Hvordan føler du deg når folk kommer inn i huset ditt for første gang? Viser du det frem med stolthet eller gremmer du deg over noe som ikke er som du skulle ønske? Er det noe du er spesielt fornøyd med i hjemmet ditt, som gjør det unikt? Og er det noe du skulle ønske var annerledes?
(Våkna kvart over fem og binger repriser av Sinnasnekker'n, og der var det ei som sa at hun ville være stolt av hjemmet sitt. Fikk meg til å tenke litt.)
Stolt? Nei. Jeg bor i et helt greit rekkehus som trenger oppgradering. Hovedårsaken til at vi ikke pusser opp er at ingen av oss takler å ta kontakt med firmaer som driver med sånt. Og så er det alltid rotete.
Nei. Har bad fra 1972 som bærer sterkt preg av dårlig vedlikehold gjennom årene. Det gjør faktisk at jeg ikke orker å invitere feks kolleger hjem. Det er trist. Da vi kjøpte ble vi forespeilet at borettslaget skulle pusse opp snarlig, men det viste seg å ikke stemme. Hadde ikke kjøpt her om jeg visste det jeg vet i dag og har lært at å ikke stole på megler med sånne påstander. Men nå har alle de andre borettslagene pusset opp sine bad, så vi får heller ikke solgt. :(
Sånn ellers er jeg nøytral. Er alt for lite interiørinteressert til å kunne bli stolt, tror jeg, men det er heller ikke et mål for meg.
Når jeg utfører the grand tour av toromsleiligheten min er det den fantastiske utsikten fra arbeidsplassen på kjøkkenet jeg fremhever. Er begeistret og fornøyd, men muligens ikke stolt.
Det måtte i så fall være fordi jeg var så flink til å se muligheten for akkurat den løsningen. :gruble:
Jeg er veldig glad i hjemmet mitt, og fornøyd med det. Men jeg vet at det er interiørmessig helt ute, og tildels veldig rotete. Jeg bryr men ikke om det, men samtidig vet jeg jo at mange mener furu og bondemøbler er latterlig og ufyselig stygt. Det legger ingen demper på min kjærlighet til mitt hjem, men jeg ser ann publikum om vi skal «gå runden» ja.
Nei jeg er ikke stolt i det hele tatt. Altså, jeg trives veldig godt i huset mitt, men vi vil helst ikke ha besøk. Ikke bare fordi vi ikke er stolte av huset vårt altså, vi er ikke så glad i å ha besøk.
Vi er skrotnisser med alt for mye på for lite plass. Det er alltid rotete her føler jeg. Og så har vi verdens styggeste bad i hovedetasjen som vi ikke vil at folk skal se. Heldigvis er badet i sokkelen veldig fint.
Jeg er veldig stolt av drivhuset vi har laget, og inviterer gjerne folk dit inn.
Jeg er fornøyd i eget hjem. Stolt vet jeg ikke om blir riktig. Jeg bor i et område med 70 identiske eneboliger bygget på 80-tallet. Jeg skammer meg om noen bare kommer innom, rett og slett fordi vi ofte har det rotete. Har vi det ryddig er jeg såre fornøyd.
Ja, jeg er stolt av og glad i hjemmet mitt.
Vi flyttet inn i nytt hus i 2013 og fikk det akkurat slik vi ville ha det. Ingen flott utsikt, ingen designermøbler, ingen instagramhjem, ikke stort og fancy, men mye hvitt og grått (som mange misliker) og praktisk til oss som bor her. Og vi har det alltid ryddig.
Jeg er ikke stolt akkurat, kanskje litt av kjøkkenet vårt, men ellers ikke nei. Det er fra 2001, badene har ikke vært modernisert siden da, og vi har fortsatt furu i trappa opp i andre etasje. Ikke er hagen vår noen pryd heller, vi er ikke flinke med hagearbeid, og det blir dessverre endel ugress her og der.
Jeg er stolt av, og glad i våre to hus😃
Spesielt min fars barndomshjem som vi bruker som hytte.
Her er vi hver helg, samt stort sett alt av ferier.
Vi har restaurert alt i huset og satt opp (og innredet) nytt naust.
Hjemme er vi snart i mål med oppussing, har litt igjen.
Vi gjør mye selv, det gjør at jeg setter enda mer pris på det.
Slitsomt når vi står på, men kjekt med fint resultat.
Har mann som jobber i Nordsjøen, dermed mye fritid.
Heldigvis er han handy, og jeg er med på det jeg kan.
Jeg fikser ikke rot (hos oss, bryr meg ikke om det er rot hos andre), så hos oss er det alltid ryddig og rent.
Huset jeg bodde i med eksmannen var jeg rett og slett flau over, og jeg trivdes aldri der. Nå derimot er jeg skikkelig stolt over min lille treroms leilighet, og liker å få besøk og vise den frem. Dessverre får jeg nesten aldri besøk.
Jeg vil ikke si at jeg er stolt, men jeg skjemmes heller ikke. Foruten om at vi kunne ha hatt det ryddigere! Vi bor i en 25 år gammel tomannsbolig, så en del av løsningene er upraktiske og det ene badet er opprinnelig (vi laget bad nr to i en loftsbod) og generelt er huset litt lite til 4 snart voksne og alt stæsjet vi har. Men jeg orker ikke å flytte og nå har jeg brukt opp alle pengene på en leilighet på fjellet, så da må vi bare bli. :knegg:
Ja, jeg er stolt av hjemmet vårt. Det er stort og komfortabelt, med en ganske grei planløsning etter ombygging. Det er nyoppusset i stua og der er det blitt akkurat som jeg ville ha det, de eldste delene ble pusset opp for 14 år siden, men er ikke preget av tidens tann synes jeg. Vi har fantastisk utsikt og god plass til masse gjester. Det er alltid ryddig og reint her, så vi kan ta i mot folk på fem minutters varsel. Huset har livsløpsstandard. Her blir vi.
Kunne vært skrevet av meg bortsett fra at min leilighet er på 120 kvadrat. Deilig med nytt. Har det nokså ryddig siden vi kvittet oss med mye før og etter flyttingen. Har flott utsikt over sjøen og flotte fellesområder ute.
Jeg vet ikke om stolt er ordet, men jeg har alltid vært veldig komfortabel med leilighetene våre (alle fire vi har hatt i tur og orden), og tar gladelig imot gjester. De har alle vært koselige og veldig bebodde og reflekterer veldig tydelig hvem vi er.
Stolt og stolt, vet ikke om det er riktig ord, og det gjelder definitivt ikke alltid. Men jeg er glad i huset, synes vi har det trivelig og fint, og inviterer gjerne hjem både venner, kollegaer og venner av ungene. Det er i perioder litt mye rot, men generelt sett mye bedre enn det var for noen år siden. Det er sjelden jeg skjemmes hvis det hadde stått plutselig besøk på døra. Tidligere var det bare flaut hvis jeg ikke hadde fått noe forvarsel og mulighet til å hive unna det verste.
Noe av det jeg er veldig fornøyd med er at vi har nok plass til at alle føler at de har space. Det høres jo nesten litt trist ut, men vi kan sitte på hvert vårt rom og gjøre hver våre ting, noe alle her føler behov for. :humre:
Det vi får skryt for er fargevalg på veggene i stua, de er gråblå og veldig behagelige. Vi har også en kjempeflott løsning i hagen som gjør at det er nydelig location for sommerfester og utendørs bursdagsfeiringer. Det jeg er minst fornøyd med er verdens største peis (håper å bli kvitt den i løpet av sommeren) og en veranda som man ikke kan gå på uten sko, for det er så mye flis, den burde vært fullstendig byttet ut. Kanskje det blir gjort neste år eller neste år der igjen. Han jeg deler lommebok med venter på at prisen på materialer skal gå ned. :himle:
Av og til kan jeg føle på at vi har litt vel mye IKEA og ikke dyrere saker, men det avhenger av typen folk som er på besøk.
Jeg er meget fornøyd med hjemmet vårt. Vi har gjort 2 større prosjekter siden vi flyttet inn. Veldig fornøyd med nytt bad og ny planløsning i 2 etasje. I hovedetasjen har vi også gjort endringer jeg er fornøyd med, vi flyttet kjøkkenet til den store stua og har fått kjøkkenallrom med stor øy. Meget glad for det valget. Vi la også fiskebeinsparkett samtidig, som løftet rommene mye i mineøyne.
Det var forresten ganske rart å bo i en ferdig møblert leid leilighet det året vi bodde utenlands, med nesten bare ting vi ikke ville valgt selv. Det blir ikke helt hjemme da.
Nei.
Jeg er stolt av uterommene våre, men innendørs føler jeg at jeg slåss i motvind med å holde det nogenlunde greit. Upraktisk å ha familie som ikke bryr seg om litt/mye rot.
Stolt, tja. Skjemmes ikke over å bo her, selv om enkelte folk fra digre eneboliger sikkert syns det er trangt og smått.
Det er definitivt min leilighet, mitt interiør, ting som alltid har vært med meg. Det er ikke flott og fancy her, men koselig ihvertfall. Tar imot besøk når som helst. Har det absolutt ikke strigla.
Ja, jeg er stolt av hjemmet vårt og jeg viser det gjerne fram, selv om listene fortsatt er umalt. Jeg har vel i grunnen alltid vært fornøyd med og stolt av hjemmene jeg har hatt. Om noen av dem hadde vinni priser ville jeg blitt overrasket, men trivelige vil jeg påstå de alle har vært. Jeg er glad i besøk, men kan finne på å rydde først.
Vårt nåværende hjem har mange elementer fra tidligere bosteder og er veldig vår smak og stil.
NEI
Kjøkkenet er stygt (og verre ble det etter jeg måtte sette inn et par skuffe seksjoner bare for å få plass til tørrvarer osv.. søppelsortering + ser stygt ut. Kjøkkenet er upraktisk laget opp.
Gulvet er stygt i alle rom. (Blå linoleum på kjøkkenet som aldri blir rent.. lineolum som er oransje på bad).
Badet er 2,5x større en kjøkkenet.. kunne hatt motsatt.
Men har fått det til greit møbel messig utenom kjøkkenet (og jeg elsker å lage mat… :( )
Eg synes eg har det fint, sjølv om eg veit at moten er annleis enn det han er hos meg, mtp fargar, interiør, lamper osv. men eg er stolt av at eg får til å bu her, glad i huset og Hagen som er full av minner i form av planter og tre som eg har fått av folk og stolt av beliggenhet og at eg har økonomisk evne til å bu her etter ei skilsmisse.
Så får det heller vere om interiøret er utdatert i forhold til dagens motebilde innen interiør.
Ja, egentlig, selv om vi står overfor en oppussingsfase hvor vi skal male alle rom. Ble sist gjort for 12 år siden, og ønsker nå mer farger enn det vi har i dag. Men føler jeg det er umoderne? Nei, ikke sånn at det ikke er pent synes jeg. Jeg er egentlig ganske flink til å legge opp til ganske tidløst design, men det gjør igjen at det sjelden virkelig står frem liksom. Når det er sagt, så kjenner jeg at jeg ikke er kompetent nok til å ta fargevalgene selv nå, og tenker å få proff hjelp til det. Litt også fordi vi muligens skal selge.
Mannen har ikke så stort behov for at vi pusser opp huset, men han er heldigvis med på planene. Jeg er nok kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av å ha det fint rundt meg. Kanskje fordi jeg må tilbringe mye av tiden min hjemme pga sykdom? Uteområdet skal også få seg en liten spruce up, og til å være rekkehusene, så er det veldig fint, men terrasser over hele som gir sol fra den står opp og og til den går ned.
Det jeg ikke er så stolt over er at vi har mer enn vi trenger i huset. Det er kanskje ikke slik at gjestene ser det, men bak skapdører og skuffer er det komplett kaos, samt på toppen av noen bokhyller. Det synes heldigvis ikke noe særlig, men det er neste prosjekt, å rydde de fri. Samt rydde ut av skap, skuffer og loft.
Vi kan ta i mot besøk når som helst, selv om det kan bli ganske rotete hvis det sklir ut her. Resten av familien har ikke like stort fokus på at det faktisk må ryddes hver dag, når det ryddes av etter middag så MÅ man se over både to og tre ganger om man har gjort seg helt ferdig, at trapp må støvsuges 2 ganger i uken og at vask og toalett bør vaskes, om enn kjapt, 2 ganger i uken. Min bedre halvdel har en tendens til å tenke at så lenge han kjører robotstøvsugeren jevnlig samt lar den vaske, så er alt i skjønneste orden :knegg:
Men jeg er stolt av rekkehuset vårt, og veldig stolt av hytta vår. Men den er nybygget for 3 år siden, så der er kanskje ikke så rart.
Jeg er stolt over å ha et hjem som viser hvem jeg og vi er. Noe er på stell, noe er kaos, noe er et snev av trendy, noe er helt ute. En kollega var her på besøk en gang utbrøt spontant "Dette er et hjem". Det komplimentet syntes jeg at var veldig fint.
Tja. Stolt er jeg vel ikke. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg har et (rekke)hus som er mitt eget, og jeg trives veldig godt. Fin utsikt og praktisk og passe stort for mine behov. Så glad i hjemmet mitt og fornøyd med plassen jeg bor på. Der er tusen ting jeg burde ha gjort, men jeg kan sitte i stuen min, se ut over og tenke at jeg er skikkelig heldig.
Stolt er vel å ta i, ingenting å skyte av, et enkelt hjem til å være i dette nabolaget. Hjemmet viser ikke penger eller påkostninger. Men jeg liker det, har bodd her i 17 år, tingene våre har historie, og alle flatene er hele, pene og rene. Hagen begynner å bli nydelig og snakkis i nabolaget, kun egeninnsats og litt beplanting.
Jeg er veldig glad i huset mitt både når jeg er alene og når jeg får besøk.
Jeg er stolt over klare meg fint som alene (voksen), og er veldig fornøyd med de småtingene jeg har gjort for at det skal passe til meg og til barna. Jeg har ikke en spesiell stil eller noe.
Har aldri vært stolt av noen av hjemmene jeg har hatt. Det blir jo aldri perfekt, og det er alltid noen som har det finere. Men jeg er ganske fornøyd med huset jeg bor i nå. Det er fargerik, litt retro og litt moderne, og mesteparten av møbler og interiørstæsj har jeg kjøpt brukt eller fått.
Jeg tror ikke jeg har tenkt tanken på at jeg skulle være stolt over hjemmet vårt, det er i alle fall ikke et ord jeg ville brukt, men jeg er veldig fornøyd med hvordan det ser ut. Jeg synes det er veldig fint og at det gjenspeiler oss og tar gjerne i mot besøk når som helst.
Jeg har aldri klart å få begrepet stolt helt på plass, så jeg bruker det ytterst sjelden. Leiligheten min er jeg veldig glad i, den er enkelt innredet med blanding av Ikea, brukt retro, gammelt oppusset og noe nytt design. Bøker i bokhylla, stringhylle dedikert til strikkestæsj og mye gatekunst på veggene, ispedd aluplater av Dylan og Piaf i sort/hvitt. Innredningen er nok ikke for alle, men jeg viser gjester rundt med stor glede.
Nå har jeg de siste årene bodd i alt fra stor enebolig, leieleilighet uten uteplass, borettslagsleilighet og nå snart rekkehus. Jeg liker alltid hjemmene mine, men jeg er ikke så stolt. Det jeg liker er det personlige, jeg er opptatt av å putte litt personlighet i interiøret.
Men dere har sikkert et fint hus inne også. Jeg var i alle fall veldig fornøyd med mitt hus litt lenger ned i gata når vi bodde der. Men vi flyttet jo inn i et kliss nytt hus, og hadde selv bestemt hvordan det skulle se ut.
Vi hadde sikkert hatt like mye greier der som vi har her nå, med andre ord like rotete.
Ja, jeg er stolt. Dette fordi jeg har innredet selv med personlig stil, blandet mange stiler og både gammelt og nytt med et resultat som er ganske annerledes enn «vanlig norsk» (hvis det er noe). Har hatt hjemmet mitt i tre interiørblader også, så jeg har fått min dose skryt selv om det kanskje var både fint og litt for invaderende eller hva jeg skal si. Jeg ville gjerne vise frem stilen og fortelle om innredningen, men skulle helst sett at det var anonymt siden jeg ikke har noe behov for å være i fokus rent personlig.
Jeg er stolt av hjemmet mitt. Det har jeg innredet slik jeg liker det og trives veldig godt med hvordan jeg bor. Ungene tar gjerne med seg venner hjem, så de trives også godt. Har en blanding av arva gamle møbler og nytt. Liker at det ser pent ut rundt meg og at det er funksjonelt.
Jeg likte meg ikke like godt i huset jeg bodde i før. Der ble det mye kompromiss og krangel om ryddighet/husarbeid. Her kan jeg bestemme mer selv.
Jeg er ganske stolt over at vi har fått det så koselig og personlig. Det er en del IKEA, noe retro, noe design og ting vi liker. Det er ikke striglet, men nesten alle ting har en fast plass så det ser noenlunde ryddig ut. Det er et godt hjem, leiligheten vår.
Jeg synes egentlig vi har et fint hus, men jeg er dessverre ikke så glad i det i hverdagen som jeg skulle ønske. Det er vel tidsriktig å ha store, åpne rom, men jeg hadde nok trivdes bedre med mer vegger og lydskjerming.
Vi har det som vel kalles et stort allrom med kjøkken og stue. Alle som kommer og går må via dette. Skal ungene og deres venner ut og inn må de gjennom her, det samme gjelder bruk av det ene badet. Samtidig er rommet slik at en får ingen stillesone i det hele tatt - så fort noen smører en skive eller bruker vannkokeren er det "bråkete" i hele stua. Jeg savner veldig å kunne sitte litt i fred og se på TV, surfe eller lese. Ungene er nå store tenåringer, og jeg føler litt på at det ikke føles ok å f.eks sitte i morgenkåpe med vått hår på kveldstid eller helgemorgener da det er venner og kjærester som plutselig skal finne seg mat og drikke to meter fra sofaen.
Det hadde vært et fint hus for ekstroverte vil jeg tro. :humre:
Joda, det er greit inne, men jeg skulle gjerne ha pusset opp to av badene, heldigvis er det badet i hovedetasjen presentabelt nok til gjester, men jeg tror det handler mest om at vi har for mye ting. :o
Men jeg er veldig glad vi bor i den ene enden av veien, hadde fått hetta nede i rundkjøringen tror jeg.
Ja, faktisk. Jeg er veldig stolt av huset vårt. Vi kjøpte et oppussingsobjekt og har pusset opp alt selv (ned til bjelkelag), og det er jeg stolt av. Et hus med rolige, delikate farger og rolig interiør som vi bare elsker! Vi får tilbakemeldinger på at vi har en deilig ro i huset og lyset er magisk. Det er ikke et insta-hus med alt som er in, men kvalitetsmøbler som er nøye utvalgt.
Jeg ville aldri brukt ordet stolt på forholdet jeg har til hjemmet mitt, men jeg er ganske fornøyd. Vi har store vindusflater mot nydelig utsikt, stor altan, passe stor hage, nok plass til å deponere all snøen som laver ned om vinteren, dobbeltgarasje, god parkeringsplass på egen tomt, mye benkeplass på kjøkkenet og alle har hvert sitt rom. Dette var ting som var viktig for meg da vi kjøpte.
Så har vi det stort sett alltid ganske ryddig, det er viktig for meg og ikke viktig for de andre.
Både jeg og min kjære samboer er liten interesse av interiør og oppussing og slike ting. Huset er slik det var da vi kjøpte det, og slik vil det nok fortsette å være i en god del år til. Bad og vaskerom er fra 1988, men ingenting er skadet og det er lett å holde rent.
Jeg ønsker meg mer retro teak-møbler, men gidder ikke å prioritere penger på det.
De som kommer til oss kommenterer utsikten, men aldri interiøret. :knegg:
JA! Jeg er stolt av huset og hagen og utestua og garasjen og alt. Rett og slett fordi det er vårt, er bygd av min bestefar og far og senere meg og min mann, tilpasset oss og vår bruk og vår stil. Det finnes ikke trendy, vi er overhodet ikke opptatt av hva andre måtte mene eller like, og gjør slik vi selv synes det skal være. Noen synes sikkert hjemmet vårt ee kaotisk og lite stilrent og det har de nok rett i, men vi liker det slik og har ingenting i mot å få besøk. Møblene er med veldig få unntak arvet eller kjøpt brukt og stilen er temmelig udefinerbar. Det står 40-tallsmøbler ved siden av en Billy-hylle, det står en 15 år gammel arvet og veldig godt brukt, men ekstremt god sofa fra Bolia ved siden av et sofabord fra 50-tallet og vi har spisestuebord i furu snekret av min far på 90-tallet sammen med blågrønne pinnestoler fra 60-tallet. Osv osv. Det er hummer og kanari over hele huset, tilfeldig satt sammen uten den helt store planen, men funksjonelt, trivelig (synes vi) og i en tilstand som gjør at vi kan invitere 45 kg labrador i sofaen hvis vi har lyst på ekstremkos. Det er liksom ikke så farlig med noe når man kun har godt brukte møbler. Når sofaen må byttes ut, blir den naturligvis byttet i en ny brukt sofa. Det kunne ikke falle meg inn å bruke flere tusen på ny sofa. Det kan andre gjøre, så kan vi overta den de ikke vil ha lenger.
Utestua ble bygd i fjor og brukes dels til dyrking av tomater og agurk og den slags, og dels til listeplass når været er kjølig. Tenåringene samler vennene sine der og jeg sitter mye der med håndsøm eller annet arbeid. Her er det også møblert med hummer og kanari. Det står en 40-talls sofa der sammen med tilhørende lenestol. Vi har også et par gamle hagestoler i bjørk fra tja… 60-tallet, kanskje? Og en herlig, fargerik fluktstol med stripete markisestoff i oransje og grønt, samt to trekantede billige småbord fra JYSK i veldig dårlig kvalitet som ikke kommer til å kunne brukes like lenge som husets andre møbler allerede har blitt brukt.
Garasjen inneholder plass til en uanstendig mengde rot og søppel, snekkerverksted, mekanisk verksted og min 60 kvm store systue, samt plass til noen biler (hvis vi rydder litt). Garasjen er bygd i forbindelse med min fars næringsvirksomhet og fulgte med når vi overtok barndomshjemmet mitt for snart 20 år siden. Stor og ikke veldig pen, men praktisk!
Hagen er for stor, for arbeidskrevende og til tider inneholder den for mye ugress og ser kaotisk ut, men etter et skippertak, kan den se ganske ok ut også. Jeg skulle gjerne hatt mer tid og mer krefter å bruke der, men det plager meg lite at det ikke alltid er striglet. Det beste med den er gode uteplasser rundt hele huset slik at man kan flytte seg etter sola, vinden eller stikke seg vekk alene.
Det største minuset er at huset er stort og krever mye jobb, både innvendig og utvendig. Den eldste delen er fra før 1900 og huset er bygd ut i både bredden og høyden flere ganger. Det er stadig noe som må gjøres. Denne sommeren burde vi beiset to yttervegger over tre etasjer, men ingen av oss orker tanken, så vi skyver det foran oss et år til og har heller satt oppussing/etterisolering av vindfang/inngangsparti inkl bytte av ytterdør, samt en ny terrassedør på arbeidsplanen. Det er alltid prosjekter og slik må det nesten være når man bor i et gammelt og vedlikeholdskrevende hus. Vi gjør alt selv, så hver sommer er preget av uker med snekring og fiksing.
Nei, forresten, det verste med eiendommen er at den ligger i en kommune med svært lave eiendomspriser, så hvis vi noen gang bestemmer oss for å selge (og får solgt), så får vi kanskje et beløp som i beste fall gir oss råd til en 15 kvm stor hybel i Oslos utkant. Kanskje.
Men likevel, ja, jeg er stolt. Vi har et hjem her som passer oss perfekt og det er jo nettopp oss det skal passe. Hva andre tenker om det, bryr meg ikke i hele tatt.
Jeg har aldri tenkt over om jeg er stolt av huset vårt, men jeg viser det gjerne fram, så da er jeg kanskje litt stolt. Det er funksjonelt, blant annet med et stort og fint allrom, personlig, fargerikt og med innslag av enkelte designperler som jeg er veldig glad i. Uteområdene er fine, synes jeg, selv om ingen av oss har grønne fingre, men vi har mye plass til å samles også ute.
Jeg kan vel si at jeg er stolt av deler av/ved huset vårt. Resten bare er slik det er, det er funksjonelt og vi trives, men det er ikke noe spesielt med det. Jeg skammer meg heller ikke over huset vårt, og har aldri problemer med å slippe folk inn. Men det er ting jeg skulle ønske var annerledes ja, at jeg klarte å holde hagen finere, og ikke minst at vi greide/hadde råd til å ta bedre vare på det verneverdige annekset på eiendommen. Det de fleste er opptatt av når de kommer til oss er likevel utsikten, og den er jeg jo stolt over, til tross for at jeg har svært liten innvirkning på den. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.