Vi hadde en diskusjon her hjemme rundt hvor mye man gir til eget barn i bursdag/ julegave og tenkte jeg kunne kjøre en kalibrering her inne. Vi har barn på 12 og 17 og flere her har jo barn i ca samme alder. Anonym undersøkelse, men man kan selvsagt utdype i tråden.
Det er ikke det at jeg må gi det samme som andre eller at sum nødvendigvis er viktig, men nå blir det endel cash i gaver her som går til sparing til diverse og jeg og mannen er ikke helt enige.
Mine blir snart 10, og får gaver for mellom 1000 og 2000. Av og til mindre også. Det viktigste er ikke summene, men at det er noe de ønsker seg og vil ha glede av. Til bursdagen får de sparkesykler som kostet 1000 kr stk, og noen småting jeg ikke har kjøpt enda. Men jeg har spleiset med faren min. Det blir for dyrt når man har tvillinger. :humre:
Vanligvis mellom 1000 og 2000, men det varierer litt. Noen ganger blir det mer også, hvis det er noe spesielt de trenger akkurat det året. Men vi har aldri gitt cash i jule- eller bursdagsgave, så der er jeg ikke helt sikker på hvor mye det ville ha blitt.
Rund 1000, så stemte opptil 1000 men det ligger reelt sett mellom 800 og 1200 når jeg tenker meg om. Pleier å kjøpe det de ønsker seg, og ønsker de seg noe til 800 så får de det.
Men om foreldregaven er litt i rimeligste laget så blir gjerne gaven(e) vi kjøper på vegne av søsken litt dyrere.
Vi er relativt rause i hverdagen, men går ikke amok med gaver. Vi har nok kjøpt gaver over 1000 kr, men da har det vært fordi det var noe nyttig. Ellers kan de gjerne få en bok eller to og er glade for det
Etter at storesøster flyttet hjemmefra har gavene blitt dyrere og da praktiske ting som hun trenger, eller penger.
Jeg har voksne barn, pluss barnebarn, og bursdagsbudsjettet er på ca 600kr. De voksne barnebarna som selv har barn, får som regel hjemmestrikka votter, sokker, luer e.l., og så får heller oldebarnet budsjettgave.
Vanskelig å svare på da det har variert veldig - alt etter hva hun har ønsket seg/trengt. Fra 2000 og oppover. Har jo bare en, så trenger ikke tenke på at det skal være sånn ca likt.
Det varierer noe veldig. Det avhenger av hva de ønsker seg og hva de trenger.
Sist bursdag fikk knerten ny seng og den kostet over 5000, mens jula for to år siden fikk han toastjern til noen hundrelapper.
Snuppa har blitt veldig flink til å ønske seg ting i prissjiktet 1000-2000 kr. Til bursdag i år var det et par sneakers som var litt dyrere enn det hun vanligvis får kjøpe sko for.
Det varierer veldig etter hva de trenger. Trenger de nye ski til sesongen så kan de få de i gave selv om de koster litt. Det kan også være brukt altså. Gir gjerne bort ting i gave som de uansett trenger. Hadde jeg skulle gitt pengegave hadde det blitt maks tusen.
Høyst variabelt. Snart 15-åringen ønsker seg nytt sengesett, så det har jeg tenkt at hun skal få. Jeg håper å finne noe når Kid har tilbud, siden de stadig har tilbud. Det er ikke alltid de har fått gave engang, prøver å ikke ha så stort fokus på selve gaven, noen ganger er oppmerksomheten nok, om det kanskje er en opplevelse eller en hjemmelaget gave uten særlig kostnad.
Veldig varierende her også, fra noen hundrelapper til noen tusenlapper. (Fordelen med å ha enebarn, ja - det kan variere uten at man trenger å jevne ut for noen andre).
Minner meg om en tråd på SnartMamma for nærmere 20 år siden. Vi var gravide i uke 30 og et eller annet og noen legger ut spørsmålet: Hva veier du nå på slutten av svangerskapet? Siste kategori var «Over 70 kilo» :rofl:
Vi bruker mye penger på jule- og bursdagsgaver. Jeg stemte 5000,-, men det kan bli enda litt mer. Det er dog alltid snakk om ting de virkelig ønsker seg (og trenger).
Det varierer, det har hendt at vi har kjøpt større ting (men da som regel med noen pengegaver fra besteforeldre inn i miksen). Men jevnt over rundt 1000, noen ganger mindre. De får ikke alltid likt heller, de har ulike behov og de er ikke selv opptatt av hva ting koster, heldigvis.
Dette er overhodet ikke ment som kritikk, bare så det er sagt! Men jeg lurer oppriktig på hva i alle dager et barn eller ungdom trenger som koster over 5000? :undrer:
Dette er overhodet ikke ment som kritikk, bare så det er sagt! Men jeg lurer oppriktig på hva i alle dager et barn eller ungdom trenger som koster over 5000? :undrer:
[i][/i]Mobil, dunparkas, slalåmutstyr, fjellski og sko, PlayStation, PC, nettbrett, seng, bunadsølv, en reise - bare for å nevne noe.
Mange kjøper jo dette til barna sine utenom jul og bursdag, andre gir det i gave.
Jeg snakker om totalsum for flere gaver, vi kjøper som oftest ikke bare én gave til hvert barn. Og ellers så nevnes det jo flere ting i innlegget over her som fort havner opp i både fem tusen og mer.
Som oftest mellom 1000 og 2000, men det avhenger litt. Den gangen storebror fikk seng, ble det dyrere. De gangene det nærmer seg 2000 til bursdag, inkluderer det gjerne klær som de egentlig trenger uansett. Lillebror får for en mindre sum enn de to andre stort sett fordi han ønsker seg andre ting. Til sist bursdag fikk storebror airpods og litt påskepynt; lillesøster fikk trådløse hodetelefoner, litt klær og en veske. Da drar liksom airpodsene og hodetelefonene litt på i utgangspunktet.
Skjønner. Mine barn har enten ikke fått slike ting eller betalt det selv, så jeg kom rett og slett ikke på det. (Men vi trenger ikke diskutere akkurat dette, det er jo ikke det tråden handler om.)
Min sønn fikk slalåmstøvler. De ble brukt endel i vinter (mer enn et normalt år). Husker ikke hva eldste fikk, men tror hun fikk klær og bøker hun ønsket seg og kanskje noe mer. Hun er en lesehest. De får ikke alltid lik sum, det kan fint variere.
Ingen faste summer, men hva som ønskes/behov der og da. Vi er egentlig ganske rause ellers i året, og vi er begge fra familier som ikke er gave-fokusert så det er behov som styrer. Ellers så blir det pengegave som spares. I 12-årsgave får de tur til et sted de ønsker (vi har så langt vært i London og New York). Det er de desidert dyreste gavene. Men vi gir også gaver til under 1000,- også, hvis det er det som ønskes/trengs. Ergo ikke prisavhengig i det hele tatt, så jeg fikk ikke svart.
Det er stor forskjell frå år tll år. Sist bursdag spleisa eg og faren på mobil til 4000, til niåringen, og dermed fekk han eit legosett til 500 av meg til jul og eit brettspill til omtrent samme pris av faren. Har aldri gitt pengegaver, men for eit par år sidan fekk han restbeløpet til Switch, etter å ha spart omtrent halvparten sjølv. Dersom det ikkje er slike dyre ting han ønsker seg eller bør få, ligg det mellom 500-1000 (frå kvar forelder).
Til tiårsdagen trur eg det blir ny tursekk. Mest sannsynleg spleisegave.
I mange år hadde vi 1000 som øvre grense. Nå har vi ingen, dvs de får noe de ønsker seg og trenger og som vi mener er verdt det vi betaler. De siste årene har vi fått bedre råd og da trenger vi ikke å tenke så mye på prislappen. Uten at vi nødvendigvis alltid bruker så mye mer penger. Summen varierer veldig, det kan være mobil eller hettegenser de ønsker seg mest.
Den gangen knerten fikk gave til over 5000 kroner så var det fordi han fikk ny seng. Den "barnslige" køyesenga ble byttet ut med en liten dobbeltseng, og da kjøpte vi litt skikkelig madrass og overmadrass.
Altså; man kan jo spørre om han egentlig "trengte" ny seng.
Ja, i tiårsgave fikk eldste her ominnredd rommet sitt, med ny seng, ny pult, ny bokhylle og diverse annet nytt interiør. Det ble nok langt over 5000 kr. Og hun trengte det (skifte fra lekerom til lekserom). Men det var unntaket da. Og hun hadde nok fått ominnredd rommet uansett, om det ikke hadde vært bursdagsgave (det fikk de to yngste, uavhengig av bursdag), så sånn sett fikk hun ingen gave det året. :knegg: I tillegg er mannen i elektronikkbransjen, og de har fått gaver til jul og bursdag av mye høyere verdi enn hva vi faktisk har betalt. De har f.eks fått mobil eller datautstyr til verdi av flere tusen, som mannen nesten ikke har betalt noe for i det hele tatt. Så det er ikke alt det er like lett å beregne verdien av.
Ja, hva trenger de egentlig, det kan sikkert diskuteres lenger enn langt. De dyre gavene vi kjøper i forbindelse med jul og bursdag er nok helst en kombinasjon av hva de ønsker seg og vi synes de trenger, eller "trenger".
Skal man bare få/gi ting man trenger til bursdag og jul altså? Jeg fikk noen nydelige øredobber av mannen min til jul. Jeg trengte de absolutt ikke, men er veldig glad jeg har 2 anledninger i året der jeg kan ønske meg ting jeg har lyst på og ikke bare trenger.
Tror ikke noen har sagt at ungene bare skal få gaver de trenger altså, :knegg: skjønner ikke helt hvordan du greide å lese det. Det var nok bare en presisering av at det var det spørsmålet til Hyacinth gjaldt, som spinoff/respons på Madickens innlegg, om at gavene de gir til over 5000 kr er sånt som de trenger. Hyacints oppfølgingsspørsmål var da hva unger trenger som koster så mye. Også følger en del eksempler på ting som unger trenger (eller "trenger"), som koster over 5000 kr. Tror ikke hun mente at det bare er det som er lov å gi.
Det var overhodet ikke det jeg sa. Jeg stilte bare et spørsmål om hva barn trenger til over 5000 kr.
Vi kjøper oss også masse vi ikke trenger. Både til bursdag og uten en anledning. (Fortrinnsvis vi voksne, egentlig. Ungdommene kjøper både ting de trenger og ting de ønsker seg selv. Det er klart de har fått mye de har trengt opp gjrnnom årene, men ikke i kategorien 5000+.)
Det varierer veldig her også. Har vært over 5000 (tegnebrett, mobil, sykkel, sikkert noe annet), eller under 1000, kommer hva på hva de ønsker seg, og hvor kort tid det er til jul/bursdag uten at jeg har kommet på noe. Jo mindre tid, jo dyrere gave. :knegg:
Jul/bursdagsgavens størrelse varierer utifra hva barnet har behov for, har fått tidligere på året.
På bursdag/jul får de klær/sko/stæsj som de ønsker seg som vi egentlig ikke synes er nødvendig. Noen ganger får man unødvendigheter litt før bursdag, fordi sesongen tilsier det, da blir det mindre gave på selve bursdagen.
Vi har tre barn på 3, 6,5 og 11 år. De får nødvendigvis ikke gave for like mange kr til f.eks til jul, men det vil utjevne seg over tid. Måte på hvor mange små lekebiler jeg skal ha i hus.
Så 1.000 til 12.000 er svaret hittil her.
12.000 var sykkel til eldste i fjor. Pappaen er lidenskapelig på området og er opptatt av sykkelglede og av å ha de med seg på sykkeltur i skogen. Sykkelen er så solid og blir godt vedlikeholdt, så mellomste kommer garantert til å arve den, eller vi får solgt den for ca halvparten når den er vokst i fra.
For det første har de aldri trengt å ha så mye utstyr. Vi bor langt fra snø, og jeg tror de har eid egne slalåmski én gang, og da aldri i den prisklassen. Vi har leid ski noen ganger. Langrennski har de også hatt i perioder, gjerne arvet eller billige varianter. De har hatt sparepenger siden de var små, og det er gjerne bursdagsgaver fra besteforeldre etc. De har aldri vært opptatt av å bruke penger, så de har hatt råd til å kjøpe mobil de få gangene de har ønsket seg det. De bytter ikke mobil hele tiden, og det har hendt de har overtatt mannens (han får nye på jobben). iPad har de også kjøpt seg selv. Begge har hatt jobb siden 13-14-årsalderen. Ikke mye inntekt, men litt. Og så kom konfirmasjonspengene. De har kjøpt seg nye senger i tenårene, og de har kjøpt hhv elsykkel og vanlig sykkel. De har betalt korpsturer og treningsleirer selv, samt betalt mobilabonnement i mange år nå.
Jeg synes verken vi er kjipe eller gjerrige. De har hatt sparepenger, og de har tjent penger. Og de er særdeles lite opptatt av ting. Jeg tror de har tatt som en selvfølge at de kjøper seg ting selv. Vi har betalt mye for dem også, og de får selvsagt klær og andre ting de trenger. Vi har romslig økonomi, så det handler ikke om det, men om hva vi (merk vi) ønsker å lære dem. De ønsker seg sjelden ting, så det er ikke så vanskelig for oss å innfri når det en sjelden gang kommer et ønske. Til jul ønsket den ene seg AirPods pro, og det er nok den dyreste gaven vi har kjøpt.
De har faktisk fremdeles mye sparepenger igjen, det er ikke sånn at de nødvendigvis har tæret på dem. Men minstens sparekonto fikk riktignok et dypt innhugg etter å ha tatt lappen.
Mine barn har kun fått sine første mobiler av oss, og da er det eldre modeller som ikke er så dyre, av og til litt i spleis med andre i familien. Storebror har kjøpt 2 eller 3 mobiler selv, og da er det med penger han har spart (vi har da gjerne gitt ham tilskudd til både bursdag og jul og det samme har andre gjort). Den siste han kjøpte nå, var for konfirmasjonspengene han fikk for halvannet år siden.
Vi kjøper slalåmutstyr brukt til barna stort sett og da blir det ikke gave, men også en helt annen prisklasse.
Hyacinth: Så ungene dine kjøper egne senger, sykkel og betaler for treningsleire for pengene de selv tjener?
Jeg føler også at jeg kjører en relativt stram linje når det gjelder økonomi, men det du beskriver er en ganske annen verden enn mine forholder seg til.
Det stemmer. Eller, de «kjøper seg ikke senger», de har kjøpt hver sin Ikea-seng én gang. Treningsleier er dyrt, men eldste tjener nå flere tusen i måneden og sparer alt. Sykler er jo heller ikke noe som kjøpes i ett sett. Mac til skolebruk har også vært et engangsinnkjøp og delvis finansiert av stipendet.
Jeg klarer ikke helt å se at dette er så rart, må jeg innrømme. Jeg synes heller ikke det er en stram linje vi kjører. Kanskje bortsett fra treningsleirer, så gjør mine venninner omtrent samme opplegg med sine barn.
Det er heller ikke kun snakk om penger de tjener, det er også penger de har tjent og spart gjennom flere år, bursdagspenger samt konfirmasjonspenger. Det blir en anselig sum. De har mer enn nok til å også spare til bolig/egenkapital. Eldste er riktignok 20 nå, men har spart seg opp flere hundre tusen etter to års læretid. Yngste går studiespes og har ikke så mye penger.
Jeg tror bare de ikke eier så veldig mange ting. De virker fornøyde så lenge de har en iPhone, liksom…. Dette har de overhodet ikke etter meg, jeg ønsker meg ting hele tiden og blir aldri helt fornøyd… :sparke:
Jeg har noenlunde samme erfaringer som Hyacinth. Veldig mye utstyr og klær er kjøpt brukt, og det i ei tid hvor det ikke var så vanlig med bruktbutikker. Husker ennå hvor gøy det var på Fretex-butikken i Stavanger før vi fikk vår egen her i byen. Da kjøpte vi mesteparten av klærne våre der. Et lite skår i gleden var da 11-åringen kom hjem ganske slukøret etter en samfunnsfagtime. De hadde hatt om fattigdom, og læreren -sikkert med de beste intensjoner - hadde da fortalt elevene om hvor fint det var med denne Fretex-butikken. For da kunne fattige folk også ha råd til å kjøpe klær. Fram til da hadde ikke ungene reagert på at de fikk brukte klær, de arvet jo en masse også, men sønnen var temmelig lunken til Fretexkjøp etter å ha blitt kategorisert som fattig.
De jobbet fra de var 12 år, og særlig «fattiggutten» satte pris på å kjøpe litt dyrere klær etterhvert som han tjente en del selv.
Nå står det gjerne presisert på ønskelistene deres «helst brukt», og det gjelder alt fra friluftsutstyr til leker og klær. Det føles veldig greit.
Vi er altfor dårlige på å kjøpe brukt, dessverre. Det skjer nesten aldri. Der har vi mye å gå på. En del handler om at mannen helst vil ha ting med garanti/reklamasjonsrett.
Jeg tror i alle fall at de som har hytte i Sirdalen (og det er mange) har eget slalåmutstyr.
Vi bor på Sørlandet; mine hadde ikke eget utstyr da vi bodde i Rogaland (men da stod de heller ikke på slalåm), men vi leide kun første sesongen. Det var mer praktisk å eie eget og også rimeligere da det kun brukes over flere sesonger og kjøpes brukt og selges igjen. Nå betrakter jeg slalåmutstyr som noe de bør ha for å være en del av gjengen. Yngste var på tur med klubb i kirken i vinter til slalåmbakke og skal nok igjen neste vinter.
Det nydelige da er jo at de kan kjøpe seg det de trenger selv, også kan de få gøyale, ufornuftige ting som de har lyst på men ikke trenger, og derfor ikke prioriterer å bruke penger på selv, i gave. :danse:
Jepp. Og jeg synes vi er nokså rause med henne, jeg.
Nå er det ikke sånn at hun kjøper det hun trenger, dessverre. Vi må tvinge henne og ofte kjøpe for henne, hun mener selv at hun «trenger ikke», men hun har ikke én truse uten 7 hull i, og de går i oppløsning. Jeg forstår ikke at hun er min datter. Kanskje hun ikke et det? :undrer: Hun er ikke gjerrig. Men hun hater å handle og hun hater nye klær og sko.
Nå sa jeg vel allerede i første innlegget mitt at dette er snakk om gaver de ønsker seg og trenger, sistnevnte i senere innlegg presisert til "trenger".
Ting de virkelig trenger får de fortløpende uavhengig av bursdager ol.
Ser det varierer en del og var interessant å se. Mannen mente jeg var spinnvill som ga 17- åringen 4000 i gave. Og det var vel det. Tenkte bare at han hadde fått 2000 i så mange år at det var greit med justering. I tillegg får han bare 100kr i ukelønn, så trenger litt innskudd om han skal kjøpe seg ting.
Men skjønner at man praktiserer ulikt og at det handler om både økonomi, behov, foretrukne retningslinjer, gaver ellers i året og mye mer.
Den pollen er egentlig umulig å svare på for meg. Yngste er 25, alle tre har egen inntekt nå. Sist jul fikk de lovnad om påspandert felles familieferie i 2023, til Korfu. Den er av spesielle grunner og slikt er ikke vanen.
Men til spørsmålet, og litt til diskusjonen, så har det vært varierende hva unga fikk. Det var og er oftest noe de trenger og har vært lagt på et nivå tilpasset vår økonomi. De fikk lommepenger da de var yngre og måtte bruke dem på alt vi ikke oppfattet som nødvendig. Jeg kan ikke svare på pollen.
Dette. :jupp:
I tillegg til mc utstyr nå som han har kjøpt lett mc. Selv måtte jeg betale det aller meste selv fra jeg var 13 fordi jeg hadde jobb, det er en linje vi ikke ønsker å legge oss på selv.
Her varierer det veldig. Hvis de trenger/ønsker seg noe dyrt som f.eks ny mobil må de ønske det til bursdag/jul, er det en mer vanlig gave blir det gjerne oppimot en 1000-lapp maks.
Jeg måtte også betale selv fra jeg fikk jobb som 15-åring. Det har lært meg så mye om økonomi at jeg definitivt synes det er lurt å følge med egne barn. Medforelder er ikke enig, bare. :knegg:
Utstyret som ramses opp tidligere i tråden har stort sett ikke mine (dvs, de har seng :nemlig: ). Sykler kjøpes brukt og mye lånes ved bruk. Mobiler sparer de til selv.
Vi har seks barn til sammen, og bursdagsgave pleier å være ca 500,- Imidlertid har vi jo gitt trafikalt grunnkurs i 16.-års gave, og flottere gave i 18 og 20. års-gaver. I julegave er det tradisjon at de får middag ute med valgfri meny og drikke. Prisen på dette har jo variert fra år til år. Det året vi gikk på Hos Thea ble nok prislappen 1000 pr pers, men andre år har vi spist billigere, så summen har blitt ca 500 pr pers.
Vi har ikke noen fast sum på hverken bursdag eller julegaver, kommer helt an på hva de trenger. Jeg vil si 1000-3000 kroner. Men den øverste summen er ikke normen.
Vi har nokså liten familie, så jeg kompenserer nok litt for det også ved å ofte ikke bare kjøpe en stor gave, men også noen mindre, spesielt til jul.
Der er vi også. Ungene får veldig lite som ikke er fra oss, eller for å si det sånn, det de trenger og det de ønsker seg kommer fra oss. De har ikke pengegaver fra andre å spare til noe.
Ja, mine er heldige som har fått større pengegaver av besteforeldre til store anledninger, men jeg synes de har vært veldig flinke til å spare alt som har kommet inn av kroner ellers også. De bruker veldig lite og har spart alt de har tjent i alle år. Det er nesten sånn at vi har sagt at de selvsagt kan unne seg å kjøpe seg ting de ønsker seg, men det virker ikke som de har det behovet. Derfor har de hatt råd til mobil og større seng de få gangene det har vært aktuelt. Og treningsleirer og mobilabonnement også. Og vel så det. Jeg synes ikke synd på dem. De har mer enn nok.
Her er det jo store forskjeller. Mine får heller ikke pengegaver som er noe å spare av. De har fått femti kroner fra de som kommer på bursdag stort sett. Ingen andre penger inn annet enn det vi som foreldre gir dem eller sparer for dem. Familie gir ikke penger i gave. Og har heller ikke gjort det. Så derfor er jo å betale selv bare et som om vi har overført penger innom deres konto eller vi betaler direkte.
Men synes feks besteforeldre det er greit at deres gaver brukes til treningsleire og møbler? Jeg vet at de sparepengene barna får her av sin bestemor (som er mindre summer ved noen anledninger) er ment på sparekonto til de får behov for dem. Tror helt ærlig hun hadde tenkt det var pussig dersom vi lot barnet kjøpe ting som foreldre normalt betaler for barn for disse pengene. Jeg hadde i alle fall syntes det var kjemperart dersom jeg gav penger ment som feks egenkapital til bolig, og så ble det brukt til å betale en håndballcup.
Når besteforeldrene her gir penger er det fullstendig uten føringer for hva pengene skal brukes til. De sier "vi klarer ikke å følge med på hva ungene liker og trenger til enhver tid, så det er bedre at de får penger, så kan de kjøpe seg det de ønsker seg selv". Om det hadde vært en seng, eller deltakelse på en cup eller et kurs, så hadde det vært helt i orden, hvis det var det ungene ønsket å bruke pengene på.
Da de var mindre ga besteforeldrene ofte en mindre innpakket gave, en leke som var gøy men ikke dyr, også satte de penger inn på en konto de hadde opprettet. Det samme gjorde barnas oldemor da hun levde. Så der stod det noen penger som ungene ikke engang visste at de hadde. Men etter hvert som de ble eldre begynte besteforeldrene å gi dem "hele" gaven, dvs en dyrere ting, eller en pengesum, eller en kombinasjon, men da ble pengene gitt direkte til ungene, til egen disposisjon, i stedet for å bli satt inn på denne kontoen. Og disse pengene har ungene altså fått disponere fritt, besteforeldrene har ikke lagt seg borti hva de har brukt dem på etter at de har gitt dem fra seg. Pengene som stod på sparekontoene fra de var små har de nå også fått overført til de sparekontoene de selv styrer over, etter at de ble konfirmert. Det var ikke snakk om store summer, men det hadde vel samlet seg opp ca 3-4 tusen.
Ja, men det er jo noe annet enn om man får noe som er ment som sparepenger. Jeg oppfatter det sånn når det er snakk om "større pengegaver". Her gir også besteforeldre penger til å kjøpe noe de selv velger elle trenger, eller de spør oss, men det er noe annet enn om man overfører en større pengegave til en sparekonto. Mulig uttrykket "større pengegave" forvirrer meg og at HI mener noe annet.
Sparepenger er vel sparepenger - altså penger man sparer for å kjøpe noe dyrt man har lyst på. Det er jo mye rart man kan spare til, ikke bare hus eller bil, eller diffuse, langsiktige spareordninger i aksjefond. Så hvis en ungdom bestemmer seg for å spare til seng, mobil, hest, merkeveske eller fiolin, så må det vel være greit at det er det sparepengene skal gå til?
Tvert imot! De oppfordrer til det. Det er jeg 110% sikker på at de synes.
Jeg rr heller ikke enig i utsagnet «ting som foreldre normalt betaler». Slik er det ikke i min omgangskrets overhodet. Heller ikke i min eller mannens oppvekst, og ingen har hatt trang økonomi.
Jeg opplever ikke det blant folk jeg kjenner. Når barn får sparepenger av en del besteforeldre, er det tenkt mer langsiktig. Ikke som vanlig sparing. De har gjerne to kontoer, en de har penger på der de kan spare til ting og en annen sparekonto som er ment til mer langsiktig sparing. Mine barn får ikke enorme summer inn på den langsiktige, så mange driver dette mer utstrakt enn jeg opplever. Men bestemor her pleier gi to gaver, en inn på sparekonto og en annen til mer fri disposisjon.
Ja, vi leser nok innleggene ulikt, for jeg oppfattet det ikke som at ungene til H har tatt av sparepenger som var satt av til framtidig sikkerhet, og brukt dem på møber og treningsleir, men at dette er penger de hele tiden har hatt til fri disposisjon, men som de ikke har hatt interesse av å bruke på noe annet.
Nei, det er jo greit, og om man blir enige om at barna jobber for å tjene penger til sånt, må man jo gjerne det (her er det også forskjell på alder hva man får tjent inn, og om man feks er lærling har man jo virkelig en reell inntekt).
Men om jeg hadde gitt penger til sparing til leilighet, hadde jeg blitt overrasket om mitt barnebarns foreldre konkluderte med at barna da kunne betale en leir eller et møbel selv for de pengene.
Det har faktisk ikke ramlet meg inn at noen skal mene noe om hva pengene skal brukes til. Foreldrene mine er foresten tilhenger av «reis, kjøp, kos deg mens du kan» når de gir gaver. Alt står på samme konto, de har ikke ulike sparekontoer til ulikt bruk. Men de er såpass velfylte (og det er absolutt ikke bare pga pengegaver) at det ikke merkes så mye om ungene betaler treningsleir, korpstur eller lappen. Eller jo, lappen merkes. Men han har rikelig med penger igjen
Yngste fikk også penger da jentebarnebarna fikk bunad til komfen. Jeg pushet litt på at de burde settes av til bunad når han er voksen, men det var moren min (giveren) helt uenig i og sa at det måtte han bestemme helt selv.
Én ting begynner iallfall å demre for meg nå. Vi har alltid fått spørsmål om hvordan vi har råd til å reise så mye. Vel, hadde vi vært nødt å betale for korpsturer (koster fort 8000) og treningsleirer (ofte mellom 3000 og 8000), så kunne vi absolutt ikke ha reist så mye bort i skoleferiene som vi har gjort.
Nei,men hadde barna mine hatt den type summer på sin konto som ikke kommer fra meg så hadde jo vi hatt mer til disp. Det er klart. Da hadde de jo hatt penger til å betale sykler, ski og mobil selv. Men man kan jo ikke tenke at de skal bidra med slikt når de faktisk ikke har inntekt eller får pengegaver
Det er klart, men dette temaet startet jo nettopp fordi jeg stilte spørsmål om hva at barn egentlig trenger av dyre ting. Det er ikke sikkert det er så mye som folk tror. Jeg mener ikke at barn trenger dyre jakker, nye ski og sykler i flertall, mobiler annethvert år etc. Ønske seg, ja, og det er ikke noe galt i det, men trenger? Jeg hadde ikke sponset sånne ting i stor glad selv om de ikke hadde kunnet betale det selv.
Jeg må innrømme at dette er første gang jeg hører om barn som betaler korpstur og møbler de trenger for egne penger. Jeg hadde i hvert fall blitt overrasket om noen av barna i min omgangskrets gjorde det. Det betyr ikke at jeg mener det er feil, tvert om, men jeg tenker at det samtidig må bety at barna dine må få mye større pengegaver enn mine får. Min 11-åring brukte 3 år på å spare til laptopen sin, som kostet rundt 9000,- og klarte det fordi vi foreldre ga et ganske raust bidrag til jul og bursdag (som er omtrent samtidig for ham).
«Møbler». :knegg: De har kjøpt hver sin store seng én gang. Og det var ikke sånn at de sov på golvet før det… De trengte ikke sengen heller. De hadde lyst på større seng.
Jeg har ingen problemer med å opplyse om hva pengegavene dreier seg om, siden noen åpenbart lurer på det. De har fått 1000 til alle juler og bursdager av besteforeldre, 10000 til komfen, 5000 til 18-årsdagen og 10000 til 20-årsdagen. De fikk én gang 25000 i julegave. De får av og til noen hundrelapper av tanter og onkler, men vi har veldig liten familie. Alt det jeg nevner er totalt i løpet av de ca 20 årene de har levd. Og de har jobbet hist og pist siden de var 13-14, og alt av gaver og inntekt er spart. De fikk 30000 totalt til konfirmasjonene, den summen nevnt over inkludert. Min eldste har gått to år i lære og spart alt.
De har nesten aldri brukt noe som helst i årenes løp, sett bort fra nevnte turer, en seng, en mobil og kanskje noe annet jeg ikke kommer på akkurat nå. Jo, Mac.
(Må legge til at det er det ene besteforeldreparet som har gitt de høye summene, ikke begge.)
Kommer vel an på senga og i hvilken grad de trenger den. Hvis barnet har seng fra før, men ønsker seg en spesiell en i stedet, så er det vel ikke rarere å ønske seg penger til det enn til en gamingstol? Antar det ikke var slik at barna hadde sovet på gulvet i mangel på seng, hvis de ikke punget ut selv av egne sparepenger. Den trenger absolutt ikke koste mer enn en laptop heller. Et originalt valg i bruk av gavepenger, definitivt, men synes ikke det er så oppsiktisvekkende at unger ønsker å betale slike ting selv, når de har penger, og ikke har noe annet de ønsker å bruke dem på. Et par av mine kunne også funnet på å kjøpe ett eller annet inventar til rommet sitt for bursdagsgavepenger. Ikke nødvendigvis seng, men en stilig hylle, fin lampe, et deilig gulvteppe, sekkestol e.l.
En ungdom jeg kjenner kjøpte seg ku for konfirmasjonspengene sine. Et barn jeg kjenner (riktignok 14 år nå, men har holdt på slik i flere år allerede) bruker alt hen får av gaver på verktøy, verneutstyr, elektrisk trillebår :what: (noe jeg ikke visste eksisterte) og whatnot, og bruker det til å gjøre jobber for venner og bekjente, og tjener penger på dette som hen kjøper enda mer verktøy for.
Ungdommer er forskjellige og har mange ulike interesser, og hvis noen har lyst til å kjøpe seg seng for egne penger så skjønner jeg ikke hvorfor det er noe det reageres så veldig på.
Jeg lurte ikke på hvor mye ungene dine fikk, jeg bare konstaterte at det var mer enn min fikk. Og det ser jeg jo også nå som du har lagt ut summene. Jeg tror (håper) det er ganske uvanlig at barn får 25 tusen kroner i julegave, selv om det bare skjedde én gang. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.