Jeg skal ha en del med dansker å gjøre i jobbsammenheng framover, og må virkelig øve meg på å forstå hva de sier og gjøre meg selv forstått så godt som mulig. :sos:
Hva er deres beste tips for å øke danskforståelsen i en fei?
Er det noe jeg selv må tenke på for å gjøre meg selv forstått.
(Vi kommer ikke under noen omstendighet til å slå over til engelsk, det er for pinlig.)
Snakk langsomt, det er mitt viktigste råd. Og be de du snakker med om å gjøre det samme. Med saktere tempo får hjernen bedre tid til å forstå, det hjelper enormt.
Aner ikke. Har jobbet med så mange dansker i alle år at jeg er vant til dansk samt jeg har dansk fastlege og en venninne har dansk mor. Svensk, derimot.......
Øve på de ordene som er vanskelige?
Jeg har med både svensker og dansker å gjøre på jobb.
Svenskene er lett å forstå når vi snakker sammen, og å lese rapportene deres føles litt som å gå inn i en helt ny verden. De skriver mye "stivere" enn jeg er vant med fra norske rapporter om samme tema og bruker ord som jeg forstår muntlig, men strever med skriftlig. Det siste henger ikke på greip, men er en helt reell problemstilling.
Med danskene er det helt motsatt. Der er alt som skjer skriftlig lett som en plett, og så må vi skru på hodene når vi faktisk prater sammen. Vi har gitt hverandre lov til å si at det går for fort, og be om at ting blir gjentatt. Det går heldigvis begge veier. (Et par av mine norske kolleger snakker dialekter som ligger mye lenger unna dansk, og det er særlig med dem danskene strever.) En av danskene jeg har mye kontakt med har norsk mor, og han snakker et veldig mye mer forståelig dansk. Han sier at det er fordi han har lært seg å forenkle etter utallige ferier i Norge.
Mye av det har med tempo å gjøre, synes jeg. Så bare å snakke saktere er til stor hjelp.
Ellers er det et godt tips å se på tv-serier på dansk. Jeg ser veldig mye på både dansk og svensk nettopp for å holde det litt vedlike. Jeg leser bøker på dansk og svensk også nå, for å gjøre livet litt enklere for meg selv på jobb. Av danske serier er "Borgen" en av mine favoritter. Jeg mener at den ligger på Netflix.
Lær deg tellemåten, i hvert fall. Og tell også på gamlemåten selv (treogtyve, ikke tjuetre).
Og lær deg "false friends" og ord de rett og slett ikke forstår.
"Flink", for eksempel, betyr ikke flink, men hyggelig.
"Må" betyr ikke skal, men få lov til, altså "må jeg komme i møtet?" betyr "kan jeg få bli med i møtet?", ikke "er jeg nødt til å komme i møtet". Kan virkelig skape misforståelser!
Om jeg vet jeg skal ha en del kontakt med dansker i jobbsammenheng – og det er en stund siden sist, så bruker jeg å lytte på danske podcaster. Da er det bare øret som må konsentrere seg, og det hjelper.
Kvinden med den tunge kuffert (Politiken) er en klassiker som er bra, og det ligger kanskje noen tips her.
Eller så er jo Norsken, svensken og dansken på P2 en fin måte å få med seg litt aktuelle nyhetssaker på tvers av land. Finnes i NRK Radio-appen.
Snakke sakte er det viktigste. Og danskene kan telle med vanlige tall også, hjernen min blir helt teflon når de begynner med fjers og fems.
Og kanskje de viktigste om du er fysisk med dem og de sier du skal få frokost, så er det lunsj! Så lurt å spise morgenmat før møtet ellers kan du bli veldig sulten. :knegg:
Dere er gull, tusen takk! :hjerter:
Særlig podcasttips er smart, det går det an å høre under pendling og matlaging.
Den frokostbommerten har jeg gjort med et dansk-islandsk vennepar. :knegg:
Jeg har god leseforståelse på dansk (og svensk), men jeg må si at jeg likevel gruer meg for oppstartsmøter på Zoom. Da kan det være vanskelig nok å skjønne hva nordmenn sier, lzm.
"Kvinden med den tunge kuffert" er et veldig godt tips. Jeg ble anbefalt den, men ble helt sjokka over at noen kunne anbefale en dansk podcast ( : skringrestemme : ), men så vente øret seg til det kjempefort. Og da ble jeg så glad.
Jeg bruker å si at norsk, svensk og dansk egentlig er det samme språket. Det er bare det at svenskene kan ikke skrive det og danskene kan ikke snakke det.
Det går også an å høre podcast på redusert fart, mens man venner seg til. :)
Og husk at de yngre forstår norsk mye dårligere enn de eldre, og de kan være for høflige til å si at de ikke får med seg ting. Og "nye" skandinaver, som snakker sitt skandinaviske språk flytende, forstår ofte VELDIG dårlig andre skandinaviske språk, og det er lett å glemme!
Ja, og husk forskjellen på "må" og "kan". "Må jeg sitte her" betyr på norsk "kan jeg sitte her", og besvares vanligvis ikke med "neida, bare sett deg et annet sted du". :knegg:
Foreløpig er det bare gæmliser med (jeg er yngst på nærmere 40), men det er verdt å ha i tankene. Jeg ser det som ganske urealistisk at det kommer med noen med annet morsmål enn norsk og dansk som skal snakke dansk/norsk med oss, men man skal aldri si aldri.
Min erfaring med danske møter at det er liten sjanse for å bli sulten for det blir servert mat absolutt hele tiden. :knegg: Der er svenskene mer sparsommelige og sparer alt til den gigantiske lunsjmiddagen. :nemlig:
Den siste der kan GODT oversettere av spill-regler også lære seg, det er ikke helt uvanlig at en del spill står det MÅ , som betyr KAN i den norske versjonen av reglene, norsk og dansk er ikke likt ;) Og kan gi noen krangler rundt spillbrettet ;)
"Forlange" har også ikke samme betydning. På dansk kan det godt brukes om noe noen har bedt om. Eks. så kunne min danske mormor finne på å si at "Det var Nenne som forlangte kjøttkaker til middag", når jeg i virkeligheten hadde spurt henne riktig pent.
Å! Etter å ha jobbet 20 år med dansker - den der har jeg ikke fått med meg! :dåne: Det forklarer altså litt! Det er typisk false friend - nær nok til at man tror man forstår det!
På svensk så har man "anledning". Det betyr ikke "mulighet", men "grunn". Så å si høflig "jeg har ikke anledning til å komme", kan tolkes til at man slett ikke så noen GRUNN til å ikke komme. Som kan oppfattes temmelig uhøflig.
Men ellers så elsker jeg å jobbe med dansker. At de er rett frem og banner i møter og ler høyt og krangler så busta fyker og skværer opp like etterpå. (Grovt forenklet, åpenbart).
Høres så fremmed ut fra min verden... så spennende på en måte.
Hos min arbeidsgiver har jeg hørt historien, sjokkerende, om en som en gang hadde BANNET til en kunde, det var tett før han fikk sparken på dagen ;) Slikt gjør man jo ikke Norge, og i alle fall ikke når man jobber innen Kristen-Norge-segmentet.
"Huff da" er omtrent det sterkeste, tilnød "søren", kan jeg utbryte på jobb.... ;)
Jeg kunne godt tenkt meg å samarbeide med Dansker jeg, særlig iom det innebar en viss mulighet for at man skulle på et og annet fysisk møte. Der.
Om ikke hele verden er over på teams nå.
Og når de bryter inn med "jamen, altså ..." for å kommentere på det du sier, så betyr det ikke at de har tenkt til å si deg imot, på en litt nedlatende måte, tvert om, de bekrefter bare det du sier, og er enig.
Ja! Og "jamen, hør nu bare!" eller "forsøk nu å høre her!"
(Det gøye er at "mine" dansker også bruker disse frasene litt som fyllord når vi snakket engelsk, det må være veldig rart for de som ikke snakker skandinavisk. :knegg: )
Det er lurt å si feks "mine kolleger", "mine oppgaver", "mine barn" og "min plass" istedet for "kollegene mine", "oppgavene mine", "barna mine" og "plassen min".
Jeg har mye omgang med dansker privat, og dette gjør det mye lettere (eller nemmere :knegg: ) for dansker å forstå hva jeg sier, særlig for de av dem som ikke er så vant til norsk.
Min favorittdanske er halvt norsk og tospråklig. Eneste man kan ta ham på er at kan ikke klarer å uttale "kj"-lyden slik vi gjør, og at han ikke har helt styring på når "g" uttaler som "j" og ikke.
Jeg legger om til en slags skandinavisk-kaudervelsk når jeg snakker med mine. Det høres helt corny ut for de andre i landskapet her, eller hjemme, men er effektivt. Jeg går altså over til en slags 1800-talls riksmål, med mange talemåter som de du nevner der, teller baklengs (og gjerne på dansk, for det er gøy!), og har masse sånne "altså", "simpelthen" og andre gøye fyllord.
Akkurat tellingen er det greit å lære seg å forstå, men ikke nødvendig å bruke (gøy er dog en grunn god nok altså ;) ). Mine danske kusiner "tok helt intuitivt de norske tallene da vi var i førskolealder og syntes de var mye mer logiske enn de danske tallene.
Riktig så ille er det nok ikke, men det er jo ikke rett frem akkurat. Det var først da jeg fikk forklaringa, altså tre snes blir til tres, fire snes til firs, etc. at jeg skjønte det. Før hadde jeg liksom bare pugget.
Et par av mine kolleger er av og til på kurs i Danmark, og ene gangen hadde det vært riktig mye dansk skravling under middagen. Så han ene hadde sagt "Kamelåså!" til sin andre kollega. Danskene så ut som spørsmålstegn, men han fra Island som ofte jobber i Norge, begynte å le. :knegg:
Mine tidligere danske kollegaer tok ikke spøken når jeg sendte dem Kamelåse klippet på YouTube. :knegg: På Island har vi jo fortsatt dansk som et obligatorisk språk i grunnskolen i tillegg til engelsk. Helt merkelig at de ikke har byttet over til norsk for lengst.
Tja, logisk når man vet hva det baserer seg på. Men de har jo enkelt titallssystem opp til 40, så de har jo det også inne. Det enkle er ofte det bestem synes nå jeg. :nemlig:
Pugging er sikkert like greit. For jeg blir stående å regne - hver gang.
De danskene vi jobber med er tydeligvis vant til problemstillingen, for de klarer å presiserer alltid like i etterkant. Typ: femognitti like etter at de har sagt femoghalvfems.
Jeg bodde et halvt år i Danmark i nittenfemoghalvfems. En ting er sikkert, etter det halve året var min norsk helt på trynet, jeg skreiv norsk med dansk ordstilling, brukte ord og uttrykk som er helt ok på dansk, men bare helt teit på norsk.
Eks: Norsk kamerat spurte om jeg likte min nye sjef. Jeg: Ja, hun er riktig søt! Norsk kompis: Eh... jeg spurte ikke om hu var pen! :knegg:
Du kan leie inn meg som tolk. :knegg: Etter å ha forsøkt å bli forstått først på folkehøgskole (i nittenfemoghalvfems her også faktisk)og så i eks-svigerfamilien lærte jeg meg like godt bare dansk i stedet for det litt rare hybridgreiene jeg drev med på folkehøgskolen (bergensk med danske ord, liksom). Det sitter fortsatt ganske greit, det eneste som er litt upraktisk er at jeg ofte glir over til halv-dansk når jeg snakker med folk i jobbsammenheng, og det virker sikkert som om jeg prøver meg på å være litt festlig.
Ja nei, det hjalp ikke deg. Men du har fått mange gode tips! Jeg synes forresten ikke eldre dansker er noe flinkere til å forstå norsk enn yngre.
Synes dansk går greit, men det kan kanskje likevel være fint å vite at det er en ekte, ordentlig problemstiling at danske barn bruker lenger tid på å lære morsmålet sitt enn de andre skandinaviske barna, leste jeg et sted. Og det var fordi de sluker så mange lyder, slik at det talte ord skiller seg så mye fra det skriftlige, eller noe sånt. Slik sett kan det kanskje også hjelpe om de som skal ha framlegg har et skriftlig grunnlag, f.eks. på power point, at gruppearbeid leveres skriftlig, osv.
Har vært i et internasjonalt prosjekt hvor en av delegasjonene kom til kort språklig. Det hjalp veldig da vi endret opplegget til å be om skriftlige bidrag - for alle, egentlig.
Mange språkblomster fra Danmark er nevnt. For å legge til en: - Spørre om å få noe (f.eks. fra en servitør) og få til svar; «ja, det må du tro!»
Som betyr «gjerne, straks», men som for en nordmann fort kan høres mer ut som «yeah, right…»
Eg har vore ein del saman med jevnaldrende dansker. Eg lærte fort at så lenge eg konsentrerte meg om ein og ein (og ikkje forsøkte å følge med med på 25 stykker som snakka i munnen på kvarandre …) gjekk det veldig greit. Blikkontakt og ansiktsmimikk gjer det mykje lettare å forstå, av ein eller annan grunn. Vi var fem nordmenn og 25 dansker som var saman i fire veker, og det var dei første fire dagane det var vanskeleg å følge med.
Noen dansker er enkle å forstå, andre helt umulig. Jeg har en helpdesk jeg må ringe til innimellom i Danmark, vi har funnet ut at vi kommuniserer best på engelsk.
Jeg har en god venninne som er dansk, jeg slet veldig med å forstå henne i starten, men jeg har blitt vant til hennes dialekt, så jeg tror det hjelper å gi hverandre tid.
Problemet med å ha bodd et halvt år i Danmark, er at jeg automatisk begynner knote på halvdansk når jeg møter en danske. Jeg må jo framstå som en tulling! :flau:
Danskene tror at du snakker norsk. :knegg: ("Du snakker jo egentlig en ganske forståelig norsk dialekt!", sier de til meg, når jeg har knotet i vei på det JEG oppfatter som en mellomting mellom riksmål og dansk. :knegg: )
Eg og ei dansk venninne hadde oppdaga kvar vår retro-vintage-bruktbutikk i ein svensk by. Vi skulle vise dei til kvarandre og var like overraska begge to, då min sekstitallsbutikk var den samme som hennar butikk frå treserne.
Haha, det sa,,e skjedde med meg. Vi var bedt i bryllup på Jylland, og en av gjestene sa til oss - og mest til mannen sin - at hun aldri hadde kunnet forstå norsk. Jeg snakket i vei med henne med dansk ordstilling og danske ord, og hun utbrøt begeistret etter en stund "jeg kan jo godt forstå norsk! :kry: ".
Nok en med erfaring med nederdel og kjole om henholdsvis skjørt og, eh ja, kjole. :knegg:
Jeg trodde jeg hadde et strålende grep om dansk, helt til jeg overhørte min danske venninnes tenåringsbarn i samtale med sine venner. Da måtte jeg kaste inn håndkleet, gitt. :grineler:
Nå har jeg vært i Danmark og kost meg med «nei, hold nu kæft, det er da noe lort, det der, de kan da for hælvede ikke forlange at vi skal rydde opp i alt det føkkings mess de laver!» i et par dager. :knegg: De ER virkelig the latinos of Scandinavia! I hvert fall min gjeng. :knegg:
Har jeg lært å telle på dansk i denne tråden? :hyper:
Alt går utfra et snes som er 20?
Tress er 60 (320)?
Firs er 80 (420)?
Fems er 100 (5*20).
Halv tress er 50 (60-10 (- et halv snes som er 10)?
Halv firs er 70? (80-10)
Halv fems er 90? (100-10)
Juhu,så fornøy. :hyper:
Roper entusiastisk til mannen, at nå skjønner jeg det. :hyper:
Ivrer etter å dele min nyervervede kunnskap :hyper:
Han kunne ikke brydd seg mindre :sukk:
En litt morsom digresjon : Danskene forstår meg, som både er lofoting OG snakker fort. Min ektefelle som snakker bokmål og sakte, skjønner de ikke et kvekk av. :humre:
Sånn er det hos oss også. :knegg: Jeg er vestlending og blir mye bedre forstått enn min kjære som snakker standard østlandsdialekt slik de gjør i det utvidede Oslo-området.
Jeg, som er gudbrandsdøl som snakker fort og utydelig, blir også greit forstått i Danmark. I Oslo derimot blir jeg ofte ikke forstått.
Ellers er mitt beste tips å se dansk tv. Jeg ser ofte på et program som heter «I hus til halsen» på en eller annen dansk kanal og der må jeg virkelig konsentrere meg for å henge med. Andre danske program går stort sett uproblematisk. Det handler vel om dialekter, det er en del området på Jylland som kan være nokså vanskelig å forstå.
Jobbet i et prosjekt med åtte dansker en gang, og fikk virkelig høre hvor forskjellig de snakket. Han ene som var fra ei lita øy eide ikke en eneste konsonant, det var bare synging når han snakket. Når det kom en københavner med utenlandsk bakgrunn så snakket de to engelsk ilag, det var ikke så rart egentlig. :humre:
Kollegaen min fra Sykkylven ble sittende til bords med den danske sjefen, jeg satte med bevisst lengre unna. Han ble så glad, han fra håndballbyene på Jylland forsto norsk så lett. :). Men ikke meg da. Jeg er trønder, kan se rullegardina gå helt ned hos dansker, jeg hilser hei på bokmål for å utsette panikken.
Jag sett på møterom med en leverandør en sen ettermiddag, tok sjansen på å slippe inn litt luft, men også lyden av min danske kollega snakke i telefonen, «nei for helvede» med store bokstaver, måtte bare unnskylde henne med årsak dansk.
Jeg treffer stadig svensker og dansker i jobben, har null problemer med det. Sist vi møttes så hadde vi på ca 50 ingen problener med å forstå hverandre på kryss og tvers, men de på 25 (en dansk og en svensk) forsto ingenting. Så vi måtte gå over til engelsk
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.