Foreldreportalen.no
Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Karakterer og inntakskrav

#1

Tjorven sa for siden:

Det ble en lang, men interessant diskusjon om karakterer og inntakskrav i gruffetråden. Jeg synes temaet fortjener en egen tråd.

#2

Tjorven sa for siden:

Personlig synes jeg inntakskravene til en del studier har blitt helt absurde. I den ideelle verden, så hadde man satt et «godt nok»-krav og så hadde alle som ville og hadde karakterer over kravet fått plass. Særlig innen yrker hvor vi har behov for mer kompentanse som leger, psykologer og ingeniører. Men jeg skjønner jo at det vil være ekstremt utfordrende for studiestedene.

Å bruke år på å samle alderspoeng og flytte et par 5’ere over til 6’ere er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. (Jeg er yrkesskadet og måler alt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet. :nemlig: )

#3

Toffskij sa for siden:

Jeg synes det er maks tøysete å kaste bort flere år på å file på videregåendekarakterene. Hvis de absolutt må, får de heller gi ekstrapoeng for relevant høyere utdanning (typ kjemi for medisin osv.), så lærer de i det minste noe nytt.

#4

him sa for siden:

Synes delvis at diskusjonen om inntakskrav "skygger" for andre problemer. Jeg kjenner ikke jusutdanningen, men for lege er det i alle fall ressursmangel på utdanning innenfor helsefortakene som er utfordringen. Universitenee har jo knebedt om å få utdanne flere. Grunnen til de høye karakterene skyldes i stor grad få plasser (

#5

Appelsin sa for siden:

Akkurat det er ikke helt sant. Jeg har ikke aktuelle regler i hodet, men har jobbet med veldig mange leger som har utdannelse fra andre land, både nordmenn som har studert i utlandet (via og ikke via samordna opptak), og utenlandske statsborgere som har studert i eget land.
(Island, Italia, Irland, Polen, Bulgaria, Tyskland, Hellas, for å nevne noen).
Kollegaen min fra Island, utdannet på Island, dro rett fra jobb i Reykjavik til jobb på Haukeland, bokstavelig talt over helgen.

Noe av legemangelen skyldes at ikke alle leger vil jobbe hvor som helst, for det er ingen global legemangel i Norge. Hvis du vil bli nevrokirurg må du kjempe, for å si det sånn.

#6

Appelsin sa for siden:

Det er jeg helt enig i.

Jeg ser at enkelte i media bestemte seg for medisin så seint at de ikke engang har riktige fag fra videregående til å komme inn, og da blir jo veien lang. Så skjønner jeg godt at mange som har Oslo som førstevalg har gode grunner til å ønske seg Oslo, men om man virkelig drømmer om å bli lege så er det 6 år av livet ditt til studier, det går for de fleste fint å dra til en annen by i Norge, eller til utlandet. Så kan man flytte hjem etterpå.

#7

him sa for siden:

Hmm, ja ok, rotet nok her :) Jeg tenkte blant annet på denne saken da jeg skrev (psykologer)

Og du har helt rett at det er mange som har studert i utlandet av leger. Denne siden sier 30% (!) Universitetene vil i alle fall utdanne flere lege, se dette debattinnlegget.

#8

Gerbera sa for siden:

Jeg tok generell studiekompetanse som privatist for noen år siden, og nesten alle jeg gikk sammen med, tok eksamen etter eksamen, og det spilte egentlig ingen rolle om de ikke fikk en 6'er, for de kom uansett ikke til å kunne komme inn på ønsket studie før de hadde nok alderspoeng i tillegg. Så de jobbet, leste litt, tok en eksamen, fikk 5, jobbet litt, tok eksamen på nytt.... Fikk de en 6'er, kunne de stryke faget av lista, men det endret jo ikke på at de uansett ikke kom inn.

På den annen side, "min" høyskole delte lokaler med Bjørknes høyskole, hvor de kunne ta årsstudium i medisin som privatister. Jeg overhørte en student der etter en eksamen, som var SÅ oppgitt. Han hadde ikke klart å svare på et spørsmål om dykkersyke, og han kunne ikke skjønne hvordan det var relevant, han skulle bli lege, ikke dykker. Jeg håper jo at sånne som han siles ut før de starter på et reelt legestudie.

#9

Appelsin sa for siden:

Om ikke sånne blir silt ut, så synker nok realitetene inn rimelig kjapt.
Jeg gikk på kull med en som trodde han kunne få fritak fra gynekologi av kulturelle årsaker.
Lol.

#10

millact sa for siden:

Jeg er spent på når et evt nytt system vil innføres siden jeg har en som starter VG2 i august og ønsker seg inn på profesjonsstudiet i psykologi. Håper inderlig at hun finner seg noe annet dersom hun ikke kommer inn enn å ta opp fag og vente. Men, det får henne i alle fall til å være særdeles motivert nå og jobbe hardt, så noe positivt er det på en måte.

#11

Tjorven sa for siden:

Hvis han får sekserne og alderspoengene, så er det ingenting annet som siler ham ut, nei. Det er jo litt av problemet, at det ikke nødvendigvis er de som får de ALLER beste karakterene som vil bli de beste legene (eller psykologene). Men i dag er dette det eneste utvelgelseskriteriet.

Jeg setter uttalelsen hans på konto for umodenhet. Akkurat som når tenåringene sier at de ikke trenger det de lærer på ungdomsskolen. Jeg mener seriøst at jeg har fått bruk for absolutt alt jeg lærte på ungdomsskolen, men det visste jeg jo ikke da. :nemlig:

#12

Tjorven sa for siden:

Det tar lang tid å endre et slikt system, så vi trenger ikke tenke på det engang. Verken for våre eldste eller de yngste, tror jeg.

I mange år har de diskutert inntakssystemet for vgs i Oslo, og jeg tror knerten slipper unna neste år til og med (og jeg trekker et lettelsens sukk for hans del).

#13

Appelsin sa for siden:

Det blir i hvert fall ikke lettere på medisinstudiet, så det er ikke akkurat det dummeste utvelgelseskriteriet heller.
Men jeg skjønner absolutt hva du mener. Kanskje litt samme greia som at mange som ikke egner seg så bra for å være leder, søker seg til lederposisjoner.

#14

Tjorven sa for siden:

Vi er nok enige. Jeg er helt enig i at man bør ha gode karakterer, men jeg synes det er en overdrivelse at man nå nesten utelukkende må ha 6’ere. En og annen 5’er burde trolig være tilfredsstillende. :knegg:

Det er jo dessuten mange forskjellige legestillinger med varierende grad av direkte pasientkontakt.

Don’t get me started når det kommer til ledere uten lederegenskaper. :gaah: Men det er litt utenfor tema for tråden.

#15

Appelsin sa for siden:

Jeg kom inn med mitt snitt på 5,4 og det gjør man fremdeles i Bergen og Tromsø, og i utlandet på andre måter, så det er uansett ikke riktig at man må ha bare 6'ere for å få lov til å bli lege.

#16

Tjorven sa for siden:

Ok. Da har jeg ikke lest godt nok. Jeg trodde det var krav om over 60 poeng på alle legestudier også på førstegangsvitnemål.

#17

millact sa for siden:

Det trodde jeg også? Mener da jeg leste at Trondheim nå hadde aller høyest snitt på medisin.

#19

millact sa for siden:

UIA har faktisk ledige plasser på flere av ingeniørlinjene. Det skjer normalt ikke.

#20

Appelsin sa for siden:

Jeg har tatt en runde her og ser at tilleggspoengene i skolepoengene er blitt forandret, så jeg tok feil i det jeg skrev over. Man kommer inn i Bergen med snitt på 5,7. Siden inntakskravet ligger på rundt 61 poeng og man kan ha 4 realfagspoeng.
5,7 i snitt er ikke bare seksere, men klart det er mange.

#21

-ea- sa for siden:

Ja, det er det jo, ref tabellen i NRK-artikkelen som millact linket til.
60,4 og 60,8 i hhv Tromsø og Bergen på førstegangskvota.

#22

Appelsin sa for siden:

Noen land har hatt opptaksprøve til medisin. Jeg vet ikke helt om det er noe bedre, men det ville kanskje gjort at man unngikk disse årene med hakking på karakterer og stigende alder.

#23

millact sa for siden:

Du har rett i det. Realfagspoeng hjelper jo, men man må kanskje ikke ha full fordypning i realfag for å komme inn på medisin?

#24

millact sa for siden:

Hvordan er de prøvene?

Sønn til en dyktig og populær lege her i byen studerer medisin i Danmark. Hva slags krav er det der? Og hva med Ungarn og Polen?

#25

Appelsin sa for siden:

Jeg vet ikke hvordan det er nå. Det er antakelig uansett en fordel å ha full fordypning/de 4 poengene, siden det er det eneste man kan legge til karakterpoengene på førstegangsvitnemålskvoten.

#26

Appelsin sa for siden:

Jeg kjenner ikke detaljene. På Island er prøven på islandsk, det kan jo være en begrensende faktor.
I Polen foregår all undervisning på engelsk. Jeg har delt kontor med ei som studerte i Polen. Hun hadde "elendige" karakterer på vgs pga forbigående lavt ambisjonsnivå. Hun trivdes godt i Polen, men det var knallhardt. Hun er utrolig dyktig i jobben sin nå.

#27

Ru sa for siden:

Island har ganske snerten prøve for medisin, har de ikke?
Skal se om jeg finner igjen en tweet om det.

Jeg er litt der at jeg syntes det kanskje burde vært grense for hvor mange ganger man kan ta et fag om igjen. :gruble:

#29

Appelsin sa for siden:

Jeg vet i hvert fall at de aller fleste jeg kjenner som har studert medisin i utlandet gjorde det fordi de ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn i Norge, så det må nødvendigvis være lettere enkelte andre steder. Men jeg tror ikke det er lett i andre land heller. Og selve studiet er garantert ikke lett. I likhet med jobben.

#30

millact sa for siden:

Man kan vel få 1 poeng også om man tar fremmedspråk i vg3, men det kommer jo an på om det er mulig å få timeplanen til å gå opp.

#31

millact sa for siden:

Nettopp. Og så skal man finne seg til rette i nytt land osv.osv.

#32

Appelsin sa for siden:

Ja, er det det fremdeles? Jeg tok tysk i 3., i stedet for 3FY. Hadde fordypning i kjemi og matte, så da ble det maks fordypning totalt.

Jeg drømte om medisin fra jeg var 9 år. Lurer på hva jeg hadde gjort om jeg ikke kom inn. Jeg vet mye mer om andre interessante yrker nå, enn jeg gjorde i tenårene. Og har sikkert glemt litt hvor viktig det var for meg å klare det den gangen.

#33

Timar sa for siden:

Dette begynner å bli "gamledager ", men jeg søkte på et tidspunkt medisin. Jeg orket ikke å styre med å sende inn dokumentasjon på studiepoeng (!) for trodde jeg kom inn uten. Vel, jeg kom akkurat ikke inn i Trondheim, men til gjengjeld ble jeg invitert til å komme på intervju for en studieplass i Australia. Intervju, altså, ikke opptaksprøve.

Innimellom lurer jeg på hvor livet hadde tatt meg, hvis jeg hadde sendt inn den dokumentasjonen. Eller takket ja til intervu i Australia. :gruble:

#34

Stompa sa for siden:

Man må ha spesiell studiekompetanse med minimum FY1, KJ2 og enten R1 eller S2.

#35

Tjorven sa for siden:

Nå snakka jeg akkurat med naboen. Der flytter eldstegutten til Riga nå, for å studere til tannlege. Det har mangla et par desimaler for å komme inn i Norge både i fjor og i år, og siden han skal ta over pappas praksis, så vil han komme igang. Så da blir det utlandet.

#36

Appelsin sa for siden:

Så spennende med odontologi i Riga!

Jeg har et barn som vurderer å søke seg inn på musikkstudier. Der kan jo også veien bli bratt, men på en litt annen måte.

#37

Pasta sa for siden:

Jeg syns man burde få karakteren 6 i faget relasjonskompetanse for å komme inn på medisin og psykologi.
Og binde seg til minst 10 år i fastlegehjemmel i nordnorge.

#38

007 sa for siden:

Ut fra det dere skriver kommer yngste inn på medisin på UIB om hun vil. :what:
(Hun skal ha et friår med jobbing og reising, og takket derfor nei til studieplass på NHH. Jeg er spent på hva hun lander på neste år.)

#39

Appelsin sa for siden:

:lol:

10 år er kanskje litt vel lenge, behovet er ikke så stort.

#41

Milfrid sa for siden:

Tror det er smart. Kjenner en som tok medisin i Polen. Hadde praksis i Narvik og valgte å bli der oppe noen år etter også. Fikk gjøre veldig mye forskjellig som han aldri hadde fått gjøre på et større sykehus sørpå og fikk til slutt drømmejobben i Oslo.

#42

-ea- sa for siden:

Til det Milfrid skriver kan jeg kontre med nordnorsk nyutdannet radiograf som hoppet fra vikariat til vikariat i små sykehus rundt halve Sør-Norge, og fikk gjøre ting som ikke hadde vært mulig på et universitetssykehus nordpå. ;) Fikk fast, fin jobb i nord etterpå.
Det gjelder nok i mange yrker, at man får bredere praksis på små arbeidssteder.

#43

him sa for siden:

Helse i Norge er jo gigantisk, vi har nok behov for mange leger som ikke har direkte pasientkontakt (kirurger har vel vært det klassiske eksemplet).

For fastleger derimot er jo dette et must, men jeg personlig tror vi (=Norge) hadde fått bedre utbytte av at en "legetime" var på mer enn 15 min, tror det hadde gjort underverker for kommunikasjonen.

#44

millact sa for siden:

En klassekamerat av meg skulle også det, dvs ta over farens praksis etter hvert. Han tok to år på Bjørknes, kom likevel ikke inn og ble i stedet optiker. Tror egentlig han er fornøyd med valget.

#45

Milfrid sa for siden:

Sant nok. Poenget står uansett. Å begynne på Rikshospitalet eller Ullevål høres kanskje kult ut, men om det er strategisk smart er en annen sak. Det gjelder i vår bransje også. I vårt lille selskap får de ansatte varierte oppgaver og mye mer utfordrende oppgaver enn i feks Rambøll og multiconsult (som ferske). Vi hadde en inne på intervju. Han hadde gjort det samme i 6 år. Tegnet i autocad. Jeg tror ikke nødvendigvis det er et sjakktrekk å begynne i store selskaper mht oppgaver og erfaring. Enten man er lege, ingeniør eller whatever.

#46

Malama sa for siden:

På vårt legekontor er de 20 min , og stort sett alltid forsinket for legen tar seg den tid det tar. På godt og vondt, kjedelig å vente, men man får ille fall den tiden man trenger.

Fastlegen min (hele familien sin) er i alle fall ram på smalltalk. Jeg vet ikke om det er helt vanlig å både diskutere ferieplanene, ja, til svigers som vanlig ja, hun vet jo hvor mine svigerforeldre bor, hun jobbet et år på sykehuset på Gjøvik også, ja og forresten har vi vurdert å heller klippe strengen på mannen så slipper jeg dette her? Mens hun altså lette etter trådene på spiralen min etter å først ha tatt celleprøven.

#47

IzziCreo sa for siden:

Enig. Det er en helt annen måte en det meste av annen utdanning. Opptaksprosessen er kun utifra relevant kompetanse; opptaksprøve på instrument og musikkteoretisk prøve. Man trenger kun bestått vgs i teorien, altså karakterene betyr ingenting. De aller fleste som søker har drevet intenst med dette i mange, mange år allerede. Man snakker om det samme akkumulerte antall øvetimer som toppidrettsutøvere trener; 10.000 timer innen 18 år. Da har de også et godt innblikk i hva som kreves, og mange har fått vært med på talentprogram rundt om som viser hvordan det er å være profesjonell musiker. Det er ordentlig hardt arbeide, men som Eldste sier "jeg vet jo hva jeg begir med utpå".

#49

Appelsin sa for siden:

Før måtte man ha turnustjeneste (1,5 år) før man kunne søke om autorisasjon. Nå får man autorisasjon etter fullført profesjonsstudium, men det er fremdeles et krav om fullført LIS1 for å komme videre, inkl. som fastlege, eks se
www.legejobber.no/Annonse/?wid=44984

Man behøver ikke bli/være spesialist i allmennmedisin for å jobbe som fastlege. Men veldig mange spesialiserer seg. På min avdeling (patologi) må man også ha LIS1 fullført for å få jobb som LIS2/3.

Det vil dermed ikke være vits i å øke antallet medisinstudenter i Norge dersom summen av eksisterende medisinplasser i Norge + de studentene som kommer fra utlandet og må ha LIS1 for å få jobb overstiger de faktiske hjemlene for LIS1 i Norge (det er strenge krav for å kunne ha LIS1 på en avdeling/et sykehus, og kriterier for antall, for man skal kunne følge dem opp og dokumentere hvordan de utvikler seg). Da vil LIS bli en flaskehals. Jeg tror det allerede er det - at nyutdannede leger jobber på sykehjem e.l. i påvente av LIS1.

#50

Floksa sa for siden:

Kirurger har jo kontakt med de mest sårbare pasientene av alle og enorm makt over menneskers liv og livskvalitet. Om noen burde ha et menneskehånteringingskurs eller grunnfag i empati så er det dem. Evt bare noen studiepoeng i sinnemestring ville hjulpet mye. Det er en myte at kirurger ikke har pasientkontakt. Det som derimot IKKE er en myte er at svært mange kirurger er helt uten evne til å snakke med og forstå mennesker.

#51

Charlie sa for siden:

Jeg ser på dette som en utfordring som handler om at mange flere vil bli noe enn det er både plasser til og behov for (man kan sikkert øke studiet med plasser, men så mange som vil gå på studiet er det ikke behov for). Da må man spørre seg hva som skal være viktigst - at vi utdanner det vi kan sysselsette eller om vi gir utdanning etter det folk vil ta av studier selv om vi ikke har bruk for det.

Jeg mener det er helt greit å sortere på karakterer. Det mener jeg selv om det betyr at mitt barn ikke kom inn på det hen ville. Egentlig synes jeg det er utidig når endel antyder at ungdom som har jobbet hekken av seg i flere år for å komme inn på et studium ikke er personlig egnet. Skjønner de selv at de sier "Huff, ungdommene som har sittet sent og tidlig med skolearbeid, de mangler empati med pasientene?" Det kan da like gjerne være ungdom med betydelig dårligere både innsats og karakterer har manglende personlige egenskaper? Og så skal man vel studere og ut i praksis i flere år for å tilegne seg kunnskap. Det er lett å ha påtatte holdninger på en prøve, det er i praksis sannheten tyter fram. Er man bekymret for det, burde man heller senke terskelen for å sortere ut når studenter er ute i praksis. Slik reglene er i dag, er det ikke nok for å stoppe noen at veileder er dypt bekymret for yrkesutøvelsen, studenten må faktisk begå alvorlige feil. Man kan ikke stoppe studenten før hen har gjort det, selv om man ser det er det som kommer til å skje.

Alternativet er loddtrekning, som betyr at det ikke blir noen form for forutberegnelighet, eller opptaksprøver i tillegg. Som krever enda flere ressurser, og betyr at det åpnes enda et marked, nå for å preppe elever til opptaksprøven. Eller man kan ha referansebrev som i USA, og virkelig kjøre den helt ut at det er de du kjenner som avgjør plass.

Sortering på karakterer er forutberegnelig, man kan selv ha innflytelse på resultatet og det er ikke diskusjoner knyttet til hvorfor Per fikk plass og ikke Pål. Så er det ikke nok til alle, det er kjipt, men det er så mye annet man kan velge og utdanning er enn så lenge gratis.

Når det gjelder det med Lis1 og utland, mener jeg det også er noen avtaler knyttet til det (?) - dels fordi det er litt ulikt om praksis er en del av studiet eller ikke, men også dels at man ikke skal ta fra land som utdanner f.eks. en lege den ressursen den studenten innebærer. Hvis et land utdanner en person, skal de også kunne nyttiggjøre seg vedkommendes ervervede kunnskap i sitt helsevesen. Et synspunkt jeg har stor sympati for.

Det er også i det lyset jeg tenker vi bør øke antall studieplasser og praksisplasser, vi bør selv ha kapasitet til å utdanne de fagfolkene vi har behov for. Vi skal ikke basere oss på å drenere hoder fra andre land. Det er ikke bra (på mange måter. Også det at fagfolk har fordeler av å læres opp i det samfunnet de skal praktisere, fordi det er mye kultur- og samfunnskunnskap som er nyttig i yrkesutøvelsen. I helsevesenet ikke minst).

Det blir interessant å se hva utvalget kommer til når utredningen blir lagt fram, men i et samfunnsperspektiv tenker jeg det er klokt å begrense mulighetene til å bruke årevis på å forbedre og sanke poeng til noe man i utgangspunktet ikke kom inn på. For mange bruker altfor mye av samfunnets ressurser på å henge i limbo, og det er vel ikke alle som faktisk oppnår et annet resultat, heller (?)

#52

Input sa for siden:

Jeg er enig i alt du sier, Charlie. Godt skrevet!

#53

oslo78 sa for siden:

Signerer absolutt alt.

#54

Malama sa for siden:

Sånn bortsett fra at så langt jeg har forstått det var loddtrekningen som var nevnt i en artikkel som noen er enige i, altså for folk som har eksakt samme snitt, men ikke er plass til alle.

Om 20 stk har 5,9 i snitt og der bare er 16 plasser så rangeres de utfra det jeg leste, i dag etter fødselsdato, for et er en lett ting i et dataprogram. Mao, født sent på året er (enda en) ulempe.

Bortsett fra den digresjonen, Charlie sier mye bra

#55

Charlie sa for siden:

I akkurat det tilfellet er jeg enig i at loddtrekning er like greit. Når alle har samme resultat er "bingo" greit nok.

Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.