De fleste her har tatt inn over seg at klimaet er under endring, men har dere begynt å ta hensyn til det i hverdagen? Helt konkret eksempel i pollen: hvis dere skal kjøpe hus nå, hvor få meter over dagens havnivå tør dere å bo?
Er det andre kommende klimaendringer som påvirker valg dere tar i dag? Unngår dere å kjøpe hus der det kan komme hetebølger, flommer eller skred (altså steder hvor det ikke har vært stor fare til nå, men som trolig vil bli det framover)? Dyrker dere litt mat selv fordi dere er bekymra for den globale matproduksjonen? Har dere gjort litt ekstra oppgradering av dreneringen for å forberede dere på styrtregn? Tatt noen ekstra vaksiner fordi de flåttbårne sykdommene beveger seg nordover? Noe annet?
Jeg er i "dette går til helvete"-kategorien. I mine mørkeste øyeblikk er jeg i "dette går til helvete så det er ingen vits å prøve engang"-kategorien. :(
Jeg har kjøpt 100 m over havet, og har med vilje styrt unna de utallige prosjektene som spretter opp i strandsonen her. Men jeg stemte 10 meter, tror jeg hadde turt å kjøpe så lavt. Kanskje.
Du er vel blant dem som bor i ganske grei avstand til havet. :knegg:
Men jeg er ikke enig i at man skal holde avstand til alt vann. Det kommer til å bli flere tørkeperioder og hetebølger, og da er det viktig å ha en grei reservevannkilde i nærheten.
Tenker ikke over det. Stort sett er de boligene nede ved strandlinja priset langt over det vi har råd til, så det er ikke noe vi har behøvd å tenke over. Per nå bor vi på berggrunn 106 moh og føler oss ikke særlig utsatt.
Jeg jobber i området hvor det omtalte huset ligger, så jeg kjenner veldig godt til både hus og mennesker. Det er mange flere mye flottere hus enn det i annonsen, og jeg fascineres veldig av dem. Men det ligger jo også nokså usentralt til. Knapt kollektivforbindelse og langt til butikker. Ville ikke bodd der. Men pent er det.
Vi bor oppå haugen i byen.
Is vil smelte og havet bil stige, men det tar nok sin tid.
Slipper å tenke på det for så nært har jeg ikke råd til å bo. :humre:
Dog blir feriehuset vårt omringet hvis havet stiger. Det ligger bare 5 moh tror jeg. Tror ikke de tenkte på det da set ble bygger for 100+ år siden.
Men altså, jeg hadde nærhet til elv, radon og ras i tankene da jeg kjøpte.
Sannsynligvis KPA, NVE og TEK17. Sånn av gammel yrkesskade.
Nå bor jeg langt over eventuell forhøyet strandlinje (men under den høyeste etter siste istid), og har ingen planer om å kjøpe hus noe annet sted med det første. Men skulle jeg kjøpt nytt hus hadde jeg ikke valgt på utfylt område i sjø, som Grilstad f.eks.
Har nettopp kjøpt hus som ligger maks halvannen meter over havet, og har dermed bevist at jeg ikke akkurat har et bevisst forhold til kommende katastrofer. :knegg: Men egentlig er jeg pessimist, og angrer i tunge stunder faktisk på at jeg fikk barn, som må slite med våre synder. :sukk:
Det skal sier at jeg ville være veldig mye mer bekymret for å bo tett på et stort vassdrag enn å bo ved havet. Issmelting og havnivåstigning er langsomme greier. Man rekker å flytte. Med god margin.
Flom derimot :dåne:
Jeg tror det går til helvete, men er usikker på hvor høyt havnivået kommer til å stige i min levetid. Jeg har også et lite håp om at det kanskje etterhvert gjøres grep som kan bremse utviklingen, men tror ikke det skjer før havnivået allerede er tydelig stigende også her omkring.
Bor bare noen få meter over havet, og er nok litt bekymret for at vi kan komme til å ha sjøen innover hagen i alderdommen om vi blir værende.
Vi planlegger å kjøpe leilighet om noen år, og da tenker jeg at vi kommer til å være bevisst på at den ligger i alle fall noen meter over havet, men usikker på hvor mange
Leser meg nok litt opp på utvikling og prognoser når det blir aktuelt.
Bor ellers et sted som ikke er utsatt for ras eller flom, og vil tenke på slike faktorer ved bytte av bosted.
Vaksine mot TBE vurderer jeg fortløpende, blir nok til at jeg tar den om ikke så lenge.
Vi dyrker ikke mat selv, men jeg synes det er veldig viktig å opprettholde, helst øke, innenlands matproduksjon.
Enig i at flom er dritskummelt, og ikke bare i de store vassdragene. Med de nedbørsmengdene som plutselig kan komme på rare tidspunkter så kan små bekker utgjøre stor lokal fare. Og ihvertfall hvis landbruket fortsetter å legge ned - det er jo bøndene som holder vannveiene i orden.
Men havet kommer ikke til å stige fint og forsiktig det heller. Normalvannstanden gjør neppe de store byksa (selv om man faktisk kan få relativt brå effekter hvis isskjold kollapser, eller store oppdemte bresjøer plutselig finner en vei ut). Men det skumle er at stormfloa kan komme til å bli veldig mye større, og den kommer brått: energiogklima.no/to-grader/stormflo-kan-bli-vanlig/
Jeg bor omtrent 300 moh, og er mer redd for ekstremnedbør enn havstigning sånn for min egen del. Men jeg er veldig bekymret for fremtiden til ungene mine og til verden. Særlig når jeg ser hvordan Europa allerede behandler flyktninger.
Jeg sjekket, og bydelen vi bor i er 80 meter over havet. Jeg tror det skal holde greit en god stund. Jeg er sånn passe pessimist og kommer ikke til å flytte ned til Bjørvika, men er nok hakket mer bekymret for kvikkleire flere steder i Oslo med økt nedbør.
Sikker? Nå husker jeg ikke helt hvor du bor, men trodde det området var på knappe 200 meter. Ikke at det har noe å si i denne sammenhengen, altså.
Edit: ser at ytterkantene av bebyggelsen i de bydelen er jeg tror det er, ligger nesten på 300 ja. :nikker:
Er realist da, samtidig som jeg er optimist og hadde nok foretatt en risikoanalyse mht flom og kvikkleire om jeg kjøpte noe nær et vassdrag eller i de delene av landet hvor kvikkleire er utbredt. Og sannsynligvis ikke bosatt meg under Mannen eller tilsvarende bratte fjellsider heller. Det er en del boliger som helt tydelig ble bygget før risikoanalyser ble en pålagt del av reguleringsplanarbeidet.
Ja, og vi bor på den høyeste delen av området. Jeg sjekket bare hva høyden var for nærsenteret, som google sier er 250 moh, og så la jeg på litt, siden det er mye stigning opp til oss. :knegg:
Googlemaps. Nå vet jeg jo ikke hvor du bor altså, så jeg tok bare og fant veien fra t-banen opp til en random adresse i skogbrynet opp mot der jeg vet det går bratt oppover i marka. Når du beregner gangtrasé, så forteller den med en graf hvilken høydemeter du starter og ender på.
Det var en smart måte å gjøre det på, at jeg ikke tenkte på det. :knegg: Det var faktisk mer stigning fra t-banen og opp enn jeg trodde, men om den regner fra t-banen under bakken er det jo ikke så rart, og da går det meste via heis.
Meter over havet tenker jeg ikke så mye på. Men det har slått meg at det er greit å ikke bo på gateplan med det ekstremnedbøren som vi opplever hvert år nå.
Skjønte ikke hvordan jeg fikk opp mov på googlemaps, for det kom ingen graf. Men bor heldigvis ikke helt nede i fjæra. og langt fra en elv/bekk. Er nok mer bekymret for flom en havet.
Huset vårt ligger på kote 58-59. Så havstigning er ikke en problemstilling. Ikke kvikkleire heller. Den største faren er at naboens hage sklir ned til oss, etter perioder med ekstremnedbør, særlig på vinteren, når øverste laget i bakken tiner og fryser om hverandre. Evt at hagen vår sklir ned til naboen.
Jeg ville ikke turt bo særlig nært havet nå, og er glad for at både hus og hytte er godt over havnivået og alle de værste prognosene for havnivået.
Hetebølger er nok en reell fare her vi bor, mens hytta er godt beskyttet en stund, noen tiår.
Matauk er vi bare passe gode på, dvs Helten er jeger og kan det der med å fiske og vi dyrker bær, urter og hvitløk selv. Nyhagen skal preppes til sommeren mtp å dyrke mer selv. Da nyhuset ble rehabilitert ble det ekstra godt drenert og isolert og med vedfyr til matlaging i tilfelle strømbrudd. Flåttvaksiner og oppdatering av andre vaksiner gjorde vi før pandemien traff og fortsetter med det ja.
Jeg er i nest mest skremte gruppe, av og til på linje med Input.
Jeg er bekymret for at vi i nyhuset ikke har brønn/reservevann. Vi har kjeller under bakkeplan, den kan holde seg kjølig.
Vi bor et par hundre meter over havet, og omtrent øverst i bakken. Dersom det blir flom her, har mest sannsynlig hele Oslo og mer til forsvunnet under vann først.
Vi har vedfyring, vann i reserve og mat for noen dager. Litt dyrker vi, men har ikke plass til så mye, så vi drømmer om en hytte med god plass til grønnsakshage og frukttrær.
Jeg er ganske dystopisk anlagt og tenkte på dette da jeg skulle kjøpe bolig. Jeg innbiller alle at jeg er smart og har tenkt langt, men det har selvsagt med størrelse på lommeboka å gjøre også. :knegg:
Jeg er ganske praktisk anlagt, og ville i første omgang unngått områder med naturfare (uansett om det er flom, skred eller havnivåstigning) på grunn av problemer med å oppfylle krav i TEK, hvis man skulle ønske å gjøre en bruksendring, f.eks bygge på og opprette en utleiedel, eller hvis huset skulle brenne ned og måtte bygges opp igjen. Alle slike tiltak blir mye dyrere og mer krevende (og noen ganger umulig) å få igjennom.
Økt havnivå er ikke det jeg har lengst frem i hjernebarken når jeg velger bort strandtomt. Men mer den større generelle slitasjen av å bo mer værutsatt, vind, vann, stormflo, lekkasje i kjelleren osv. Og i Oslo har det jo vært en veldig til stede debatt rundt nettopp havnivå, siden vi har valgt å legge nesten alle de viktigste kunstinstitusjonene rett ved vannet. Så det er nok noe Oslofolk har en bevissthet rundt.
Jeg kan være i alt fra "det går til helvete"-gjengen, til "jaja, vi har knekt verre nøtter før"-gjengen, avhengig av dagsform (og vær!). Ja, og så er jeg litt permanent i "Ja, men hva med skiføret vårt?!"-gjengen. :leppe:
Og så tenkte jeg på denne tråden da jeg hørte denne i går - veldig spot on på problemstillingen! "Den krypende apokalypsen"
I realiteten: Bor på 100 moh, ønsker meg strandtomt, men bor i Oslo, så fat chance. :knegg:
Ville nok lagt meg på ca TEK, tenker jeg. Og sjekket nøye forsikring og sånt. Å få flo inn i kjelleren en hendte gang er jo ikke krise, om man er forsikret for det og forberedt. Men det kan jo bli en veldid dårlig investering av veldig mange penger.
Og så tenkte jeg også på dette da jeg var på "øya mi" i helgen, i rufsevær. Der ligger alle gamle hus lunt til, mellom berg og hammer, og som oftest uten utsikt. Mens nye hus er bygd i strandkanten (100 metersonen er ganske fiktiv på en del små steder. :knegg: ) eller oppå knauser med havutsikt, midt i været.
Vi fikk oss en vekker da vi skulle bygge på huset. Eiendommen vår ligger i et terreng som etter nye regler er kategorisert som rasfarlig. Vi hadde ikke fått bygd nytt hus på samme sted i dag uten omfattende geologiske undersøkelser. Nå er dette riktignok kun basert på stigning i terrenget og ikke like mye på jordsmonn, så den reelle rasfaren er nok ikke like stor. Men det var en guffen beskjed å få, spesielt med tanke på de som evt skal drive og bo her etter oss.
Samme med min svigerinne m.fam, som har tatt over familiegården til mannen. De har fått vite at de ikke får bygge opp igjen huset på samme sted hvis det skulle brenne ned, fordi det ligger i faresone for snøskred (tror jeg det var) og muligens også steinsprang. Det er mange som har fått seg slike vekkere de siste årene, etter at reglene ble strammet inn. Ikke nødvendigvis fordi det er farlig, men fordi det er veldig dyrt å gjøre noe, siden det krever omfattende grunnundersøkelser og utredninger.
Og det gjør sikkert noe med verdien på eiendommene også? Det var et av poengene med This American-life-episoden: Folk så at nye definisjoner av soner, og snakk om mulig tvangsflytning en gang i fremtiden, kunne forringe verdien på eiendommene deres, dramatisk.
Ser ikke ut som det har noen betydning her i alle fall. I forhold til kvikkleire altså (som er den største trusselen her omkring). Men det kan jo hende folk blir mer bevisst på slike ting framover.
Kvikkleireskred er vesensforskjellige fra andre skredtyper. Kvikkleira er allerede ustabil, den vil rase ut en eller annen gang. Saltet er allerede vasket ut, og det vaskes ikke vesentlig raskere ut pga klimaendringer. Økt erosjon på nye steder og ekstremt høy vannmetting kan gjøre at vi får større risiko for å utløse skredet, men klimaendringer forårsaker ikke kvikkleireskred.
Jeg er egentlig enig med han her, det burde ikke være tillatt å bygge på kvikkleire i det hele tatt. Skredet kommer. Det kan skje i morgen, det kan skje om 1000 år. Men det kommer. Og selv om vi kan redusere risikoen for at det skjer akkurat nå, så kan vi aldri fjerne den faren. www.nrk.no/ytring/aldri-mer-hus-pa-kvikkleire-1.15793751
Snøskred, sørpeskred, steinskred, steinsprang, løsmasseskred, etc: Disse vil komme oftere og/eller på nye steder. Snøskredene fordi nedbørsmønstrene endres, steinskredene fordi vi får flere dager rundt 0 i fjellet, slik at fryse-tine-prosessene får sprenge mer enn før. Og fordi vi får mer regn som utløser skred. Og det må få betydning for hvordan vi bruker penger her i landet. Vi har ikke råd til store motorveier før vi har skredsikra eksisterende veier.
Vi kan ikke unngå å bygge på kvikkleire. Vi har en hel by her, som for en stor del er bygget på kvikkleire. Vi kan ikke flytte hele byen over marin grense, som her ligger på ca 175-180 moh (selvsagt LANGT over maksimal framskrevet havnivåstigning, heldigvis), dvs opp i Bymarka, mer eller mindre. Og med en allerede eksisterende, over tusen år gammel, og stadig voksende by, må infrastruktur, både teknisk og sosial, bygges ut og fornyes med jevne mellomrom.
Du har rett i at det er liten sammenheng mellom kimaendringer og faren for kvikkleireskred, ut over det med økt erosjon pga mer vann i bekker, eller vann som tar nye veier og eroderer på nye steder. Og det gjelder først og fremst i ubebygde områder, utmark eller jordbruksområder med få innbyggere. I tettbygde områder er det mest tette, asfalterte eller bebygde overflater, hvor det ikke er noe særlig med erosjon. Den største risikofaktoren er derfor menneskelig aktivitet, graving og fylling på feil sted (Gjerdrum var unntaket, der var det faktisk erosjon). Så det aller viktigste er å ha kontroll med byggeaktiviteten. Leira er ustabil ja, men et skred starter ikke helt av seg selv, uten at noe utløser det. Leira må røres om for at vannet skal frigjøres. Når den ligger i ro kan den være knallfast og tåle stor belastning.
Sammenlignet med andre skredtyper og naturkatastrofer er dødelige kvikkleireskred heldigvis sjeldne, særlig med tanke på hvor mange som bor på kvikkleire. Men de er veldig dramatiske når de skjer. Men det er komplisert, og å si at man bare skal slutte å bygge og bo på kvikkleire blir alt for enkelt og tabloid.
Vi kan ikke unngå å gjøre ting i de byene vi allerede har bygd på kvikkleire. Men vi kan gjøre en mye større innsats for å unngå å legge nye byggefelt der.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
