. Selv om det selvfølgelig er ganske stritt for to stykker å dele på fem årsverk. Hittil har vi fått det til, blant annet ved å få en solid sum av svigermor.
Men vi skjønner jo godt at dette ikke er en farbar vei. Og er enig om å avvikle i løpet av høsten. Hvilket jo er synd, for vi er dyktige (det er ikke skryt altså, vi har, i likhet med de fleste andre bønder gode tall på dette og sammenligner oss også statistisk med relevante grupper hvert år) vi er faglige sterke, oppdaterte, og ikke minst har vi fire unger som alle egentlig ser for seg en framtid som matprodusenter. I tillegg ØNSKER vi å være bønder.
Vi er begge attraktiv arbeidskraft og vil sannsynligvis få jobb ganske greit.
Problemet er at vi ikke er alene. Dette er tanker alle, absolutt ALLE andre bønder jeg har snakket med også har. Det har vært stritt før og alle som driver i landbruket vet at det gjør man ikke for å bli rik, men slik det er nå vil det ikke være mulig å drive. Døgnet har bare 24 timer og svært mange av dem er i bruk allerede. Man kan ikke ta en jobb til for å dekke opp den sinnsyke kostnadsøkningen som har vært. For det monner ikke.
Også tenker jeg det kanskje er like greit. Det er ikke mitt, eller alle andre bønders ansvar å sørge for at folk har mat på bordet. Det ansvaret hviler på hver enkelt når de stemmer inn sine politikere.
Kanskje vi rett og slett skal slutte med innenlands matproduksjon? Importere hverdagsmaten også kan noen få produsere «lørdagsmaten» som nordmenn gjerne betaler litt ekstra for?
Er det viktig for et land å innenlands matproduksjon?
Hvor viktig er det i så fall? Viktig nok til at de som gjør det har nok til salt i maten? Eller er det bare tull å tviholde på innenlands produksjon når vi kan importere billigere?
Vil legge til at vi jo HÅPER virkelig på en endring i løpet av våren slik at økonomien bedrer seg, men selv med SP ved roret er jeg svært usikker.
Hm. Dette ble langt. Mulig det kanskje bør sendes et annet sted også.
Dette bør definitivt sendes et annet sted også. Gjerne (også) til Nordlys sine debattspalter (nordnorskdebatt.no), siden landbruksministeren er en sentral figur i avisa, og jeg innbiller meg at hun leser den. Senest i dag var det en stor reportasje med henne der hun gjentok målet om å øke selvforsyningsgraden fra 40 til 50 %.
Det er ikke vanskelig å forstå at dere tviler på om dere orker å fortsette å stå i shitstormen. Men det er skremmende perspektiver hvis mange tar konsekvensen på samme måte.
Jeg synes innenlands matproduksjon er viktig av mange grunner. Samfunnssikkerhet og beredskap er en, en følelse av moralsk ansvar for å fø sin egen befolkning er annen. Og jeg tenker at vi må være villig til å betale for det. Helst mest over skatteseddelen, for det er klart at økte matpriser vil treffe skjevt det også.
Et rungende JA til MER innenlands matproduksjon! Og jeg hører deg - norsk politikk, uavhengig av hvem som er i posisjon, bryter ned motivasjonen for drift og bærekraftig utvikling av landbruket. Og snuoperasjonen må komme fra politisk hold, for det må reguleringer til. Det parallelt med at forbrukerne viser vei med handlingsmønsteret sitt. Men det er klart, du kjøper ikke dyrere mat (eller strøm) enn det du må ...
Ja, vi trenger mer innenlands matproduksjon. Og bedre opplysningsarbeid, slik at folk kan gjøre gode, bærekraftige valg. Så dette bør du sende til medier hvor det blir lest av flere enn bare oss på FP.
jeg prøver å handle norsk mat. Jeg kjøper matkasse hver uke, og vet at selskapet jeg handler hos har et mål om å tilby norske råvarer. Selv handler jeg egg, kjøtt, fisk og grønnsaker på REKO - og jeg spiser heller færre kjøttmåltider enn å kjøpe billig, importert kjøtt. Men jeg vet jo at folk ikke bruker mer penger enn de må på mat, så jeg tenker at vi trenger en overordnet politikk som legger til rette - samtidig som forbrukerne må opplyses, selvsagt.
JA vi trenger mer innenlands matproduksjon. Og ikke minst levelige forhold for bøndene. Og i alle fall mer opplysningsarbeid sånn som ditt gode innlegg, Floksa!
Jeg kjøper mest mulig norsk kjøtt og grønnsaker. Selv om utenlandsk gjerne er billigere. Jeg bor på bondelandet, og det er ikke vanskelig å få tak i lokalprodusert mat. :jupp:
Jeg tenker du burde sende dette et annet sted også!
Tallenes tale er sjokkerende for meg (som vet meget lite om dette).
Jeg vil mer enn gjerne ha norskprodusert mat!
Så må jeg innrømme at jeg kanskje ikke er så attraktiv som forbruker - spiser ikke kjøtt, og bruker veldig lite melk. Men kornprodukter, frukt og grønnsaker; desto mer. Og noe egg.
Jeg håper også dere får noen saftig gode nyheter/endringer i løpet av våren, og slipper å avvikle. Men det skal vel sikkert mye til.
Vi trenger norskprodusert, både av hensyn til klima, men også mtp beredskap og internasjonale kriser. Vi blir alt for sårbare hvis vi ikke ha landbruk i Norge.
Jeg prøver å være konsekvent på at jeg kjøper norskprodusert, når jeg kan velge. Også fordi jeg syns norskprodusert ofte er bedre, og verdt den høyere prisen den innimellom har. Samtidig så er det fortvilende at økte dagligvarepriser åpenbart ikke ser ut til å havne der de hører hjemme; i lomma på de som produserer maten, men heller er med på å økte de allerede ganske velfylte kontiene til de norske dagligvarebaronene. Så da er mitt spørsmål hvordan jeg som forbruker kan bidra til at bøndene sitter igjen med mer av kaka enn de gjør i dag? (Ut over å stemme, da. Men alle som har jobbet tett på politikere vet at det ikke alltid er tilstrekkelig.)
Absolutt! Min søster og svoger driver melkeproduksjon og det er knallhardt. De har begge fullført høyere utdanning og det er soleklart at de ville tjent mange gang så mye med annen jobb. Jeg er jo flasket opp med fagforening og første mai fra morssiden og bondelag og landbrukssamvirke fra farssiden. Gilde, Nortur og Tine er alltid førstevalget og er sur på en del kjeders sortiment. Det er vanskelig mange ganger for det finnes nesten bare EMV-produkter. Handler også småskala innimellom. Men mange som leverer til Reko er hobbyprodusenter eller at de har det i tillegg til ordinær produksjon. Tingvollost f.eks som har fått medaljer for sine oster hadde ikke hatt suksess uten Tine. Trist at flere og flere gir seg. Så jatakk begge deler! Utgiftene fyker i været for produsentene nå, men inntektene er latterlige. Så det går jo ikke i lang tid.
Trasig at det er kommet dithen, Floksa. Lag gjerne et debattinnlegg ut av dette, og få det spredt.
Min bondekollega har lært oss hvilke merkevarer vi skal kjøpe for å hjelpe henne, så jeg holder meg til norsk kjøtt.
Har jeg fortalt om bestefar sin kommentar da jeg og eksmann laget oss potetåker: "Det er bra dokker har pottet, då e dokker berga". Han hadde opplevd to verdenskriger.
Selvfølgelig skal vi ha norsk matproduksjon! Men hva kanvi gjøre for å sikre bonden større del av kaka?
Nå så jegpå FB i går en påstand om at smørprisen går opp med 17,9 %. Det var begrunnet i høyere utgifter for bonden til diesel, strøm, gjødsel etc. Men samtidig får bonden 7 øre mindre per liter melk og slettes ikke 17,9% mer. Stemmer dette?
Jeg har også sett denne. Jeg kan verifisere at melkeprisen som bonden får gikk ned sju øre i januar ja. Og at bonden ikke får et rødt øre av den prisøkninga på smør.
Men jeg vet ikke om det stemmer at smør har økt i pris. Eller om de skylder på økte utgifter hos bøndene for jeg har ikke sett noe annet enn det du har sett.
Ja, helt klart! Og jeg lurer på når folk skal forstå at det koster å produsere mat, og man må rett og slett slutte å presse priser på slikt. Det går utover bøndene og dyrevelferd. Det siste er min store kjepphest, og en diskusjon jeg ofte tar. Det som slår meg er at folk sier gjerne at de er opptatt av dyrevelferd - helt frem til de ser prisen. Men nå var det ikke det vi snakket om her, så jeg skal la den ligge (:knegg: ), men det er nok overførbart til generell matproduksjon også; nordmenn er gjerne enig, helt frem til de skal dra frem lommeboken. Og jeg leste nettopp en sak på VG om tomatproduksjon og helt ekstreme økte kostnader til strøm og gass i disse tider. Disse økte strømprisene (sammen med gass, kunstgjødsel, økt rente etc) får virkelig store følger for så mangt. Så håper vi egentlig kan en gang for alle få ryddet opp i misforståelsen om at mat skal være billig. Det koster det det koster, og da må vi betale nettopp det.
Forøvrig er nok ikke jeg den verste der når det kommer til kjøtt/fisk
(alt av korn og melkeprodukt utgår uansett, fordi da blir jeg så syk) men grønnsaksmessig kan jeg nok se en gang til på posen. Det går i derimot en del grønnsaker hver dag og ikke minst per uke. Så det blir en miks her antar jeg.
Har nå lest gjennom innlegget flere ganger, og bondelivet høres ekstremt slitsomt og ulønnsomt ut. Utrolig at det kan være på den måten! Jeg har svært lite peiling på norsk landbruk når det ikke knyttes til dyrevelferd, men ut fra det lille jeg vet så virker det fornuftig å beholde norsk matproduksjon. Men hva skal til for at bøndene skal orke å holde på med dette? Hva er det som er mest lønnsomt per i dag, kjøtt-, melk-, korn-, eller fjørfeproduksjon? I hvor stor grad, om noen, påvirkes produksjonen av at flere ser ut til å gå over til plantebasert kost? Meg selv inkludert, men jeg spiser fisk, da. Og kylling en gang i blant. Hvis du hadde vært landbruksminister, Floksa, hva ville dine forslag vært for å få landbruket på rett kjøl igjen?
Jeg mener det er bra og viktig at folk som står midt oppi det med gummistøvlene på forteller hva det koster - i kroner og i tid.
Selvforsyning for oss som nasjon er uhyre viktig. For samfunnsberedskap og i tilfelle konflikter og vareknapphet. Vi har allerede sett (med ansiktsmasker bl.a. som ble stoppet i transitt fordi transittlandet ville ha dem) at i en situasjon hvor det er for lite av noe, er det hver mann for seg selv. Norge er uansett ikke selvforsynt, og er avhengig av andre. Men en grad av selvforsyning bør vi ha, og betydelige jordbruksarealer i drift. Det er ikke bare å sette poteter i en golfbane, da vet man for lite om jord og kjemikalier og produksjon.
Samfunnssikkerhet bør vi være villige til å betale for. Heia bonden!
Nå så jeg her om dagen at det er utviklet ny norsk teknologi med oppbevaring i lavt oksygennivå (?) som forlenget sesongen for norske, friske epler. Det er bra og viktig for Norge at vi som samfunn investerer i den norske bonden.
Norsk landbruk er utruleg viktig av mange årsaker. Beredskap sjølvsagt, gode produkt og produksjon med mykje mindre bruk av antibiotika og gift.
Det mange gløymer i regnestykket om norsk landbruk, er dei enorme ringverknadane norsk landbruk har på anna næringsliv, både direkte og indirekte. Det gjeld alt frå meieri, slakteri og produksjonslag for frukt og grønt, til den lokale coop-butikken, rekneskapsføraren, handverkarar, leverandørar av alt frå traktorer til kraftfôr og diesel. Og endå mykje meir.
Eg er skremt over prisutviklinga som gjer at de og mange fleire vurderer å gje opp, men forstår dykk alle saman. Ein har rett og slett ikkje økonomi til å stå i sånt over lenger tid. Innlegget ditt var veldig godt, Floksa. Ver så snill og distribuer det til media. Debatten i NRK bør absolutt få det tilsendt t.d. Dette er viktig!
Kan jeg spørre et teknisk spørsmål, fordi jeg ikke helt forstod noe?
Får man ikke betalt per liter? Det må da komme mer penger inn med mer melk ut? Eller tenker du at det er bunnlinjen som ikke øker, siden du må leie inn noen for å gjøre jobben for å få produsert den ekstra melka?
Det stemmer. Man får betalt pr liter melk. Men med økning øker også behovet for mekanisering, innleid hjelp og kjøp av tjenester. Så totalsummen blir ikke større. Det er bare arbeidsbyrden som øker.
Jeg synes ikke det er så galt (gitt at det er nrk nyheter sitt). Noen kjipinger er det alltid.
Har fått utrolig mange reaksjoner. Telefoner, sms og meldinger. Og det er triste reaksjoner. For alle deler mine tanker. Om at nå er det nok. Nå er det så ille at det må ta slutt. Og det skremmer meg. At jeg slutter betyr lite i det store. Men at alle har de samme tankene er skremmende.
Jeg bor i en tradisjonell landbruksbygd. Hvis man ser på mitt nærområde og tenker en radius på 1,5 km fra der jeg bor, var det når jeg vokste opp 16-17 gårdsbruk med melkeproduksjon. I dag er det 1 melkebonde igjen pluss 1 som driver med kjøttproduksjon. De andre gårdene er nedlagte og har ikke andre dyr enn katter og hunder. Kun en av disse to har gården som eneste inntekt og han sa senest for noen dager siden at han vurderte å finne seg arbeid utenfor gården i tillegg fordi det ikke gikk rundt. Det er en dramatisk og skremmende utvikling som går raskt. Jeg hører det også når jeg snakker med folk. Det er tung stemning blant de som er i drift også. Mange av de har stor gjeld og den blir jo ikke borte om de selger dyra og legger ned driften. «Jeg føler meg fanget og har reellt sett ingen vei ut», sa en relativt ung bonde som egentlig burde vært full av motivasjon og pågangsmot siden det ikke er så mange år siden han overtok. Dette går på helsen løs for mange, både fysisk og psykisk.
Ja. Jeg tror vi kommer til å oppleve tragedier i landbruket i vår, sommer og ikke minst til høsten. For båten bærer ikke lenger. Og de som virkelig sliter orker ikke ta kampen. Der er det helsvart. Og det er ikke dårlige bønder. Det er ikke de som sliter nå. Det er dyktige folk med god drift. Som ikke kan betale regningene sine. Det er så mye utestående at en av de store leverandørene i landbruket vakler.
Folk burde være bekymra. Med det som skjer i Ukraina er innenlands matproduksjon så UTROLIG viktig.
Nei.
Det ultimate landbrukspartiet finnes ikke.
Selv er jeg aktiv i MDG. Fordi jeg mener det er det beste alternativet. Men de har svært lite makt og bruker sjelden den makta de har til å fronte landbruk.
Rødt mener svært mye bra. Og er kanskje snart i en posisjon der de får prøvd seg.
SV har overrasket positivt.
Sp er ikke en god løsning, de vil ha færre og større. H og FrP er svært lite opptatt av landbruk.
Men når jeg blir spurt pleier jeg å si stem grønt. Det blir ikke feil. Men rødt har som skrevt mye bra på landbruk.
Veldig bra skrevet! I bygda her har allerede alle flere jobber ved siden av gården, og de fleste teller på knappene. Siden mange har turisme som sideinntekt vil det nok bli igjen noen sau her og der, men melkebøndene tror jeg ikke varer så veldig mye lengre. De har jo uansett en deadline pga løsdriftskravet. Det i seg selv kan kanskje løses gjennom ekstra byggestøtte, men prosessen dit medfører økonomiske kalkyler og diskusjoner i heimen. Og i dagens situasjon er det nok mange som bruker prosessen som en mental opprydding før de gir seg.
Jeg vet ikke, har ikke fått sett så nøye på det enda. Det er jo «bra». Men hvor bra er jeg usikker på. Særlig hvilken vei det tar landbruket. Og jeg er redd det for mange er for lite og for sent. Veldig mange bønder har hatt en ekstrem bevisstgjøring denne vinteren og innsett hvor utrolig lite viktig mange oppfatter det er å ha å ha matproduksjon i Norge. Og kanskje særlig fra politisk hold. Jeg blir helt matt når høyre nå går ut og mener at dette kommer til å heve renta og at det er uansvarlig. Årets oppgjør løfter ikke barna mine ut av kategorien «barn som vokser opp i fattigdom» men det tar et godt steg i riktig retning. Men bevisstheten rundt at vår arbeidsinnsats ikke skal verdsettes (feks sykepleierforbundet det noen gikk ut å mente de skulle kreve mer, når bøndene krevde så mye, jeg unner hver eneste sykepleier hver eneste krone i lønn og lønnsøkning, men jobber du 3-4 stillinger som sykepleier er sannsynligheten stor for at du har grei økonomi) har «satt seg i næringa» og jeg tror ikke dette kommer til å bremse utviklinga med stadig mindre norsk matproduksjon. Til det er det for lite, og for mange er det også for sent. De har allerede bestemt seg for å slutte. Vi kommer til å trappe ned, og kan vi ikke det uten å tape mye penger er det slutt for oss også. Vi er så inderlig lei av å jobber tungt, mye og til alle døgnets timer for knapper og glansbilder.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
