... og frisøren spør deg om personlige ting som jobb og barn - spør du de tilbake da?
Dette tenker jeg ofte på når jeg sitter der i stolen. :p Frisøren spør om jeg har fri i dag, om hva jeg jobber med og annen smalltalk. Jeg svarer, man er da høflig... Men jeg spør henne ikke tilbake. Hun er på jobb og ikke min venninne.
Jeg har tenkt på det samme. Jobben er det jo ikke noe poeng å spørre om, jeg vet jo hva de gjør og hvor de jobber, liksom. :humre: Men når de begynner å spørre om hva jeg skal gjøre i helgen og slikt, så blir det litt merkelig. Burde jeg spørre hva de skal gjøre i helgen, eller høres det ut som et veldig klønete sjekketriks?
Kommer ann på hvem frisør. Har brukt samme sallong i flere år nå, prøvd andre, men havner alltid tilbake til den jeg bruker.
Fikk ny frisør sist, siden hun jeg har er i permisjon. Koseligste dama jeg har møtt på lenge og vi fant skikkelig tonen, så da skravlet vi som to gamle venninner. :fnise:
Jeg foretrekker at frisøren gjør det jeg betaler henne for, nemlig å klippe håret mitt. Derfor spør jeg ikke om noe tilbake og de tar hintet rimelig fort.
Jeg har fast frisør som jeg eterhvert har lært å kjenne.Vet hvilke hobbyer hun har, båt , hund etc.
Da blir det litt smalltalk rundt det
Hun kjenner oså mine barn og sprø om de.
Hadde det derimot vært en helt ukjent frsør hadde jeg følt det litt merkelig om jeg hadde blitt spurt om feks hva jeg skulle gjøre til helgen ja.
Jeg er utrolig skravlete av meg, så jeg skravler i vei jeg. Så sant frisøren også skravler, selvsagt. Gidder ikke skravle til en vegg, så om hun/han holder kjeft, så gjør jeg også det. Men får jeg en ordentlig koselig, skravlekjerring/gubbe, så går praten, ja. :jupp: Syns det er en del av det som er koselig med å gå til frisøren jeg. :fnis:
Avhengig av frisør. Forrige jeg hadde fast var det faktisk morsomt å prate med, men mange andre bryr jeg meg ikke om. Ergo blir det lite prat - jeg har så mye ståk rundt meg ellers i hverdagen at jeg ønsker at mine frisørbesøk skal være en pause i hverdag og litt bortskjemming. Da inngår sjelden smalltalk og frisørens helgeplaner, men heller kaffekopp og ukeblader.
Og (kjempedyre) hårkurer med hodebunnsmassasje... Mmmm!
Jeg går til samme salong, men det varierer hvilken frisør jeg får, og de snakker om mye forskjellig. Og når jeg tenker meg om, er det stort sett bare de mannlige som har spurt meg om dette med planer for helgen. Hm.
En time hos frisøren ser jeg på som en time med avslapning og meg-tid. Jeg indikerer derfor tydelig at jeg ikke er interessert i å prate, men vil heller kose meg med ukeblader og kaffe. :nikke: Utrolig hvor kjapt de tar hintet når du kun ser ned i ukebladet fra det sekundet du setter deg i stolen.
Jeg prater ikke med frisøren. Jeg har med meg en bok eller noe annet å lese i. Frisørtime er velvære og avkobling fra hverdagen, og da orker jeg ikke å anstrenge meg for å holde en samtale i gang.
Jeg er ENFP og babler i vei med frisører, hvis det er interessant. Det er en grense for hvor lenge jeg orker å skvaldre om været og kollektivtransporten.
Noen av dere sier at dere leser, men er det greit å lese MENS man blir frisert. Det har jeg ofte lurt på. Jeg leser "mellom slagene", men når frisøren holder på med håret mitt, så bør jeg vel helst ikke sitte med nesa i et blad. Eller?
Var faktisk hos ny frisør i går, og hun spurte om jeg ville ha blad da hun skulle begynne å klippe. Jeg stilte samme spørsmålet til henne, hun kvitret "joda", jeg fikk blad og hun klippet i vei. Det var en strålende liten halvtime, gitt.
Nå er det ganske naturlig for meg å skravle med min frisør, hun er nemlig ikke bare frisøren min men også min svigerinne ;)
Før brukte jeg en annen frisørsalong, hadde vel stortsett aldri samme frisør. Da svarte jeg som oftest bare på de de spurte om ikke noe mer, men jeg husker en friserdame som jeg fant veldig tonen med og vi snakket sammen.
Kommer litt an på om det er en fast, kjent frisør, eller en ukjent.
Men sånn jevnt over spør jeg ikke om deres privatliv, nei :niks:
Min svoger var hos frisøren for en stund stiden, og på 20 min rakk han å få høre at frisøren nettopp hadde hatt et svagerskap utenfor livmoren... Han var helt :sjokk: etterpå.
Jeg leser helst site utgave av Henne eller Elle. Tror de tar hintet.
Det verste var da jeg kom til å svare at jeg jobbet i psykiatrien. Da tok frisøren en kustpause, la hånden på brystet og sa :"JA, jeg innrømmer det! Jeg HAR vært hos psykolog. Du skjønner barndommen min...."
Jeg må ta av meg brillene mens frisøren holder på, så jeg kan ikke lese da. (Eller følge med på hva h*n bedriver med håret mitt, for den del.) Ellers ville jeg sikkert gjort det i stedet.
Frisørskravling er skikkelig kjipt. Det er derfor jeg har så langt hår. Jeg elsker å være fin på håret, men jeg hater å gå til frisør. Smalltalken er det verste med hele besøket. Og jeg har stort sett ikke problemer med smalltalk ellers.
Frisøren min er av det ytterst skravlende slaget, så jeg slenger meg med uten å gå for mye i dybden. Utrolig hva man kan prate om uten å ha pratet om noen ting. :)
Skravler om frisør-ting med frisøren. Farging, kunder med allergi, om hun får pustebesvær av alle disse kemikalier, kurs hun har vært på, etc. Det er hyggelig og lærerikt. Innimellom læser jeg dameblade.
Jeg liker best og slappe av og ikke mase så mye når jeg er hos frisøren. Maser nok i jobben min:). Mannen min er enda verre, han går kun til "utenlandske" frisører, for de maser ikke! . Han er glad i å prate, men ikke med en frisør rett etter en strevsom arbeidsdag. Da liker vi begge å koble litt ut.
Jeg er ikke så veldig ofte hos frisøren siden jeg har langt hår og gjør ikke så mye ut avdet.. (klipper litt selv, jeg.)
Men de gangene ejg har vært der så får jeg til stadighet beskjed om å løfte hodet når hun klipper så ikke skjønner jeg hvordan jeg isåfall kunne lest et blad...
Jeg er ENTP og har lett for å prate med folk. Men hos frisøren er det sjeldent at det blir særlig interessante samtaler, det blir jo bare smalltalk, og det er jeg overdosert på gjennom jobben.
Så jeg smalltalker bare når jeg får penger for det, egentlig. :)
Det kommer alt an på hvem jeg klipper meg hos. Nå er min faste frisør gift men kameraten til min mann, så da plaprer vi i vei om alt og alle. Og i salongen hvor hun jobbet de siste 12 årene ble jeg også etterhvert litt kjent med de andre der. Men hadde jeg gått en annen plass så tror jeg ikke jeg hadde gjordt det.
Jeg holdt på en kjempedyr frisør leeenge, bare fordi jeg følte meg komfortabel med å prate med henne, selv om det kostet skjorta.
Jeg er så overvektig at jeg føler det skinner gjennom veldig tydelig noen ganger at "ja, du kan nå fikse håret så mye du vil, men hva er vitsen så feit som du er" og da sitter jeg bare og krymper meg og blir helt taus. Og jeg bruker IKKE disse frisørene igjen.
Sist måtte jeg litt motvillig ta til takke med en lærling, men hun var kjempesøt, koselig, virket virkelig interessert i å gjøre meg fin på håret pluss at det ble billigere siden hun var lærling. Nå har hun startet i en annen salong, men jeg følger etter. Så får jeg heller kjøre lengre enn langt for å komme til henne. :stalker:
Må bare få påpeke at det er noen hakk verre å smalltalke med sin tatovatør. :knegg:
Jeg lå der i fire timer, og fikk på den tiden full innsikt i hans kjærlighetsliv, ikke minst den festlige lille historien om da han fant kona ridende på kompisen hans. Jadda. Jeg slet også hardt med å holde tann for tunge da han snakket om sine politiske overbevisninger, men bestemte meg for at man ikke ypper på mannen som holder flerfoldige nåler fylt med blekk mot hofta di. :knegg:
Syns det er bale når frisøren tyter hele tiden ... føler jo at jeg må svare, men er ikke noe lysten på det :sær:
Ikke kan jeg gjøre meg utilgjengelig med et ukeblad heller siden jeg ikke kan fordra å lese i ukeblad, og i alle fall ikke når frisøren kan se hva jeg leser om :enda mer sær:
Nå går jeg til en kjent frisør så da blir det jo litt skravling.
Hadde jeg vært hos en helt ukjent hadde jeg foretrukket nesa i Se & Hør og minst mulig skravling.
Jeg er VHMB. (= Veldig Høylydt Masete Bergenser.) Så man skulle TRO jeg skravlet med frisøren.
Men nei. Frisørtid er deilig alenetid som nyyyytes. De serverer god kaffe der, og har ukeblader. Så etter de vanlige frasene om hvordan håret skal bli (samme som sist...) så trekker hun seg tilbake bak manken og jeg dykker ned i literaturen. Snadder.