Endelig fikk jeg vasket det ene badet- og mulig jeg får gjort unna litt mer husarbeid idag.
Guttungen er på sin første cup, og vi kunne ikke være med denne helgen. Og nå har han spilt sin første kamp!
Han begynte med dette i høst så har ikke holdt på se lenge heller.
Jeg var først litt lei meg fordi jeg innså at jeg ikke rekker å fikse Bergensbunaden jeg har arvet, (den må sys inn en del og repareres litt), men så kom jeg på at jeg har jo jaggu sydd meg festdrakt før, prøvde den på, og den er mye finere enn jeg husket. :knegg: Så da ble jeg glad igjen!
Vi gikk en laaaang tur som inkluderte den gamle skytterbanen og Heltens onkel, skogstur, besøk hos Mutter'n og deilig vær. Det var utrolig fint og akkurat passe varmt og lite sol.
Lillebror sov i senga mi i natt, og i dag da jeg våknet, så lå han med tindrende øyne og så på meg, strålende blid. Så sier han: Jeg elsker deg, mamma. :love:
Jeg har bestilt et skap for innbyggingsovn fra Epoq fordi alle mål (og tips på det o store nettet) tilsa at det burde passe inn i Ikea Faktum-innredninga mi. I dag kom det, og det passer! Så nå skal jeg bytte ut den frittstående komfyren som stikker 2 cm over benkeplata og ikke lar seg senke mer, med integrert komfyr! :lykkelig:
Jeg blir så glad når jeg ser hvor mange flinke småbarnsforeldre som gir bort og bytter bunadssko og skjorter til småfolket på ulike grupper på Facebook i sted for å kjøpe nytt som brukes få ganger.
Verandaen vår, der har vi både skygge og sol og masse hagemøbler fra forrige bosted og Mutter'ns gamle veranda. En tredjedel er dekket med lett sotet tak, slik at sola ikke tar for hardt. Og minidrivhuset jeg fikk av Yngste, der er det nå både urter og wasabirukkula jeg kan mumse på. Jeg elsker både verandaen og den lille hagen.
Nei, altså, skoletoget med alle de fine barna og korps, de ukrainske flyktningene som vinket ivrigst i hele toget, at jobben min har hatt åpent for en sårbar gruppe, og ja, bare alt.
Første normale 17.mai etter pandemi var skikkelig, skikkelig fint.
:rørt: :elsker:
Dagen i dag har vært fin på mange måter. Jeg var på 17. mai frokost på skolen min med rundt 100 festkledde 10. klassinger, været er topp, begge gutta har noen å være sammen med, mannen har disket opp med god mat, jeg har kost med litt i drivhuset, og vi har slappet av. Og slappe av skal vi fortsette med resten av dagen.
Etter besøket hos Mutter'n tok jeg med Helten og dro til Eldste. Der grilla vi og prata og koste oss i flere timer. Det er uhyre sjeldent at Yngste og vi er alene sammen slik.
Ungen som kom hjem fra folkehøyskole helt oppløst i tårer lørdag, men som har fått drømmejobb nå og jobber masse, masse (eller i hvert fall lenge, lenge!) og skal gjøre det hele denne uken.
Hun fikser og ordner og opplever masse og er skikkelig glad og lykkelig. :elsker:
Festdraktbilde ette request. :knegg: (Fikk ikke med hele men det er altså da bare et langt svart ullskjørt med en bred svart fløyelskant nederst og en gullbord.)
Veldig, veldig fin, Maverick! Det er så stas med alle som syr festdrakter, synes jeg! Mange i min bransje (jeg syr bunader) er skeptisk på dette, men jeg synes det er så bra! Jo flere som syr, jo bedre, på alle måter!
Jeg er skikkelig shallow og er glad for at den nye sofaen som ble levert i går er så utrolig behagelig å sitte i, og for at jeg har bestilt meg ny TV, nytt vitrineskap og ny spisesofa. Spisesofaen jeg har nå holder på å gå i oppløsning og dagens vitrineskap er ei (stygg) bokhylle med dører, men ny TV trenger jeg strengt tatt ikke. Men dog. Jeg har arva ...
Leverte jentungen i strålende solskinn, for at hun skal være med klassen sin på besøk på ungdomshuset i dag. Er vel fort 4-5 uker siden sist hun var med klassen sin tror jeg. Og ikke sikkert hun holder ut så lenge, men hun dro, uten problemer! Og det tar jeg som en kjempeseier.
Siste matteprøve muntlig for meg, så er jeg FERDIG med dette skoleåret!
Var ute på min daglige gåtur, ramla innom et gartneri på veien, så så nå er det masse friske farger på sommerblomster i krukker rundt om i hagen. Jeg blir så glad av å se på de! :elsker:
Jeg har blåst støvet av instrumentet mitt i dag, trosset rusten klang og nerver og spilt sammen med pianist på Navnefest i kulturhuset her. Så skummelt og så gøy, og nå er jeg på vei tilbake. Det gjør meg veldig, veldig glad.
Ekstra stas var det at Sigrid (ja, selveste!) spilte og sang en av sine låter. Hun er magisk.
Jeg blir hoppende glad av å se samholdet i korpset. De har seminar i helgen og har hatt det utrolig gøy i dag. Mellomkorpset (der min pode går) spilte Stand By Me og de eldste ungdommene laget koreografi og sang til. Etterpå hadde de konkurranser og leker på tvers av alder og alle storkoser seg sammen. Det er helt nydelig!
(Dere er sikkert møkk lei av å se meg prise korpset, men det betyr så mye for meg.,.)
Oi, det er bare litt nye mer enn dødskult da.
Selv er jeg glad for at elpiano og notestativ er hentet av en het inne. Besøket hos Mutter'n og turen med Helten gjorde også godt i sjela.
Iskrem med smak av roasted croissant og en deilig canelé fra vårt lokale Pattiserie/Chocolaterie/Champagneria.
Tenk at dette er å få tak i her i den lille byen i nord. :hjerter:
Takket være Helten har vi tilbrakt store deler av dagen med barnebarna. Den lokale skateparken falt i smak hos dem begge, selv om de er alt for små til det meste der. Til slutt kom foreldrene og holdt oss med middagsselskap. Det var også innmari koselig og godt.
Glemte å få med at Nextlifes innlegg minte meg på å bestille en ny forsyning med nammenamsjokolade. Nå gleder jeg meg til å få det hjem og ta med en del på jobben.
At eldste er så trygg på oss foreldre og er på vei ut av skallet sier. Hun har ledd hjertelig og med flirende øyne, av farens og mitt solbrente (type knall rosa) ansikter i dag. Det er en så fin lyd. :hjerter:
Uteområdet foran leilighetene er omtrent ferdig, resten skal bli ferdig neste uke. Nå tror jeg på det. Det er blitt så utrolig fint. Pluss for at det regner nå. Da slipper vi vanne i morgen.
Eplesnegler! Har fått tre i akvariet mitt. Og de kan spises om tidene skulle bli virkelig ille. Nå er de på str med et upoppa popcorn. Så får håpe matkrisa lar vente på seg.
Jeg hadde en øyeoperasjon onsdag, og ser i dag ut som jeg er truffet av en sterk og god høyrehook, blå og rød og hoven.
Dro på butikken og havnet bak gamlefar på sikkert 80 som gikk inni det med smalltalk om hva vi handlet (is og brus til barnebarna) og så spurte «Men kjære vekja, KA e det som har skjedd med dæ» Jeg tok en kortversjon med øyeoperasjon og det går helt fint, men gamlefar følte seg nok ikke helt sikker og ba kasseoperatøren om en gullapp som han skrev telefonnr sitt på og ba meg ringe om jeg trengte hjelp.
Det er så mange fine folk der ute som bryr seg. :elsker:
Helten vant en kamp i NM i snooker, han var så innmari glad og oppglødd. Da havnet han innafor topp 100 av snookerspillere i Norge. Okay da, den lista er ikke lenger, men lell. :knegg:
Jeg har også ligget i badekaret en stund i dag Strå! Det er deilig smertedempende så lenge man ligger og dupper. :jupp:
(Og så er det alltid spennende å prøve å ikke røre seg i det hele tatt når man må snakke i telefon, det er aldri gøy å høre badekarlyder i bakgrunnen andre enden. :knegg: )
Smertedempingen er absolutt et gedigent pluss for leddene mine også. Telefonprat utsettes jeg ikke for sånn til vanlig, heldige meg. Jeg pleier å lese bok på telefonen. Godt er badingen uansett.
At guttungen er på beina igjen og rundt omkring med venner etter en lengre periode som forholdsvis immobil på krykker etter operasjon. Ikke slik at han kan begynne å trene enda, men han er ute, er med. Hadde vært en tur på banen i dag, for å henge med venner, og endte med å spontandømme en kamp da den opprinnelige dommeren ikke møtte opp (3-er, med svært unge spillere, så det var ikke behov for mye løping).
At storesøs har søkt om, og fått innvilget utvidet tid på heldagsprøve i matte i morgen. Hun blir alltid overmannet av intens hodepine (stressrelatert), som går ut over konsentrasjonen og resultatene, i slike situasjoner. Så hun rekker ikke å bli ferdig, og får ikke til det hun egentlig kan godt. Med en time ekstra tid kan hun ta flere pauser og ta det litt mer med ro, og bare vissheten om det gjør kanskje at hun stresser mindre og ikke får det like ille som hun pleier.
Det er bekrefta at fraværsgrensa blir som normalt fra høsten! :lykkelig: Kanskje vi endelig kan få ro til å fokusere på kjernedelen av jobben vår, ikke på å gjete 18-19-åringer som ikke takler friheta unntaket har ført til!
At jeg fikk ønsket konfkurs og seremoni for begge jentene og at datteren til venninnen min kom på samme kurs!! :heia: Det er ekstra hyggelig når livets høytideligheter kan feires sammen med både familie og venner! Dessuten kan vi få ganske mange gjester til seremonien siden det er to konfirmanter, og det gjør litt opp for at ingen fikk delta på seremoni for eldste, siden den til slutt ble avlyst etter 3 utsettelser eller hva det var!
Bra jobba sindrome! Det har virkelig blitt et sirkus det der, med påmelding til humanistisk konfirmasjon. :gal: Jeg fikk også mine to på samme seremoni, da jeg meldte dem på i fjor, men de fikk ikke plass på samme kursgruppe i utgangspunktet. Men satte jentungen på venteliste på guttungens gruppe, og hun fikk plass der etter en stund. Fordel med dobbelt så mange gjesteplasser ja, her fikk alle gjestene våre som ønsket det plass på seremonien i år. Ekstra hyggelig fordi jentungen opptrådte. Storesøster fikk seremoni, halvannet år tidligere, men bare med to deltakere per konfirmant, så det var bare mannen og jeg som fikk være der og se det live, mens det ble strømmet for resten.
Ga bort en leke-gressklipper som sender ut såpebobler til en snart fireåring som hadde mye mer glede av den enn min niåring. Herlig å se hvor glad hun ble :D
Vel. Dagen min begynte med å forsove meg. Og fortsatte liksom i det sporet, stort sett en grå dag som ble ganske svart
Under middagen sier 13 åringen at han valgte "sykle mer" som bærekraft-prosjekt for at vi skulle fikse sykkelen hand (never mind at han ikke fortalte oss a. Men han hade evslgt det før første uka var over.) men dere GIDDER jo ikke!
Der og da sendte jeg mail til butikken hvor vi kjøpte den. Og så dro vi på korpsøving.
Vel hjemme begynner det jeg blir glad for.
Ja. Butikken kunne ta service/reprasjon fikk jeg beskjed på mailen. Og de er åpen til 20, jeg kastet sykkelen baki bilen (vel, lirket den inn etter å ha lirket av fremhjulet) og guttungen og dro. Så nå er sykkelen levert.
Og mannen drev og klippet gresset. Og tok ut komposten når han var ferdig. På vei hjem fra jobb har han vært på apoteket, så frøkna er ikke tom for medisin i moegen, hun har ut august. Og fått tak i nye flasker til brus - maskinen. Alle vi hadde var utgått på dato og siden vi har mysoda, ikke sodastream, så er det slett ikke så lett å få tak i flasker, men i går fant vi ut at det merket de selger på clas og på Kjell også passer, så han har kjøpt det også. Og røde tranfisk, for der selger ikke kiwi og minstemor vil bare ha dem.
Så, ok. En kjip dag på mange vis, det er det fortsatt. Skuffelsen er tunge. Men å være gift med denne mannen lyser opp.
I går - besøksdag på ungdomsskolen. Lillesøster møtte hun som skal være assistent til høsten, og hadde 2 timer på skolen, så seg litt om, snik-kikket på klassen sin, og ble litt bedre kjent på basen og med assistenten. Jeg kunne dra og var hjemme en time.
Kjempeseier!!
Nå sitter vi og venter på at hun skal hentes, for hun skal være med på klassetur til Rypetoppen!
Det er seier bare det at hun vil være med.
Og gjennomfører hun dette, og blir borte til fredag kveld, så er det en kjempeseier!!
Hun har med seg min venninne som kjenner henne kjempegodt, og skal dele lavvo med henne + guttungen hennes. Og de kjører selv oppover, slik at de slipper kaoset med bussen. Det er lagt til rette i hue og ræva, og jeg sitter på standby til å ev måtte kjøre oppover og hente hvis det skjærer seg.
Men bare det at hun VIL!
Serafin, innlegget ditt gjorde meg ordentlig glad! :rørt:
Jeg funker bare sånn halvveis på jobb om dagen, og er ikke særlig komfortabel med det. Da er det desto hyggeligere å høre at noe jeg har laget og vist fram for et annet område i selskapet har blitt omtalt videre til toppledelsen! En kraftig reminder om at ting ikke må være verken perfekt eller helt ferdig før de begynner å gi verdi! :ja:
Å sitte i utesofakroken med kaffe om morgenen. :hjerter: Tar meg tid til det hver morgen, noen ganger med teppe, og regnet trommende på takoverbygget, andre ganger med sol, og alltid med utsikt over byen og fjorden i all slags lys. Og nå om dagen, lydene fra fulgekassa til jentungen, og synet av de travle blåmeisforeldrene som flyr ut og inn og mater sine små.
I dag var det behagelig temperatur, og utrolig frisk og god luft etter regnværet som har vært i natt.
Frøkena holdt til i går kveld. Det var en diger hump i det de kom frem, og hun ville egentlig hjem da. Men vi hadde is i magen, og huket inn to venninner, og jenta hadde en dag med fisking, kano og masse masse fnising. I går kveld møtte hun veggen og var helt utslitt. Så hun kom hjem sent i går kveld.
Men det er helt greit, for hun gjorde en kjempeinnsats i går. Og jeg er superstolt over at hun holdt ut så lenge som hun gjorde!
Det er kjempestort å klare en hel dag, Serafin! :hjerter: Annerledesdager er jo ekstra slitsomme, så at hun både ville dra og gjennomførte såpass mye er imponerende. Tøffe ungen! Sånt gir håp til oss som står i en sammenlignbar situasjon.
Sol og sommervarme, ettåringen sin deilige latter sammen med storesøsteren, morsom trening og gin tonic i kveldssolen sammen med kjæresten. I dag hadde vi sol på huset til klokken 22:11.
Jeg fortsetter med barn - denne gangen ikke noen av mine.
Var på dugnad i går (andelslandbruk), og fikk fantastisk hjelp av sønnen til en andelshaver. Han er en super 11-åring på alle måter, men jeg fikk i går vite at han sliter sterkt sosialt med sin aldersgruppe, og har vegret å gå på skolen siden januar.
Men på gården stråler han! :rørt:
Moren sier han "blir så rolig" av å være der, og det synes virkelig! Vi to har veldig god kjemi, men vi har ikke sett hverandre på en stund. I går fikk jeg altså verdens beste bamseklem før han måtte reise! :hjerter:
Jeg ble skikkelig glad og rørt over egen arbeidsplass i går. Vi gjennomførte kommunens første Pridetog og det ble en skikkelig fin opplevelse. :hjerter: Barna var så stolte, og som ansatt var det ekstra fint å formidle og spre gode verdier gjennom noe slikt!
Casper Ruud til finalen i Roland-Garros og at New York Rangers og Colorado Avalanche leder 2-0 i kamper i hhv Eastern og Western Conference finalene :elsker:
Jeg prepper huset klart til botnlaus brønsj med en gjeng damer om etpar timer. Bobler og vin ligger på kjøl, maten er på stell... Det blir rett og slett fest!!!
Foreldrene mine kom på overnattingsbesøk i går, og det er første gang sidenseptember jeg har sett de. Både de og vi har vært av de som har vært mer forsiktig enn covidanbefalingene tilsa, og det har blitt svært lite vi har møttes disse to årene, så det var veldig fint.
Jeg og moren min har ofte hatt fredagsvin på FaceTime, og nå kunne vi ha det over samme kjøkkenbord. :hjerter:
En liten sammenkomst etter jobb, utfor jobbdøra med gode kollegaer, hvor gode ord ble utvekslet og jeg skjønner mer og mer hvorfor jeg trives i jobben.
En ting til: en gutt som ofte er innom i butikken med pappaen sin, gutten er vel kanskje 6-7 år max, kommer alltid bort for å snakke med meg, kommer kun i min kasse og er alltid så søt og smilende. Jeg viste han rundt på lageret vårt en gang, og siden det er vi bestevenner. :hjerter:
Denne tråden er sannelig noe å bli glad av. Jeg blir helt rørt.
Jeg har startet på et nytt puslespill, det er kjempevanskelig selv om det bare er 1000 brikker, men det er så gøy. Motivet er Jackson Pollocks Convergence.
Huff, Anne c, godt du er bedre. Og så innser jeg at med alderen så er kroppslige gleder mye sterkere eller viktigere: å ta på varme ullsokker på kalde føtter. Et glass kaldt vann når man er tørst. Å få tisse når man er tissetrengt. Sol i fjeset. Et bad. En skive nybakt brød. Og altså en mage som fungerer. :humre:
Sitter i sola med sjokoladescones nå, etter morgentur og morgenbad og fly flate så deilig!!
Snart 13-åringen har hatt trening 08.30-11.30 begge dager nå i helga, og stod opp helt av seg selv uten at det ble sure miner og masing. :hjerter: Jeg skulle ønske hun var sånn i hverdagene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.