Jeg oppfordrer til deling av rare hendelser på finn.
Jeg begynner med å dele dagens moro her i heimen. Vi har hatt en finn annonse om en trepall gratis mot avhenting. Det var en kar som skulle hente den idag. Uten at vi hadde sett noe fikk vi en melding om at han hadde vært og hentet pallene. Vi gikk ut for å sjekke og vår ene pall står der fortsatt. Etter noen meldinger viser det seg at karen hentet paller som stod utenfor et annet hus i gaten vår. :knegg: Heldigvis ble vår nabo glad for at pallene var borte fra oppkjørselen hans. Vi har fortsatt finnannonse for å gi bort vår ene pall. :highfive:
Jeg averterte en jakke, og var tydelig på at jakken enten måtte hentes hjemme hos meg eller sendes mot porto, slik det jo er vanlig å gjøre på Finn.no. En dame mente imidlertid bestemt at jeg enten måtte møte henne i Oslo, for det var jo ikke lange biten for meg å reise, og hun hadde jo verken bil eller syntes det var bryet verdt å reise kollektivt for å hente jakken, og hun mente i hvert fall at jeg måtte sende den gratis til henne, for jeg var vel interessert i å bli kvitt jakken?! Hun sendte nær ti illsinte meldinger med ganske tunge uttrykk før hun ga seg. :hehehe:
Jeg har ikke opplevd så mye direkte rart på Finn, mest generell uhøflighet, men det rareste var vel en gang jeg skulle selge noe og en dame sa hun ville ha den. Vi avtalte tidspunkt for når hun skulle hente hos oss. Da tidspunktet nærmet seg fulgte jeg en del med i vinduet for å se om hun kom, men ingen dame dukket opp. At folk ikke kommer som avtalt er jeg vant til som selger på Finn så jeg tenkte det bare var nok en uhøflig kjøper, men senere på kvelden fikk jeg en illsint melding fra henne om at hun hadde sittet i bilen sin utenfor huset vårt i over én time og ventet på at vi kom ut. Det kan jeg garantere at hun ikke hadde gjort, for det hadde jeg sett, og om det så stemte hvorfor ringte hun ikke på? Hun var i alle fall ikke blid og sa at hun hadde kjørt langt for å komme hit så hun ville i alle fall ikke kjøre hit en gang til og hvis vi ville selge tingen til henne fikk vi kjøre den til henne selv, noe som selvsagt var helt uaktuelt å gjøre.
Det hører med til historien at tingen ikke ble solgt, men jeg la den ut igjen litt senere. Da fikk jeg en melding fra samme dame, som ikke på noe vis refererte til hendelsen tidligere. Hun var høflig og grei, sa hun bodde rett rundt hjørnet (men sist sa hun at hun bodde langt unna?) og derfor kunne komme og hente allerede samme kveld, og jeg tenkte jeg skulle gi henne en ny sjanse og sa det var greit. Og sannelig kom hun ikke som avtalt samme kveld, var blid og hyggelig, betalte og dro. Rare greier.
En venninne av meg skulle gi bort noe på Finn og avtalte tidspunkt for henting. Da personen hadde fått tingene ber hun venninnen min om penger for bussturen, for hun mente at hun ikke skulle ha noen utgifter ved hentingen siden hun gjorde venninnen min en tjeneste ved å ta i mot de gratis tingene. :humre:
Jeg skulle gi bort en seng en gang. To år gammel ikea-seng med «tempur»-madrass. Altså ikke ekte tempur, men ikea sin versjon. Vel, ei dame ringte, og hun ble nesten fornærma over at det ikke var ekte tempur. Så om hun kunne levere den tilbake om den ikke var like god. :what: Har skal hun få en seng jeg betalte over 5000 kr for to år tidligere, og så vil hun prøveligge med returrett. Jeg ga beskjed om at det ikke var aktuelt og ga sengen til søsteren min så hin kunne ha den på hytta i stedet. Mange rare folk…
Jeg har ingen morsomme eller pussige opplevelser, men har funnet ut det kan være bra effektivt å bruke Finn for å bli kvitt ting.
Vi hadde en gang en haug av en Citroën vi skulle kvitte oss med. Valget sto mellom vrakpant eller forsøke få noe mer på Finn. Vi la den ut, lista opp alle bilens utallige feil og mangler og satte prisen til 10K og syns vi tok veldig hardt i på pris, men verdt et forsøk. Ernie trykket "publiser," under et minutt seinere var vraket solgt. Delebil. :knegg:
Ellers fikk vi rydda kjelleren for både det ene og det andre av ting vi hadde satt til side for fyllinga da en fyr kom for å hente ei køyeseng vi hadde lagt ut. Tok med seg mye den fyren der. Sparte oss for turen til dumpa.
Da vi tømte leiligheten etter min far, sto det igjen bare vaskemaskin og tørketrommel å kvitte seg med før leiligheten skulle pusses opp og selges. Brodern gikk og grua seg for å få dette ut av huset, det skulle kjøres til fyllinga, mente han, men det veide jo et tonn. "Bah, du skal da ikke ødelegge ryggen på å styre med det," sa jeg, og la ut en annonse på Finn: Vaskemaskin og tørketrommel gis bort, mot henting. Begge maskiner er godt over 20 år gamle og meget godt brukt, men de virker som de skal.
Fem minutter seinere kom første telefon, de fikk maskinene fordi de kunne komme allerede et kvarter etterpå og hente dem. Jeg rakk å få tre-fire telefoner til, før jeg fikk sletta annonsen igjen. Den ene som ringte tilbød til og med å betale 500 kr om de fikk maskinene, men da var de allerede plukket opp.
Mye rart på facebook kjøp og salg også skal jeg si.
En gang skulle jeg selge lekekjøkkenet til datteren min som hun hadde blitt for stor for. Jeg hadde flere som sendte meg meldinger med historier om hvorfor akkurat de måtte få denne leken gratis også etter at folk hadde begynt å by i kommentatorfeltet. Så følgte en budrunde der siste budet nok var høyere enn det jeg hadde forventet. Og to uker venting på at budgiver skulle hente, uten at han dukket opp. Så tilbød jeg hun som hadde bydd nest mest å få det til det budet hun bød under. Hun ville ha ny budrunde. Så måtte sette i gang og hun endte opp med å by 100 kroner mer enn det jeg tilbød henne å kjøpe for. :knegg: Også hun brukte en evighet på å hente. Men hun bodde i kjellerleiligheten til ei jeg kjenner, så endte opp med at hun jeg kjenner hentet det en gang vi uansett skulle møtes. Jeg fikk jo betalt og mer enn det jeg hadde regnet med, men det var så mange meldinger og styr at jeg ikke orker budrunder mer.
Jeg fikk en lang historie fra en far en gang jeg solgte en Moncler jakke i barnestørrelse. Denne faren var så oppgitt over skolens policy om å nekte barn å gå med dyre jakker av bestemte merker at han gjorde ALT for å få tak i en dyr jakke av et merke som IKKE stod på denne listen som skolen visstnok hadde laget.
Husker ingenting konkret, men har både kjøpt, solgt og gitt bort mye på finn. Ofte henger jeg tingen på døren, så kan de hente når det passer og så vippser de når vi har avtalt. Men oftere og oftere gir jeg bare bort til bruktbutikken her.
Min svigerinne og bror skulle pusse opp kjøkkenet og skulle selge hvitevarene svært billig. Komfyren ble kjøpt av en mann oppe i Holmenkollåsen. De hadde nemlig tradisjon om å steke pannekaker første dag det kom snø og plutselig virket ikke komfyren så han måtte få tak i på kort varsel.
Det rareste jeg har opple var da jeg solgte et par støvletter fra Demonia av typen goth med veldig høye kilehæler. En mann ville kjøpe de hvis jeg kunne "bruke de godt" først. Det ble litt for rart for meg så jeg solgte til noen andre.
En annen gang ga jeg bort en pc-skjerm, og han som hentet den ga meg en stor sjokoladeplate som takk. Ikke så rart, men veldig hyggelig. :)
Jeg solgte en gang (for lenge siden) en komfyr. Det var ikke noe galt med den, men den hadde keramisk platetopper. To dager senere får jeg beskjed om at den var ødelagt, for den var så utrolig treig. Mannen jeg hadde solgt den til var nyinnflyttet brite og han hadde tidligere bare forholdt seg til gasskomfyr. Han ville heve kjøpet, men jeg nektet og ga beskjed om at han heller fikk selge den videre. Kermaiske platetopper kan virkelig ikke sammenlignes med gass, og det burde han visst.
Henter av del 1: sendte meg melding og lurte på om jeg hadde mer hun kunne få i samme slengen. (Forsåvidt et legitimt spørsmål, men litt freidig når det var snakk om visse verdier i det hun fikk.)
Henter av del 2: barnets bestefar hentet. Han syntes det var for galt at de bare skulle få utstyret gratis og siden han jobbet i sjokoladebransjen fikk jeg et raust utvalg av vareprøvene han hadde liggende i bilen. God deal for begge. :knegg:
Ikke så mye rart her egentlig.
Men nå sist hadde jeg 2 som skulle hente hver sin pose med totalt forskjellig innhold på omtrent samme tidspunkt. Siden det var gratis så satte jeg det bare utenfor døra.
Hun som kom først spurte via Finn om hun kunne ta begge posene, men jeg sa nei. Måtte si nei en gang til før hun ga seg.
Kom på at jeg burde dobbeltsjekke og da hadde hun plassert posen langt unna døra mi.
Ja, det er kontraster. Jeg opplever alt fra de som vil jeg skal gi bort ting fordi det er så synd på dem, eller ønsker at jeg dekker porto eller leverer tingen hjemme hos dem til andre som har hentet ting gratis på døren og hengt igjen små gaver.
Jeg husker forresten en gang jeg solgte en vognpose. Jeg solgte den sammen med et tilhørende lammeskinn jeg hadde kjøpt utenom. De første to dagene fikk jeg ingen som sa de ønsket å kjøpe, men derimot 10-15 meldinger hvor samtlige klaget over at jeg solgte vognpose for dyrt og henviste til andre annonser på Finn hvor samme pose hadde lavere pris. Jeg måtte da sende 10-15 svar tilbake og forklare at grunnen til at min var dyrere var fordi det fulgte med et lammeskinn, som ingen av de andre posene hadde. Jeg fikk selvsagt solgt posen, med skinnet, til den prisen jeg ønsket, men jeg har aldri forstått hvorfor så mange ønsket å opplyse meg om at de (feilaktig) mente at prisen min var for høy.
Jeg opplevde det motsatte, Myria. Fikk melding om at jeg solgte noe altfor billig. Da skjønte jeg hvorfor det rant inn med meldinger fra folk som ville kjøpe.
Historien begynte mens vi enda bodde i leid leilighet. Der var det ikke oppvaskmaskin, men det var plass til en så vi kjøpte en selv etter ei stund. Oppvaskmaskinen ble med på flyttelasset da vi flyttet til leiligheten vi kjøpte et par år etter. Etter noen år så bytta vi kjøkkenet (og hvitevarene) i vår leilighet og la ut nevnte oppvaskmaskin på Finn.
En person ville kjøpe den ganske raskt og avtale ble gjort. Under samtalen ved henting oppdaga vi at personen bodde i den leiligheten oppvaskmaskinen opprinnelig ble kjøpt til. Man kan på et vis si at den kom hjem igjen. :knegg:
Jeg ga bort en (1) ubrukt flytteeske fra Clas Ohlsson, med bilde. Fikk ørten meldinger fra en interessent som ble sur fordi jeg ikke ville gå og ta eksakte mål.
Solgte en ny og kjempefin skjenk for 300 kr, den var ekstremt tung, noe vi skrev i annonsen. Skrev også at den måtte bæres opp en etasje av de som kjøpte. En dame ville kjøpe, og jeg gjentok at den var supertung. Null problem, sa hun. Da de kom for å hente, var det to spinkle damer uten muskelkraft, de klarte ikke en gang å løfte den et par meter. Vi ville bli kvitt den, så endte med at mannen min med ryggproblemer (som var grunnen til at vi hadde spesifisert dette) måtte ta det meste av arbeidet.
Vi kjøpte et skatoll til 500 kr. Da vi kom for å hente, så sa selger at det hadde vært så stor interesse, så derfor kunne vi kjøpe det for 350 kr. (???!!)
Til jul ga jeg vekk en del barneting, og fikk melding fra fattig familie som selv hadde annonse ute der de ba om å få ting. De kunne ikke hente, men bodde i nærheten av min familie som jeg snart skulle møte, som jeg da kunne sende med og de kunne plukke opp der. La med en del ekstra. Det endte med masse styr med avtaling, de dukket ikke opp, de ble syke uten å si ifra osv. Så da ble min barnløse bror stuck med haugevis av ting, som de ga til noen venner isteden. Jeg kommer ikke til å gi bort til en slik annonse igjen, det ble kleint og alt for mye styr.
Ga bort en trehjulssykkel for mange år siden. Etter jeg hadde gitt den bort,ringte en rett før midnatt som kjeftet på meg for å ha gitt den bort. Han hadde gledelig betalt for akkurat den... Etter da sluttet jeg med å opplyse telefonnummer, bare epost nå.
Jeg ryddet garasjen da eksen flyttet ut. Masse bildeler til volvo 240 (dører, panser osv). Jeg ga bort, og de som hentet hadde stjerner i øyne... hehe
Jeg må også nevne de som kjøpte det gamle lekestativet vårt, en diger og solid sak med flere husker og sklie, og som kom for å hente i en knøttebil uten henger. Jeg hjalp dem med å buksere det delvis demonterte beistet opp på bilens takstativ, og tenkte med forferdelse på turen deres hjem. Det hjalp litt på egen engstelse at jeg festet en Rema-pose dinglende på stativdelen som stakk aller lengst ut. :stolt:
Jeg skulle selge min 50ccm ATV (firehjuling).
Det var noen små tekniske problemer med den og jeg var ikke god på motor så den ble solgt ganske billig.
Så kommer en gutt (16) og far for å kjøpe den.
Faren overlever penger til min pappa og går for å få atven på hengeren (atv er like stor som den på 250 ccm så det er den største moped varianten av atv på markedet).
Så går guttungen bort til pappa og gir han en tusen lapp til og sier - den der ble solgt for billig så ikke si noe til pappa om at du får litt mer :jupp::jupp:
Viser seg når vi søker opp navnet at dette er en familie som har litt penger her i byen da..
Avsporing, siden det ikke handler om Finn, men en bekjent av meg opplevde for en del år siden at det kom folk fra kommunen som ville sage ned en kjempediger gran i hagen hans, og de fortalte at de hadde avtale om at det skulle brukes til juletre på torget. Han syntes det var pussig, siden treet egentlig ikke var superfint og han ikke kunne huske å ha inngått noen slik avtale, men var glad til, han hadde selv ønsket å få treet saget ned siden det skygget for sola. Treet kom opp på torget, og det kom mange klager og negative reaksjoner fra byens innbyggere på at årets juletre var skikkelig stygt. Så viste det seg at det lenger inn i samme gate satt en eldre dame og ventet på anleggsfolk som aldri dukket opp, som skulle hente treet i hagen hennes som skulle brukes til juletre på torget. :knegg:
Gammel vaskemaskin på hytten som var med på kjøpet når vi kjøpte huset. Den var rimelig dårlig, men virket og vi var forberedt på at vi måtte kjøpe ny snart. Vi hadde lånt ut hytten (mer korrekt, venner til oss brukte den så mye de ville når vi bodde i USA) og når jeg og sønnen var i Norge på sommeren så virket ikke vaskemaskinen. Ny ble kjøpt inn og jeg la ut den gamle som Gis bort på Finn, med info om at den ikke virket, men at det nok ikke var et så stort feil med den om man var handy. Den ble hentet etter noen timer.
Ny maskin ble satt inn og den virket ikke heller! Da oppdaget jeg at vannkranen på veggen var lukket. Vi pleide aldri å lukke den. :sparke: Jeg åpnet den og da fungerte den nye maskinen. :humre: Jeg tror ikke han som hentet den gamle trengte å være så handy. :rofl: Vi fikk i hvert fall en maskin som ikke slet så mye på klærne lenger.
Vi har også gitt bort tunge ting mot henting, dvs et stort gammelt kjøkken. Det kom to spinkle damer, og det endte med at mannen og jeg sprang skytteltrafikk for å få skiten ut i bilen deres. Ble kvitt det da.
Solgte et akvarium med litt tilbehør, men uten pumpe. Da det ble hentet lå det visst en defekt pumpe oppi likevel. Fyren klaget på at pumpa som han ikke egentlig skulle hatt ikle virket og ville heve kjøpet. Jeg gadd ikke krangle og det endte på dynga isteden.
Trist historie: datteren solgte sitt dverghamster. Frisk og fin, bare litt mer arbeid og biting enn hun hadde sett for seg. Kjøper viste seg å være dame med datter som skulle kjøre fra Trondheim til Harstad på vinterstid, natta. Noen få dager etter sendte hun datteren min melding og klaget på at hamsteren hadde dødd og mente seg lurt. Det syns jeg var både et uoverveid kjøp og unødvendig behandling av en mindreårig. Jeg sendte en melding tilbake, og betalte tilbake halve beløpet. Jentungen min lærte seg å tenke over før hun kjøper dyr og litt om hvordan folk på finn kan være.
Jeg la ut en kontorstol på Finn til 400 kr, og det var to interessenter. Jeg svarte nr 2 at jeg hadde lovet den bort til nr 1, men skulle si fra om nr 1 ikke kom for å hente. Nr 2 sa at han kunne betale 500. Jeg avslo, siden jeg hadde en avtale med nr 1. Nr 2 ble skikkelig sur, og har i ettertid gjentatte ganger sendt meg flere linker til annonser for lignende stol som har blitt solgt for tusenlapper. Han har tydeligvis et voldsomt behov for å fortelle meg at jeg gjorde en dårlig deal. :knegg:
Ei som var kjempeglad for å kjøpe et stort og litt tungt gammelt skap. Helt til det viste seg at hun ville vi skulle levere det og sette det på plass, selv om det var skrevet i annonsen at det måtte hentes. Ei annen som gjerne ville ha en seng, og ville gjerne st vi skulle levere denne gratissengen i nabobyen mot et tillegg av 200 kroner. En annen som tinget en bokseksjon vi gav bort og utsatte hentingen gang på gang til han til slutt sa han hadde funnet noe annet. Og ei som hadde sagt hun var interessert i et bilde, og spurte tilleggspørsmål om mål etc. Hørte ikke noe mer, men da jeg sendte ei melding om at det var solgt fikk jeg ei utskjelling om at bildet var holdt av til henne og da kunne jeg ikke selge til andre.
Så jeg selger på Finn, men lærer litt underveis av hvor langt en strekker seg.
Jeg har et par ganger lagt ut barnebunader (ordentlige bunader sydd på skikkelig vis av meg som jobber med bunadsøm). Jeg har priser meg lavt for å få de ut av systua. Hver gang har jeg fått solgt bunaden i løpet av få timer, men før jeg har markert annonsen som solgt, har det kommet meldinger med bud langt under prisforlangende. Det er lov å prøve seg, men det er veldig lite sjarmerende å få kjeft når jeg avviser budet og samtidig skriver at bunaden er solgt til prisforlangende. Sist ble jeg utskjelt så øra flagret flere ganger samme dag av en dame som mente bunaden burde selges til henne for 500 kr. Jeg kan skjønne at man blir skuffet og sint når man ikke får det som man vil, men at dette sinnet sitter i gjennom en hel dag og en hel kveld i såpass sterk grad at man sender lange sinte meldinger hver tredje time, er nokså spesielt, for å si det mildt.
Vi ga også bort en billig IKEA juniorseng for en del år siden. Da fikk vi melding fra en far som gjerne ville ha sengen. Vi sa ja til det og spurte når han ville hente. Nei, han hadde ikke bil eller førerkort («jeg ble tatt for fyllekjøring hehe…»), så om vi kunne levere senga? Han kunne gjerne sponse bensin med en hundrings…. Jeg spurte hvor han bodde og da viste det seg at han bodde 22 mil unna oss og det var han fullstendig klar over. Han mente vi kunne ta det som en utflukt…
Jeg har mest kjøpt på Finn og er nok en av disse som tar med lye som folk ellers ville kjørt på dynga. Mange rare selgere også! Jeg pleier å styre unna gis bort, etter litt for mye rart. For eksempel hun som mente jeg burde kjøre til butikken for henge, fordi jeg fikk en kommode hun la ut.
Fikk solgt en busk fra hagen lørdag morgen, så kommer det lange tekstmeldinger med sånne !! spørsmål om vi har brunsnegler i hagen, selvsagt har vi det, hvem har ikke det i vårt område.
Jeg så etter billige hagemøbler til datteren og kjæresten og jeg her helt månebedotten over hvor mye rabe folk forsøker å selge/gi bort. Type «gidder ikke å kjøre på dynga, så gir det bort i stedet». Ødelagte, skitne, mangelfulle og i det hele tatt. «Puten har ikke trekk, men vi bruker et teppe, og det fungerer fint», «defekt, men funksjonell», rottingmøbler som knapt henger sammen.
Jeg syns det er fint at man forsøker å gi bort ting som kan være brukende for andre. Ganske mye kan faktisk repareres. Vi må i mye større grad over til et samfunn hvor ting repareres og fikses, og hvor man også henter ut materiale fra ødelagte ting og bruker dette på nytt i andre sammenhenger.
Jeg fikk tak i hagemøbler som egentlig skulle kastes for to år siden, og fikk pusset dem opp. Litt av greia med Finn er jo at det går an for alle å få tak i brukbare ting.
Enig i at gjenbruk er bra, men noen ting er faktisk oppbrukt og ferdig. Det synes jeg også at er litt rart å legge ut. Utgåtte cherrox til hbo 50 kr for eksempel. Løser det enkelt med å ikke vise interesse for kjøp, men synes nå at det er litt spesielt å legge det ut i alle fall.
Jeg syns det er stor forskjell på å gi bort ting, og å selge det. Utgåtte cherrox kan være fine å ha til å kjapt smette på seg for å ta en tur ut i hagen, for eksempel.
Noen ganger handler det mer om økonomi enn hva man nødvendigvis ønsker. Hvis annonsen, baren og prisen harmonerer, er det jo lett å velge/velge bort selv.
Noe lar seg ikke reparere nei, og mye av det jeg fant var eksempler på det. Når det er rotting som knapt henger sammen, men spriker til alle kanter er det en smule rart å ville ta penger for det. For det var ikke snakk om å gi bort heller i ganske mange tilfeller. Jeg er selvfølgelig for gjenbruk og har gitt bort mye på Finn selv. Men hvis noe er må fikses-defekt, så gir jeg det bort, jeg selger det ikke til mer enn det koster å levere på dynga.
Og så synes jeg det er litt snodig å legge ut hagemøbler til salgs som skulle vært sorte, men som er mer grønne av grønske.
Og ja. STOR forskjell på å gi bort og selge. Absolutt.
Men noe klarer man jo ikke å gi bort en gang, og da blir jeg litt overrasket. Mor og samboeren skulle flytte fra enebolig til leilighet, og skulle bytte ut spisestuen. Mørkt tre, opprinnelig type dyr og eksklusivt, kunne omtrent ikke se den var brukt. Seksjon, bord og stoler. Først forsøkte de å selge på Finn. Nope, ingen ville kjøpe. Reduserte prisen. Nope. Forsøkte å gi bort. Ikke søren. Fretex? Nope, ingen vil ha den. Gjenbruksstasjonen? Nope. Så de endre med å kjøre den på dynga. En spisestue i god stand som var alt annet enn billig da de kjøpte den på Helgø møbler (for de som er lokalkjente. :knegg: ).
Ja enkelte ting er vanskelig å få solgt og gitt bort. Man må være forberedt på å bruke lang tid, og ha riktig pris. Vi foretrekker å selge til lav pris heller enn gis bort, fordi det ofte er seriøse henvendelser på lav pris. På gis bort er det mange useriøse avtaler der man ikke kommer til avtalt tid.
Spisestuen til mor og samboeren var så uselgelig at ingen ville kjøpe til noen pris, ikke ville ta i mot gratis og verken Fretex eller bytteboden på gjenbruksstasjonen ville ta i mot. :knegg: Den var forøvrig ikke støgg, men umoderne i mørkt, tung tre. Ikke gammel nok til å være retro. Falt vel mellom absolutt alle stoler.
Det er nok litt flaks/uflaks om man får solgt kanskje, særlig om man ikke har tålmodighet til å vente på rett kjøper. Og så er jeg enig med meisje at man ofte luker unna de mest useriøse kjøperne ved å sette en symbolsk salgssum framfor å gi ting bort gratis.
For et par år siden skulle vi kvitte oss med en gammel vedovn som stod i kjellerstua og som vi ikke hadde brukt på årevis. Med nye regler for rentbrennende ovner ville den være ulovlig å montere i Norge, men vi fikk solgt den på Finn likevel. Kjøperen var fra Litauen og skulle ta den med hjem til huset han bygget der. :jupp:
Pappa prøver å selge noen kule ungdomsmøbler nå, lite interesse og heller ikke på gies bort..
Selv har jeg et ganske praktisk Norden bord som skal vekk, kan gjøres dobbelt så stort om ønskelig eller bare ta ned ene platen og har 6 skuffer. Men den har en dyp ripe på den ene bordet så får vurdere om det blir til salgs eller gies bort.. Forøvrig veldig veldig praktisk.
Ting kan repareres, overraskes mer over at man ikke er flau over å selge/ gi bort ting som er ordentlig skitne.
Hvis det «trenger en vask», hvorfor ikke bare vaske det før man legger det ut? Ser bedre ut, mer lettsolgt og gir et bedre omdømme for deg og hjemmet ditt. Men klart, solgte et kjøleskap og det gikk på nullkommasvisj når mitt var nyvasket og de andre… «trengte en vask».
Ja, skulle akkurat inn og si det samme. Det er enorm forskjell på de sentrale Østlandet, der man når haugevis med folk innen kort avstand, og f.eks. her hvor jeg bor, der det er 50000 i byen min, og deretter mange mil å kjøre på dårlig vei til neste tettsted med noen tusen innbyggere. Jeg finner veldig lite på Finn som er i kjøreavstand, sjøl om jeg leiter aktivt i perioder.
Jeg har nesten kun brukt finn til å lete etter bruktbiler eller til mindre ting som kan sendes i posten. Ellers finner jeg mye mer på facebook lokalt og også lettere å få solgt ting som ikke kan sendes der.
I går, midt på dagen, så jeg en annonse med barneklær som ser supert ut for 7 åringen. Annonsen var bare 1 time gammel, og selger bor trolig ganske nær meg. Sendte melding at jeg var interessert, og gjerne kunne komme i løpet av ettermiddagen/kvelden og i hele i dag. Først kl 2130 i går kveld svarer vedkommende at det passet da og en time fremover, eller nå i dag. Jeg så meldingen først kl 22, så jeg foreslo i dag rundt kl 18 og ba om adressa. Etter det har jeg ikke fått svar.
Kan vel svare når noen faktisk er interessert... ellers blir det ikke mye salg... Jeg er iallefall veldig "på" om jeg selger, og enten endrer til solgt, eller svarer de som er interessert med at varen er solgt.
Jeg opplevde noe rart med Finn denne uka. Det banket noen folk på døra for å hente et skap de hadde avtale om å kjøpe på Finn med vår adresse - jeg få meldingen. Jeg mistenkte at det var nabohuset, som bruker en annen bokstav, og googlet og fant skap til salgs på Finn på den adressen. Du skulle tro at selgeren vet hvor de bort, altså!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
