Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
En ting er at man er urolig for hva Putin kan finne på å gjøre.
Jeg ser feks ingen god ende på denne krigen, og i bakhodet frykter jeg en videre invasjon av Polen og baltiske land, eller kanskje til og med frykt for at en desperat Putin vil ta i bruk atomvåpen.
Denne frykten er på mange måter vanskelig å forholde seg til, og egentlig vanskelig å tenke konkret på, så jeg velger å skyve den til side og forholde meg til her og nå.
MEN. Krigen har jo andre konsekvenser enn bare krig.
Vi ser jo at strømprisene, diesel og bensinprisene har steget til nye høyder. Det varsles prisøkning på matvarer, byggevarer, møbler, tja egentlig alt som krever transport.
Samtidig mener Norges bank at Norge AS går for bra, det er lav arbeidsledighet og vi tjener bra, så styringsrenta skal opp flere hakk nå fremover.
Dette kjenner jeg at jeg har en mye mer reell frykt for. De økonomiske konsekvensene. Vi er midt i en prosess hvor vi skal bygge oss hytte, og gjeldsgraden vår øker med 60%.
Har vi gjort noe utrolig dumt nå lurer jeg på.
Vil vi fremover få problemer med å betjene lån, når ALT annet også stiger. Isolert sett har vi ikke noe problem med at renta går opp noen hakk, men når vi ser at de andre store kostnadene også stiger, da føles alt så veldig usikkert og skummelt.
Jeg mener at en økonomisk nedgangstid i Europa ville kommet snart likevel (klimatiltak, grønt skifte etc.), men at krigen har fremskyndet og forsterket den. Jeg er dessverre ikke overrasket over prisøkningene.
Ja. Såpass mye at det påvirker hverdagen i stor grad. Vi lever i en form for limbo nå. Gården går i minus hver eneste måned og vi vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg har vært på både TINE og faglag for vi driver en produksjon som er svært «langtids». Valg vi gjør nå får ofte ikke konsekvenser før om 2-3 år.
Jeg river meg mentalt i håret for jeg vet ikke om vi må slakte alle dyra i oktober og dermed være arbeidsledige begge to og evt hvordan vi planlegger for det. Eneste «rådet» vi får fra bank og faglag er å be om betalingsutsettelser og ta opp nødlån.
Jeg skal da vel faen ikke ta opp NØDLÅN for å få produsere mat!!!!
Vi har fått økte utgifter som langt overgår det vi har hatt i overskudd og for hver mnd vil det bli verre. Skal vi gjødsle som normalt (ved en tilfeldighet fikk vi kjøpt gjødsel i høst) eller skal vi selge den til neste tredobbel pris? Skal vi legge alt fôret i rundballer slik at det er lett å selge? Skal vi i det heletatt parre ammekuene? Å få solgt livdyr i høst vil bli umulig så vi må forberede oss på at alt må slaktes.
Jeg er også dypt bekymret for venner jeg vet har det tyngre enn oss. Jeg er redd for at dette kommer til å koste liv.
Jeg er bekymret. Den hverdagen vi kjenner og er vant til, kommer aldri tilbake igjen. To år med pandemi har satt sine spor, men ringvirkningene av denne krigen kommer til å prege oss resten av våre liv. Selv om krigen skulle ta slutt i dag, vil ødeleggelsene være så store at verdensbalansen vil være forrykket, både økonomisk, politisk og sosialt. Vi kommer til å leve i skyggen av en storkrig, hvis da ikke Putin lukker øyne og ører og trykker på den store knappen for å vise hvor mektig han er.
Vi har akkurat satt oss i enorm gjeld, og jeg får vondt i magen hver gang jeg tenker på det. Heldigvis har vi begge jobb ved siden av, der jeg ser for meg at min jobb vil være ganske så sikker uansett. Men jeg er virkelig redd for hvordan fremtiden til mine barn vil se ut. :(
Jeg er så heldig og priviligert at jeg ikke er personlig bekymret for økt rente og økte priser. Vi kan stramme inn på endel av forbruket vårt og likevel betjene gjeld og økt rente. Men det betyr ikke at jeg ikke er bekymret.
Jeg er veldig bekymret for de sosiale og politiske følgene av historier som Floksas og veldig mange andre. Jeg synes det er vilt bekymringsfullt at vi ikke prioriterer matsikkerhet i Norge ved å ta vare på matjord og folka og kompetansen til å drifte den. Jeg er bekymret for den sosiale nøden og den politiske uroen som kommer til å komme, i Norge og ikke minst andre steder i verden med færre muligheter til å dempe de verste utslagene.
Krig er det dyreste verden kan drive med, rett og slett. I menneskelig lidelse, men også i ødeleggelser og ringvirkninger. :gaah:
Jeg kan egentlig signere Heilo, her - jeg er så heldig at jeg slipper å være bekymret for meg og mine sånn personlig.
Men jeg synes jo dette er helt fryktelig, og jeg er redd for alt fra ødeleggelse av matjord, til forholdet mellom fredelige land på grunn av uenighet om hvordan flyktninger, energifordeling, militær støtte, matmangel osv. skal håndteres. Hva Putin kan finne på i fortsettelsen, og om Europa noen gang igjen vil ligne det Europa jeg har blitt vant med etter den kalde krigen (det er vel etter hvert temmelig lite sannsynlig).
Og så har det fått meg til å tenke på Star wars, av alle ting :sukk:
Jeg føler ansvar for å "følge med", men prøver også å leve vanlig og ikke gi meg helt hen til tankene rundt dette.
Jeg er bekymret. For menneskene som nå skal stable nye liv på beina, enten det er her eller der. Bekymret for hva som skjer med russere på sikt, det er ikke enkelt å være russer heller nå.
Egen økonomi er jeg heldigvis ikke mer bekymret for. Jeg er i utgangspunktet bekymnret for egene barn og deres vei inn på boligmarkedet. Jeg er ikke mindre bekymret for akkurat det nå, men heller ikke mer bekymret.
Ja, og selvsagt mest for virkningene for de som berøres hardt og direkte av krigen, men vi gikk senest i går en runde på lån spesielt og økonomi generelt, mest for å berolige oss selv med at vi har en del å gå på.
Vi er også i denne heldige og privilegerte situasjonen. Men jeg bekymrer meg i bøtter og spann for mye annet.
Det som skjer i Ukraina er hjerteskjærende, men situasjonen i Russland er virkelig også uholdbar. Kina og Russland fremstår nå som verdens stormakter (USA holder da bare på med sitt for tiden), og jeg blir vettskremt av tanken på situasjonen for de tøffingene som tør å ta til motmæle mot styresmaktene i disse landene. Det gjør de virkelig med livet som innsats. :tilber:
Veldig bekymret for tilgang på mat. Ikke for meg, personlig, jeg har råd til å betale overpris, men det vil jo bli mindre tilgang på mat, totalt sett.
Siden jeg er laget sånn at jeg alltid må lage en "plan" for ting jeg er bekymret for, så tenker jeg i hvert fall at vi kan kutte forbruket vårt av kjøtt, og gå mer over til vegetar. Det krever mindre ressurser å produsere, i hvert fall.
Ikke at det hjelper i det store bildet, men det gir meg en "konstruktiv knagg", på en måte.
Ja, det er jeg absolutt. Tatt opp lån og kjøpt leilighet; det virker som et dumt tidspunkt å gjøre det på (det ble gjort bestemt i høst, før alt dette startet). Bekymrer meg for jobben, hvordan de økte fraktprisene og råvareprisene vil påvirker oss der og om det blir endringer. Tenker på min russiske kollega som får hele livet sitt endret nå.
For egen del kommer de økte kostnadene til å gå fint tror jeg, så kutter vi heller på ferie og andre ting vi ikke MÅ ha.
Ja. Jeg er veldig bekymret for global matvaremangel (selvfølgelig, det kastes jo fortsatt VILLE mengder mat), hvordan mennesker i ressursknappe områder som allerede er klimarammet må migrere, hvordan økt migrasjon fører til økt nasjonalisme, kombinert med senket levestandard i vestlige land, og at det gir spillerom for sånne som Steve Bannon og Rapaport.
Jeg er bekymret på et overordnet plan, men tar det ikke så sterkt innover meg at jeg plages av det. På et helt annet område i livet har jeg nettopp jobbet hardt med å ikke ta andres problemer på egen kappe, noe jeg heldigvis klarer, også når det gjelder verdens problemer. Egoistisk og ekkelt priviligert, sikkert.
Ja, jeg er bekymret, jeg var bekymret for verden før og ble mange hakk mer bekymret da Russland gikk til angrep på Ukraina. På den annen side så har både NATO og Russland/Sovjet angrepet f.x. Afghanistan, uten at det har påvirket mitt liv i særlig grad. Men jo, jeg er bekymret for ringvirkningene. Denne gangen er det større sannsynlighet for at også Norge påvirkes negativt, på flere områder tror jeg. Jeg er seriøst bekymret for at det skal klikke ennå mer for Putin og plutselig slippes en atombombe et eller annet sted. Beklager rotete innlegg.
Jeg har kjent på en bekymring på navlenivå de siste dagene. For jeg er helt avhengig av medisinene jeg går på. Jeg kan ikke være sikker på at det å droppe en eneste dose er trygt. Og jeg blir stresset og uvel av å tenke på at økt smitte i Asia, krig i Europa, eller whatever, gjør at disse medisinene blir vanskelige å få tak i. Og så erkjenner jeg at Ukraina allerede har transplanterte som antagelig ikke får medisinene de skal ha. Ukraina utførte sin første hjertetransplantasjon på barn i fjor. I fjor. Det er en 13-åring i Ukraina med et nytt hjerte, og vi vet ikke om han får medisinene han trenger.
Jeg er ikke personlig bekymret for egen økonomisk situasjon. Vi er i en god sits, uten å være «rike», men har ganske lite lån.
Men vi lever ikke i et vakum og blir påvirket av altså skjer. Jeg tenker mye på denne krigen. Hele tida. Og verden blir ikke den samme. Og jeg er redd for Putin som ikke har en eneste skruppel. Og som nekter å tape ansikt.
P.t. er jeg nokså lite personlig berørt, med trygg jobb og fast inntekt, og har nok slækk til å kunne betale en sterkt økt strømregning (ihvertfall nå som jeg vet det. Den første var et sjokk).
Jeg tror krigen bare spolte fram en utvikling som nok kommer. Den er klart alvorlig nok for alle som har mindre marginer enn meg, og jeg har selv vært en sånn uten marginer å gå på. Vi er fremdeles priviligerte her i Norge, med muligheter OG vilje til å gi ulike støtteordninger som setter støtdempere på de verste sjokkene. Jeg er ordentlig bekymret for matproduksjonen og de familiene som har livet og økonomien bundet opp i næring som gjør at de går personlig konk og til at norsk matberedskap virkelig kommer ut å kjøre. Den dagen det blir alvor, og de vi nå kjøper mat fra ikke kan eller vil selge maten de produserer, kan vi jo sitte her og prøve å spise plastkortet vårt.
Det kan få ringvirkninger for firmaet der jeg jobber, og andre firma vi samarbeider med. Indirekte har vi en del russiske kunder som kan få betalingsproblemer, og på den andre sida har vi leverandører som allerede slet med råvaretilgang pga pandemien. Det siste ble ikke enklere pga krig heller.
Så jeg føler ikke at jeg sitter i supersikker jobb, selv om det er mye som skal skjære seg for at akkurat jeg mister jobben.
Ja. Bekymret for konsekvensene for matvareressurser og økonomi, men kanskje mest av alt for politiske og ideologiske strømninger, som slike konflikter alltid fører med seg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
