Veldig trist lesing. Men samtidig har hun satt foukus på noe veldig viktig, og jeg håper hun når frem med budskapet sitt til de som aller mest trenger å lese det; politikerne.
Hun møtte en fra UDIR (eller var det departementet?) på debatt i P4 i dag, og det virket som om hintet var tatt... Men så er det å gjøre noe konkret, da.
Dette er en lærer som jeg kjenner til, som er ung, ressurssterk, initiativrik og en fantastisk pedagog. Og det er slike som forlater norsk skole, på utkikk etter en arbeidsplass der deres kompetanse blir satt større pris på.
Denne teksten leste jeg også og nikket for harde livet.:nemlig: Dette er en sak jeg og min mor har diskutert lenge. Hun har jobbet i skolen i mange mange år og er helt paff. Hva er det som har skjedd? Reformer på reformer. Hvorfor skal vi stadig rive ned det gjeldene systemet istede for å bygge på det vi allerede har? Hvorfor er ikke disse reformene laget av folk med erfaring og faktisk pedagogisk kompetanse?
Finnene som skårer høyt i kampen om gode skoler har ikke skiftet reform på absurd mange år. Har hørt ett litt morsomt sitat ang dette " Våre skole er så god pga. at vi ikke har råd som dere ( les: oss) til å skifte reform hele tiden". .. Det å skifte reform på reform er visst det eneste vi normenn gjør for å bedre skolen. Man kan da ikke starte på A hver gang man snubler litt i Q`en.:rolleyes:
Lærerene blir presset til merarbeid som frarøver dem tid og energi til å gjennomføre det de faktisk skal med elevene.
Personlig synes jeg at det viktigste en barneskolelærer gjør er å virkelig se elevene, gi dem ett trygt og sunt klassemiljø slik at den enkelte elev får muligheten til å utvikle ett sterkt selvbilde, en god selvtilitt og få sosial kompetanse. Personligheter formes og man burde hige etter ett miljø som er gunstig for de små spirene. Individet er så ufattelig essensielt i fellesskapet! Uten en trygg lærer og ett solid skolesystem som produserer og støtter opp om disse, blir de små spirenes verden desto vanskeligere å vokse i. Lærelyst er selvfølgelig også viktig! men selve fagkunskapen faller lenger bak i rekken mener jeg ( igjen , i barneskolen). Misforstå meg rett, det er selvfølgelig viktig å lære sin abc, men jeg synes at prosessen og rammene rundt faget er det essensielle.
Skjønner godt at lærere er slitene. Skjønner godt at elever er lei. Gikk selv på videregående for ikke så altfor mange år siden, og vet litt om den bagasjen så altfor mange elever tropper opp med etter grunnskolen. Så altfor mange som forteller om uengasjerte lærere som ikke er i stand til å lære klassen pensum, ikke ork/krefter til å ta kontrollen, ei heller se de som sliter, blir mobbet eller spurter i vei mot den velkjente veggen...De er så altfor mange!
Lærere i alle trinn er kneblet av statens stormannsgalskap og de stakkars elevene blir vanskeligere å håndtere hvor eldre de blir. Ungdom med slett kompetanse stormer inn på universiteter,høgskoler (og lærerhøgskoler) :venter spent på fortsettelsen:..er det bare meg eller minner dette om prototypen av en ondsirkel?
Oi :rødme: Dette blr vel litt vel langt.. Vet dette ser svært idealistisk ut, jeg har overdimensjonert mine synspunkter en smule (:o) , og skjønner at å gjennomføre noe som vil være perfekt i mitt hodet er praktisk umulig i dag... men jeg har tro på babysteps for å ta den norske skolen med storm, ikke en hersens ny reform !! :knegg:
:sorry: Skriveleifer er mange og forkastelige, men en er da ett resultat av det norske skolevesen.
NB: Vet godt at det ikke står sååå ille til med hele røkla, men utviklingen og nåtidens tilstand er skremmende!
Jeg jobber ikke i VGS (ennå...), men kjenner meg godt igjen i hennes betraktninger.
Jeg synes det er en ugunstig tendens til å kneble alle lærere som har noe viktig å si om feil og mangler med skolepolitikken med en holdning om at de "sutrer".
Lærere må slutte å "sutre" for de har det jo så bra (fri hele tide, nesten, har jeg hørt...:rolleyes:)
Jeg er glad jeg har så mye indre motivasjon når det gjelder yrket mitt.
Det er ikke så veldig mye ytre motivasjon mtp annerkjennelse fra politikere og samfunnet generelt å hente.
Nå er ikke jeg blant dem som tar meg nær av vitsing om lange ferier (som i realiteten er lange fordi det er avspasering) og korte dager (som på ingen måte stemmer lenger) - men det slår meg som litt merkelig at det er generelt akseptert å vise så lite respekt for læreryrket.
Å være lærer er for meg et utrolig meningsfyllt og gledesfyllt yrke.
Veldig synd at lærere som artikkelforfatteren mister motivasjonen fullstendig pga de ytre rammene.
Håper noen tar dette på alvor.
Har selv en far som er lærer som fortviler over utviklingen skolevesenet har tatt. Altfor mye dilldall i skolen og for lite pugging og læring. Synes det er svært bekymrende og håper at politikerne snart tar til vett. Er ikke attraktivt å være lærer i dag, heller ikke elev. Det var forresten en god artikkel i Bergens Tidende i dag (elller i går), som også handler om litt det samme.
Jeg er så utrolig enig med henne i det hun sier om pedagogikkundervisningen på PPU. Hvordan det er på lærerhøyskolen vet jeg ikke, men verre pedagoger enn de som skal lære bort pedagogikk på PPU har jeg aldri opplevd! Det lille jeg lærte plukket jeg opp fra de få bøkene som var forståelige og ikke bare en samling av lange ord.
En veldig treffende kronikk som setter ord på mye av det jeg går rundt og tenker. Enn så lenge blir jeg i skoleverket fordi jeg er glad i å være med elevene, men jeg tenker ofte at jeg så til de grader gjør meg fortjent til de ekstra ukene med fri vi har av og til, så mye som jeg jobber og så lite som jeg får igjen for det.
Nå har jeg lest artikkelen, og den var veldig interessant. Jeg jobber også i VGS og må si meg veldig enig i det hun skriver. Jeg tror det vil skje en katastrofe i norsk skole snart, jeg bare sitter og venter på et pang. Det er to hovedårsaker, det ene er at mange lærere er gamle og vil gå av plutselig og samtidig. Det andre er innføringen av pc til alle elever, det blir nemlig veldig mye MSN og surfing og lite fag av slikt. Og tilhørende mye masing og fokus på det negative.
Jeg jobber heldigvis i en privat VGS. Jeg føler vi kan gi et bedre tilbud enn det offentlige, selv om vi jo naturligvis følger de samme læreplaner og reformer.
Det kan umulig være så mange 29 år gamle Marita Aksneser i Norge som har hovedfag i lingvistikk?
Jeg er forøvrig også lærer. Vi hadde minimalt med metodikk i undervisningen, men ganske god pedagogikk utover det, det må jeg innrømme. Det var også hårreisende lite undervisning i lese- og skriveopplæring, og siden jeg har jobbet mye med det, må jeg si at jeg har savnet det veldig.
Jeg gikk ut av lærerhøyskolen (m bla.a en årsenhet i norsk) uten å ha fått noe som helst opplæreing i den første lese- og skriveopplæringen...
Det er jo helt sjokkerende.
Vi ble alle sendt på kurs i dette etter at jeg hadde begynt å jobbe, så jeg fikk jo grundig opplæring. Men ikke som en del av studiet.
Håper ikke det er gjengs...
Den verste mangelen på PPU etter min mening, er at vi fikk 0 opplæring om ADHD, dysleksi og andre utfordringer vi møter i det daglige. Dette var visstnok spesialpedagogikk - men hvem er det som arbeider med disse elevene fra dag til dag? Hvem må skrive IOPer og legge til rette undervisningen i klasser hvor minst 3-4 elever har forskjellige diagnoser og krav på tilrettelegging ut fra disse?
Derimot hadde vi 4 eller 5 dobbeltforelesninger om den politiske bakgrunnen for ulike reformer. Sikkert interessant nok, men det føltes som en fantastisk sløsing med tid og ressurser.
gajamor: Jeg begynner på PPU nå i januar, og kommer til å skrike høyt etter opplæring mht elever med spesielle behov. Jeg har flere sånne, og lærerne har ofte ikke SNØRING på hvordan de skal takles i forhold til irettelegging. Det er ingen hjelp å få fra kollegaer. Ei spesialpedagog skal ta seg av det disse måtte trenge av ekstrahjelp, på en skole med 700 elever.
Jeg har dessverre ingen tro på at du blir hørt, for jeg kan også gaule ganske så høyt. Men jo flere som maser, jo bedre er det :jupp: Begynn ihvertfall tidlig, for de fastsetter timeplanen nesten et år i forveien.
Vi hadde én forelesning om alvorlige adferdsproblemer, men det er jo noe helt annet enn de vi forholder oss til hele tiden. Forelesningen var dessuten elendig. Dysleksiforbundet holder visst gode kurs - prøv å få gehør for å dra inn dem!
Det som forresten gjorde mest inntrykk på meg som elev var da ene læreren vår gikk fra ene timen da det kun var en som hadde gjort hjemmeleksen, hun gadd ikke bruke tid på oss da. Neste gang og gangene etterpå hadde de aller fleste alltid gjort leksene.
gajamor, jeg skal ta deltid.
annemede: Vi trenger flere som vil bli lærere. :) Jeg vil gjerne bli lærer på ordentlig sjøl.
Det som læreren din gjorde har jeg tenkt på mange ganger. Det har endt med at jeg har valgt å ikke bruke noe særlig tid i timen på de elevene som ikke har gjort leksene, ikke har med boka, penn eller papir, ikke åpner øynene (!) eller stadig må gå fordi "det er krise på jobben".
Det er fryktelig vanskelig med disse elevene som fullstendig mangler motivasjon. Det som Annemede nevner fungerte tydeligvis veldig godt i akkurat den situasjonen, men jeg ville vært forsiktig med å være for gjennomført på det at de som ikke gidder gjøre noe ikke får hjelp. Jeg syns ofte det fungerer mye bedre å ta en skikkelig samtale med eleven på enmannshånd slik at h'n føler seg sett.
Da jeg tok 3mx var jeg en av disse som satt bakerst i klasserommet og ga fullstendig blaffen. Læreren var en utrolig søt gammel mann som ga tydelig uttrykk for at han ble lei seg for at jeg ikke gadd å jobbe. Til jul hadde jeg ikke gjort meg fortjent til mer enn 3 i faget, men på karakterkortet sto det 4 - det ga den motivasjonen jeg trengte for å jobbe det siste halvåret :)
Noen av de som ikke gidder åpne øynene er av de som har de aller beste evnene innen faget. En av dem fikk jeg litt på glid ved at han fikk gjøre naturfagsøvelser hjemme med utstyr han lånte fra laben, og han fikk også levere rapportene på døra mi. Dermed ble terskelen for å gjøre noe lavere, og han fikk også nok utfordring til å bli motivert til å jobbe.
Jeg blir litt satt ut i blant over hvor intense liv disse tenåringene mine har. De har gjerne to deltidsjobber, kjæreste, trening og verv i russestyret ved siden av skolen, og gjett hvilken prioritering skolen kommer på da.. Jeg som har språkfag opplever dessuten at elevene prioriterer realfag hvis de sliter med det. Det er litt absurd å forsove seg til spansk i første time fordi du har sittet med kjemilekser til klokka fire natta før.
Spansk er dessuten vanskelig å ta opp igjen siden, det er ikke bare å lese på kapitlene du ikke har gjennomgått.
Hun treffer veldig godt med kronikken sin, i alle fall hos meg.
Jeg tok PPU på universitetet i Oslo, og det var utrolig bra, både metodisk og pedagogisk. Ped-læreren er noe av det beste jeg har vært borte i. Men jeg tviler ikke på at det finnes mye rart ute på de ulike høyskolene.
Når man har undervisningskrav, vurderingskrav, dokumentasonkrav, plankrav og uendelige mengder med dokumentasjon som til stadighet skal inn tre dager før du fikk beskjed om det.
Jeg er kanskje en enkel sjel, men jeg blir positivt innstilt fra begynnelsen av når jeg leser en kronikk skrevet på et godt og forståelig nynorsk. Innholdet var heller ikke så dumt :)
Dette syns jeg var godt sagt:
"Mange vil gjerne ha enkle svar på kva vi kan gjere. Andre vil vite kven og kva som har skulda for resultata. Men dei enkle svara er gjerne feil, dei enkle skuldingane nokså uinteressante."
Akkurat det snakket en elev av meg om i dag, at her skal liksom "alle" gjennom videregående, og "alle" skal dessuten ta allmennfag. Mens i Finland, som vi liker å sammenligne oss med, er det ikke en slik "alle skal med"-kultur. Jeg har mange elever på allmenn som nok burde gått på yrkesfag, eller aller helst tatt seg et modningsår med jobbing i stedet for å sitte og sove på skolen.
Ja, jeg føler at det mangler noen alternativer for våre ungdommer. Nå blir det slik at ungdommen må finne seg en sånn ca passende linje, akkurat som en forlengelse av ungdomsskolen, og de er ikke så opptatt av yrkesvalg som man skulle tro. Det er akkurat som at mange ikke skjønner alvoret av å starte på VGS. Men det fins jo nesten ikke jobber til 16-åringer heller, og normen er jo å gå på skole for enhver pris.
Å sammenligne oss med Finland er så absurd, som du sier Gremli. Systmet er helt annerledes der, og de har ikke byttet reform oftere enn truser sånn som vi.
Det verste er jo de som velger yrkesfag, men dropper ut og blir tapere fordi de ikke klarer almennfagene. Jeg møtte en del av disse på voksenopplæringa. Kjempemotiverte elever, men de hadde rett og slett ikke de store teoretiske evnene. Heldigvis fikk en del av dem de rette diagnosene (dysleksi, dyskalkuli o.l.) slik at de kunne få fagbrev selv med stryk.
En ting er at alle skal med på vgs, men hvorfor man skal lage et system der alle skal hjelpes gjennom en universitetsutdannelse, det skjønner jeg ikke. Kvalitetsreformen på universitetet er jo en kvantitetsreform, noe hun dama som jeg ikke husker hva heter som er medminister faktisk selv har skrevet i en kronikk i dagbla! De flinkeste studentene får ikke lenger velge fagkombinasjoner selv eller ha raskere progresjon, fordi alt skal være strømlinjeformet og enkelt. Norge har vært kjent for å ha laveregradsstudenter med dårlig faktakunnskap, men doktorgradsstudenter som er blant de beste i verden til å tilegne seg kunnskap selv, og vise kildekritikk. Nå tror jeg vi mister mange fra den siste kategorien.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.