Jeg har inntrykk av at på snekkerfronten, så er fortsatt menn dominerende.
Når venner skal pusse opp, legge nytt gulv, bygge terrasse/veranda etc, så er det mannfolka som tar seg av jobben.
Nå bygger vi veranda på hytta vår, og for meg er det en selvfølge at vi begge bidrar.
Så hvordan er det hos dere? Deltar begge med snekkerarbeid, driver ingen av dere med slikt, eller bare ene parten?
Ingen av oss. Snekringen gjøres av enten svigerfar eller fagfolk, avhengig av hvor avansert det er. Mannen og jeg strekker oss til å skru sammen ikeamøbler. Tror det er lurest slik.
Hvis vi måtte gjøre det, hadde begge bidratt likt og jeg hadde vært flinkest. Men vi må heldigvis ikke. Søsteren min er en sånn som bygger platting og slikt selv, mannen hennes er totalt ubrukelig der.
Jeg glemte jo noen alternativer her ser jeg; «nei, jeg snekrer ikke. Er kvinne» og «Nei, jeg snekrer ikke. Er mann» ..
oh well. Feel free to elaborate og si noe om du er kvinne eller mann (eller hen om det passer bedre..)
Vi er ikke noen snekkertyper, mannen helt klart mer enn meg. Men vi har snekret drivhuset vårt på 20 m2 sammen i løpet av et halvt år i fjor. Det er vi ganske stolte av.
Nei, jeg (kvinne) snekrer ikke.
Mannen snekrer når han må, han er ganske flink selv om han ikke liker det noe særlig.
Jeg hjelper om jeg må. Kapper, holder, løfter, måler, skrur. Men jeg er en elendig snekker og synes det er utrolig kjedelig. Jeg bidrar kun av plikt og fordi det går fortere å være to.
Jeg kan snekre enkle ting (som plantekasse) men det blir penere og går betydelig fortere om jeg lar noen av mennene fikse det. Jeg er dårlig til slike ting.
Beste måten å få hjelp på er å etterlyse vater ig drill. Jeg er beryktet for mine skeive hyller :lol:
Så når jeg etterlyser drill og vater kommer det stort sett med handymann.
Hvis jeg må. Jeg er flinkere enn mannen, men vi er ganske ubrukelige begge to. Liker best å ringe noen som kan det - vi betaler oss ut av store oppgaver.
Det hender jeg ringer pappa for hjelp, og da blir mannen maks fornærmet. Enda han ikke kan det, han syns ikke jeg skal trenge pappa. :knegg:
Skulle gjerne kunnet snekre.
Jeg la lister på et soverom jeg pussa opp for par år siden, og lærte meg å bruke sånn der vinkel-kutter oooog tenke ut helt selv hvordan vinklene måtte være på utvendige og innvendige hjørner. Det gikk bra.
Flyttet en skyvedørsgarderobe, inkl sette opp ny endevegg (mye pussing for å få det til å passe til skjev vegg).
Forresten har jeg laget skrivebordet jeg sitter ved nå, limt og skrudd sammen hobbyplater fra Biltema og pusset og lakket.
Med leilighet er det begrenset hvor mye snekkerarbeid man kan lage seg, egentlig.
Har jo tegnet et hus da, som ble bygd (av innleide snekkere) og enda står i god behold.
Nei. Jeg snekrer ikke.
Mannen min snekrer heller ikke, men han har hakket mer lyst til å gjøre det, og har fakrisk snekret en hylle vi har under stuevinduene. Det stoppet der.
Helst ikke. Jeg kan snekre enkle ting, men synes det er ren lidelse og ikke det minste gøy så det overlater jeg lett til mannen som snekrer alt mulig rart (f.eks. terrasse i fjor og ny utebod i år). Jeg ser ingen som helst grunn til at vi begge skal gjøre arbeidet når den ene både er flinkere, raskere og har mer lyst til å ta den jobben. Det er andre ting jeg gjør det meste av fordi jeg liker det og er flinkere, så vi utfyller hverandre bra og det er langt hyggeligere enn tvangsarbeid.
Jeg snekrer hvis jeg må, men det er ikke noe jeg driver med til vanlig. Helten er god på det også, og er raskere enn meg og er vanligvis den som tar seg av slikt. Jeg tviler på at jeg kunne bygd f.x. en veranda, men sånt driver han med.
Jeg har aldri prøvd å snekre. Han jeg bor med er opprinnelig utdannet tømrer så i utganspunktet skulle man tro han snekret nok for oss begge, men han er sånt et petimeter av en milllimetersnekker at han orker liksom aldri sette igang med noe fordi det blir så omstendelig alltid.
Jeg skal ikke skryte på meg å ha snekret mye, men jeg satte opp gjerde i fjor sommer i hvert fall. :nemlig: Jeg synes det er gøy, så kan tenke meg å lære mer. Mannen er bedre på det enn meg og mye mer nøyaktig, så det er bedre for huset at han tar de største tingene, men jeg har lyst til å gjøre mer småsnekring, i hvert fall.
Nå er jeg singel, så jeg har ikke noen partner som eventuelt kunne gjort det - men ja, jeg snekrer. Har faktisk de siste par mnd. pussa opp hele leiligheta. Malt tak og vegger (og fjerna strietapet og lagt glatt armeringsduk på et par rom der det ikke var gjort allerede), lagt nytt gulv, satt opp nytt listverk. Har gjort det aller meste uten hjelp. Null problem.
Mannen tar det meste, blant annet satte han opp (egentegnet) sykkelskur i fjor. Jeg bidrar, og plukker opp en del kunnskap, men synes det er litt for pirkete til at jeg synes det er veldig morsomt. (Jeg trives bedre med brekkjern og riving, der er jeg god).
Det er en av tingene jeg hadde fått til hvis jeg måtte, men så lenge han synes det er moro gidder jeg ikke.
Ingen av oss snekrer, men om noe mot formodning absolutt må snekres, er det litt mer sannsynlig at mannen gjør det enn jeg (kanskje mest fordi jeg er en utpreget fort-og-gæli-type, mens han er nøyaktig og perfeksjonistisk :knegg: ).
Jeg er helt forferdelig i snekring og andre former for sløyd. Kan knapt sage over ei planke eller slå i en spiker. Da de andre skulle snekre krakk i sjette klasse, ble jeg satt til å flette kurv. :flau: Mannen er langt flinkere, men liker det ikke og praktiserer det sjelden.
Jeg deltar og utfører, men er sjelden arbeidsleder. Det er jeg i idéprosessen.
Sylfersk samboer og jeg har ikke hatt veldig mange prosjekter hittil, men vi samarbeider og får ting gjort. Det aller viktigste er at vi innser vår egen begrensning og får faglærte til å ta de største jobbene.
Ja, jeg snekrer. Jeg jobbet et år på snekkerverksted i min ungdom og lærte ellers av min far som jeg stort sett gikk i hælene på fra jeg var bitteliten. Jeg har bygd verandaen vår og to plattinger vi har stort sett alene. I fjor bygde jeg og min mann stor utestue/drivhus sammen og jeg har også snekret platting hos min søster sammen med hennes den gang 11-12 år gamle sønn. Vi har pusset opp hele det gamle huset vi bor i, jeg har bygd lettvegger på systua jeg har i garasjen vår osv. Det siste prosjektet var en solseng/solgyngestol jeg laget sammen med en av døtrene mine for noen uker siden.
Jeg trykket for raskt, så ikke gjennom alle svaralternativene. :flau:
Svarte at jeg snekrer, er kvinne. Men burde svart at begge i forholdet snekrer. Kjæresten er tross alt faglært og byggingeniør. :knegg:
Jeg har snekret en god del opp igjennom årene, med veiledning av min far. Nå som han er død er det dårlig med veiledning, og topp det med en helse som skranter så har det blitt lite snekring i det siste.
Planen er å bygge en lettvegg i sommerferien. Får se hvor det går. Leier inn verktøy og søker hjelp på youtube så går det sikkert greit nok.
Jeg har ikke drevet med snekring, og tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Han jeg var gift med likte og drive med sånt så han gjorde det helst selv. Da jeg flyttet for meg selv kjøpte jeg ny leilighet så det har ikke vært noe snekkerarbeid å gjøre. Kjæresten min er tømrer så jeg tenker nok at det blir han som gjør snekkerarbeid når det trengs.
Jeg snekrer gjerne og er ganske flink, men ikke nøye nok for mannen. Synd, sier jeg og fullfører. Det er ikke det at det ikke blir bra når jeg gjør det, men det kan hende at noe er en milimeter unna midten. Han tror på prinsippet om at jo lenger tid det tar å gjøre det, jo bedre er det. Jeg er mer opptatt av å få ting ferdig. Sammen er vi et radarpar, og han setter i gang når jeg går i gang (jeg mistenker det er for å være en motvekt til mitt "eeeehhh, nøye nok!")
Jeg snekrer lite, det strekker seg til å hjelpe til hivs mannen trenger hjelp. Han snekrer ikke mye han heller. Pusse opp kan jeg, henge opp og beise møbler og slik er det stort sett jeg som gjør.
Jeg har lyst, men har prestasjonsangst. Nå er det et terrassebord som har sprettet opp på ene enden og jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Terrassen er skrudd sammen av proffer og har skjult innfesting og det blir jo helt feil om jeg bare spikrer denne på plass. :knegg:
Jeg svarte ja, men det er jo strengt tatt en overdrivelse.
Jeg kan hvis jeg må, men foretrekker at samboer eller pappa heller gjør det.
Og jeg kan virkelig IKKE sage med håndsag, der er jeg helt ubrukelig.
Jeg krysset av både på "begge snekrer" og "ingen snekrer". Vi snekrer ikke for moro skyld, og når noe må gjøres er mannen førstevalg, mens jeg tar et tak når jeg blir sparket bak og får forklaring på hva og hvordan.
Vi driv ofte med slike prosjekt saman, og har snekra fleire terrasser, rekkverk, paviljong, og pussa opp det meste av huset. Begge handterer då sager, drill og hammar, men mannen er nok litt flinkare enn eg er. Eg hadde ikkje følt meg så trygg på store prosjekt aleine.
Jeg har nøyaktig samme snekrekompetanse som mannen, og snekrer stadig i vei. Noen ganger må jeg ha hjelp, men da handler det stort sett om at jeg er lav.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.