Håper ikke det skal bli aktuelt enda, men lurer litt på hvordan man egentlig gjør dette.
Sist gang kjørte vi Cold Turkey fordi jeg måtte ta medisiner som jeg ikke kunne kombinere med amming. Det fungerte bra for pjokken, men selv satt jeg med to steinharde, verkende pupper som det ikke var det minste morsomt å ha med å gjøre, tross den uvante svulmende formen.
Jeg var usikker på om jeg kunne pumpe ut, siden det da ville trigge ny melkeproduksjon, og etter noen smertefulle dager med ekstrem lekking begynte nivået å synke noenlunde av seg selv.
Det kan da umulig være den riktige måten å gjøre dette på? :confused:
Vi hadde gradvis nedtrapping med poden, noe som falt seg naturlig da jeg begynte å jobbe. Han fikk da pupp om morgenen, ettermiddagen og kvelden, og så kuttet han selv ut ettermiddagspuppen etterhvert. Med to amminger i døgnet sank melkeproduksjonen min såpass at han til slutt ikke gadd mer, og da forsvant først kveldspuppen og så morgenpuppen. Han var da 13 måneder gammel.
Lille B var 19 måneder når vi sluttet med pupp. Da hadde vi kuttet et og et måltid, og kvelds- og nattmåltidet sto igjen. Jeg ville gjerne amme lenger, men det var klin umulig å få han til å sove om natten før jeg sluttet. På det tidspunktet hadde jeg bare melk igjen i den ene puppen. Først gikk kveldsmåltidet etter at vi snakket om det og jeg forklarte at i morgen, da er det ikke mer pupp på kvelden. Noen uker etterpå hadde vi en prat om nattmåltidet, han godtok det, våknet riktignopk på natten og spurte, men husket at vi hadde snakket om det og godtok det, selv om han gråt litt.
Etter det fikk han pupp to ganger, først en uke etter at vi hadde sluttet, også to uker etter der igjen. Bare for å tømme ut det siste.
Etter det har det ikke vært noe melk som jeg har merket i allefall.
Min erfaring er at melkemengden sank fort så snart jeg kuttet et måltid, og mot slutten var det ikke mye igjen.
Nei, her bare sank melkemengden ettersom han fikk mindre pupp. Det var bare de første dagene etter at jeg begynte å jobbe at jeg hadde spreng (da ammet jeg vel 3-4 ganger per dag). Trodde jeg måtte pumpe på jobb, men det slapp jeg (herk å pumpe).
Men mener å ha hørt at nattamming stimulerer melkeproduksjonen mer - kan være jeg husker feil … Jeg ville ihvertfall startet med å kutte ned på nattammingen.
Vi tok en gradvis nedtrapping. Slutt på nattamming ved 8 mndr, og fra jeg begynte å jobbe igjen da han var 9 mndr, fikk han bare morgen og kveld. Det holdt vi på med til han var drøyt året, da kuttet vi ut kveldspupp, og så fikk han die om morgenen til han ga seg av seg selv. Det skjedde da han var ca 17 mndr.
Vil gjerne få til å kutte ut nattammingen uten å måtte slutte å amme fullstendig, men tror det blir komplisert med pjokken min. Det er ihvertfall verdt å prøve!
Nå er han, storebror og pappaen borte denne natten, så får vi se hvordan det går.
Dersom du får spreng fordi du må slutte å amme pga medisiner, ville jeg ha pumpet bort sprengen.
Så lenge du ikke tømmer brystet helt og på den måten stimulerer til mer produksjon, har ikke dette så stor betydning for nedtrappingen.
At du får spreng, og med å gå med den kan føre til betennelse og det er du ikke tjent med.
Dersom du skal slutte helt og amme kan du få tabletter (på resept) for å avslutte melkeproduksjonen.
Men dersom du skal amme igjen etter medisin bruk er det viktig at du pumper deg og holder produksjonen vedlike.
Dersom du har god tid på deg til nedtrappingen, er det lurt som andre skriver over, at du tar bort ett måltid omgangen slik at det blir en naturlig redukjson i produksjonen.
Han er 9 måneder, så jeg stresser ikke med noen ting. Han er også forløst med et hastesnitt og fikk en vanskelig start, så det skal være ille før jeg nekter han noen form for trygghetsfølelse hos meg.
Pappan i huset jobber alt for mye som han gjør, så inntil videre tar jeg "min" del av nattevåken.
Men når han er ni månder skal det gå fint å trappe ned på nattammingen.
Når gutten min var på den alderen så startet jeg å gi han en flaske med vann om natta, da gikk det en ukes tid så fant han ut at det vannet var ikke noe stas- da var det bedre å sove :)
Poden ble faktisk nattammet frem til han sluttet med puppen, sånn omtrent. Det jeg kaller morgenpupp i første innlegget mitt var vel i realtiteten en "nesten midt på natten"-pupp. Da han sluttet med den, sluttet han også å sove lenger enn til fem om morgenen.
Jeg pumpet meg ikke etter at ammingen var over, melkeproduksjonen var så laber fra før at jeg ikke akkurat var plaget med spreng.
Her vil jeg følge med. Ammer Mathias på 13 måneder mye fremdeles, og lurer på hvordan en gradvis nedtrapping vil arte seg... Han er totalt "puppegal", og viser ingen tendenser til å gå lei, men jeg begynner å bli litt sliten, gitt...
Han ammes dog ikke mellom leggetid og kl. 5 om morgenen. Pappaen tar ham om natten om han våkner, og det er det eneste som fungerer her.
Jeg synes det er så urettferdig at "alle" har barn som er vill etter pupp!!
Vi har nettopp sluttet etter snart 11 mnd. Det er sinnsykt lenge for oss. Forrige gadd i 4 mnd.
De mister rett og slett interessen.
Snupp er blitt utredet for søvnproblemer, og i den sammenheng ble jeg faktisk anbefalt å ta nattavvenningen selv. Jeg så ikke nattammingen som noe "problematisk" men fikk beskjed om at en del av søvnproblemene nok hadde sammenheng med at jeg nattammet. Han ble da tatt opp, trøstet, båret og tilbudt vann om natten. Det var slitsomt, men han skjønte faktisk tegningen temmelig kjapt. Blant annet ble jeg anbefalt å fjerne kobling mellom seng og amming, uansett tidspunkt på døgnet. De andre måltidene forsvant da av seg selv, sånn at jeg overhodet ikke hadde spreng da han ikke ville mer for en måned siden.
Kveldsmåltidet røyk da han oppdaget at det var mye mer melk i en flaske, og like mye kos på mamma eller pappas fang. Morgenmåltidet (som var det siste) forsvant fordi det var i ferd med å bli tomt, og da gadd han ikke mer.
Ang nattammingen er den eneste måten å nekte ham mer pupp om natten. Og det bør pappaen gjøre. Det skal gå an å slutte med nattamming uten å slutte å amme helt. Du må selv velge om du har lyst til å slutte å nattamme, men jeg anbefaler ut fra egen erfaring å slutte før krapylet på 10 måneder krever mat hver annen time hele natten og du sitter og gråter over puppen. Det skal mye til å få en "idyllisk" slutt på nattamming er jeg redd for. Litt skriking må nok de fleste regne med, men barnet trenger jo ikke skrike alene - men helst sammen med pappaen...
Når det gjelder dagamming, droppet vi ett og ett måltid. Da gjelder det å unngå typiske ammesituasjoner. Ikke sett dere i sofaen og kos akkurat på de tidspunktene du ellers ammet. Lek en lek, spis en frukt, gjør noe annet hyggelig isteden. Slik trapper du ned ett og ett måltid. Jeg hadde en puppegal ung mann, men å slutte dagamming gikk overraskende greit faktisk. Det siste måltidet tok vi med litt hjelp fra pappaen, han tok ham om morgenen et par dager. Så var det gjort, og jeg trengte bare pumpe litt en dag, så gikk resten bort av seg selv. Jeg sluttet helt da han var 14 måneder.
Det er viktig å vise at det finnes andre måter å kose seg på enn å gi pupp.
Jeg ventet på at min skulle gå lei jeg også, men ble opplyst om at de som fremdeles er puppegale i en alder av 13 måneder sjelden går lei av seg selv. Da orket jeg ikke mer... Det er lov for mammaen å velge å slutte også, selv om vi nok alle skulle ønske at det var barnet som valgte.
Det trodde jeg også, men om det strides de lærde. Vi hadde nemlig først en avvenningsperiode der det var pappaen som tok nattavvenningen. Resultatet var at jeg ikke kunne gå inn om natten, fordi han forbandt meg med pupp. Det var tøft for meg å nekte ham pupp om natten, ikke minst fordi jeg var stup trøtt, men resultatet var mer permanent når jeg tok avveningen selv. Og han skjønte at han ikke nødvendigvis fikk pupp selv om det var jeg som kom inn til ham. Jeg fortsatte ammingen i flere måneder etter at nattammingen var en saga. Men jeg merket at produksjonen ble (mye) mindre, noe som nok var en medvirkende faktor til at han avvente seg selv.
Nå skjønte jeg ikke helt, skildret ikke du akkurat det jeg skrev? Var vi uenige? Du mener altså at det endte med at du vente ham av selv ved å gå inn til ham men nekte ham pupp? Det går sikkert an det også, men det virker bare mer slitsomt. Forøvrig; jeg kunne ikke gå inn til ham om natten i nattavvenningsperioden, men jeg kunne begynne å gjøre det igjen etter en måneds tid.
Bare delvis. :) Og jeg vil vel ikke si at vi er direkte uenige. Mitt poeng var egentlig at det er vanlig å tro at det beste er at pappaen tar avvenningen fordi det innebærer mindre skrik. Jeg ble anbefalt å ta avvenningen selv etter å ha prøvd pappa-avvenningen først. Begrunnelsen for det var at selv om det er tøffere de første dagene, så blir de raskere enklere, fordi pappaen da ikke MÅ ta nettene en måneds tid (eller kortere, eller lengere) fordi man kutter kobling mellom mamma og pupp om natten selv. Dessuten mente hun jeg var på utredningstime hos at det i lengden ble oppfattet som mindre traumatisk at det var mamma som nektet puppen selv, at hun ikke bare "forsvant" om natten.
Det fikk vi beskjed om med Ulvejenta også, og kuttet ut nattpuppen da hun var tretten-fjorten måneder. Resultatet? At hun i stedet for å sovne igjen etter en femminutters ammestund på natta var våken i to timer og lå og gråt av trøtthet og ikke fikk sove igjen, og både hennes barnehagedager og våre arbeidsdager gikk åt skogen. Deretter tok det tre år før hun sov natta gjennom hver natt.
Hvorvidt man har behov for å pumpe/håndmelke når man avvenner varierer fra kvinne til kvinne. Ved å sakte trappe ned antallet amminger i døgnet (f.eks ved å unngå de vanlige ammesituasjonene, ikke nekte brystet hvis barnet ber om det men heller ikke tilby det) bør melkeproduksjonen tilpasse seg dette. Vi er nå nede på en amming i døgnet, når jeg er borte over natta håndmelker jeg for å opprettholde produksjonen, ikke pga. spreng.
Sånn ja Gaia. Jeg skjønner. Ja, det kan nok stemme at det kan være mindre traumatisk. Jeg var bare ikke istand til å ta avvenningen selv på det tidspunktet, jeg var allerede ganske knekt av mangel på søvn og hver eneste gang jeg prøvde endte det bare med at jeg gav ham fordi jeg ikke orket mer. Dessuten pakket han omtrent ut puppen min av pysjen og hang seg fast i den.
Dersom mor har en meget fast vilje på dette, kan det godt hende det er greiest, men jeg var altså ikke istand til det. Det var delvis mannen som sa at nok var nok etter å ha sett hvordan det utartet seg etterhvert.
Jeg har jo stor forståelse for at det ikke alltid er like praktisk eller gjennomførbart at det er mor som tar avvenningen selv. Jeg er tilfeldigvis så ”heldig” at jeg fint takler å være våken om natten. Det er tiden mellom 05 og 11 som er mitt store problem. Dessuten tok vi avvenningen på et tidspunkt hvor vi var hjemme begge to, sånn at jeg fikk sovet ut på formiddagen.
Acsa, det var ikke bare avvenning fra nattamming som måtte til for at snupp sov hele natten. Så jeg er klar over at det ikke løser alle søvnproblemer å avvenne. Han er blant annet under utredning for melkeproteinallergi og har vært til behandling hos osteopat. Vi har sittet ved sengen hans mange netter, holdt i hånden, strøket og trøstet, så jeg er inderlig klar over at søvnproblematikk er noe som er veldig sammensatt. Mitt poeng var bare at jeg fikk beskjed om at det var lurt at jeg tok avvenningen, siden vi hadde muligheten til å la meg sove ut på andre tider av døgnet. (Og siden dette er en tråd om avvenning, ikke søvn, så gikk jeg ikke inn på alt det andre som skulle til for at han endelig sover hele natten.)
Vi brukte eit år på den gradvise nedtrappinga. Eg trudde vi nærma oss ammeslutt når lille A var 10 mnd, men det var ikkje heilt slutt før han var ca 22 mnd.
Vi trappet gradvis ned til bare morgenpupp, så reiste jeg bort en helg og det var det. Jeg pumpet av litt etter et par dager fordi jeg hadde litt spreng, og det holdt. (Men det var med sindige og medgjørlige storesøster. Jeg ser for meg en annen historie med dramatiske og puppomane lillesøster.)
