Mine tre tenåringer (17,17 og 20) jobber nærmest fulltid i turnus hele sommeren. Den eldste i et bofellesskap med multihandpikappede og psykiatri, de to yngste på hotell. De jobber hele sommeren med unntak av hver sin ferieuke. Det blir ingen felles ferie på oss i år og det var det ikke i fjor eller forfjor heller pga sommerjobbene. Helt greit, vi tar en tur i høstferien. Eldste har jobbet hvert år siden hun var 15, de to yngste har sin 2. sesong nå.
Jeg har en venninne som bor i en større by og har barn på omtrent samme alder som mine. Ingen av de jobber, verken denne eller foregående somre. Mor sier at ungdommene trenger og fortjener ferie og dessuten har de råd til å gi ungene det de trenger uten at de skal jobbe.
For oss handler ikke dette om økonomi. Vi hadde også hatt råd til å gi ungene våre det de trenger innenfor rimelighetens grenser uten at de jobber. De bruker svært lite av sommerjobblønnen sin på forbruk, det aller meste går til langsiktig sparing. Det handler mest om at vi mener at de trenger arbeidserfaring, de trenger å lære å stå i jobb, det ser bra ut på cv osv osv.
Det må legges til at det er svært enkelt å få sommerjobb her og jeg tror ikke en eneste av jentenes venner ikke jobber. Noen har en del ferie, men alle jobber noen uker. Slik tror jeg egentlig det alltid har vært. Jeg hadde min første sommerjobb når jeg var 13 og jobbet hver sommer på ulike steder til jeg fikk fast jobb etter endt utdanning.
Hvordan er det med de andre FP-ungdommene? Sommerjobb eller lang sommerferie?
Straks 20 åringen jobber masse.
16 åringen hadde planer, men brakk hånda på himmelspretten. Så han har fått en ett ufrivillig lang ferie, som han strengt talt ikke har noe i mot.
Storebror har jobbet litt på min jobb (sjauing og bæring) og han har malt verandaen vår og fått lønn for det. Jeg opplever ikke at det har vært veldig lett å få jobb for dem under 18 i Oslo. Ekstra komplisert blir det hvis man har begrensninger på jobbtidspunkt (vi er borte totalt 3,5 uker. Han får ikke være hjemme alene). Jeg har ikke noe ønske om at han skal jobbe hele sommeren, men hadde gjerne sett at han hadde funnet seg noe i den tiden han kunne. Løsningen slik den ble er bedre enn ikke noe. Vi har ikke råd til å finansiere hele hans forbruk så han må finne seg jobb til høsten.
Det er ikke bare-bare å skaffe seg sommerjobb, altså. Man må stort sett ha kontakter. Når det er sagt, så jobber min nittenåring litt i sommer, for første gang i sitt liv. Jeg er glad for det. Han har ekstra behov, så han var vel ikke klar for å jobbe fr han var 17–18, men han klarte ikke å skaffe seg noe da.
Ja, hun på 17 jobber for andre sommer på rad. Alle vennene hennes jobber også. De jobber i butikk, vasker og på sommerleir. I år får hun noe ferie også; i fjor hadde hun mindre fri.
Yngste fikk ikke jobb og er på leir. Eldste jobber kanskje i overkant av hva hen burde, barnet sparer omtrent alt av lønn. Eldste har tilbud om å være med på to ferieturer, men har takket nei fordi hen vil jobbe og tjene de pengene. Barnet skal reise med en venn en uke + 2 dager på festival, så ikke helt fritt for fritid, da.
Jeg har tilskyndet arbeid fra de var 14-15 år, og det handler om helt andre ting enn "de pengene". Det handler om å få erfaringer med arbeidslivet og de forventningene som kreves av deg i det virkelige liv, det handler om å få noen kontakter og nettverk i arbeidslivet og å få referanser og bygge en cv. Rett og slett lære om livet og skaffe seg en plattform og noen fordeler for det som ligger foran deg.
Vi legger opp familieferien etter barnas sommerjobb hvis vi vet det i tide. Vi har også jevnlig prat om at det man får betalt for når man er ungdom og "ikke kan noe" er det som andre ikke har lyst til å gjøre selv. Vil du ha jobb, må du regne med å vaske noen doer og/ eller andre ting som "voksne folk ikke gidder selv". Skal du vente på å stå i klesbutikk eller være barista må du vente en stund. Mine har begynt på bunnen. For de som er 18 (mulig 16 noen steder) anbefales å være ufaglært i hjemmetjenesten. Bra betalt og du blir godt mottatt. Men du må tåle at ditt verdifulle samfunnsbidrag er å hjelpe mennesker med primærbehov.
Eldstemann (23) har fast jobb som elektriker, han er ferdig utdannet fagskoleingeniør denne våren i tillegg.
Yngstemann (17) fikk seg fast deltidsjobb hos en hurtigmatkjede, men kom sent i gang denne sommeren. Vi hadde bestilt ferie sammen med han før han fikk jobben, så han skal blir med et par uker til varmen han også, slik som eldstebroren. Han går på vgs til vanlig, men skal jobbe litt ved siden av.
Begge har skaffet jobbene sine selv og uten vennskap og kjennskap.
Hun har gjort noen forsøk på å få jobb, men for de under 18 er det ikke helt enkelt i Oslo.
Hun har den vanlige jobben sin som sone-/dugnadsansvarlig i en fotballklubb, men det er bare på hjemmekamper i eliteserien. Heldigvis fikk hun tilbud om (betalt) jobb under Norway Cup, så det blir litt penger.
Hun blir 18 før neste sommer og skal visst jobbe mye da, sier hun.
Er det lettere å få jobb nå enn før? Jeg var en oppegående, skoleflink ungdom som trålet byen rundt etter hva det skulle være av jobb, men jeg fikk ikke noe før familiemedlemmer steppet inn og klarte å skaffe meg noe. Min eldste sønn slet også med å finne sommerjobber for ca. ti år siden, og han er en sånn fyr med høy sosial kompetanse.
17-åringen jobber fire uker, ferie i tre. Tenker det er en ok balanse. 15-åringen er en latsabb (eller livsnyter?) uten jobb. Vet ikke om hun kunne funnet noe hvis hun prøvde heller.
Vi bor i by og det er svært vanskelig å få jobb når man er under 16 (under 18 egentlig) uten via bekjentskap, så nei. Eldste hadde fast jobb i fjor med plenklipp og snømåkking hos pensjonister i nabolaget, men de har flyttet så han har ingenting i år.
Vet ikke om det er lettere enn før, det er ihvertfall nye typer jobber her omkring. i min tid :vismann: var det du kunne få å være jordbærplukker. Det kan du nok fremdeles, men de norske ungdommene duger ikke. De orker ikke det fysiske arbeidet og vil ikke jobbe når det er sesongtopp for da skal de på ferie, for å si det litt grovt. Så de er upålitelig arbeidskraft. Naturligvis er det unntak!
Det som finnes av ungdomsarbeidsplasser nå som vi ikke hadde er typ hurtigmatkjeder og ulike lekeland. Jeg kan ikke huske at det var så mange ungdommer som jobbet i butikk og på serveringssteder som det er nå her omkring. Det er de store dagligvarebutikkene som kan koste på seg å ansette tenåringer som ikke er gamle nok til å sitte i kassa for varepåfylling og ryddeoppgaver, det er en luksus de små butikkene nok ikke hadde. Det er også mye kaffebarer og kafeer som er i en bransje hvor det ikke er nok folk, og da ansetter de tenåringer. Det er ikke "nok" til alle som vil, men jeg opplever at de jobbene ikke fantes her i det omfanget da jeg var tenåring.
Typiske ungdomsarbeidsplasser som bruker mye ungdom er gjerne veien inn en sommerjobb på bunnen av næringskjeden. Om de er tilfreds med deg, kan du få en 0-timerskontrakt hvor du selv plukker vakter. Er de fremdeles fornøyd, kan du få mellomlederoppgaver. Mitt barn ble skiftleder da hen var 16, etter ett års jobb. Det er ganske stor turnover, så det er faktisk ålreite muligheter for å klatre for den som er litt ambisiøs. Men du kommer inn på bånn. Har du først en jobb å vise til og en sjef som har vært fornøyd med deg, åpner det seg mange flere muligheter.
Her har barnet skaffet jobb selv. Har dessverre ikke en jobb hvor jeg kan ansette noen sine barn.
19-åringen er student, og butikken der hun er ekstrahjelp holder stengt i juli. 4 uker går med til arbeid og erfaring knyttet til utdanningen (hun får studiepoeng for 3 av ukene), og den resterende tiden brukes til ferie. Ikke så enkelt å få en sommerjobb med såpass lite tilgjengelig tid.
17-åringen er kronisk syk, og utenfor selv skole, så sommerjobb er naturlig nok uaktuelt.
Min utenlandsstudent er ikke ferdig med semesteret og eksamener før i midten av august. Han trenger litt ferie først, og å få sommerjobb fra september er ikke like lett, men vi får se hva det blir til.
Min 17-åring har søkt MANGE jobber, men får stadig beskjed om at de foretrekker søkere over 18 år. Dette selv om hun har jobber å vise til fra før, og i sin nåværende jobb har hun blitt forfremmet to ganger på under et år, så hun vet selv at hun kan jobbe.
Utfordringen i nåværende jobb er at det er litt lite jobb, så hun søker etter noe litt mer omfattende. Heldigvis er nåværende arbeidsgiver veldig glade i henne og tilbyr henne alle mulige rare ekstravakter for å beholde henne.
Det er veldig vanskelig for ungdom å få jobber i Oslo.
Nittenåringen min jobber (ikke bare om sommeren men hele tiden) åpenbart, og jeg har definitivt ikke økonomi til å ha en voksen mann boende hjemme som ikke tjener penger selv.
Sekstenåringen kunne nok jobbet via noen av mine kontakter, men jeg vil gjerne at han skal få ha fri (skolen hans er ganske heftig), og ikke minst er det vanvittig praktisk for meg å ha en frisk og sterk ungdom hjemme, siden jeg selv ikke virker i noe særlig grad. :knegg:
17-åringen har laget egen jobb, de driver kiosk for å tjene penger til speidertur. Betyr tidlig opp, handling og annet forarbeid, og virker som han trives med det.
Han hjelper i tillegg til her hjemme når det trengs.
Det er klart vi har en fordel mtp hvor vi bor og hva som er mulig, ser ikke for meg at det hadde vært like lett i en større by (med mindre det lå til rette for kioskdrift/egenetablert arbeid).
Han skal ha 2 uker ferie i løpet av sommeren; 1 uke med oss og 1 uke på leir; vi er hjemme i år. Mulig han blir hjemme en helg «alene», men storesøsteren er like i nærheten.
Det er også et problem i Oslo at bydelene fordeler jobber til ungdom under 18. Det er mye bra med dette, men utfordringen er at jeg tror dette til en viss grad suger av markedet. Disse jobbene tildeles i første rekke dem bydelene mener trenger en jobb. Om de har mange, kan også andre få. I alle fall fungerer det slik i mange bydeler. Men det er ikke slik at de går til de beste søkerne. Det er greit nok, men jeg skulle ønske de sa det rett ut. I vårt tilfelle har det ført til at storebror ennå ikke har fått noen jobb på egenhånd eller av bydelen fordi han ikke er en som trenger det mest. Det er mye bra med ordningen, men det gir også uheldige effekter for dem som må forsøke på egenhånd.
Dette høres riktig ut. På foreldremøter i klassen til knerten (14 år), så høres det ut til at dette er jobber man får hvis man søker. Men han går på skole i en annen bydel, og har definitivt folk i klassen som «trenger det mer enn ham». I den bydelen vi bor er det IKKE lett å få jobb gjennom bydelen og de har «tatt» alle de enkle jobbene.
Både studenten og vgs-eleven jobber i kassen på vårt lokale supermarked. De er satt opp på vakter hele sommeren, bortsett fra 2 uker hver som de har valgt å ha ferie i. Den eldste tilbragte den ene av disse ukene med oss i Sydenland, den yngste begge 2.
De jobber en mix av dag/kveld/helg, så det er fremdeles masse til til å være sammen med venner etc.
Stemmer. Jeg meldte dem om dette ifjor. At jeg synes det er greit at de tildeler etter behov, men at de kan droppe å profilere det som et realistisk møte med arbeidslivet. Det gjør jo bare at ungdom lurer på hva som var galt med dem når de ikke fikk, når mange de kjenner som åpenbart fungerer dårligere får. Jeg synes som sagt det er greit det er sånn, men galt profilert på åpent marked.
Dersom man ønsker å skape jobber for ungdom om sommeren er det muligheter for det og å få finansiering.
Man gjør det gjennom en vanlig barne- og ungdomsorganisasjon, lager en sommerskole eller dagleir for barn i nærmiljøet og så søker man finansiering av f.eks. Gjensidigestiftelsen. Dette vet jeg de har gitt penger til, de har også hatt et eget hovedprosjekt om det i fjor/ forfjor. Opplegget må være vanlig nøkternt og man må følge vanlige spilleregler i arbeidslivet, f.eks., f.eks. en vanlig lønn for ungdom og ikke pumpet opp. Men man kan få fullfinansiering. Det skal legges inn et dugnadselement, og det kan fint være den voksensupporten før, under og etter, eller tilgang til klubbhus eller en bane.
Man skaper sommerjobber og gjør "aktivitet" mer attraktivt. Det kan gjerne være en sommeraktivitet som lar barn prøve den aktiviteten man driver, og kan derfor styrke rekruttering samtidig som det gir egne medlemmer ledererfaring.
Det er nok ulikt fra sted til sted hvor lett det er å få jobb. Jeg bor jo på et lite sted og her er det mangel på ungdom som kan være vikarer og ta sommerjobber. Både serverings- og overnattingsbransjen har for lite folk og det er også nærmest krise i helsesektoren fordi de ikke får tak i ferievikarer. Det blir stort sett brukt ufaglærte ungdommer både i aldersinstitusjoner og andre steder og disse er det rett og slett ikke nok av. Det er vel også såpass lett å få jobb andre steder der jobbene på sett og vis kanskje er enklere, så derfor vet jeg at blant annet kommunale helseinstitusjoner bruker vikarbyrå denne sommeren.
Jeg skjønner selvsagt at det nok er langt vanskeligere i Oslo og mange steder.
Her har 17-åringen sommerjobb som aktivitør på sykehjem, gjennom "ung i jobb" i kommunen, i hele juli. Hennes eget ønske, hun valgte selv å droppe å bli med på ferie til Frankrike på grunn av dette. Så hun blir alene hjemme i litt over to uker, det har hun (vi) heller aldri prøvd før. Hun trives veldig godt så langt og håper det er mulig å få noe vikariat/feriejobb der senere. Hun søkte jobber i fjor også, uten å få noe, her er det utrolig vanskelig. Mye studenter over 18 år som ønsker jobb, og da er det nærmest umulig for dem under, uten at det går gjennom kontakter.
De to yngste på 14 år har ikke jobb, men de har tidligere tjent penger om somrene ved å selge jordbær for tanta og onkelen. I år passer det ikke slik at de er der i jordbærsesongen, så i år blir det nok ikke så mye av det (dvs guttungen er der noen dager akkurat nå, så mulig han selger noe de neste dagene, det vet jeg ikke). Svigerforeldrene mine, som bor på samme sted (lite sted), sier at om de ønsker det kan de få bo hos dem en stund neste sommer og ha sommerjobb der. I bygda der er det omvendt problem, både masse turister og masse sesongpreget jordbruk (spesielt jordbær, som har kort og hektisk sesong), så det er mange som har behov for ekstrahjelp om sommeren, av hoteller, campingplasser, kafeer, butikker, kiosker, grøntmottak, campingplasser, campingplasser, bensinstasjoner, campingplasser ... (er en campingplass rundt hver sving) og det er alt for lite ungdommer. Så alle som ønsker det får sommerjobb. Alle tre har sagt at det vil de gjøre, hvis de ikke får noe her i byen. Kusinen (også 14) som bor der har sommerjobb i dagligvarebutikk i år, og i fjor da hun var 13 jobbet hun i det lokale bakeriet.
Her er det heller ikke noe de "må" på grunn av økonomi, vi har også mulighet til å gi dem det de trenger, men de har selv sterkt ønske om å tjene egne penger.
Selv hadde jeg sommerjobb hver sommer fra og med sommeren etter ungdomsskolen. Først jordbærplukking, deretter noen somre (og påsker) på ymse turisthytter i fjellheimen, så et par somre på matbutikk i hjembygda, før jeg omsider fikk en sommer- og deltidsjobb på en klesbutikk i studiebyen, som jeg hadde fram til jeg var ferdig å studere. Det var mye lettere å få sommerjobb på hjemstedet mitt enn her i byen på den tiden også, slik det tydeligvis fortsatt er i dag.
De jobber begge to i fire uker, resten har de fri. Barna mine er 17 og 20 år gamle, jobbene har de skaffet seg gjennom bekjente i familien, så jeg tror så gjerne det kan være vanskelig å få seg jobb helt på egenhånd. Særlig om man ikke har hatt arbeid før.
Snart tjueåringen har hatt jobb på sykehuset i over to år nå, etter tips fra slektning som jobber der (det er ikke i pleien). Kunne begynne det året hun fylte atten. Jobber annenhver helg og i alle skoleferier, og får ofte forespørsler om ekstra pga mannskapsmangel.
Storebror har fått en liten vaskejobb i kommunen, det er ikke lett å få sommerjobb uten erfaring og kontakter. Men nå har han en fot innenfor, så dersom han bruker sjansen rett øker det sjansen for mer jobb.
Våre 3 barn har hatt helgejobb og sommerjobb siden de var 15 år.
I år har 19-åringen en uke ferie, og så skal hun jobbe fullt (og ha flere jobber) frem til hun drar på backpacking i oktober.
Studenten (23) jobber 80% i sommer, og har ferie i 10 dager.
(Eldste er i full jobb og har derfor vanlig ferie.)
Ingen av ungdommene blir med oss på ferie i år. Yngste skal på tur med kjæresten og mellomste med venner. Eldste pendler litt mellom hjemme, oss og svigerfamilien i ferien.
Er det forresten noen som har (barn som har) søkt/fått sommerjobb gjennom Nordjobb, og har erfaringer å dele? Eldste har lyst til å prøve det til neste år, hun fyller 18 på starten av sommerferien. www.nordjobb.org/no/
15-åringen har gjort noen spede forsøk, men ikke fått napp. Det er nesten umulig når man er under 16, sier hun. Jeg ser at flere av ungdommene som er ett år eldre, jobber i butikker og på kafeer.
Hadde Pie fylt 15 på forsommeren og ikke på senhøsten, så hadde hun fått sommerjobb i matbutikken hun hadde arbeidsuken sin hos. Men kjeden har vist en policy på at ungdommene må ha fylt 15 år. Så da spør det om hun kommer inn og får helgejobb eller til juleferien. Vi krysser fingrene for det i alle fall.
Eldste har jobbet siden han var 16. Jobbet én dag i uken etter skoletid + lørdager. Og jobbet også et par uker om sommeren siden da.
I år er han i militæret, så ingen sommerjobbing i sommer.
2005-jenta har deltidsjobb. Den har hun skaffet seg selv, og det er jeg litt stolt av.
2008-jenta jobber for onkelen sin denne ferien (og forrige) med barnepass og gårdsarbeid, og det er virkelig ikke noe hvilehjem. :humre:
2009-gutta jobber litt for onkelen sin. De skal jeg alltids klare skaffe kurante sommerjobber til etterhvert, for jeg jobber i en bransje som gjerne vil ha rimelig arbeidskraft med litt muskler og arbeidsmoral.
Jeg jobbet mye i helger og ferier fra jeg var 15, og mer enn de fleste vennene mine. Det var ingen penger hjemme, så skulle jeg ha penger måtte jeg tjene de selv. Den første jobben hjalp faren min meg med å få.
Det var først da jeg kom på NTH og møtte alle sivilingeniørbarna som skulle bli sivilingeniører jeg møtte ungdommer som ikke måtte jobbe (og som da heller ikke jobbet) for å finansiere forbruket sitt, og som heller slappet av på familiehytta eller dro på surfeferie om sommeren. :knegg: Men det var jo hyggelige og flinke folk det også, og det ble jo både folk og sivilingeniører av oss alle sammen, jobb eller ikke. #sjokkogvantro
Nå har jeg strengt tatt råd til å finansiere forbruk og ferier for ungdommene mine, men jeg har ikke lyst … Jeg blir rett og slett sur bare av tanken å på jobbe lange dager og å dekke hele forbruket til friske ungdommer for at de skal sove lenge og drive dank i åtte uker i strekk.
Sønnen min fikk jobb på Tusenfryd i år, og de tilbyr jobb mellom april - oktober. De ansetter veldig mange mellom 16-18. Her søkes det på jobb på vanlig vis, ikke noe «venner og kjente»-system.
Jeg tror det er opp til hver bydel hvordan de gjør det, for sånn som dere beskriver er det ikke hos oss. I fjor sørget de for jobb til alle som søkte faktisk. Hiawata fikk jobb både i fjor og i år, og har jobbet sammen med samvittighetsfull, arbeidsvillig ungdom. I år har han jobbet på en skole med it- og arkivarbeid, og i fjor utførte han ulike vaktmesteroppgaver. I tillegg jobbet han på Tons of Rock i år.
Siden det er skrekkelig vanskelig for ungdom under 18 å få jobb i Oslo har vi satt stor pris på bydelsjobben, og det har for Hiawatas del vært et realistisk møte med arbeidslivet. Han har vært på intervju direkte hos dem han skal jobbe for, og i år fikk han også teamlederkurs fordi de syns han er ansvarsfull. Nå hadde de ikke teamledere på skolen han jobbet på siden han jobbet direkte i administrasjonen, riktignok.
Men jeg vet om fra en annen bydel at der må ungdommen finne jobb selv, også må arbeidsplassen etterpå ta kontakt med bydelen for å få det inn i ordningen. Veldig tuklete.
Apropos by og land, hørte i en eller annen sammenheng om at noen utfartskommuner nå har begynt å markedsføre sommerjobb i bygda overfor hytteeierne. I håp om at ungdom gjennom hytteeierne kan dekke opp behov i sommerferien, typisk helse/ omsorg og servicenæringen. Vet også noen ungdommer her som jobber på «badepark» annet sted i landet som bor sammen på campingplassen der.
Jeg tenker for min del at jeg kunne hatt campingferie et sted hvis det var det som skulle til og kidsa fikk jobb et annet sted i Norge.
06 barnet har forsøkt, vi har laget cv og tenkt mye. Men i Oslo er det ikke lett, og 16 år er minimum, det blir hun før jul. Men neste sommer har hun er plan og vi tar gjerne ferien siste 14 dager før skolestart. For russetid sponser jeg ikke, og det er hun klar over.
Selv har jeg jobbet mye fra 14 år, og har mange gode minner. Jobbing ved siden av skole og studier er også lagt merke til av arbeidsgivere.
Eldste på 19 år jobber tre veker på butikk og ei veke med danseskule denne sommaren. 16-åringen jobber ikkje. Begge to har jobba som danseinstruktører gjennom året og dermed tjent noko pengar der. Mesteparten vert spart, litt går til forbruk/ting dei ønsker seg.
20 åringen min jobber i hele sommer. Hun jobbet ikke på vgs. Har funnet seg jobber selv (hatt flere) 18 åringen er kronisk syk og jobber ikke (går heller ikke på skole).
Mine eldste er vel strengt tatt ikke ungdommer lenger (21 og 23), men det er bare de to siste sommerne de har jobbet. Før det har det vært tørke på markedet, de har søkt mye. Denne sommeren jobber de begge i helårsjobben sin.
Interessant, Blondie. Er de ikke ungdommer når de er 21 og 23? Jeg tenker tenåringer til ferdig nitten, og ungdommer fra sånn ca 15-24-isj og ung voksen fra 22-26? :vetikke:
Nei, ikke egentlig. Begge har sine utfordringer som gjør at i år ikke er året hvor de prøver seg i jobb. Til neste år har visst eldste planer om å søke "ung i jobb" som er et tiltak her i kommunen for å gi unge en sommerjobb. Det er to år de kan søke, og de kan bare få jobb ett av de årene. I to uker. Så det er ikke mye, men det er noe å sette på cv-en.
Likevel har de de siste 4-5 årene faktisk hatt en liten sommerjobb. Som plantevanner eller kattepasser til noen i nabolaget. En jobb jeg stort sett har endt opp med å gjøre iom at faren har hatt vanskelig for å planlegge ferie med kidsa og de har endt opp med å reise bort. Men uansett fint at de får noen kroner i sommerferien siden det ikke blir til at de får så mye rene penger av meg.
19-åringen har selv ordnet med sommerjobb. Hun ønsket veldig å jobbe på IKEA så hun søkte, var på to intervju og fikk jobben. Så forsiktig og sjenert som hun er må jeg innrømme at jeg ble veldig gledelig overrasket over pågangsmotet hennes. Hun stortrives. Jobber 3-4 dager i uka foreløpig, blir nok mer når studentene kommer. 15-åringen ville jobbe i matbutikk helt til han fikk prøve det i arbeidsuka på skolen, da ble det plutselig ikke så interessant med sommerjobb lengre. :knegg: Men han hadde nok uansett ikke fått en sånn jobb, de må nok være over 18 for å jobbe i matbutikk. Jeg har ikke presset på for å finne noe annet, men når han blir eldre vil jeg nok oppmuntre en del mer. Bygda hvor jeg er vokst opp har «alle» ungdommene sommerjobb fra det året de fyller 15 (seinest), det er lett å få jobb og det er tradisjon at ungdommene jobber. Sånn var det da jeg vokste opp også.
Eldste (23 år) er arbeidsledig, lite utsikt til jobb pga spesielle behov/funksjonshemming. Mellomste (21 år) jobber fulltid og har gjort det siden hun var 18 år. Ikke noe problem å få jobb. Yngste (19 år) har flere jobber og jobber vel ca 180 %. Hun får stort sett de jobbene hun søker. Hun har måtte takke nei til flere jobber, nærmere bestemt 4 jobber har hun takket nei til. Vi bor rett utenfor Oslo.
Kommer an på hvilken jobb. I barnehage er det to uker. Min datter fikk på sykehjem, der er det fire uker. Det samme gjelder på Byutvikling (Trondheim Bydrift og Trondheim Eiendom), der er det også fire uker. I fjor fikk i tillegg de som hadde "ung i jobb" på sykehjem/helse tilbud om jobb i juleferien samme år.
Eldste jobber på en fargehandel, 4 til 5 dager i uka. Han er særs fornøyd med å tjene egne penger og vi er veldig fornøyd med å slippe vippsing hele tiden.
19-åringen tar vakter på den vanlige helgejobben sin. Blir ikke riktig fikk tid. Hunhar dessuten 4 ukers ferie hvor hun konkurrer i sin sport på ganske høyt nivå.
Jeg er helt enig i at dette er gullende god erfaring å ha med seg i livet, det er også bra hvis de greier å legge bort en slant eller to til senere.
Begge jentene mine har deltidsjobber hvor de, naturlig nok jobber også om sommeren. Særlig den ene arbeidsgiveren var veldig tydelig omkring dette ved ansettelse, gjetter de har mye ymse erfaringer med ungdom som tenker de ikke skal jobbe i ymse skoleferier. Den ene jenta mi har mange vakter gjennom hele sommeren, ca 14 dager ferie. Den andre har normal vaktplan med mulighet for å ta ekstra vakter og skal vel ha tre uker ferie.
Min 17-årige ungdom fikk sommerjobb på stedet han skal være lærling til høsten, veldig kjekt det. Han skal ha fri i 3 uker fra helga av, og jobbe 1 uke før lærlingetida begynner. Han har hatt sommerjobb 2 år tidligere på min jobb med enklere kontorarbeid. Det er vanskelig å få sommerjobb her også, men macern og burger king har åpnet her og det ga litt flere jobber til ungdom faktisk. Ikke så galt osv.
Ja, 20-åringen har jobbet for første gang denne sommeren.
det har jo vært pandemi i 2 år og ikke akkurat lett å skaffe seg sommerjobb.
Hun jobber ikke hver dag, men jobben hun er slik at hun gjerne jobber mye når hun først er på. Hun har ikke planlagt annen ferie enn at hun har fri innimellom jobboppdragene og da har hun min bil til disp, og farter litt rundt og besøker venner fra folkehøyskolen.
Hun har hatt et fint første møte med arbeidslivet og har stått på og jobbet og vist en innsatsvilje og -evne jeg er glad for. Og hun har fine voksne rundt seg som har gjort dette første møtet med arbeidslivet til e bra opplevelse for henne.
Hun jobber som runner på store event-/konsertproduksjoner og synes det er veldig gøy.
De to eldste er i fast arbeid.
Yngste (19 år denne mnd) jobber på dement avd 5, nesten 6 uker i sommer.
Hun har fast helgestilling, hver 3 helg.
Hun jobbet likt i fjor sommer.
17-åringen fikk jobb via bydelen, 4 uker på Meny. I vår bydel var det 330 jobber og over 600 søkere. Jeg tipper barneverntjenesten har et visst antall av stillingene og så blir resten fordelt. I tillegg jobber hun på Dominos og i kiosk på Ullevål stadion når det er kamper/eventer. Det er et tips til Oslo ungdommer over 16 år, de ansatte ca 80 stk denne sesongen.
Straks 16 åringen søkte også gjennom bydel, men fikk ikke.
Ja, heldigvis :knegg: 05 har fått jobb på bokhandel ( :hjerter: ) og jobbar mykje i sommar. Når hausten kjem er det laurdagar og en ettermiddag eller to i veka. 02 har jobb som industrigolvleggar, lange dagar og gode pengar før nytt studieår.
Nei, desverre. 19-åringen har fått en del avslag, en del tyssnad, og heller ikke napp der han har vært på intervju. Ganske tungt å være vitne til. 06’eren kommer til å søke når hun bikker 16.
Snart 22-åringen er ferdig med 2. året på dataingeniør og har sommerjobb (heimefra) i sin onkels datafirma. Tidligere har hun jobbet 4 år på B&B på en fhs i nærheten.
20-åringen jobber på det samme B&B, tredje året i år, og hun skal jobbe hele juni og juli med ei ferieuke nå til uka.
Hun har tilnærmet full jobb og har mye kjøkkenansvar.
17-åringen har sin første sommerjobb i år, også han på samme B&B. 2-4 vakter i uka, han er fornøyd med det.
Min 17 åring jobber ikke. Han hadde lyst, men de tingene han vurderte var så ikke så aktuelle. Jeg pushet på relevante sommerjobber og ikke hva som helst, så da ble det sånn. Han kunne kanskje ha fått noe hos kommunen, om motivasjonen hadde vært høyere.
Ja, hun på 18 har tre jobber, og han på 16 har to jobber. Jeg har alltid jobbet, og det å studere er langt lettere enn å jobbe fulltid for veldig mange, så heg ser ikke helt den at de «fortjener» 2 måneder sommerferie?
... og kanskje det kan ha med å gjøre at det kan fremstå noe vanskeligere for unge gutter å få sommerjobb, enn for jenter? Eller har du spurt hver enkelt av guttene hvorfor de ikke jobber, i en setting hvor de snakker sannferdig og ikke føler behov for å tøffe seg foran venner?
I fjor sommer prøvde min da 18-åring (gutt) å få jobb. Han fikk neste napp på en matbutikk tilslutt, men siden han skulle i militæret i september, ville de ikke lære ham opp, for de ønsket bare noen som også kunne jobbe litt deltid utover høsten. Han ønsket jobb, og kjedet vettet av seg hjemme.
Nå er han ferdig i militæret om en måneds tid, og siden ikke han har noen studier i vente, så kommer han til å hive seg rundt og prøve å finne en jobb.
Min 17-åring søkte på en jobb hun gjerne ville ha. I dag fikk hun SMS om at hun hadde fått den, og skal starte på tirsdag. Mailen de sendte for flere uker siden har hun ikke fått… Vi ble veldig glade alle sammen. Tre uker med jobb passer fint med de planene hun har lagt.
06-eren har sommerjobb. De fleste av vennene hans også.
Vi bor på landet med gode muligheter for ungdommer å få sommerjobb. Her er det 2 familieparker som begge ansetter mange ungdommer, samt et par hoteller.
Begge to jobber på samme sted, restaurant/utested. Fikk sommerjobb der i fjor begge to. 21-åringen jobber stort sett i restaurant med bestillinger og servering av mat og drikke. 18-åringen på kveld/natt som barback på disko. Han jobber der deltid hele året, stort sett på helg.
Fritidsfiske har strenge regler for omsetning, og det skal alltid foregå gjennom et salgslag eller til godkjent kjøper i kjøperregisteret. Maks grense for salg, den var vel på 50’ pr år elns.
Det er sikkert i orden for din sønn, men vil bare nevne det siden det kom opp. Mange som leser som kan bli inspirert, greit å vite at man må sjekke litt.
Har heller ikke noe inntrykk av store forskjeller i kjønn når det fjelder sommerjobbing i jentenes omgangskrets.
Det som derimot sperrer for noen, er urealistiske forventninger. Da mener jeg både i forhold til hva slags type jobb man kan få («Det er ikke relevant for min framtid å stå i butikk når jeg skal bli rakettforsker» og «Hva?? Tørke gamle folk i rompa?? DET skjer ikke altså!!») og ift arbeidstid. («Jeg kan jo ikke jobbe hvis jeg ikke får fri de 3 første ukene i juli!»)
Snodig nok gjelder det mye samme vennene som ikke fikk jobb i fjor.
De fleste av jentenes venner har jobb altså. Veldig mange i varehandel
Det kan selvsagt være at det faktisk er vanskeligere for gutter enn jenter å få jobb. Jenter fremstår ofte som modnere enn guttene i den alderen og førsteinntrykket har nok mye å si.
Jeg har jo en sønn også. Om to år skal han søke jobb. Vi får se da.
Alle vennene til min -02-er jobber i sommer. Alt fra bakeri til restaurant til hjemmesykepleie til stutteri til renhold til alle mulige typer varehandel. Jeg har blott positivt overrasket over den totale mangelen på prinadonnanykker i den gjengen der, de virker relativt gost realitetsorientert på hva slags jobber man får som ung uten sæelig erfaring eller spesialkompetanse.
Jeg har litt tro på at dersom det er kjønnsforskjeller, så kan det nok også være et snev av modenhet inne i bildet. Vi har i begrenset grad fått lov til å lese igjennom søknader, og det aner meg at de kan være i overkant kortfattede, sånn som jeg kjenner ham. Ikke aner jeg hvordan han ter seg på intervju heller, naturlig nok. Men når det er flere om beinet, så er det jo så klart vanskelig å vite.
Vet ikke om det er kjønnsforskjeller egentlig, alle tenåringsnevøene og vennefamilietenåringssønnene :knegg: våre har sommerjobb. 05-gutten vi er på besøk hos nå har tre jobber (fjøs, maling og en ting til som jeg ikke husker i farta). En 04-nevø er aktivitetsleder for barn på DNT sommerleir, en 03-nevø jobber på stall/rideskole/rideleir, to (hhv 04 og 02) jobber på grøntmottak. Jentene jobber også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
