Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Aftenposten skriver i dag flere saker om at Ola Borten Moe har sparket hele det sittende styret i Forskningsrådet på dagen. Han setter inn et nytt, mindre styre, ledet av Kristin Halvorsen. Som tidligere finansminister og kunnskapsminister og nåværende leder for Cicero er hun utvilsomt veldig kvalifisert. Det fremstilles i Aftenposten som at hun er satt inn for å rydde opp i det som skal være et økonomisk vanstyre, og Borten Moe varsler kutt i fremtidige tildelinger fra Forskningsrådet.
Jeg ble rimelig overrasket over denne saken. Har det vært en snakkis noe sted at Forskningsrådet skal være vanstyrt? Sparker Borten Moe vilt omkring seg, eller rydder han opp i noe som burde ha vært tatt tak i for lenge siden?
Det er jo ikke "vanstyrt", men de går jo mot offentlige regler. Poenget er at alle statlige institusjoner bare får midler i ett år. Bakgrunnen for dette er jo at Norge skal være politisk styrt. Ønsker Høyre å støtte forskning på kreft skal dette kunne reverseres om Arbeiderpartiet ønsker å støtte forskning på psykisk helse (
Jeg synes Borten Moe virker helt rabiat og kommer til å ha temmelig destruktiv effekt på norsk forskning, i hvert fall på halvkort sikt. Det MÅ gå an å finne en måte å sikre langsiktighet i norsk forskningsfinansiering på, men jeg tror ikke egentlig det er det han prøver på.
Mens jeg ikke helt skjønner hvordan forskningsrådet skal kunne bevilge f.eks. midler til en 3-årig PhD-utdannelse ett år av gangen. Det er jo helt normalt at forskningssøknader har en horisont på 2-4 år. Man skal som regel ansette forskere, ta opp PhD-studenter osv og det må jo gjøres med en lengre horisont. Så hvis Høyre vedtar midler til kreftforskning så må de midlene få lov til å vare i en viss tidsperiode selv om Ap vil satse på psykisk helse året etter. Jeg oppfatter det som at Forskningsrådet har løst dette ved å ta i bruk noen bokføringsmetoder som Kunnskapsdepartementet har godkjent. :vetikke:
Denne tråden vil jeg følge bare fordi den er interessant (og jeg vet nada om den).
Er det sånn at Forskningsrådet per nå fungerer elendig/halvgodt/tipptopp?
Er det rammene eller rådet selv som er utfordringen med hvordan det har fungert til nå?
Er det noen som ser hva han EGENTLIG vil oppnå?
Noe av problemet er vel at det har vært en del uskrevne praksiser som Borten Moe har bestemt seg for å røske opp i, som ofte nettopp har vært der for å få til mer langsiktige prosjekter. Et eksempel er det såkalte Fellesløftet, som Borten Moe helt plutselig og uventet nektet å finansiere statens del av. En annen greie er at han vel er ute etter å redusere/stoppe Forskningsrådets praksis med å holde av penger fra ett års bevilgninger for å sikre at langvarige prosjekter har finansiering gjennom hele bevilgningsperioden. Og alt dette muligens for å få mer politisk kontroll? Det tror jeg i hvert fall ikke er bra for verken forskere eller forskning. (Jeg tror ikke han liker eller forstår noen av delene.)
Så jeg tror ikke at det er at styret er udugelig, jeg tror det er BM som vil sparke ut en masse etablerte, men uskrevne praksiser.
Med forbehold om at jeg ikke egentlig er i systemet lenger og helt klart ikke har fått med meg alt.
Saksopplysning: jeg jobber i staten. Vi har prosjekter som går over flere år. Vi vet veldig godt at vi bare er garantert penger for ett år av gangen, men planlegger som om vi har det over den tidshorisonten som gjelder for prosjektet. Noe annet ville blitt bare tull.
Dette gjelder jo alle og er ikke spesielt rettet mot forskning. Blir statsbygg ferdig på 1 år? Har ikke UNN noen prosjekter som går over 1 år? Hva med kommunene? Arkivverket? NTNU sitt campusprosjekt ble jo barbert ned så det holder her om dagen. Venstre gråt riktignok svakt i en krok, men det var det - ett pennestrøk og millionene bare fordampet.
Jeg sier ikke at det er bra og Norge burde hatt flere langsiktige avtaler som NTP (nasjonal transportplan). Bare legg merke til det: Når så dere sist politikere krangle om vei? (NB! Stortingspolitikere, fylkes og kommunepolitikere krangler masse)
Det er mye rot hos NFR. Sist jeg var prosjektleder brukte jeg uendelig med tid på å rette på saksbehandlerne mine som var kronisk uskolerte på egne regler. I tillegg byttet de saksbehandler intet mindre enn seks ganger i løpet av en 11 måneders periode. Den ene hadde jeg sågar inn og ut to ganger. :gal:
Det er jo heilt umulig å få til forskning av god kvalitet uten å ha ein tidshorisont som går over fleire år.
NFR har utlysinger som går over opp til ti år. F. eks infrastrukturmidler og Senter for Fremragende Forskning. Når ein forskningsinstitusjon får innvilga finansiering for ti år frå NFR planlegger dei naturlig nok ut frå det i forhold til ansettelser og diverse. Det ville vere uholdbart dersom det var absolutt ingen forutsigbarhet i dette. Særlig for stipendiatar som startar på eit PhD-løp for så å få beskjed midt i arbeidet at dei no blir oppsagt fordi ny regjering plutselig ikkje syns det forskningsfeltet var så viktig. Så NFR må nesten få lov til å sette av pengar som dei allereie har lovt vekk.
Og no er vel deler av problemet at dei går med underskudd nettopp fordi dei har lovt vekk pengar dei trudde dei hadde og som så seinare ikkje kjem over statsbudsjettet likevel.
Du har selvsagt rett i at dette er en ekstrem hodepine for de fleste, MEN det er ikke spesielt for forskning - dette gjelder all statlig virksomhet. Alt som finansieres statlig kan i prinsippet fjernes gitt at Stortinget ønsker det. (og i parantes bemerket - dette gjelder selvsagt private firmaer også. Noen må betalte for det arbeidet de gjør. Hovedforskjellen er vel at man i det private er mer oppmerksomme på at finansiering kan endres)
Nei, dette peker jo rett på det som Borten Moe sier: Det er stortinget som bestemmer (og regjeringen som utarbeider) budsjett for hva Norge skal bruke penger på - ikke Forskningsrådet (eller noen andre).
(NB! Jeg skjønner at dette er uheldig, og jeg tror alle skjønner at man ikke forsker seg ferdig "etter kalenderen" - jeg bare påpeker at hvis vi skal være politisk styrt - som er selve definisjonen på et demokrati - må stortinget få lov å omdisponere midlene. Og at dette selvsagt er et kjempeproblem for alle institusjoner som har lengre perspektiv enn nærmeste budsjettår. Og det er mange. Veldig mange.)
(kom på litt mer: :humre: Borten Moe er en veldig utfordring for hele sektoren. Spesielt på forskning, som er internasjonalt. Demokrati og nasjonalstaten har mange fordeler, men også en del ulemper som feks dette med langsiktig finansiering. Det er vanskelig for Norge å konkurrere med land som kan sette av penger 10 år frem i tid. Forskning er også typisk ikke noe de politiske partiene krangler om- Borten Moe har jo fått frem ting i "vanlig" media mer enn noen andre - så det burde være "lett" å få tverrpolitisk enighet om lengre tidshorisont, ala NTP)
(Nei, nei, jeg blir jo ikke ferdig! Kommer hele tiden på mer :humre: )
Denne artikkelen er så dårlig! Den blander sammen to forskjellige ting. Riksrevisjonen ser på regnskapet - som er en dokumentasjon over hvordan pengene er brukt (som de er fornøyd med). Mens det DFØ klager på er jo budsjettet - at Forskningsrådet har satt av penger i lengre tidsperiode fremover enn de har mandat til.
Det største problemet med en strengt ettårig tidshorisont er kanskje for PhD-studentene. Andre som blir oppsagt midt i arbeidsforholdet har ikke tapt like mye som en PhD-student har. Fullfører du ikke løpet har du ingenting å vise for det, og du får fratrekk i tid for den tiden du har brukt dersom du prøver å begynne på en annen PhD enn den du har jobbet på så langt.
Jeg syns dette er en veldig interessant sak, fordi det handler om en institusjon som har tilpasset tildelingene sine på en måte som de ikke har adgang til.
Problemet, slik jeg ser det, er at Forskningsrådet har tildelt midler på en måte som ligger utenfor mandatet deres, og det skal en statlig institusjon ikke gjøre. Så kan man være enige eller uenige om offentlig sektor bør drives etter kontantprinsippet og på årlig basis, men det er det faktisk ikke opp til Forskningsrådet å beslutte, det er en politisk beslutning. Hvis man ikke syns det gjeldende systemet fungerer, så er ikke løsningen å trikse det til utenfor regelverket. Da må man ta det opp med de som legger rammene for tildelingene.
Så kan man selvfølgelig argumentere med at det er dustete at prosjekter ikke kan være sikre på finansiering mer enn ett år frem i tid, men det er nå en gang slik vi driver det her i Norge. Og det er faktisk slik at en ny regjering og et nytt Storting ikke er bundet av tidligere regjeringer og Stortings pengebruk. Jeg er jo enig i at det er lurt å kunne finansiere langvarige prosjekter i tre, fem eller ti år, men da får man etablere tverrpolitiske avtaler som gjør det mulig. Ikke drive utenfor det regelverket man skal drive etter.
Fiksing og triksing er ikke greit uansett hvor verdig man synes sin begrunnelse eller oppgave er, og alle andre klarer faktisk i offentlig forvaltning og i offentlige virksomheter å både ha langtidshorisont og å forholde seg til at et budsjett er for ett år av gangen.
Og etter det jeg har hørt fra privat næringsliv er det akkurat det samme der. Du får prosjekt og prosjektgruppe og midler og ansatte og hei-å-hå så viktig din oppgave er, og neste dag så er selskapet kjøpt opp eller fått ny leder, eller børskurs eller marked eller xyz, så dere er det ikke bruk for lenger.
Gaia og Charlie: Nå vet ikke jeg om jeg sparker inn en åpen dør her, men bemanniningssituasjonen i UH-sektoren er ganske spesiell. I praksis er ikke forskere ansatte, men selvstendige næringsdrivende.
Nå har ikke jeg noe imot selvstendig næringsdrivende, men erfaringer fra andre sektorer hvor alle som arbeider er selvstendige næringsdrivende lite positive. (De andre jeg kjenner til: Bønder og fastleger). I praktisk er det ikke alle som egner seg og - enda verre - mange ønsker bare å utøve jobben sin og aldeles ikke være noen "bisnisse", men rammebetingelsene gjør at de MÅ.
Og det er virkelig verd å se på bondeoppgjøret + fastlegekrisen i sammenheng med dette.
(Dette er et sidespor, for det har ikke noe med den opprinnelige diskusjonen å gjøre, men det er nok derfor forskningsrådet har "trikset og fikset". Det er veldig mange enkeltpersoner som kommer til å få store utfordringer på grunn av dette - det tviler jeg overhode ikke på :( )
Sånn som jeg har oppfattet saken har ikke Forskningsrådet "fikset og trikset" for eget forgodtbefinnende, men fulgt en praksis som har vært godkjent av departementet. At en ny minister mener at dette er feil og bør endres er vel forsåvidt helt greit og innenfor den politiske styringsretten, men det betyr ikke nødvendigvis at den gamle praksisen var uetterrettelig eller "sutrete".
Jeg synes det er veldig sært å beskrive forskere som selvstendig næringsdrivende, him! Jeg kan kanskje sånn halvveis forstå hva du mener om du tenker på instituttsektoren, men ikke fast ansatte universitetsansatte forskere med prosjektfinansiering.
Det er godt mulig at reform bør til, men jeg er redd denne brå og hardhendte framgangsmåten kan føre til at en masse prosjekter blir ødelagt.
Jeg er enig i at det var en "slepphendt" formulering, men det jeg prøver å si er: Systemet er rigget slik at forskere blir presset inn i en rolle som de ikke ønsker seg. Jeg tenker da på de "faste midlertidige ansatte" (og så skjønner ikke jeg hva du mener med instituttsektoren? Så vidt jeg vet er det praksis at alle forskere skal være ansatt på institutter, og ikke på faktultetsnivå eller administrasjonen. Det hender det vel at de sveiper innom fakultetene, men det er ikke vanlig)
Og som fast midlerdidig ansatt, er du helt "on your own" - du mangler totalt den ryggdekningen som man har som fast ansatt (til og med jeg - som er ansatt i et konsultentselskap, og har 2 timer ufakturerbar tid, har MER beskyttelse i mitt arbeidsforhold enn en forsker som er "fast midlertidig ansatt") (!!!) Og det er derfor jeg sier at de er "selvstendig næringsdrivende", de har en risiko som er knyttet til arbeidsforholdet som tilsvarer det. (og igjen - se på bøndene og fastlegene - det er jo masseflukt fra disse yrkene)
Jeg synes det hadde vært VELDIG betimelig om Ola Borten Moe, startet i andre enden og prøvde å få på plass langsiktig finansiering av forskning, fremfor å bare "klippe navlestrengen". Jeg tror det blir veldig, veldig tøft. :( Både for de enkeltpersonene som jobber med forskning, men også for de som har behov for resultatene og Norge som nasjon.
Interessant tråd. Og lærerikt. Jeg ble litt :what: av å høre at man som PhD ikke er garantert penger gjennom hele studiet. Trodde forskingen skulle være uanhviengig og ikke politisk styrt jeg. Og at det er samfunnsøkonomisk smart å fullføre forskning som er påbegynte.
.. eh, hvem tenker du skulle finansiere forskningen om ikke staten skulle gjøre det? (I Norge finansieres også mye via samarbeidet i EU) Norge har også en god del oppdragsbasert forskning (som eksempelvis Equino eller helt privateide firmaer bestiller. Nå er oppdragsbasert forskning generelt sett mye snevrere - både i omfang og tid, så det bør ikke være hovedfinansieringen for majoriteten av forskning. Men helt ok som suplement, tenker jeg)
him: Med instituttsektoren mener jeg steder som for eksempel Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor all forskningen må finansieres med eksterne midler (inkludert fra Forskningsrådet), og folk genuint er "fast midlertidig ansatt". Til forskjell fra universiteter og høyskoler hvor det er faste ansatte som har en betydelig fast andel forskning inkludert i stillingen (evig under press, men likevel), og som derfor ikke absolutt må søke om prosjektmidler, men som selvsagt gjør det for å få større prosjekter gjort og for å kunne hyre in doktorgradsstipendiater og postdoktorer som medforskere på prosjektene. Sistnevnte er midlertidig ansatt uten noen som helst lovnader om noe fast, og jeg frykter virkelig at Bortens uoverveide hestekur kan ødelegge en haug med karrierer i startfasen her. :gal:
Jeg er også bekymret for forskere tidlig i karreren, og for konsekvensene for rekrutering av utenlandske forskere (mulig dette er en villet politikk?).
Milfrid, de jeg kjenner som har fått kuttet finansieringen midt i PhD-løpet har vært ansatte i instituttsektoren (forskningsinstitutt der staten er hovedeier), ikke de som er ansatt direkte ved universiteter. Men med en omlegging til finansiering på årsbasis er det jo mulig at tilsvarende kutt kan skje ved universitetene også.
Ja, ok. Da skjønner jeg hva du mener, og jeg misforsto hva du mente. Men jeg tror alikevel vi er enige om hovedtrekkene. Forskningsrådet har (av flere grunner) gjort seg avhengig av ikke-tildelte midler fra Stortinget. Nå som det klemmer seg til (krigen i Ukraina, post-corona, kina stengt) og midlene ikke kommer blir det bråk. Forskningrådet må gå, men de virkelige taperne er jo de som jobber med forskning hvor pengene uteblir.
Jeg er ikke begeistret for det som skjer nå, MEN jeg er heller ikke 100% på om Borten Moe kunne gjort så mye annet akkurat nå (pga den generelle økonimien). Men det er forstemmende at man i Norge (hvor man generelt sett er ganske enig politisk) ikke gjør mer for å få på plass langsiktige avtaler.
Jeg er veldig klar over at bemanningssituasjonen i UH-sektoren er noe helt for seg selv, med negativt fortegn. Og det kan veldig godt hende at dette stuntet fra statsråden gjør en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere for de unge i startfasen. Utfordringen er at man likevel må føle systemet, eller så må systemet endres. Det er sjelden en god løsning å operere i gråsoner.
Dette er jo et sidespor, men det at sektoren selv ikke greier å TELLE folkene, gjør alt av diskusjoner til et mareritt. Dette sitatet
hentet herfra sier vel sitt.
Nå er jo ikke dette hovedpoenget i denne tråden, så jeg skal la det ligge. Men jeg blir så opprørt over de arbeidsforholdene som enkeltpersoner får at jeg bare skjærer tenner i ren frustrasjon.
Gaia: Ja, men når det er snakk om en mangeårig praksis, fullstendig internalisert for alle som driver med dette, må jo omleggingen skje på en kontrollert måte som tar hensyn til sektoren. Jeg stoler ikke på OBM der, altså. (Dog tror jeg at Kristin Halvorsen er en svært fornuftig person.)
Ja, herregud, det er jo forferdelig. Jeg var for øvrig selv midlertidig ansatt fra 2000 til 2017 på en salig blanding av eksterne og interne midler med kontrakter på alt fra to måneder til fire år ved to forskjellige norske universiteter. Fikk fast stilling først som 41-åring (og ikke i Norge!).
Jeg uttrykte meg litt dårlig. Politisk styrt as in at man kan avbryte støtte som er gitt før løpet er gjennomført. Det gir jo utrolig dårlig forutsigbarhet. Jeg forstår jo også at det er politisk styrt så lenge det er politikere som bevilger penger. Men det burde jo jo bli tildelt med en garanti om at man fikk fullføre, uavhengig av hvor den politiske vinden blåste ved neste valg. I mitt hode, riktignok.
Jeg har jobbet med transportplanlegging i 10 år, og sluttet fordi det var håpløst med politikere som ikke klarte å se sammenhengen mellom hva de ønsket og hva det krevde av bevilgninger.
Jeg ble også overrasket over dette, som gift med en forsker.
Det du skriver videre om midlertidighet er også veldig trist. Mannen min er i samme løpet som deg, og heldigvis for oss som familie har han bestemt seg for å droppe akademia når nåværende postdoc-stilling er ferdig om et år. Utrolig dumt for akademia, for han er veldig flink, særlig på formidling.
Ja, det jeg tenkte på var da spesifikt, dette med de rettighetene man har som arbeidstaker kontra rettighetene som selvstendig næringsdrivende jeg tenke på. Også dette med selv å være ansvarlig for å hente inn midler + administrativ tilrettelegging.
Det er masse fast ansatte forskere ved universitet og høgskular, men dei har ikkje forsker som stillingstittel. Dei er førsteamanuensis eller professorar. Men dei jobbar også med undervisning, og det varierer veldig kor mykje tid dei har til forskning. I prinsippet kunne dei forska uten ekstern finansiering sålenge dei ikkje treng pengar til feltarbeid, datainnsamling, labutstyr osv. Men då hadde UH-sektoren gått bankerott ganske raskt og blitt nødt til å seie opp folk. Universiteta har nemlig rigga seg sånn at dei er heilt avhengig av ekstern finansiering for at hjula skal gå rundt. Det er langt fleire ansatte enn det dei har lønnsbudsjett til. Så dei går ut fra at mange klarar å skaffe eksterne midler (f.eks fra NFR) og at dei då bruker deler av desse midlene til frikjøp. Ein professor som er prosjektleder på eit stort prosjekt kan f.eks få dekka 50% lønna si frå prosjektmidlene slik at universitetet får mindre lønnsutgifter.
Det kan det fort bli endring på no dersom Borten Moe nektar å la NFR gå med underskudd pga langvarige prosjekt som har fått bevilgning som var meint å gå fleire år framover.
Eg er delvis finansiert gjennom eit prosjekt som fekk bevilga 15 mill over fire år. Stipendiaten min er 100% finansiert av prosjektert. Dersom vi no f.eks får beskjed om at vi berre får 10 mill må vi gjere drastiske grep. Det blir muligens kutt i alle store prosjekt som skal gå over fleire år, og då vil mitt institutt gå med kraftig underskudd. Så det kan nok bli aktuelt med oppsigelser!
Eg er overbevist om at dette på lang sikt vil gi mindre forskning og dårligere forskning. Og veldig mykje sløste ressurser. Eit prosjekt som i utgangspunktet skulle gå over fire år og som plutselig blir avslutta etter to år har antageligvis lite resultat å vise til, og kanskje ingenting blir publisert. Då er pengane for dei to første åra totalt bortkasta…
Jeg blir lettere sjokkert over at jeg overhode ikke har fått med meg den håpløse uforutsigbarheten så mange forskere, og andre i akademia, i Norge har.
Dette var faktisk hovedårsaken til at jeg ikke fullførte phd-en jeg begynte på. Forskerkollegene på instituttet jeg var tilknyttet brukte anslagsvis 40 % av tiden sin på å jakte nye prosjekter og nye penger, og mange går i midlertidige stillinger til de er langt oppe i 40-årene.
Maverick: når man har vært ansatt i samme stilling i tre år, opparbeider man seg sterkt stillingsvern og blir betraktet som fast ansatt. Likevel kan man bli oppsagt fordi prosjektet/ aktiviteten mangler finansiering. Altså kan man (og blir ofte) fast ansatt på et prosjekt med feks. 4 års finansiering. Dersom man ikke klarer å skaffe penger til fortsatt aktivitet, mottar man oppsigelse. Et grelt eksempel på hvordan dette "fungerer" er her: khrono.no/sagt-opp-etter-over-20-ar-som-forsker-ved-ntnu/673745
Tragisk nok ble denne regelen innført for å redusere antall midlertidige i sektoren. Det har man gjort, men da altså bare med å pynte på tall og ikke addressere underliggende utfordringer.
Må bare pirke litt. Det bevilges ingen penger gjennom NTP. Den beskriver politiske ambisjoner og er ikke bindende. Pengene kommer årlig gjennom statsbudsjettet, som alt annet.
Ja, pengene kommer årlig, men det finnes en tverrpolitisk avtale som går over 12 år. Dette gir mye høyere stabilitet (på vei er jo også flere praktiske avgjørelser delegert ut. I UH sektoren gikk departementet inn og fastslo hvor mange nye sykepleierplasser institusjonen skulle opprette - innenfor samme budsjett :eek: Dette gjør universitetene "lett" - kast ut noe litteraturvitenskap og dykkemedisin.)
Enig i det at jeg skrev var for "lettvindt", men det et stor forskjell mellom departementene og styringen de gir
Huhei. Snakk om å tisse i buksen for å holde seg varm.
Mulig teit spørsmål, dette er åpenbart ikke min bransje, men ville det ikke vært tryggere for forskerne å opprette egne AS med seg selv som ansatt, og så leid ut seg selv i stedet? I stedet for å bli ansatt/sagt opp/bli ansatt/sagt opp?
Ja. Offentlige anskaffelser og Staten er det jo mange som forholder seg til. Men å ha som sedvane å gå i mot den norske modellen for ansettelser fordi regelverk og slikt er litt vanskelig, er jo litt kleint for akademikernes høyborger, er det ikke?
Absolutt. Ulempen er at det til enhver tid tilsynelatende fins nok folk som har mer lyst på å forske enn på fast jobb, så da kan de holde på. Helt forkastelig.
Det har også vært helt vanlig med "lufting", altså at man sparker ut ansatte man egentlig har bruk for like før stillingsvernet for faste ansatte slår til, for så å ansette dem tilbake på midlertidig basis etter en viss mengde tid. :gal: Akkurat på dette er reglene strammet inn, men det er veldig urovekkende når intelligente folk setter alt inn på å omgå systemene.
Ja, dette er universitetene som lever på "kredittkortgjeld" (godt hjulpet av forskningsrådet) for å levere. Jeg synes ikke det er ueffent at det blir belyst. Litt usikker hva jeg tenker om kristin Halvorsen som "ryddejente" (husk da hun var kunnskapsminister jobbet hun bare med barnehager)
siden det er arbeidsgivermonopol vil de da være i samme situasjon dom bønder og allmennleger. Mer arbeid, men ikke mer goder.
De har jo fått noen rare krav mot seg også, men jeg også synes det vitner om en merkelig forståelse av styringen (nå må jeg få si at kunnskapsdepartementet er litt ... tja, på styringen, og gjerne delegerer nedover. Hvis noen er interessert kan jeg rante om Schrems ii dommen :humre: eller burde ikke humre, men ...)
Ja, det ble jo tvunget gjennom faste ansettelser nettopp av en begrunnelsen du oppgir her. Før var "alle" "løsarbeidere" og ansatt på engesjemang. Departementet krevde da faste ansettelser ("for å få ned midlertidigheten") Universitetene gikk da ut og sa at dette ble same-same (unntaket er at nå måtte de si opp folk heller enn å ikke forlenge engasjementet). Det har med måten sektoren er (og implisitt fått lov til å være) finansiert.
Jeg begriper på generelt grunnlag ikke hvordan denne mannen kan være statsråd overhodet. Han virker som en kunnskapsløs bølle ("Halvstudert røver", med hans egne ord), og så MÅ han jo være inhabil i det meste?! Han tjener lassevis med penger på at det er krig i Ukraina, for eksempel? (Altså, det gjør vi jo alle, gitt oljefondet, men det er da tross alt litt mer indirekte).
Han har en direkte negativ egeninteresse av forskning på et grønt skifte, hvis det innebærer raskere omstilling fra olje og gass.
Veldig enig med deg Polyanna. Synes kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten sier det bra
(Jeg må jo også si at jeg synes det var underlig naivt av forskningsrådet å ikke skjønne at når Høyre tar pengene, vil ikke lovnadene deres gjelde når posisjonene endres. Slik er det jo bestandig, jeg har en jobb, den gir meg et mandat, når jeg slutter i jobben er mine beslutninger "ingenting" (de fleste med vettet i behold bruker jo å bygge noe på det som er gjort tidligere, men ... i prinsippet i alle fall)
Men hva skulle egentlig Forskningsrådet gjort i denne posisjonen? Jeg synes ikke akkurat det er rart å anta at forskningsfinansieringen vil fortsette å være stabil og i noen grad forutsigbar. Noe annet er jo irrasjonelt og destruktivt. Og det mener jeg Borten Moe er nå.
Problemet ser ut til å ha startet da de fikk beskjed om å ha færre penger på "sparekonto". Den eneste vettuge måten å finansiere flerårige prosjekter på er å sette av alle midlene fra starten av. I EU-prosjekter (H2020 og HEuropa) får man overført over halvparten av pengene ved oppstart av prosjektet - kanskje det kan være et alternativ til at forskningsrådet har pengene liggende hos seg?
For forskningen ligger en vesentlig del av problemet i at staten legger opp til så mye oppdragsforskning/prosjektbasert forskning. Hvis man omfordeler noen av mrd fra NFR, Enova (som av en eller annen merkelig grunn tror de skal drive FOU), RFF, etc, til grunnfinansiering av forskningsinstitusjoner, så ville vi fått vesentlig mer forskning ut av pengene.
En annen ting som ikke er kommet godt fram, er at det ikke bare er forskningen som rammes av dette. NFR finansierer også utviklingsprosjekter i næringsliv og det offentlige. Oppstartsbedrifter er sårbare fra før - hva gjør denne usikkerheten med dem? Og det er allerede en stor kamp å få med kommuner på noe som helst utenfor boksen - hvor mange år tilbake har Borten Moe satt innovasjonsarbeidet i kommunene?
Jeg trodde plasseringen av Borten Moe var relativ trygg, at han her hadde fått en ministerpost hvor han ikke kunne gjøre alt for mye skade. Men der tok jeg feil, gitt. Likevel: flaks han ikke ble forsvarsminister. Da hadde vi vel vært i krig med både NATO og Russland samtidig.
Takk for et innlegg som gjorde meg litt klokere om et tema jeg ikke kunne noe som helst om. Det siterte avsnittet over, det er du ikke alene om å tenke har jeg inntrykk av.
Det jeg mener er aller, aller rarest er at Moe ikke kritiserer forrige regjering ... (Jeg mener jo at Forskningsrådet skulle gjort som alle, alle andre og brukt penger? Hvis de skulle ha finansiert en SFF for 10 år, ja, gi de penger for 10 år og si "lykke til". Dette gjøres i all annen offentlig virksomhet. Til og med på aldershjemmet hvor jeg jobbet som 16 åring var dette fast takst! I november og desember var det fjonge middager og god dessert. I januar og februar var det grøt!)
Har grublet litt på dette med at "det må være ettårig finansiering i det offentlige". Det stemmer jo ikke!? Vi bruker massevis av fond i fylkeskommunen, og det veit jeg at de gjør i kommunene også. Da kan vi gi bevilgninger til prosjekter som skal utbetales fram i tid, og så ligger pengene trygt på fondet sitt helt til de skal betales ut. Det er ikke uvanlig at pengene ligger der i flere år før de utbetales. Også med interne flerårige prosjekter setter vi av midler på fond og disposisjonskontoer, slik at de ikke forsvinner over nyttår. Det skilles mellom interne midler, hvor vi må ha nye vedtak hvert år, og prosjekter som også har ekstern finansiering, der vi har anledning til å avsette midlene mer langsiktig. Og her er det utvilsomt snakk om eksterne aktører. Da forrige regjering kuttet i Interreg-midlene (hvor 90 % går til treårige prosjekter) var det nye tildelinger det gikk ut over, de prosjektene som hadde fått tilsagn var det satt av full finansiering til.
Dette har jeg også tenkt, sånn helt fra utsiden. Det gjelder generelt, det er skrekkelig stor tro på at mer detaljstyring betyr mer styring, men jeg tror av og til man hadde fått mer ut av å la tusen blomster blomstre. Gitt folk mer tillit og autonomi, satset på dialog og overordnede føringer. Kanskje, dersom man ville sikre at fornybar energi eller kjønnsperspektiver eller hva det er, skal ha større fokus, så kunne man fått til det med å, tja, bare be om det? Lage noen priser og konferanser eller noe? Så hadde det sikkert betydd at det fortsatt foregikk forskning som politikerne mener er uinteressant, ja, kanskje til og med forskning som helt objektiv ER uinteressant, men kanskje ikke til særlig stor forskjell fra i dag? I hvert fall ikke stor nok forskjell til at det kan forsvare dette gigangbyråkratiet og søknadshelvetet? :vetikke:
At man får større resultater gjennom tillit er en side av det, en annen er at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom hvem som er best til å skrive søknader, og hvem som er best på å forske.
Polyanna: Det er mange som mener lignende ting – det er jo ingen tvil om at det går med ekstremt mye ressurser til søknadsskriving, -vurdering og -administrasjon, ofte uten noe utbytte. Det er også helt sikkert at en god søknadsskriver ikke alltid er en god forsker, som gajamor sier, og ikke minst at forskere (smarte som de jo stort sett er) kjapt lærer seg å game systemet for å kunne forske på det de vil selv om det ikke er det som er trendy/ønsket.
Ja, jeg ser levende for meg at det foregår en del både grønnvasking, kjønnsvasking, og ellers hvilken type vasking som helst, for å tilpasse søknaden til det til en hver tid gjeldende kravet.
"Klart forskningen på barkebiller er svært relevant for utvikling av batteriteknologi!"
Det betyr (slik jeg leser det) at det er uavklart hva som er skjedd.
KGPM er nok leid inn som en uavhengig part (veldig vanlig i det offentlige at dette gjøres - veldig ryddig også, spør du meg, at man prøver å få noen som er uavhengig til å lage en rapport. Virker veldig weird hvis det er de som skal utføre eller få gevinst/tap av å analysere hva som skjedde er de som gjør dette). Når de sier at dette var kjent, så stemmer dette med det forskningsrådet har sagt tidligere at de var klar over problemene og at de anså dette som "lån", da pengene ikke kunne fjernes permanent.
At Aasheim ikke var klar over dette kan bety hva som helst fra til at han ikke ble orientert, han ble orientert men fanget det ikke opp (her passer det å referer til en leder som ble orientert i mail, og som hadde leste mailen si at siden hun hadde det så travelt og fikk 50 eposter daglig hadde hun ikke lest vedlegget. :humre: ) eller han er ikke orientert overhode.
Enig i at Borten-Moe har laget mye støy om dette, er usikker på om det er et tap på lang sikt (kan jo være greit at den jevne mann i gata får med seg noe her). Jeg har vært overrasket over at Borten-Moe ikke har hamret løs på forgjengeren, men istedet omkalfaltrert hele styret (selv om jeg tror den nye lederen vil gjøre en god jobb). MEN det jeg ikke skjønner er hvordan de skal få ut pengene ... det er en helt annen økonomisk tilstand nå.
Og hva definerer «uinteressant» forskning? Fotballaget jeg var lagleder for var grunnlag for et prosjekt om forfall blant jenter i ungdomsidretten. Mange vil nok mene at dette er uinteressant, men jeg var veldig interessert i resultatet.
Om vi utvider litt til å også gjelde andre kutt av Borten Moe, hva syns dere om kutt for både utenlandsstudenter i Norge, og norske studenter som ønsker å studere i utlandet?
Som en tidligere tredjelandsstudent i Norge, uten inntekt da jeg ankom eller foreldre med inntekt, hadde jeg ikke kunnet tatt utdanning i Norge med en slik ordning, så jeg er selvfølgelig helt imot. Og uansett, skal du ikke få lov til å utdanne deg i et annet land om du har normal økonomi heller? Utdanning i utland (uansett hvilket) fremmer viktig internasjonal kontakt.
Det med kutt til studenter i utlandet vil ramme mine barn, som ønsker dette. Snakk om å gjøre det norsk statsapparatet til dynastidrevet. Mange av dem som studerer i utlandet kommer tilbake og jobber i staten i dag. Skal dette kun være forbeholdt noen få familier? Jeg har allerede sett på studieavgiftene på aktuelle studiesteder til mine barn, og det blir helt uaktuelt om støtten kuttes.
Jeg må forresten le av følgende sitat: "– Men dette kan altså føre til at færre norske studenter velger å ta utdanningen sin i utlandet. Er det et ønske fra regjeringen? – Nei, det er det ikke. Vi mener fremdeles at det er en god finansieringsordning for å ta studier i utlandet. Men finner man ut at man ikke har råd til det på grunn av skolepenger, er det selvsagt mulig å ta den samme utdanningen her i Norge."
Er de norske universitetene blitt så bra i det siste?
De norske universitetene er jo bra, men det er jo seriøst viktig å få arbeidskraft som har et mer globalt perspektiv. At noen studerer i utlandet er verdifullt, ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet. På samme måte er det viktig at vi får internasjonale studenter hit. Men Ola Borten Moe er jo bare helt krise. At han fikk seg til å si at når vi ikke har oljeinntekter mer kan vi ikke bruke like mye penger på forskning og utdanning som vi gjør nå, sier veldig mye om hvor langt ute han er.
Jeg vet lite om de enkelte studentene, men jeg vet at feks vannkraftutdanningen har vært en enorm klima- og utviklings-gevinst. Vannkraft (og olje + fisk) er jo noe av det Norge er ekstremt god på, så det er muligens ikke den vanligste "casen"?
Så på akkurat dette punktet kjenner jeg at jeg vet for lite
Jeg tenker også at dette er helt krise. Utveksling er så nødvendig for at verden skal fungere. Noen ting er i ekstra gode på her, noen ting er det lurt at vi henter impulser på ute. Jeg syns Borten Moe er både kunnskapsløs, kompetanseløs og det er helt krise at Senterpartiet kjører "Hold my beer" når FrP lå i tet på udugelige ministre.
Vi er jo helt avhengig av utenlandskutdannede leger her til lands, siden vi har for få plasser selv (og dem vil jo regjeringen redusere på så vidt jeg har skjønt), så selv om ikke det er skolepenger for leger (tror jeg) så gjør det noe med viljen til å ta imot nordmenn, tenker jeg, hvis vi gjør det vanskelig for utlendinger å komme hit. Vi må i hvert fall være samkjørte med EU i dette.
Jeg blir så rasende når jeg tenker på Borten Moe at jeg nesten må la være. Men begrunnelsen hans på det med utenlandsstudier ga meg høy puls i timesvis etterpå. At det å sende studenter utenlands var å nedvurdere kvaliteten på utdanningen her til lands. Som om det ikke har en verdi i seg selv å få utdannet seg et annet sted, få brynt seg på andre tenkemåter og kulturer, osv!
Samme dag sa Gunn Wærsted, en av Norges mest erfarne toppledere i finanssektoren, at et av hennes beste råd til ungdommen var "studer i utlandet og lær så mye om forskjellige kulturer og fremgangsmåter som mulig, for å forstå at ulike måter å gjøre ting på, kan gi like gode resultater" (eller noe sånt).
Litt nerdete fremstilling, skrevet av og for universitetsansatte, men bottom line er at Norge har bidratt til å utdanne studenter fra utviklingsland innenfor vannkraft i mange tiår. På den måten har vi eksportert verdifull kompetanse til land som har har bruk for kunnskapen og kan nyttegjøre seg av den. Samtidig har disse studentene tilført gitt merverdi til Norge. Blant annet fordi det i dag er for få norske studenter som ønsker å studere vannkraftteknologi til at det ville være bærekraftig å utdanne bare studenter hjemmefra. Med den store utenlandsandelen har vi i mange år sikret videreføringen av et fagområde som Norge i høyeste grad fortsatt trenger.
Jeg kjenner ikke til at det er snakk om å redusere antall studieplasser i medisin. Signalene vi får fra Regjeringen peker heller i motsatt retning. Medisinstudieplassene var de eneste som ikke ble trukket tilbake i årets statsbudsjett, av de 4000 nye studieplassene som ble bevilget ekstra under pandemien.
Skolepenger på embedsstudier i medisin (den tradisjonelle 6-årige legeutdanningen) er egentlig ikke en relevant problemstilling, siden medisinstudiene i Norge undervises på norsk og neppe har mange kvalifiserte søkere utenfor Europa uansett. (Man må beherske norsk på høyt nivå for å være kvalifisert.)
Vi er samkjørte med EU i saken om skolepenger. Det skal fortsatt være gratis for studenter fra EU/EØS-land å studere i Norge. Det har vi forpliktet oss til.
Jeg er helt imot forslaget om skolepenger, men ikke fordi jeg er bekymret for hva det skal gjøre med vårt forhold til Europa.
(Den er visst litt misvisende, den artikkelen, det er ikke et kurs, men plasser. Og den er skrevet før regjeringen foreslo å kutte i plassene det allerede er akutt mangel på).
