Jeg pleier å spøke med at jeg må ha blitt drept av en slange i mitt forrige liv. Jeg har vært sykelig redd slanger siden jeg ble født, omtrent. Et av mine første minner er at jeg ikke turde å tråkke på stien fordi jeg var redd pinner/slanger… Jeg har en helt irrasjonell frykt for slanger, ikke bare for å bli bitt, men det er vemmelig å se dem, se bilder av dem, ja, bare å skrive ord som bukte seg, kveil (grøss) og ormebol. Det kan faktisk være litt vemmelig å se på enkelte typer hageslanger (med mønster) og faktisk kan også noen skolisser minne om slanger. :haha:
Men nok om det, det var bare for å forklare.
Jeg liker godt å gå tur. Slangefobien har begrenset hvor jeg tør å tråkke. Lyng og andre ting man tråkker ned i uten å kunne se, er uaktuelt. Det er upraktisk å gå med høystøvler i skogen og fjellet. Jeg har fjellsko som ikke er veldig høye, og det er bedre enn joggesko i ormeøyemed, men jeg er alltid redd de ikke er høye nok.
Så kom jeg på den geniale(?) ideen om at jeg kan bruke gamasjer! Sånne som jeg har brukt på skitur. Men er det HELT sikkert at ormen ikke kan bite gjennom dem? Jeg vil ikke ha svar av typen «jeg tror…», men gjerne av folk som VET at det er umulig… :knegg: Eller som kan henvise meg til noen som vet dette.
Dette løser jo ikke hele problemet mitt, all den tid jeg fremdeles er redd for å måtte se en orm. Men det løser iallfall angsten for å bli bitt.
Dette sier SNL:
Da gifttennene hos hoggormen er forholdsvis små (3–4 mm), kan dyret ikke hogge gjennom skotøy, og selv en tykk strømpe er som regel tilstrekkelig beskyttelse mot bitt.
I USA selger de anti-slange gamasjer, husker jeg så det i Arizona. De så ganske stive ut, men tipper det skal litt mer til for å stoppe en klapperslange enn en hoggorm. :knegg: Kan sikkert kjøpes fra Amazon eller noe?
Jeg går turer, altså, men jeg er liksom alltid litt på vakt og tenker over hvor jeg tråkker. Egentlig trodde jeg alle hadde det sånn i typisk hoggorm-terreng. Men det er sikkert mange som vasser gjennom alt uten å ofre det en tanke…
Tja, SÅ hemmende er den jo ikke, egentlig. Og så lurer jeg på hvordan man skal bli kvitt den angsten, da? Eksponeringsterapi? Må være i samhandling med en hoggorm eller en kongepyton og en psykolog, i tilfelle. Vet ikke om det er verdt innsatsen.
Gikk på skole en gang med ei sørfra som hadde flytta hit. Ho syns det var så fint at man kan gå korsomhelst i bare joggesko, ikke i støvler som ho var vant med pga orm. Så fortalte ho at ho hadde møtt ei barndomsvenninne da ho var hjemme sørpå på ferie, og denne venninna syns det var så fint å være i Norge kor ho kunne gå fritt i skogen (med støvler) uten å være redd for å møte løver, ho bodde i Afrika. :knegg:
Alt er relativt.
Ei jeg kjenner tror faktisk på reinkarnasjon. Hun oppsøkte en fyr som sa at hun var prest i Italia på 1400-tallet. Min umiddelbare reaksjon var: «Jeg ante ikke at det fantes kvinnelige prester på 1400-tallet!» :haha:
Jeg vasser igjennom. :nemlig: Er visstnok mye hoggorm i Bymarka, men jeg har aldri sett noen der, og tenker aldri over det. Men jeg har ikke spesielt mye angst knyttet til orm heller, men det handler vel om at de er så sjeldne. Så en i fjor sommer, da jeg gikk tur et sted vi var på ferie, uten å få nevneverdig høy puls av den grunn. Den lå midt på en grusveg/seterveg da, så jeg så den på lang avstand og det var lett å gå rundt den, den kom ikke plutselig på. Bortsett fra den tror jeg bare jeg har sett orm i naturen to ganger tidligere i mitt liv (i Norge vel å merke). Hadde sikkert tenkt mer over det hvis jeg hadde opplevd å se hoggorm oftere. Slik det er nå er jeg mye mer på vakt mot elg enn mot hoggorm, når jeg går i marka.
Alle sier at ormen er reddere enn meg og stikker av mens jeg tramper. Men jeg har maaange ganger møtt på ormer som bare ligger der og koser seg. Så jeg har problemer med å tro på den teorien.
Sånn ang. hoggorm i Mo i Rana; Jeg bodde der i hele oppveksten frem til 1984. Jeg har aldri sett en eneste hoggorm der. Vi var mye i skogen og plukket bær osv, så jeg tviler på at den er så voldsomt utbredt i Rana, om den ikke plutselig har invadert regionen.
Jeg har sett en eller to i hele mitt liv, tror jeg, og minst en av dem var dau. Og jeg er mye i skogen. Så det gjør sitt til at jeg ikke klarer å oppdrive så mye frykt for dem.
Endelig, en som er akkurat som meg, Hyacinth! Jeg er også livredd, men i motsetning til deg går jeg helst ikke i skog og mark fra april og ut sommeren. Om jeg gjør det tråkker jeg hardt og lar min venninne gå foran. Hun finnes ikke redd og tenker ikke over det, men det gjør jeg.
Jeg har jo aldri sett orm ute i Norge, jo en gang ute i Dyreparken, men jeg hadde et par utenfor huset i USA. Det var ikke særlig artig for å si det sånn. Jeg har gått ned og opp Grand Canyon OG overnattet en natt ute helt i bunnen, i sovepose. Da var det kun nesetippen som stakk ut og jeg sov med caps.
Jeg har løpt gjennom all slags busk, kratt, lyng, bregner og nedfallstrær i mange deler av Sørnorge i lave, tynne terrengsko (orienteringsløp). Bare ytterst sjelden ser jeg en hoggorm, kan ikke huske sist en gang. Jeg er mest obs når jeg klatrer opp så bratte skråninger at jeg må holde meg fast, da er det greit å ikke gripe tak i en orm som soler seg på en knaus.
Finn en passende gruppe på Facebook og post et innlegg der, kanskje? Det finnes (fant jeg akkurat nå) en som heter Hoggormens venner (vipera amicis).
Jeg har sett 3 ormer ute i naturen de siste 2 somrene. Jeg er overbevist om at det skyldes at jeg har vært på tur med min venninne som er redd for ormer og slanger. Hun oppdager de, jeg bare går rett forbi uten å oppdage dem. Jeg ser de aldri på egen hånd.
Husker at det var en artikkel i ei avis for mange år siden. Da var det en jogger i Narvik som hadde slengt seg ned på bakken og tilfeldigvis fått handa i et ormebol. Vet ikke om det er observert orm så langt nord flere ganger. Dra til Troms og Finnmark, her er det bare mygga, knotten og kleggen som biter:knegg:
Jeg har det også slik, går ikke i skogen når det er sol. Jeg klarer heller ikke se de i blader. Jeg arver blader fra mamma, og hun stifter sidene sammen om det er slanger. Ungene sender melding om det er slanger i avisene på nett. Obs, slange i bt, ikke les. Jeg har tatt innlegg for innlegg i denne tråden for å forsikre meg om at ingen gærninger har sitert en slange inn i et avinnleggene….:o
Jeg har mareritt om at det kommer en inn i dynetrekket mitt (etter jeg leste en skrekkhistorie i Se og hør eller Her og Nå om fette i 10-åring alderen) eller forviller seg inn i huset og ligger foran sengen min. På landstedet (Vestlandet)rister jeg derfor alltid dynen og puten, sjekker sengen og under sengen. Dette gjør jeg også når jeg er i land utenfor Europa. Hva jeg hadde gjort om jeg traff en orm eller slange derimot aner jeg ikke…
Jeg filmet den forrige gang jeg møtte på en hoggorm som solte seg...., det sagt, jeg går mye i fjellet, og det er ikke hvert år jeg ser noen orm. Ser at dette heller ikke hjelper deg særlig...,sorry.
Mulig det er mer orm her enn andre steder, men det tror jeg egentlig ikke. Jeg har aldri sett hoggorm i Stavanger, men det er stålorm i Sørmarka. (Ja, jeg vet det ikke er en orm.)
På hytta i Ryfylke er det en del. Men jeg trodde generelt det er mer hoggorm på Østlandet enn på Vestlandet. Alle jeg har sett, er i nærheten hytta. Utenfor hytta, på markene bortenfor, på bilveien, på skogsveiene og oppe i fjellet like bak.
Det er mye stålorm også. Og slevebol. :kvalm: Jeg er litt usikker på hva en sleve egentlig er, men jeg tror det er det samme som stålorm. Hvis noen kan fortelle mer om dette, vennligst IKKE legg inn bilder her! :redd:
Jeg tror kanskje jeg har sett hoggorm en gang i barndommen. Jeg vet mamma har fortalt om at hun så en gang da hun var jentunge, hoggorm fødsel.
Hun er av typen som bretter blader slik at hun ikke ser eller holder på bilde av orm. Jeg likeså egentlig men litt mindre enn mamma. Men, jeg kan ikke huske å ha sett i boksen alder. Kanskje ikke som barn, kanskje jrg bare tror det.
. Jeg er lite ute i skogen som voksen da. Det begynte jeg med i april i år grunnet en konkurranse på jobb. Og sluttet like fort i det det gikk over i mai. Men, det er ikke i lyng da, det er sti eller hoppe fra Stein til stein.
Haha, litt kult å høre at det finnes flere enn meg som ikke kan ta på et bilde av en slange. :knegg: Trodde jeg var den eneste i verden. Egentlig er det en underlig ting. Er det noe som ligger dypt nedarvet i genetikken? Det er overhodet ingen andre bilder jeg ikke kan ta på.
Jeg var livredd slanger, så redd at jeg fysisk slutta puste og ble stiv som en stokk, så mannen min måtte ta tak i meg og flytte meg langt unna, for jeg klarte det ikke sjøl.
Eksponeringsterapi funker, i hvertfall for meg. Jeg begynte med besøk i reptilparken, så beistene på trygg avstand, bak glassvegger. Deretter befant jeg meg i rommet mens andre håndterte slangene. Nå kan jeg skryte av å ha holdt både kornsnok (de er supersøte, og så kiler det i hånda når de lukter på deg med tunga,) og en diiiiiger boa ved navn Tobias. Nå digger jeg slanger!
Du har min fulle sympati, for det er noe skikkelig dritt med dn så hemmende fobi! :klemme:
Men jeg opplever overhodet ikke fobien som hemmende, faktisk. Jeg kjenner folk som er redd for både bilkjøring og edderkopper, i hemmende grad. Jeg kan relatere til mild flyskrekk selv. Mye mer hemmende, men jeg flyr selv om jeg ikke elsker å fly.
Jeg blir ikke redd på den måten at jeg blir stiv, hyperventilerer eller gråter, liksom. Jeg synes bare de er helt avsindig ekle. Kjenner det ikke fysisk på kroppen, tror jeg.
Kan melde om at jeg så en klapperslange på parkeringsplassen på et litt halvshabby motell en gang, ringte resepsjonen og de bare å, nå igjen, skal se om vi finner vaktmesteren. :what:
Jeg holdt meg på rommet til det ble dagslys igjen. :knegg:
Men sånn ellers er jeg ikke så redd. Tenker litt på det når jeg går turorientering, men satser på at skoene er høye nok.
Jeg har faktisk møtt en halvdød (påkjørt) svart kobra. Den lå helt i ro, men var altså ikke død, og jeg forstod ikke hvor farlig den kunne være før jeg ble beordret bort fra den. Den var ikke så ekkel. Svart og lå stille. Tok bilde av den. (Det var derfor jeg gikk så nært.). Dette var riktignok i regnskogen i Malaysia, da. Ikke her. :knegg:
Jeg har ikke noe svar, men jeg har faktisk aldri sett en huggorm. Det blir sagt at mellom Stjørdalselva og Verdalselva så er det ikke hoggorm. Unntatt den ene gangen en kom ramlende ned fra himmelen, men den fikk nok flyhjelp og var steindød da den ble funnet. Anyway. Nå bor jeg 500 meter på feil side av Verdalselva, men har ikke sett hoggorm. Og vi har aldri lært dette med støvler etc, fordi det er ikke hoggorm i området.
Men hvis vi skal til Steinkjer, så kjører vi gjennom en bitteliten tunnel. Den er så liten at det knapt er en tunnel. Men der fortalte mamma meg da jeg var lita, at morfar hadde skremt henne da hun var liten, om at det kunne falle hoggorm ned fra tunneltaket, og inn i bilen.
Med det resultatet at jeg kjører aldri der med vindu åpent på bilen, og får hetta hvis jeg sitter på og vindu er åpent. For det kan falle ned huggorm!
Snakket med morfar om dette for ikke lenge siden, han kan ikke huske å ha fortalt historien, men at det er sagt det er ormebol på den haugen tunnelen er, og ikke akkurat i tunneltaket. :knegg:
Så ja. Nei. Jeg hadde fått panikk hadde jeg sett en hoggorm.
Jeg kom nett hjem fra tur med en venninne. På fortauet lå det en liten slange, jeg hyler, hopper og springer, hun kvepper av meg….. amo, det er et bananskall…..:o
Det jeg har lært i Afrika er visdomsordene «Even a decapitated head can bite» «, altså ikke gå i nærheten av halshogde eller halvdøde slanger. Forøvrig skal man alltid kikke oppi do og selvsagt ha lukket dolokk til enhver tid du ikke selv sitter på do. Og om du kjører på en slange, må du se at den kommer ut på andre siden av bilen…
Btw hater også slangebilder og synes katten kan ligne på en slange innimellom…
På landstedet er det de siste tre årene funnet to huggorm, en enorm til og fet foran trappen og en i ripsbusken. Det er en steinur bak huset, så vi har foreslått å fylle den med grus og jord pluss rydde kvist og kvast, men det synes svigermor er unødvendig….
Den lå midt på asfaltert gangvei inne på et skogaktig, men bebygget område og hevet hodet, eller hva man sier, og rikket seg ikke på en lang stund selv om vi trampet i bakken.
Jeg har ikke fobi, men det er andre gangen jeg går nesten rett på en hoggorm på samme sted og ryktene sier at den også kryper inn dersom man har dørene åpne, så nå kvier jeg meg faktisk litt for å gå der igjen.
Jepp, den teorien stemmer ikke. Sikkert ofte, da, tenk så ofte vi hadde sett dem hvis de ikke var redde i det hele tatt. :iiik:
Ja, de mener jo det. Men i likhet med Inagh har jeg hatt effekt av eksponerings"terapi". Jeg holdt en svær kvelerslange (etter å ha observert at ca ti andre, inkludert en liten unge, overlevde det samme først), og det hjalp faktisk veldig mye. Mitt hovedproblem er/har også vært at de er ekle, ikke at de er farlige.
Jeg hadde ikke holdt en sånn feit jungelslange for en million, engang. Sånn som folk betaler for å holde i syden. Og jeg vet jo at den ikke er farlig, eller, jeg antar det, siden folk får holde den. Men herregud, så ekkelt.
Da jeg studerte økonomi i Florida måtte jeg ta noen helt generelle klasser også. Jeg tok et fag som het «environment». En gang i uken måtte vi ut på ekskursjon på universitetsområdet. Jeg tenkte det kom til å bli fint. Men professoren fortalte at morgenklassen hadde sett to slanger tidligere på dagen! Etter det gruet jeg meg til hver fredag og fikk ikke allverdens ut av å se på trær og busker. Jeg var mest opptatt av å se etter slanger. En dag pøsregnet det skikkelig; så vi ble inne i et spesialrom. I rommet var der en haug glassbur med slanger! Det var ikke noe særlig. Vi snakker store slanger hvorav flere var giftige.
Nå har jeg (takk, Frukt!) lagt inn spørsmål på spørenbiolog.no. Men jeg prøvde å lese litt om dette nettstedet for å finne ut hvem som svarer. Jeg fant det ikke ut. Hvordan kan jeg vite hvor seriøst dette nettstedet er, og om det faktisk ER en biolog som svarer?
Det var det det ikke var, men jeg skjønner selvsagt problemet. Jeg ville heller ikke holdt en stålorm, det er nesten verre med sånne små, kjappe.
Faren min har forresten blitt bitt av hoggorm gjennom buksa. Innser at det bevismessig funker dårlig med st faren til en på Internett har opplevd noe, altså. Men tenkte å nevne det likevel.
Å fytti! Jeg er så livende redd for slanger. Og hoggorm er jeg så redd at jeg unngår turer i marka om vår, sommer. Vi gikk tur et sted med hunden (når vi hadde hund), helt til noen sa at det var hoggorm der. Da sluttet jeg å gå der, selv om jeg aldri så en selv. Men tanken... :grøsser:
Moren min har slangefobi. Jeg husker at hun skrek en gang da hun så et frimerke med slange på.
Jeg er mye i skogen med Stolpejakten og har bare sett orm en gang. Da pleier jeg som regel å bruke turstøvler eller terrengsko til løping. Jeg har også lave gamasjer som er mest for å unngå å få masse barnåler i skoene.
Jeg liker slanger, og har holdt såvel feit pytonslange som hoggorm og stålorm. Har alltid opplevd det som en bonus når jeg har sett hoggorm ute på tur. Det er en del orm i byheiene her, fine forhold for krypdyr med vekslende terreng av lyng, brake, myr og stein. Og god tilgang på frosk.
Etter at jeg fikk hund er jeg blitt mer skeptisk. Skal jeg gå i heiene med hund foretrekker jeg at noen går foran og forhåpentligvis advarer ormen om at her kommer det farlige tobeinte, ev bare observerer den og gir beskjed. Kjenner mange hunder som har hatt et ublidt møte med hoggorm, og jeg vil ikke at min skal bli bitt. Takke meg til høyfjellet.
Så forresten en liten hoggormunge på grusveien hvor det er populært å gå tur, vi studerte den litt, og tror ikke hunden skjønte helt hva det var, i hvert fall reagerte hun ikke. Det gjorde derimot en i turfølget som kom motsatt vei. Hun hadde skikkelig fobi, og torde ikke passere den lille på veien. I stedet sprang hun 10-15 meter inn i skogen - sikkert der hvor ormemor og alle søsknene befant seg :D - og passerte grøssende på god avstand.
Nuvel, vi har alle vårt. Jeg hadde sikkert reagert på samme måte hadde jeg møtt på tannlegen min.
Det var faktisk en reell situasjon der jeg bodde på Sri Lanka en gang i tida. Datteren i familien jeg bodde hos forklarte at de hadde sett en slange på vei inn vinduet på badet. De prøvde å jage den ut med en stokk, men den kom inn i stedet, og forsvant ned i sluket i gulvet. De hadde dekket til sluket med en plate med en stor stein oppå, men de anbefalte meg å kikke en ekstra gang i do før jeg satte meg, i tilfelle den kom opp der. :blinke: De var usikre på hva slags slange det var og om den var giftig, men de trodde kanskje det, basert på fargen den hadde.
Jeg holdt meg til jeg kom på universitetet. :hehehe:
Jeg har lest det samme, Divine. Jeg liker ikke edderkopper, men det er likevel noe helt annet enn slanger for meg. Edderkopper vil jeg ikke ha i huset, men det vemmeligste med slanger er fasongen og bevegelsene.
Retz: Jeg så faktisk en hoggorm midt på turstien ikke langt fra sentrum i mai ifjor, ja, i området du bor, mener jeg. Fascinerende. Filmet den. Jeg er ikke særlig redd den når den ligger midt på en tursti, da har jeg liksom kontroll
Ja, men det er rart med det, man er liksom i et annet modus når man befinner seg i et tropisk land, og har en helt annen toleranse for uønskede kryp enn her hjemme. I alle fall jeg. Selv om akkurat den episoden var litt i overkant utrivelig, på grunn av det uforutsigbare aspektet.
Men jeg holdt på å daue da jeg hørte om digre slanger observert rundt bungalowene vi bodde i de to gangene jeg har vært på backpacking i Asia… :skremt: Men du har rett i at man tåler mer. Er i et annet modus.
Da vi var i Thailand på Koh Samui lå hotellet på andre siden av jungelen. Det var kun en smal bilvei av grus mellom hotellet og jungelen. En kveld begynte vaktene å lete noe febrilsk i trærne, på terrassene osv med lommelykt. Jeg antok det var en slange de lette etter.
Oi. Jeg er en sånn som er redd for ganske mye, men slanger/ormer er ikke så farlig, synes jeg.
Da jeg var barn hadde vi hytte i et skogområde hvor det er mye orm; både huggorm og stålorm. Så jeg har rett og slett vært utsatt for så mye eksponeringsterapi at det ikke er ekkelt lenger. Jeg bare forholder meg til at det skjer.
Nå har vi kjøpt egen hytte i nærheten. Vi ser orm på hytta omtrentlig en gang i året.
Jeg har holdt slange på reptilparken i Oslo et par ganger. Første gangen var jeg litt nervøs, men jeg reagerte mye mindre neste gang. Da klarte jeg litt å kjenne på hva jeg faktisk holdt i også. (De slangene publikum får håndtere i reptilparken har jo etterhvert blitt veldig vant til folk. Vi hadde til og med barnebursdag der hvor alle som ville fikk holde/klappe Christian, som var navnet hans.)
Jeg husker den artikkelen, men ikke at det var et ormebol, kun en enslig hoggorm. Analysene onkel Narvik og jeg fulgte med på konkluderte med en enslig orm som var blindpassasjer med en bil.
Ja. Dette var bursdag for 2 gutter som ble 8 år. De var nok mer i målgruppen. De fleste i klassen ville holde slangen, men noen nøyde seg med å klappe den forsiktig.
Det er en del av dem, ja. Samtidig har jeg flere turvenner som nesten aldri ser orm, men så et det noe med observasjonsevnen, da. Og etter at jeg fikk hund; oppmerksomheten.
