Hyacinth sa for 2år siden:

Senga kostet 3000 på Ikea. opplyser

Hyacinth sa for 2år siden:

Nei, men det virket som en del andre lurte på det.

Nei, 25000 tror jeg er veldig uvanlig. Det var etter et arveoppgjør.

Input sa for 2år siden:

Å bli overrasket er ikke det samme som å "reagere veldig". Men helt ærlig, barn som betaler egne korpsturer overrasker mer enn tenåringer som betaler egen seng. Forøvrig hadde jeg tenkt på overgang til større seng som en nødvendig oppgradring fra barnerom til ungdomsrom for mine barn, men man har jo ulike prioriteringer.

Hyacinth sa for 2år siden:

Alternativet hadde vært at han ikke dro på korpstur det året. For vi kunne får mye familieferie for de 6-8000 den pleier å koste.

My sa for 2år siden:

Denne tråden gjør meg mer overrasket over hva det koster med korpstur. 6-8000? :sjokk: Hvor ofte drar de på slike turer, og hva gjør folk som har flere unger i korps?

Hyacinth sa for 2år siden:

Vet ikke. Og prisen provoserer meg også. Og det er én tur hver sommer.

Det er seminarer resten av året også, men dem betaler vi. :raus: :knegg:

(Vi bor i Vestlandets Bærum, og det virker som andre ikke har noen problemer med prisen. Noen har flere søsken i korpset. Noen har til og med med seg foreldre, og de betaler samme sum. Og vi har sagt fra også.)

Input sa for 2år siden:

Samme her. Hadde tenkt å overtale yngste til å spille i korps, men kanskje vi ikke har råd? :eek:

Bokormen sa for 2år siden:

Ungdommene her må selv betale unødvendige ting, ev betale mellomlegg mellom for eksempel "pc som kan brukes til skole" vs gamingpc. Eller ok mobil kontra "riktig" merke. De har selvfølgelig hatt senger hele tiden :humre:, men jeg synes ikke det er dårlig foreldreskap å la de ta oppgradering fra to år gammel 120-seng til ny 150-seng.

Egen hest til en av ungene ville for oss betydd ingen ferie ++, og det er helt uaktuelt å ofte det for hele familien. Jeg synes to timer dans i uka som, med utstyr, nok kostet 10.000 i året var mer enn nok. Da ungene var helt små hadde vi ikke hatt økonomi til det. Fotballtrening koster 6-7000 i året her i kontigent, og da blir vel gjerne totalsummen med utstyr en del mer. Etter ørten år med turneringer her og der vet jeg at pengene flyr, selv med matpakke i sekken. Hadde jeg vært alene med ungene ville det helt klart begrenset hvor mange aktiviteter de kunne deltatt på. Jeg får litt bismak da folk stiller spørsmålstegn rundt det å bidra/ta sommerjobb/bruke ungenes penger :sjokk: på nyttige ting. Spesielt om det kommer fra folk som fint kan hjelpe med egenkapital til egne barn - som igjen gjerne kan ha en viss sammenheng med rause gaver innad i familien i flere ledd.

My sa for 2år siden:

Dette viser jo at det er så mange ulike familier og situasjoner, at det meste har sin forklaring. Hvis barnet jobber, og har fått mye penger i gave opp igjennom, og ikke behov for å bruke penger på så mye annet, så er jo også en korpstur en veldig grei prioritering. Eller rideleir, eller annen opplevelse.

Særlig hvis det hadde gått ut over feriebudsjettet til resten av familien om dette skulle dekkes av foreldrene hvert år. På denne måten blir korpsturen mer et spleiselag fra flere deler av familien, siden det er relativt rause pengegaver fra flere hold som finansierer den. Bare en annen måte å organisere det på, enn om barnet skulle få mindre i gave, og få turen betalt av foreldrene. Samtidig som barnet selv får erfaring med økonomisk ansvar og selvstendighet.

Input sa for 2år siden:

Jeg er milevis unna å kunne hjelpe ungene mine med egenkapital, bare så det er sagt. Kan ikke bidra med noe særlig dersom de ønsker seg lappen engang. Kanskje det blir annerledes når lillesøster er stor, men storebror kommer til å måtte klare seg selv gitt.

My sa for 2år siden:

Da jeg reiste til Danmark på speiderleir da jeg var 14 år betalte jeg det forresten selv, av penger jeg sparte ved å sitte barnevakt, og ved å ønske meg penger i bursdags- og julegave. Foreldrene mine hadde aldri hatt råd til å sponse den turen, det falt meg faktisk ikke inn å spørre dem en gang. Så kanskje derfor jeg ikke synes det er så veldig rart å betalte korpstur av egen lomme. Selv om det helt klart er mest vanlig nå for tiden at foreldre betaler sånt for ungene sine, så overrasker det meg ikke veldig at det finnes noen som gjør det annerledes.

Hyacinth sa for 2år siden:

Dette stemmer på en prikk med hvordan vi har det.

Og ungene mine har fått være med på enormt mange kjekke ferier i alle år. Det er også en prioritering. Et valg vi har kunnet ta, som har vært viktig for oss.

apan sa for 2år siden:

Jeg synes ikke i utgangspunktet det er galt at man blir enige om at noe utstyr betales selv. Hos oss har de som sagt spart til både mobiler og pc, og storebror fikk seng til jul, noe som på et vis blir noe av det samme. Jeg stusser kanskje mer på at grunnen er at de har penger til det. Mine vurderinger av hva barnet skal betale selv, går mer på hva vi føler er rett enn at de har penger. Type tur med fritidsaktivitet etc vil jo vi de skal på. Om de hadde måttet betale selv, kunne de valgt det bort. Det ønsker jeg ikke. Jeg stusser kanskje ekstra fordi Hyacinth i en annen tro uttrykker at det ene barnet kunne brukt mer på «tant og fjas» (mitt uttrykk). Om jeg ønsket det for barnet mitt, hadde jeg vært veldig varsom med å oppfordre til selvfinansiering av andre dyre prosjekter som på et vis er alt annet enn tant og fjas.

Hyacinth sa for 2år siden:

Er det meg du mener er HI? For det er jeg ikke.

Det jeg skrev i en annen tråd handler om at det ene av mine barn ikke kjøper seg noe som helst, heller ikke det hun trenger. Jeg vil ikke gå i dybden om hvorfor. Men hun liker ikke nye ting. Hun hater å kjøpe klær og sko. Hater butikker. Og slik ser hun dessverre også ut. Det har ingenting med tant og fjas å gjøre.

apan sa for 2år siden:

Beklager, har rettet opp.

Hyacinth sa for 2år siden:

Jeg skjønner likevel ikke resonnementet ditt i det hele tatt. :gruble:

apan sa for 2år siden:

Nei. Jeg tror jeg har sagt mitt egentlig.

Hyacinth sa for 2år siden:

Mulig det, men jeg forstår faktisk ikke bæret av det siste der.

apan sa for 2år siden:

Jeg tenker at en nærmere forklaring fort leses uheldig så jeg har ikke lyst til å utdype det.

Hyacinth sa for 2år siden:

Den er grei, du trenger ikke forklare. :) Men for meg opplevdes den sammenligningen helt absurd, så det er jo noe jeg ikke skjønner her. Men jeg klarer fint å slå meg til ro med det, altså.

My sa for 2år siden:

Hyacinth gjør jo sine vurderinger basert på personlighet og situasjon til sine barn, og hva som passer for dem. Akkurat som du gjør dine vurderinger ut fra hva som passer for dere apan. Det er jo så mye som spiller inn når det gjelder hva der er "rett" at de skal betale selv. For noen blir det viktig å sørge for at de har ok klær og går til frisør innimellom, fordi de ellers ikke ville prioritert det, mens for andre er dette noe de selv må betale, fordi de vil ha noe nytt hele tiden, og trenger en realitetsorientering i forhold til hva ting koster og hva som er normalt forbruk.

Noen vil helst være med på alt, av turer, aktiviteter og arrangement og reiser, og det vil da være både naturlig og nødvendig at de må betale noe av det selv. Andre må stimuleres, motiveres og pushes lett for å i det hele tatt være med på noe, ellers vil de bare sitte hjemme. Da vil man gjerne tilrettelegge og betale hva det skal være for at de skal delta. Om mine barn hadde valgt å ikke delta på en svindyr tur med fritidsaktiviteten sin, så hadde det vært helt fint for meg. Og Hyacinths barn valgte det jo ikke bort, men dro faktisk på tur og betalte for det, så jeg skjønner heller ikke resonnementet ditt.

At man prioriterer ferie for hele familien framfor en opplevelse for kun den ene er da ikke rart i det hele tatt. Særlig hvis de drar på slike turer hvert år og det koster 6000-8000 hver gang.

apan sa for 2år siden:

Sånn kan man jo svare i alle tråder her da. Dette er jo et diskusjonsforum. Da er jo de fleste problemstillinger meningsløse i utgangspunktet, hvis dette er konklusjonen.

Og hvis alle visste helt sikkert hva som passet aller best for sine egne barn og egen familie, hadde det jo vært fint, men det er jo ikke helt sånn at man vet det underveis alltid da. Nettopp derfor er det et poeng å diskutere. Ganske sikker på at mine foreldre også gjorde for eksempel økonomiske prioriteringer som de mente at var best for oss og dem, men personlig tenker jeg i ettertid at det antagelig hadde vært bedre for meg å bli utstyrt med et eneste ordentlig treningsplagg enn å få betalt rådyre pianotimer.

My sa for 2år siden:

Det har du rett i, men jeg skjønner fortsatt ikke kritikken i dette spesifikke tilfellet. Men som Hyacinth sier, det kan jeg jo slå meg til ro med. Jeg trenger ikke forstå (eller være enig i) alt.

apan sa for 2år siden:

Nå har jo Hyacinth og jeg delvis avklart hva jeg mente i den andre tråden så om du vil finne det ut, går det jo an å titte der.

Input sa for 2år siden:

Hva er det du mener er kritikk her egentlig?

My sa for 2år siden:

Jeg skjønte hva du mente i den tråden, men ikke hva det har å gjøre med egenbetaling av seng og korpstur. :gruble: Mulig jeg bare har litt tungt for det akkurat i dag, er litt susete.

My sa for 2år siden:

Men det er ikke så farlig.

Chablis sa for 2år siden:

Jeg også ble overrasket over det, ingen jeg kjenner har måttet betalte turer i regi av idrett, korps eller lignende selv.

Hyacinth sa for 2år siden:

Ordet «må» er vel også noe som kan diskuteres. Vi har vel på et tidspunkt spurt dem om de syntes det var greit. Dersom de ikke hadde villet (noe jeg faktisk ikke kan se for meg), kan det godt hende vi hadde betalt det for dem. Men da ville det blitt færre og kortere familieferier. (Akkurat det siste der har vi aldri brukt som argument, ikke at vi har trengt å argumentere heller, men det er en realitet.) Så «har måttet betale» ville jeg heller oversatt til «har i fellesskap funnet ut at er en grei løsning for oss».

Elise sa for 2år siden:

Her har datteren begynt å tjene såpass med penger selv det siste halvåret, at jeg har begynt å forvente mer egenbetaling fra henne, noe jeg tror hun også synes er helt naturlig. Når du får en stor lønnsslipp er det ikke like naturlig å spørre mamma om penger til et par nye sko, liksom.

Plingo sa for 2år siden:

Det to trådene henger litt sammen nå føler jeg.

Jeg kan svare litt for meg selv først. Jeg er økonom og jeg ser hvor lett påvirkelig mine to døtre er til å fange opp mine kommentarer og innspill. 6,5 åringen vet godt at det er lurest å gå de 50 meterne ekstra for å komme innom en matbutikk for å kjøpe noe kontra kiosken, og da kan vi bruke differansen på noe annet. Og 11 åringen sjekker prisjakt f.eks når hun ønsker seg dyrere ting til bursdager etc, for besteforeldrene er ikke så flinke på sånt.

Om de hadde måttet betalt seng, samlinger ifm hobbyer etc av bursdagsgaver eller lignende, så tror jeg fort de hadde tolket det dit hen at vi ikke hadde hatt råd til det om de ikke dekket det selv, som igjen hadde ført til at de etterspurte mindre ting ellers. Og sånne mønstre setter seg fort. Jeg har måttet jobbet av meg et sånn mønster selv, for jeg hadde veldig gjerrige besteforeldre som ble lykkelig av kontoutskrifter, og jeg så og hørte ting som gjorde at bland annet når jeg var på tivoli spurte om å få pengene til sparing istedenfor karusellturer (besteforeldrene og mine foreldre har vært privilegerte økonomisk, men fryktelig nøkterne) . Jeg jobber fortsatt med det å unne meg ting med god samvittighet.

Min holdning ovenfor egne barn er at de kan bruke bursdagspenger som er stilt til tydelig disposisjon for f.eks å spleis med meg på den merkegenseren som de ikke egentlig trenger. Men øvrige gaver står på sparekonto og fond som skal benyttes til større ting som lappen/evt bunad/en del av en bil/egenkapital litt etter hva de ønsker å bruke det på da (men ikke russetid…). Har man dårlig økonomi så skjønner jeg at man ikke kan ta slike valg, og tenker det er helt fair å benytte en slik gave til kjøp ting barna trenger her og nå.

Det skrives at om gavene ikke hadde vært benytter hadde det blitt mindre ferier. Da føler jeg egentlig at gavene som egentlig er til barna blir gaver til hele familien isteden(ferie sammen kan selvsagt være veldig fint for alle), men da ville jeg om jeg var i besteforeldrerollen heller gitt gaven til barnet mitt om jeg ønsket at det skulle være et bidrag til å hjelpe på familieøkonomien totalt sett.

Men vi er som noen skrev over her alle forskjellige og har forskjellige grunner til de valgene man tar.

Hyacinth sa for 2år siden:

Jøss, javel. Vi er iallfall verken fattige eller gjerrige, og ungene vet det veldig godt.
Jeg føler heller på ingen måte at de er med på å sponse familieferier. Og hvis det nå likevel skulle ha vært slik, så vet jeg med sikkerhet at mine foreldre hadde applaudert det. Ungene våre har fått så mye av både ferier og mange andre ting i årenes løp at jeg tror ikke man kan hevde at de sponser noe som helst. Snarere tvert i mot.

nokon sa for 2år siden:

Eg trur det der med nøkternhet hos foreldre kan slå begge vegar, altså. Det ser eg på min søskenflokk på fire, som veks opp med dårlig råd, arvetøy og boligbytteferier, og stadig snakk om kva vi hadde råd til. Vi er veldig ulike, den eine skal ta igjen det tapte og reiser mykje, bruker penger på dyre klede og design-interiør. Den andre er så sparsommelig at det nesten tipper over på andre sida.

Men altså, sjølvsagt er det jo sånn at foreldrene sin økonomi påverkar kva som er gaver og er ting dei bare får. Og barn er jo eit ledd i familieøkonomien, enten ein har mykje eller lite å gå på. Seinast for to veker sidan sa eg til snart tiåringen min (som har levd på ein bestemt type brød halve livet, som plutselig ikkje likte det brødet …) at vi spiser opp det brødet vi har før vi kjøper nytt, og denne månadan har eg faktisk ikkje penger til at du kan få det du ønsker deg i matboksen, for eg har betalt mykje av ferieutgiftene. Det lever han godt med, tenker eg.

Eg tenker heller ikkje at gaver må vere «unødvendige» ting, slik eg les deg, Pingo. Viss ungen treng ny sykkel, har eg faktisk ikkje råd til å både gi han det og ein dyr ferie og noko han ikkje treng til bursdagen i tillegg. Det ville ikkje gått, rett og slett.

zinatara sa for 2år siden:

Dette med seng og tenåringer handler jo gjerne om at de har lyst på dobbeltseng, samtidig som de allerede har enkeltseng som ikke er noe i veien med. Da må det jo være litt opp til dem om de ønsker å bruke penger på det for å få det raskest mulig, ønske seg det og kanskje få det etter en stund eller greie seg med enkeltseng. Det er jo som oftest ikke sånn at ungdommen ikke har møbler på rommet sitt og må kjøpe selv. Men jeg skal innrømme at jeg ikke nødvendigvis har mange tusen kroner til å bruke på en dobbeltseng når som helst fordi ungdommen bestemmer seg for at enkeltseng er kjipt.

My sa for 2år siden:

Jeg tror ungene kan invovleres i ganske mye når det gjelder familieøkonomi, uten at de blir merket av det og utvikler uheldige mønster, det handler bare om hvordan man snakker sammen. Jeg kjenner flere familier som i perioder har involvert ungene i sparing til f.eks en lengre mer eksotisk reise, der alle har bidratt på ulike måter, enten ved droppe "unødvendige" utgifter, selge avlagte klær og leker, eller ønske seg gaver relatert til reisen. Og at dette i seg selv har vært positivt i form av at familien har hatt et felles prosjekt å jobbe mot, som har kommet alle til gode. For oss som skulle gi gaver til disse, så har det føltes rart om vi skulle gi penger som absolutt måtte gå til noe annet enn denne feriesparingen. Ungene har jo selv vært med på planen.

Om ungene mine var mer tilbakeholdne med å ville kjøpe nye ting, av økonomiske eller miljømessige grunner, så hadde jeg ikke sett på det som noe negativt, snarere tvert i mot. Det er stort sett et større problem i dagens samfunn at vi har alt for høyt forbruk, mer enn at vi er for tilbakeholdne. Du har noen få spesialtilfeller som Hyacinth er inne på, med personer som har en tilnærmet sykelig vegring mot å ta i bruk noe nytt, men da hander det gjerne om helt andre utfordringer enn at foreldrene har latt dem betale for en korpstur en gang. Særlig hvis de får så mye som det høres ut som ellers, både i form av pengegaver, dyre ferier, og i form av ting de ellers måtte trenge.

apan sa for 2år siden:

Jeg har som sagt selv et barn som fikk seng til jul, så jeg synes på ingen måte en ny og større seng er noe man bare skal få når man vil (det var dog en litt dyrere julegave enn han pleier få). Grunnen til at jeg hang meg opp i dette initielt var Hyacinths begrunnelse om at de syntes det var greit at barna betalte selv når de faktisk kunne det. Den sammenhengen er ikke særlig klar for meg (men det er ikke sikkert Hyacinth mente det helt sånn heller. Hun har jo i ettertid forklart ganske mye nærmere rundt ulike ting). Dersom barnet mitt trenger ny seng, får de det av meg uavhengig om de kan betale selv eller ikke. Dersom de bare har lyst på en større seng og på ingen måte trenger det, er det greit nok at de må ønske seg eller kjøpe selv; men for meg har dette ingen sammenheng med hvor mye penger de har. Jeg vurderer ikke hva de skal betale selv ut fra det. Jeg vurderer hva jeg synes er rimelig og nødvendig. Storebror har absolutt mer enn nok penger til å betale mer selv enn han gjør, men vi betaler likevel både en del klær og fornøyelser for ham, rett og slett fordi jeg synes det er rimelig at det er sånn når han er 17 år og bor hjemme.

My sa for 2år siden:

Er i grunnen enig med deg i det altså apan, men samtidig synes jeg det er naturlig at ungdom som tjener penger bidrar litt mer, ikke bare sparer alt de tjener eller bruker det på gøy, mens foreldrene fortsetter å dekke like mye som før. Det handler om å gradvis bli voksen, og dermed bli behandlet som en voksen, på godt og vondt. Men det kommer selvsagt an på alder og hvor mye de tjener. Guttungen på 14 bruker f.eks av pengene han tjener som fotballdommer til å betale egne kinobilletter for, selv om han hadde spurt oss om, og ville fått, penger til kino om han ikke hadde tjent noe selv. Det er noe han gjør helt naturlig, av seg selv, uten at vi har gitt beskjed om at vi forventer det. Tror han synes det er litt stas å ha penger han selv har tjent, som han kan bruke som han vil, uten å måtte spørre oss om alt. Da tvillingsøsteren dro til Oslo med tog for noen uker siden, for å besøke morfaren sin, men først og fremst for å shoppe, så betalte vi togbilletten hennes (fordi jeg ønsker at hun skal besøke faren min), men sa at til lommepenger/shopping måtte hun bruke av pengene hun fikk i konfirmasjonsgave tidligere i måneden. Dette selv om noe av klærne hun kjøpte godt kunne sies å være noe hun trengte, og som hun ville ha fått av oss om hun ikke hadde penger selv. Det handler både om frihet, som i opplevelsen av å ha penger mellom hendene som man får lov til å disponere fritt (satte en del av konfirmasjonspengene, en sum vi ble enige om, til "fri disposisjon" på brukskonto, og resten til langsiktig sparing), og om å gradvis lære seg å håndtere egen økonomi, prioritere hva man ønsker å bruke penger på og ikke (f.eks kjøpe mat på restaurant/kafe vs matbutikk, merkeklær vs billigere klær som ligner), og ikke minst få et klart bilde av hva ting koster, og at penger brukt = mindre på konto. En ansvarliggjøring, rett og slett.

Så her har vi en viss overgang mellom å la dem betale selv fordi de har penger til det, og å dekke det vi føler det er naturlig at vi foreldrene dekker. Blant annet sånt som vi mener er nødvendig og lurt, som de selv ville nedprioritert hvis de skulle velge. Hadde de ikke tjent penger eller hatt penger i det hele tatt ville de trolig fått mer av oss, fordi det hadde vært nødvendig. Som igjen hadde ført til mindre å rutte med for familien som helhet selvsagt, som det Hyacinth er inne på, mindre penger til ferie o.l. Så at alle bidrar litt, avhengig av alder og evne, kommer til slutt alle til gode.

Serafin sa for 2år siden:

Det varierer veldig.
Og blir alltid litt mer enn jeg har tenkt. Men sånn som i fjor, Lillesøster ønsket seg ikke noe som helst, og det ble ingen bursdagsgave. Hun fikk heller litt mer magic-kort etter at vi var på tur i februar, ettersom hun da ønsket seg det.
Storebror har bursdag på søndag, og jeg vet enda ikke hva vi skal finne på. Så lenge han har headsett og ipad, så er han fornøyd.
Mulig han rett og slett får nytt headsett... Men det koster jo fort 3000,-, men han har hatt det han har i 5 år eller noe nå.

Så det varierer veldig.

apan sa for 2år siden:

Vi har jo også en slik overgang, My, noe annet er jo veldig unaturlig. Storebror betaler mye mer selv en før, feks veldig mye mat på farten som jeg vet at han strengt tatt kunne droppet om han kom hjem og spiste. Det er jo ikke det dette handler om, men om det at man HAR penger er god nok grunn til å betale selv. For der er jeg ikke helt kjenner jeg. Han har feks 12000 på sparekonto, men det er ikke slik at jeg mener han bør kjøpe alle klærne selv av den grunn selv om det ville gitt oss mye bedre økonomi.

My sa for 2år siden:

Det er vel ingen som snakker om at de må kjøpe alt selv heller, og bruke alle sparepengene sine på nødvendigheter. Hyacinth har da påpekt mer enn en gang at de får i bøtter og spann av andre ting de trenger. Så det er bare forskjell på hva de kjøper. Som i eksempelet Hyacinth, barnet betaler selv for ny seng og denne ene korpsturen, men får klær av foreldrene fordi barnet ellers ikke ville valgt å skaffe seg nye klær, og ville valgt å gå rundt i for små eller utslitte klær. Mine unger kjøper en del klær, kinobilletter og, som dine, mat på farten, for penger de tjener eller får i gave, fordi de kan. De klarer seg med senga de har, og den ene ungen som en gang har reist på dyr fotballtur fikk dette dekket av oss. Men har sikkert brukt MYE mer av sine egne penger på klær og kosmetikk, enn Hyacinths barn. For eksempel. Trolig tilsvarende summen av en dyr korpstur. :gal: Vi kunne ha gjort det andre veien, hun betalte for fotballturen selv, mens vi kjøpte alt av klær og kosmetikk til henne. Men det hadde funket særdeles dårlig for oss.

Det er klart det har noe å si at de har penger å bruke. Har ungene så mye penger på konto at de kan betale korpstur og likevel ha en god slump med sparepenger til overs, og dessuten ikke har behov for å bruke penger på noe annet, så er det noe helt annet enn om absolutt alle sparepengene måtte gå til korpsturen. Og har de ikke penger i det hele tatt kan de naturligvis ikke kjøpe noe. Så for de fleste blir det vel en kombinasjon av faktorer som avgjør fordelingen mellom egenbetaling og foreldrebetaling, og hva som betales av hvem. Det handler om å finne en balanse, og denne vil være ulik fra familie til familie, avhengig av økonomi, og ikke minst personligheten til ungene.

Men om ikke annet tror jeg at jeg skjønner litt mer hva du mener nå, hjernen er litt friskere i dag. :knegg: Selv om jeg fortsatt ikke ser det helt på samme måte. Men interessant å få litt ulike synsvinkler på slike ting.

Hyacinth sa for 2år siden:

My forklarer dette ekstremt godt. Nesten bedre enn jeg kunne sagt det selv.

Angående dette med at det ikke skal ha noe å si AT de har penger selv: Selvsagt har det vel det? :undrer: De har fått store pengegaver av besteforeldre, ment til nettopp denslags, så skal de bare stå på konto (og brukes til hva da?) og vi skal kjøpe disse tingene i tillegg? :undrer: Og hadde mine unger kun hatt for eksempel 3000 kr på sparekonto gjennom barndommen (jeg sier ikke at det ee lite, men det brukes herved som et eksempel), da hadde det jo sittet langt inne å be dem kjøpe seg ny sykkel for dem hvis de virkelig trengte det og vi hadde kunnet kjøpe en til dem?

apan sa for 2år siden:

Jeg synes ikke det har noe særlig å si om de har penger nei, men det avhenger jo av om disse store pengegavene eksplisitt er sagt å være ment til sykkel, spons av turer og sånt. Isåfall er jeg jo enig med deg. Jeg tror uansett vi har sagt det som er å si om detaljene i disse situasjonene :knegg: .

Input sa for 2år siden:

Her er jeg enig med deg Hyacinth. Mine barn hadde feks ikke fått bo gratis hjemme, fått alt sponset og ikke trengt å bruke noe av det dersom de har lærlinger.

My sa for 2år siden:

apan sa for 2år siden:

Jeg har også påpekt tidligere i tråden at det har mye å si hva inntekten faktisk her, og nevnt lærlinger eksplisitt. Lærlinger har jo en ordentlig lønn og det er nesten voksne mennesker, så noe helt annet enn en 14-åring. Det har vært diskutert mange ulike aldersgrupper i tråden, og klart det påvirker hva man tenker.

Hyacinth sa for 2år siden:

Haha, nei, da ville jeg fått dårlig samvittighet. Mannen og jeg har også fått store pengegaver av mine foreldre ved noen få anledninger. De har alltid vært ekstremt opptatt av at de brukes nøyaktig som det passer oss, og hvis vi har fortalt om turer, oppussing eller et nytt møbel vi har skaffet oss, så har de vært entusiastiske. De er tydelige på at de ikke har noe med hva vi bruker penger på. Og noe annet hadde også overrasket meg veldig, slik jeg er blitt oppdratt.

Chablis sa for 2år siden:

Det er vel der vi er forskjellige ,større pengegaver fått av besteforeldre står på konto og brukes til bolig eller bil.

Chablis sa for 2år siden:

Aldri blitt gitt føringer her heller.

Madicken sa for 2år siden:

Vi har opprettet både sparekonto og etter hvert brukskonto (som de i all hovedsak disponerer selv/har bankkort) til barna. Det er i all hovedsak besteforeldrene som gir store pengegaver til barna, og disse plasseres på sparekontoen, mindre beløp havner oftest på brukskontoen, men besteforeldrene velger selv hvilken konto pengegaver settes inn på.

millact sa for 2år siden:

Som her. Min mor har reist mye i alle år. I stedet for å kjøpe noe med hjem til barna har hun satt inn noen hundrelapper til dem på sparekonto for hver tur. Det blir penger av det.

Gaia sa for 2år siden:

Det kommer helt an på hva de trenger og ønsker seg. Vi har ikke noen øvre grense for hva de får i gave, men forsøker å holde oversikt slik at det over tid skal bli noenlunde likt. Elektronikk koster en del penger, og er en typisk bursdagsgave. I år fikk yngste sminkeprodukter hun ønsket seg, men ikke har tatt seg råd til å kjøpe for egne penger.

Hyacinth sa for 2år siden:

Her har de også sparekonto og brukskonto, men det står veldig lave summer (aldri over 1000) på brukskonto. Så sparekonto funker både som konto for langsiktig sparing og mer «overfør til brukskonto når det trengs». Vi har tenkt flere ganger at de skulle hatt en ekstra konto til mer langsiktig sparing, men det har liksom ikke vært behov, og nå er de blitt myndige. Vi spør noen ganger om innhold på konto, og det fungerer fremdeles veldig fint.

My sa for 2år siden:

Nylig satte mannen av en større sum til hver av ungene etter at han fikk jobbrelatert utbytte. Det står i aksjefond, og det er penger som skal være sikkerhet for framtiden. Så det har de ikke tilgang på. Men de vet at de har det.

apan sa for 2år siden:

Storebror har faktisk tre kontoer akkurat på grunn av dette. En sparekonto som er ment for reell sparing der bestemor gir gaver til akkurat det, en "forbruk uten kort" og en kort for forbruk med kort. Jeg liker at han ikke har så mye penger på kortkontoen. Så han overfører fra forbruk uten kort når han trenger eller når han kjøper seg litt større ting. Det gjør også at når han får litt større pengegaver til bursdag som er ment som "kjøp noe du vil ha" slipper han ha det på kortkontoen fram til han får nok penger.

Apple sa for 2år siden:

Hvor har dere satt komf- penger da, apan? Her står de på egen konto, men det betyr at bursdagspenger ol står på kort- konto. K

apan sa for 2år siden:

Storebror fikk ikke kjempemye penger til konfirmasjonen, men det står på "forbruk uten kort" utenom de pengene som jeg tror bestemor satte rett inn på sparekontoen hans. Jeg tror han fikk i overkant av 10 000 totalt utover dette (dette var da en samling av de andre pengegavene, ca 6000 av dem var fra oss), og han ønsket bruke noe av det til mobil etterhvert så vi visste at han hadde et klart mål for en del tusen av dem. Det tok dog nesten 2 år, for han har kjøpt den nå og da hentet ut penger til dette i samråd med oss. Det er jeg som må overføre penger fra denne kontoen, så han kan ikke hente ut 40 kroner til kantina liksom.

millact sa for 2år siden:

Her ble de overført til sparekonto. Husker ikke beløp hun fikk, men tror det kan ha vært ca 15-20 000. Hun må ha med meg i banken dersom sparekonto skal brukes. Det har aldri vært gjort, så den fylles opp. Hun blir 18 i februar. Men jeg trenger ikke bekymre meg for at hun bruker dem da heller. Hun er svært fornuftig.