Jada, hvor langt er et tau. :knegg: Jeg prøver meg likevel.
Etter noen traurige økonomiske år, ligger det an til å lysne litt. Noe av det aller mest hverdagsmasete er gammel og ustabil bil. Det har gått med mye til reparasjoner og ganske mange tårer hos verkstedet. :sparke: På sikt har jeg derfor lyst til å kjøpe noe bedre.
Jeg har aldri kjøpt bil for mer enn 100 000, egentlig alltid langt under. Det jeg er ute etter idémyldring på nå, er hva som kan være lurt å legge vekt på. Nå har jeg en Skoda Fabia og den er egentlig hakket for liten. Jeg vil gjerne ha fire dører og mulighet til hundebur i bagasjerommet.
Det går an å få en ålreit bil som ikke gjør meg på hils med de på verkstedet til rundt hundre tusen? Jeg sliter med å finne grensa mellom fornuftig og jålete. (Nå er jo bil luksusvare, men er ikke i form til å ikke ha bil lenger).
Sjekk hvilke biler som går for å være driftssikre så slipper du å felle så mange tårer på verkstedet. Mannen nevner Hyundai og eventuelt Ford Focus. Uten at han vet hvilke størrelser Hyundaiene kommer i, de er bare kjent for å være driftssikre. Selv har vi sett på Seat Leoner, de er bygget på samme lest som Golf og er større enn Fabiaen du har nå.
Skoda er ganske rimelig. Du kan se på Skoda fabia og rapid også, disse er mindre enn octavia. Jeg har en Skoda rapid, den er fra 2015, veldig god bil som kostet en del, men som det har vært lite å gjøre med. Jeg har kjøpt nye dekk, og så hatt den på service. Du får takstativ til den, og den er fin på ferie med et par barn og mye bagasje.
Hvor mange ungdom har du bruk for å ha med deg i bilen? Jeg har jo to, de er litt lange, men ikke digre. Vi sliter litt med beinplass til kjæresten min som er lang. Har du sønn eller mann på over 190 vil jeg si du kanskje trenger større bil enn om dere alle er under 180. I de litt mindre bilene er det kortere mellom dashbordet og baksetet, mindre å gå på med lange folk i alle seter.
Ford Mondeo'en vår fra 2012 hadde du nok fått kjøpt for 80-90.000. Meg bekjent er det ikke noen store utgifter rett rundt hjørnet på den. Vi har heller ikke hatt reparasjoner utover selvpåførte skader og for normal slitasje, så syns det har vært en bra bil.
Og så er den diger, på godt og vondt. Vi kjørte A4 i ferien, og den var markant mindre både innvendig og med bagasjeplass
Mitt dieselmonster er godt under det i listepris, og en bil jeg er fornøyd med for mange år framover. Vær bare obs på om den har hatt servicer og særlig servicen hvor det byttes drivrem, den er dyr. Har akkurat byttet den, kom på 20000. Har en Ford Grand C-Max. Vanlig c-Max og S-Max er i samme familie. Elsker min fordi det er skyvedører bak. Deilig på parkeringsplasser.
Ellers har jeg gått for gubbebiler som Opel og Mitsubishi, og har hatt et problemfritt bilhold i alle år. Men det er viktig at servicer er fulgt, helst merkeverksted. Så hadde jeg ikke nødvendigvis brukt merkeverksted for gammel bil, men jeg ville lagt vekt på det for kjøp. Det sier noe om at selger har fulgt opp og vedlikeholdt bilen. Så bør du unngå biler som har stått i garasjen over vinteren fordi folk har mistet lappen og sånt, eller ihvertfall ta den inn på verksted med en gang og be dem gå over. Alt av væsker må skiftes/ fylles/ smøres. BTDT.
Men vær obs på det med drivreimskifte, uansett. Vet ikke sikkert, men tror den ofte skal skiftes rundt 100 000 km??
Er brukt elbil et alternativ? Litt høyere inngangsbillett, men billigere i drift og færre ting som kan gå i stykker. Jeg tror kanskje det vil gi lavere månedskostnader og ikke minst mer forutsigbarhet. Jeg ville sjekket bruktprisene på for eksempel Hyundai Ioniq og Kia Soul
Mondeo hadde vi da barna var små, da var det fantastisk. Nå blir det nok en for stor bil for bykjøringen min.
Brukt elbil er jeg litt skeptisk til, mest pga batteriet. De må jo være noen år for å komme ned i mitt prisnivå og da er jeg redd det kan bli mye krøll. Per nå bor jeg forsåvidt også i et borettslag uten mulighet for hjemmelader.
Jeg slår også et slag for Skoda. Det har både jeg og moren min hatt, og de var det aldri noe krøll med. De er ikke i front på tekniske detaljer og heller ikke den største moroten, men det hørtes ikke ut som om det var det viktigste for deg. Skoda Fabia er en bil med grei størrelse og overkommelig pris.
Det er en Skoda Fabia jeg har hatt 14 000 i utlegg på de siste fem månedene. (Jeg kjøpte også Skoda fordi jeg tenkte driftsikker og ujålete. Det er nok muligens alderen).
Hvis du har muligheten til å kjøpe en dyrere bil, så sparer du jo utrolig med energi på å slippe å bekymre deg for plutselige utgifter. En del biler har vel 7 års garanti nå?
Kan du tenke på det som et lån til deg selv? Dyrere bil nå, men du får jo igjen restverdien når du selger den. I stedet for at det er du som skal bruke opp bilen (og ta alle de kjipe reparasjonene.)
Pengene må jo finnes for at det skal funke. :knegg: Jeg har levd så lenge på grensen til hva som går, at det føles vilt råflott å vurdere bil opp til hundre tusen.
Yngste er 14, det er ikke så mange år til jeg ikke trenger bil i like stor grad. Det er med i vurderingen.
Jeg hadde en 08 Fabia før jeg overtok Octavia-en etter mamma. Opplever Octavia som MYE mer driftssikker enn Fabia. Fabia føltes dessuten billig, skranglete og utrygg ut, det gjør definitivt ikke Octavia.
Jeg har kjørt Toyota i snart 30 år, og opplever det som ekstremt driftssikre biler. Vår Toyota Avensis er 18 år gammel og skled nettopp gjennom EU-kontrollen uten merknader.
Toyotaen vår nekter å dø. En 2007 modell avensis. Stasjonsvogn, altfor stor til å være vår bil nr 2, men den har lav salgsverdi og stor bruksverdi, den dør jo ikke! Nedbetalt er den og ikke store utgiftene har den gitt oss så langt, så den fortsetter å rulle og gå. (må vurderes igjen med bompenger fra høsten om det er lønnsomt å bytte den med en liten elbil som får halv takst til og fra jobb. Men pr nå er det definitivt mest lønnsomt å bare ha den)
Etter å ha hatt en del skjitbiler, slo vi på (for oss) stortromma og kjøpte en to år gammel Toyota Rav4 i 2014. Den går som ei kule ennå, og vi har bare hatt "vanlige" serviceutgifter på den. Jeg ser på nettet nå at mange omtaler den som en evighetsmaskin. Den er veldig stødig og føles veldig trygg å kjøre.
Ja, Toyota har jeg også hatt. Ingen utgifter utover vanlig sørvis de 10 årene jeg hadde den. Fikk til og med innbytte på den da jeg kjøpte ny bil, og da var den 19 år gammel.
Jeg leaser en billig elbil fordi jeg ikke har råd til å legge så mye penger på bordet for å kjøpe. Den er latterlig billig i drift og kostnadene er helt forutsigbare.
F.eks denne som vil koste deg ca 120 000 på tre år: mobile.no/nybil/personbil/nissan/leaf/nissan-leaf-n-connecta/
Ja, det er noe med det. :nemlig: For noen år siden klagde jeg min nød over dyre utgifter til bompenger og bensin, for uansett hvilke andre løsninger vi har prøvd, så er mannen min avhengig av bil for å komme seg til jobb. Da var det en kollega av meg som foreslo at vi jo bare ganske enkelt kunne kjøpe oss en liten elbil i tillegg for det formålet. For man kom jo langt med 200 000. :snill:
Men hvis du har brukt fjortentusen på den bilen du har, så holder den vel enda en god stund?
Såkalt billig leasingbil er uansett dyrere enn å beholde den gamle bilen man har, man må ut med egenandel og de pengene får man vel ikke igjen når bilen leveres tilbake. Forsikring og service/verkstedutgifter kommer i tillegg, gjør de ikke?
Har man penger til overs, kan man vel heller legge av 3-4000 pr mnd til ny(ere) bil istedet for å gi dem til leasingfirma - er min filosofi.
(Nei, jeg har ikke de pengene og kjører derfor fint i min 2009-modell og har tenkt å gjøre det i noen år til. Bruksverdien er langt større enn salgsverdien, ikke verdt å bytte).
Jeg kjøpte en Nissan Leaf 2015 i 2017 og det er den billigste bilen jeg har hatt. Batteriet er ikke stort, men det har holdt seg bra og har samme kapasitet som da jeg kjøpte den. Den er ikke stor da, men jeg tenker at an en brukt elbil er supert for å holde kostnadene nede.
Jeg tror også at en billig brukt elbil er et godt og rimelig alternativ. Skal dere på fjellet eller annen langtur som gir rekkevidde utfordringer, kan man leie seg bil for den perioden.
Jeg valgte litt dyrere el-bil fordi jeg hadde pengene, bilen kan antas å vare i minst ti år, og den har svært lave driftsutgifter. Men jeg er likevel overrasket over EU kontroll på 3 år og 30 000 km i tillegg til årlig service og jeg vil si dyr forsikring. Egen kurs i sikringsskapet, overspenningsvern og lader kostet i tillegg til. Vet noen ikke bruker lader, men kun kurs og overspenning, ved brann da så smelter kun lader og kontakt, koster fort 30 000,- å fikse.
Vi regnet på leasing, men innskudd pluss leie ble fort 50 000,- for hvert år vi leaset bilen.
Jeg er enig i de over ang Skoda og Toyota, og vil legge til Volvo. Ville unngått alle med mindre motor og gir. Ville unngått diesel hvis bil står ute og den stort sett brukes til kortere turer. Webastoen på Volvo er genial og jeg vil tro forlenger levetiden. Nevnte er årsak til at jeg kjøpte el, bil står ute, kjøres lite og kort. Vi er vant med at batterier tappes og eksosanlegg ruster.
Jeg dropper service på min el-bil. Skal ikke selge den videre med profitt allikevel og det er begrenset hva de kan gjøre tenker jeg. Tar EU-kontroll når jeg trenger det og oppsøker verksted dersom det er noe med bilen. So far, so good.
Uten hjemmelader er det nok verre, men jeg kjører brukt elbil som koster 55.000, og den fungerer utmerket i det daglige! Med dobbelt budsjett hadde man gjerne fått en romsligere og som varmer bedre om vinteren.
Ulempe med nyere bil er at det varsles med signal og lyd, service. Og at jeg da går glipp av nybilgaranti og mobilitetsgaranti. E-Golf er familiens eneste bil.
Hvis man skal være dønn rasjonell, så må man sette opp et totalbudsjett (bil-lån (eller det man ville betalt i lån om man ikke skal låne, for den reelle kostnaden er jo ish den samme) + forsikring + drivstoff/strøm + et gjennomsnitt for service og verksted, inkludert de uforutsette). Og så må man sette av en månedlig sum for det uforutsette, og ta av den kontoen når det er nødvendig. Som ikke på noen måte er lett når det kniper, selvsagt. Klassisk "dyrt å være fattig"-problem.
Med dyrere bil-lån (og dermed også forsikring) følger også lavere verksted og service, men det skal mye til at en ny, dyr bil blir billigere i drift, totalt sett. Det som er dritt med de uforutsette er i og for seg ikke totalkostnaden, men at de kommer som kjipe overraskelser.
Det finnes ganske ok kalkulatorer for dette.
Jeg har lagt inn 2 ulike her, med utgangspunkt i at du velger mellom en eldre Toyota Aygo til 50 000 kroner, eller en 3-4 år gammel Yaris til 150 000.
Den beregner at forskjellen i reparasjonskostnader er bare 1000 kroner per år, men at totalkostnaden (inkludert verditap og låne/kapitalkostnader) er 9000 per år, til den gamle bilens fordel.
Masse antagelser der, da, men det skal MYE høyere reparasjonskostnader til, før nyere bil lønner seg.
Ang Volvo så tenkte jeg sikkert på denne artikkelen. Og familie hjemme som kjører de gamle store stasjonsvognene, men de fikser endel selv. www.tv2.no/a/11534002/
Vil gjenta det Polyanna sier, siden man ofte hører at det "lønner seg" å skifte bil ofte; nei, da har du ikke regna totalkostnader!
En nyere bil er dyrere å forsikre, verditapet er større, og tar man opp lån, så må man ta med renter og avdrag i regnestykket. 20 000 i reparasjon føles forferdelig dyrt, men i forhold til økt forsikring på flere hundre kroner i måneden, lån og avdrag på flere tusen i måneden og verditap på flere titusener i året kommer man faktisk godt ut økonomisk.
Jeg er absolutt med på at forutsigbar og driftssikker bil er verdifullt i hverdagen, men vær obs på at det ikke sparer deg for penger.
Det er snodig hvordan hjernene våre fungerer - det virker mer overkommelig med et lån på 1500 kroner per måned + økt forsikring + større verditap, enn å sette av 500 per måned til et reparasjonsfond som man plutselig må slakte med en plutselig utgift.
Ja, ikke sant? Jeg snakker av erfaring altså, skiftet ut 12 år gammel bruktbil av den grunn at reparsjonene begynte å bli dyre, og siden vi ikke hadde penger på konto tok vi opp lån til 2 år gammel bruktbil. Betalte i flere år flere tusen i måneden i lån. Forsikring er oppimot 1000 i mnd, og dette er en fornuftig og familiehybrid helt uten wow-effekt:eek:
Det hadde vært fint om det var sånn, men nei. (og fjorten tusen er minst dobbelt så mye som det jeg ikke har. :knegg: ). Snart må jeg ha nye dekk til begge sesonger.
At det er mye vedlikehold på denne er jo ikke så rart, jeg kjøpte den for 25 000. Det var enten det eller ingenting på det tidspunktet. Sånn sett var det jo forsåvidt en kalkulert risiko.
Toyota er absolutt et alternativ, men er jo gjerne dyrere i innkjøp. Jeg må regne litt på det. Jeg har allerede en bilutgiftskonto, så jeg har grei oversikt over totalen.
Jeg skal på ingen måte kjøpe veldig dyr bil med høyt lån, det er utelukket. Selv om jeg får romsligere økonomi fremover, er det uaktuelt å låse opp mye av det til bilutgifter. Jeg forsøker å finne den rette balansen mellom dyr nok bil som går greit og en ikke altfor dyr bil.
Akkurat nuh er vel bil generelt veldig dyrt også, både ny og brukt, pga den globale forsyningssituasjonen, så jeg har lagt tanker på bytte på is. Vi får tyne litt mer ut av det gamle dieseldroget og det lille elbilrakkelet.
Vi har vært der med gammel bil, ca 20 år, som trengte det ene og andre, men var drivstoffgjerrig og hadde lav km. Deler var vanskelig å skaffe, ble rett som det var uten bil i drift. Utgiftene var lite dynamiske, vi kunne aldri være sikker på at anvendte 10 000,- ga bil som gikk noen mnd eller var nok til å bestå neste EU kontroll. Bilen ble ikke solgt, kun et sett nye dekk fikk vi solgt. Resten på dynga.
Med ny bil gikk forsikringen først opp 100,- pr mnd, etter veiavgift for EL ble det 2500,- ekstra i året. Har ikke gjeld på den, sparer all drivstoff utgifter, har spart mye bompenger da vi bor i område med mange bommer, og merker ikke økt kw/t forbruk. I alt et godt bytte forutsatt at det er penger å kjøpe bil for.
Ikke sant? Samme som at sunnmørings-hodet mitt tenker "halv pris i bommen" er lurt, men alts, søren meg, du skal kjøre mange runder i den bommen for at det skal lønne seg sannsynligvis med ny bil. Selv om jeg tenker "billig, brukt elbil" så koster den jo NOE i innkjøp, mot den der vi allerede har. Klart, det er jo noe salgsverdi på den også finn antyder 20-30 000? Kjapp titt uten å huske km stand på vår. Og det er vel måte på hvor billig selv en brukt elbil blir ;) (også må man ha lader)
Det er vel dels det at jeg føaler vi ikke TRENGER en stasjonsvogn til å kjøre en mann og pc'n hans (ikke engang matpakka ;) ) til og fra jobb... og et dieseldrog er det også.
Haha, her var du et godt eksempel på det jeg sa om hjernen. Lavender. :knegg:
Du har jo
brukt opp pengene på å kjøpe bilen, altså utgifter du skal fordele over de årene du eier bilen. Det har du byttet mot en asset med stort verditapet. Enormt mye større for en ny bil enn en gammel. En bil til 400 000 vil tape ca 80 000 i verdi første året, 45 000 det neste, og så bortetter. Over 10 år, vil du vel ha brukt 350 000 på det, mest i begynnelsen
kapitalkostnadene (du kunne satt de pengene i fond og hatt 5% avkastning per år. De tapte pengene er også en kostnad, for eksempel 20 000 per år.
Så du kan altså lett sette av 50 000 per år til reparasjoner, for det det koster deg å eie en nyere bil, vs en hauggammal en.
Men det er jo ubehagelig, selvsagt, å aldri vite om den går eller må fikses.
Eller om dørhåndtaket faller av. :mumle: #elbilrakkelet
Ja, og eksempel hvis bil SKAL erstattes. :). Selvsagt kostnad så frem til at det er besluttet at gammelbilen skal erstattes, i mitt eksempel en bil som ikke hadde bestått EU kontroll pga av mye rust i understellet, usikkert om det kunne bli reparert godt nok, sikkert nok. På et eller annet tidspunkt blir en gammel bil død.
Vil så klart ikke anbefale nybil, men ny bruktbil som har unnagjort det største verditapet. Eks en brukt ny elbil til 250 000,- som er ment å brukes i ti år. Så billig som nybil kan bli. Fondene mine har jeg valgt å ikke sjekke siste to mnd. Samme det, en bil måtte bort og erstattes.
Men kunne kjøpt bil til 25 til 50 tusen og håpet på det beste, men jeg ville ikke svart HI på en driftssikker bil jeg kjenner til den prisen. Men igjen en definisjonssak, driftsikker, hvor lenge på en skala på 1 til 10 år?
Ja, den viste kanskje ikke det jeg hadde puttet inn?
X-faktoren er selvsagt verksted. Blir det 5000 annethvert år, eller BANG, 10 000, BANG, 30 000 og BANG «aner ikke hva det vil koste for vi vet ikke hva som er galt!». Da hjelper det jo lite om snittet er mer som det første.
Altså: Toyota. :nemlig: (Men det ser jr som om Yaris for eksempel holder swg veldig godt i pris, sikkert nettopp pga det ryktet)
Jeg gir og +1 på Toyota. Har tidligere hatt Avensis (08-mod og 13-mod), nå Auris (15-mod) som er hakket mindre. Ikke vært noe ekstra verkstedutgifter på noen av de. Kun vanlige slitedeler som er bytta. Aurisen er med hybrid motor og er gjerrig på drivstoff. De fleste nyere Toyotaer er hybrider som lades under kjøring/bremsing. Så de er rimeligere i drift enn rene bensin og diesel-biler.
Jeg veksler mellom å lese "Dritsikker og bra bil" og "Drittsekker og bra bil". :humre:
Har ikke så mye å bidra med annet enn at jeg også har trua på Toyota, og at en Falck-mann jeg fikk hjelp av da jeg hadde flatt dekk skrøyta veldig av Opel, som er det jeg har. Men ikke de nyere modellene.
Tror også at det med gammel elbil og batterier er litt utdatert? Min lille Fiat er fra 2014, og har vel omtrent samme batterikapasitet som forespeilet. Men husk at man må bytte bremser oftere (hvis man ikke er flink til å bremse hardt), og det koster fort litt.
Men er det med at Toyota er driftsikre og varige også litt utdatert? De var nok det, men begynner det å bli 20 år siden? Jeg hadde en Toyota Yaris for 10 år siden, den ga på ingen måte inntrykk av å være laget for å vare. Jeg arvet en Toyota Corolla da jeg var 19, det skulle ikke forundre meg om den fremdeles er på veien, mens Yarisen ikke er. :knegg:
Dessuten er Toyota såpass dyrt at det jeg har mulighet for innenfor budsjett veldig gammelt.
Det er ikke bare batterikapasitet som bekymrer meg ved brukt elbil, men også teknologien og kapasiteten. Hvor lenge varer batteriene? Jeg må se litt på mulighetene.
Jeg har heller ikke så god erfaring med min Toyota eller verkstedet. Vi fikk flere regninger vi ikke forventet på relativt ny bil, spesielt bremsene var problematisk fra bilen var ny. Først når garantien var ute kom verkstedet med en løsning på min regning. Og i tillegg så løsnet plater under bilen når den bare var ca 2 år gammel.
Nå husker jeg hvorfor vi ikke kjøper bil uten garanti lengre. I november og desember 2010 brukte vi 50 000,- på startproblemer på bil med godt rykte og km stand under 80 000. Det startet med en del til 17 000,- alene. Og trussel med bedriftens advokat da mannen spurte på loggen, og 10 tusen i avslag. Siden har vi hatt leasing, vært ett år uten bil, fått en 17 år gammel Fiat som vi brukte opp, og nå nyere EL.
Ang levetid på elbil batteri så er erfaring og statistisk grunnlag lite pr modell. Men for e-golf så virker det som om de holder seg godt. Jeg er medlem på Face, en post i går med «hvor langt har din bil gått», utrolig nok har flere rundet 200 000 km og eier er fortsatt godt fornøyd. Batterikapasitet på 87%, forhandler sa også noe sånt, men som sagt lite datagrunnlag.
Å kjøpe uten garanti fordrer jo ganske høyt innskudd, så det er ikke nødvendigvis tilgjengelig for alle. Jeg ser litt på Kia nettopp på grunn av garanti, men er usikker på driftsikkerheten likevel.
Dette kommer sikkert til å ta to år å bestemme seg for, så mye kan jo forandre seg. :knegg:
Å eie ny bil koster rouhgly 50 000 i året, så da har du vips, spart hundretusen kroner. :knegg:
Vi er også der nå at vi venter og ser litt. Jeg syns behovet endrer seg mye nå, og er vanskelig å se for seg. Eldstemann ute av huset, mellomjenta får snart lappen, hvor ofte vil vi behøve å stappe hele gjengen og bikkje og kajakk og kjæreste i bilen for å dra på ferie, liksom?
Jeg har jo alltids lyst på nyere bil, men trenger det absolutt ikke. En fordel er at jeg har eid den i så mange år at jeg vet sånn omtrent når jeg kan forvente å måtte kjøpe nye dekk, skifte bremser og andre deler som slites og må skiftes etter noen år.
Nå får jeg ikke særlig for den ved salg, så det mest økonomiske er å beholde den i noen år til. Men kommer sikkert til å kikke på Finn av og til likevel. :humre:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
