Jeg har en kollega (ikke noe nær venn) som sukket over manglende hundepass i ferien, de skal til Tyrkia og hadde tenkt å ha hunden på kennel. Problemet oppstod når kennel er fullbooket overalt.
Jeg sa at jeg sikkert kan passe hunden. Det er snakk om 10-14 dager. Det jeg tenker litt på nå er om jeg kan forvente noe betaling eller ikke?
Hva tenker dere? Jeg kommer ikke til å ta initiativ til noe betaling og forventer det ikke. Men hvis han spør?
Jeg tar som en selvfølge at hunden kommer med mat og utstyr. :)
Vi passer hunden til venninna mi OFTE. SÅ ofte at vi tenker på hunden som nesten mer vår enn hennes. De 2-3 første gangene fikk vel ungene 200 kr hver tror jeg, men etter det har vi ikke fått noe og det synes jeg er helt selvfølgelig. Vi holder mat selv. Vi passer og katter, de er da hjemme hos seg selv og vi er innom en gang pr dag. Eierne vil gjerne betale litt, jeg vil helst ikke ha noe. Synes det er koselig å bli spurt og gjør det gjerne.
I og med kollegaen din i utgangspunktet hadde tenkt å plassere hunden i kennel, så vil jeg tro du kan forvente betaling. Kanskje ikke kennelpris, men definitivt betaling i form av penger.
For en relativt beskjeden årlig sum finnes det organisasjoner som fikser pass av kjæledyr over hele verden. Man tar direkte kontakt med den enkelte pet sitter, og vedkommende kommer og bor i hjemmet mens man er på ferie. De får ingen lønn, men dette er mennesker med en viss uavhengighet og som liker å reise.
Den gamle forverten til hunden vår har hatt henne et par høstferier, og da har hun fått litt penger (et par tusen for en uke, tror jeg, mindre enn kennelen) og vi har hatt med mat. Det er hun selv som har tilbudt seg, for hun savner den lille rampen vår, men vi sparte jo penger på å ikke bruke kennel.
Vi skal ha noen private (ukrainere som har kommet til Norge) som passer vår hund i sommer. Vi har møtt dem en gang, men det er arrangert via en nær felles venninne. Hun er også back up om det er noe. Vi har blitt enige om 100 kr per døgn. Vi sender selvsagt med mat, seng osv.
Nå har ikke jeg hund selv da, men dette er en tjeneste som sparer vedkommende for en god del penger, samt trolig krever en del av deg og begrenser din ferie? hva koster kennel i to uker egentlig? Siden det ikke er en nær venn er det kanskje ikke sannsynlig at tjenesten vil gjengjeldes, så jeg syns det er rimelig å betale deg noen kroner ja. Jeg ville vært meget ukomfortabel med å ikke få kunne betale om en kollega gjorde en så stor tjeneste for meg.
Jeg hadde tenkt på det som en selvfølge å betale noen som tilbød meg hjelp i en slik situasjon. Det hadde vært annerledes hvis dere ønsket å passe hund og fikk låne denne, da er det jo winwin. Men her oppfatter jeg at du primært sa ja for å løse situasjonen.
Ville nok tilbudt minst 2-300 kroner dagen hvis det var min hund. Kennel koster mye mer.
Jeg hadde absolutt tilbudt betaling for såpass lang tids pass av en hund som ikke var til en nær venn eller familie. Om ikke kennelpris, så i det minste noe i nærheten av det. Hadde det kun vært for et par dager, hadde jeg kjøpt en god flaske vin og to.
Ingen får passe våre hunder men vi passer ofte for andre. Er det hunder fra eget oppdrett tar vi ikke betalt men pleier å få gotteri eller et eller annet likevel - ikke alltid men det er helt greit. Det er så fint å få passe "barnebarna" og følge dem så det gjør jeg med glede.
Er det andres hunder har jeg bedt om å få 500,- i uka - det er laaaangt under kennelpris.
Jeg har tilbudt meg å passe hunden til en kollega, og det har ikke falt meg inn at hun skal betale for det. Jeg spurte jo om å passe den fordi jeg hadde lyst.
Jeg ville også betalt litt om det var meg. Ihvertfall for en såpass lang periode. Jeg passer en katt selv, og takket nei til betaling da jeg ble spurt om det. Men det er så lite jobb med katt, og det er koselig med selskap. Fikk en blomst forrige gang jeg passet henne. Ble glad for det.
En bekjent fortalte nettopp at hun hadde levert hunden på en hjemmekennel til 500kr dagen. Riktignok tok de ikke inn mer enn 2-3 hunder om gangen, og de hadde et større inngjerdet område hvor de kunne være løse, men hjemmekennel koster mer enn vanlig kennel. Jeg synes egentlig ikke det er særlig dyrt mtp hva en hund krever av arbeid ila en dag.
Hadde heller aldri overlatt hunden min til andre enn a selected few, dvs i praksis eksen og eldste datter pluss en venninne fra Wien som jobber for organisasjonen jeg nevne over. Verken venner eller kolleger kommer på tale.
Her var det vel slik at denne familien faktisk ikke hadde noen "selected few". Og jeg tilbydde meg jo, fordi jeg godt kan bidra/hjelpe noen i en floke, og syns det er greit å ha en hund en liten periode for å se om vi kan tenke oss hund igjen seinere. Kollegaen (han med hunden) vridde det fort over til at "datter 8 år" (min) sikkert syns det er såååå stas å ha/passe hund en periode, og når jeg sa at "datter 8 år" ikke var så opptatt av denne hunden så ble han litt sånn, "å ja".
Hvis det hadde vært meg og min hund så ville jeg nok ønsket å betale litt, og hvis vedkommende nektet, så ville jeg gitt et gavekort eller annen gave som flere av dere nevner.
Vi får se hva som skjer! Vi er hundevant da. Men vi kjenner ikke denne hunden. Og har ikke hatt hund på 7 år.
Her kommer fasiten! Vi har passet hund i 9 dager, hunden har vært kjempesøt og tillitsfull og savnet bare eieren i 10 minutter eller noe sånt. Han la sin elsk på meg, så nå har jeg blitt fotfulgt og vi har kommet oss på tur, badet, fisket, tatt hundespa og alt har gått veldig fint.
Eierne kom hjem fra Tyrkia i natt og hentet en glad hund i dag, og jeg/vi fikk en oppmerksomhet fra tax-freen. :)
Passet hund for en kollega en langhelg, og fikk en meget god flaske vin for bryet. Jeg tror ikke jeg hadde forventet betaling, med mindre det ble avtalt, men en oppmerksomhet og og at eier holder mat og utstyr.
Om man har sagt ja til å passe hund, og ikke avtalt noe kompensasjon, så har man jo strengt tatt ingen grunn til hinte om at det er kjipt? Å tenke at man ville gjort det annerledes selv kan man jo selvsagt gjøre.
Utrolig smålig å ikke betale for hundepass. Det synes jeg også gjelder i de tilfellene hvor folk på eget initiativ tilbyr å være kennel. Tenker på de tilfellene hvor hundens familie skal på ferie, helgetur e.l., ikke at man trør til å hjelper i en nødsituasjon.
Jeg har aldri spurt etter betaling når jeg har passet venners hunder,( men det har ikke vært så lenge som 14 dager heller) og jeg hadde nok ikke tenkt at det var naturlig. Jeg har alltid fått en oppmerksomhet, og blitt veldig glad for det.
Poenget mitt er at dersom man forventer betaling, så bør det avklares i forkant.
Om ikke det er gjort, så synes jeg det er rart å bli snurt i etterkant.
For egen del, så ville jeg antakeligvis tilbudt penger dersom ungdommen i familien fikk hovedansvaret for hunden, eller kjøpt en fin gave til voksne passere.
Det er et stort ansvar å passe andres hunder, og jeg er som flere over her forundret over at noen ikke spanderer mer enn et takk for hundepass ver mange dager/uker.
Jeg tenker at å si ja til et sånt ansvar er en stor gave, og en gave av stor verdi, også stor økonomisk verdi. De fleste hundeeiere vet utmerket godt hva et kennelopphold koster, og at det utelukkende er hjemmekos for Trofast som er årsaken til at de inngår private avtaler framfor å booke opphold… vel, jeg tenker vel det er bittelitt fordi man ikke ønsker å betale det det koster.
Jeg hadde ikke hintet om at det er kjipt, men.. Det gjør noe med om man har lyst til å stille opp en annen gang om folk setter pris på det man gjør for dem.
Om noen ikke forventer betaling eller spør om det, så mener jeg det er naturlig å sørge for at de får en form for godtgjøring. Det er ikke bare «betaling», det er å anerkjenne innsatsen, å gi dem lyst til å gjøre noe for meg en annen gang og det er slik jeg ønsker å være overfor andre, anerkjennende og raus.
Vi ga venninnen min en flaske fra taxfree og datteren hennes på 14 år fikk noe godteri og 300 kr tror jeg det var. Vippset henne, det var cisst litt stas ifølge moren.
Jeg og brødrene mine pleier ikke å gi hverandre noe når vi passer hverandres hunder. Hundene er i familie alle sammen, og det er den ene broren min som er oppdretteren. Men det blir liksom noe annet. Det blir mer pass mot pass.
Jeg er hundeeier og aner ingenting om hva kennelopphold koster.
Jeg har ikke spurt andre om pass over lengre tid heller, men jeg kunne godt slumpet til å glemme å gi en oppmerksomhet, rett og slett fordi jeg er dårlig på sånt. Det ville ikke vært vrang vilje. Jeg ville tenkt det var naturlig å ta praten om eventuell betaling i forkant.
Nei, og det hadde nok endt opp med at jeg ikke hadde sagt noe, men jeg synes det hadde vært såpass kjipt av dem at det ikke er sikkert jeg hadde sagt ja til å passe hunden i 14 dager neste gang de spurte.
Jeg synes faktisk det er normal folkeskikk å om ikke direkte gi penger, så i det minste gi en hyggelig oppmerksomhet når noen passer ens hund i to uker.
Jeg tenker også det er naturlig å gi en oppmerksomhet når noen gjør en såpass stor tjeneste. Foreldrene mine gikk tur med hunden til broren min fordi hundepasseren ble syk sånn at han ikke kunne gå turene. Da spurte broren min hva de skulle ha for det.
Jeg stiller opp for min familie og for nære venner. Jeg forventer ikke en oppmerksomhet, men liker at det jeg gjør blir satt pris på. Å spørre hva "jeg skal ha" for det jeg har gjort, ville for meg blitt rart. Jeg gjør jo tjenesten på grunn av den relasjonen vi har, ikke fordi jeg ønsker meg pengene.
Det sagt, så blir jeg jo glad når noen vise at de setter pris på det jeg gjør. Om det er å kjøpe en blomst eller sende meg en morgenlevering. Men penger? For meg blir det fullstendig feil. Og å spørre andre "hva de skal ha" for en tjeneste de har gjort - det syns jeg også blir litt rart. Med mindre man tenker at dette er en jobb som man like gjerne kunne gjort for den perifere naboen.
Når jeg har mine to på kennel, så betaler jeg 500 kr pr døgn til sammen for begge to. Det koster 350 for 1 hund pr døgn på den kennelen vi bruker. Det er nokså normal pris, tror jeg. Er man da på fjorten dagers ferie og har kun en hund, snakker man om nærmere 5.000 kr. Det burde være en selvfølge at man tilbyr betaling for bikkjepass så sant det ikke er snakk om gjensidig pass av hverandres hunder med noenlunde lik fordeling. En ting er hva hundepasseren vil ta i mot, noe annet er hva hundeeieren tilbyr. Sier hundepasseren nei til penger, så ville jeg gitt et gavekort eller i det minste en god vin (hvis vedkommende drikker det) eller noe slikt. Å bare hente bikkja og mumle takk på veien ut, framstår temmelig frekt og også litt gjerrig, synes jeg.
Jeg tenker også at betaling/ikke betaling er naturlig å avtale når man spør om/får tilbud om hundepass. Sier hundepasseren nei til penger, ordner man en oppmerksomhet før man kommer for å hente bikkja.
Jeg er helt enig med deg. Jeg stiller mer enn gjerne opp for folk som setter pris på tjenesten. Folk som tar ting som en selvfølge/er utakknemlige får gjerne bare den ene tjenesten.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
