Litt spinn off fra Ting du lærte som voksen-tråden.
Har du gått rundt og vært overbevist om noe som viser seg å være totalt feil? Kanskje til og med litt flaut feil?
Da kan jeg starte med meg selv. Som til langt opp i voksen ungdomsalder var overbevist om at Mo i Rana (jeg trodde det het Moirana....i ett ord) var et eget land? :sparke: Jeg er ikke akkurat stolt av den, og har vel aldri sagt det til noen før... Jeg presterte til og med å små krangle med min noe lattermilde mor om det. ("Det ER et land, jeg vet det jo!!!" :flau:)
At det ikke heter Henning Olsen-is, men Hennig Olsen. Var dønn påståelig og mente mannen var en idiot som ikke gav seg. :plystre:
Jeg sier fremdeles Henning Olsen på pur trass.
:knegg: Hennig er et etternavn. Men du er neppe den eneste som har trodd det.
Taien, unnskyld at jeg ler. :rofl: Hvor trodde du det landet lå da, egentlig?
Jeg kommer ikke på noe mer spenstig enn at jeg som ungdom trodde at remember het renember. Jeg skrev konsekvent renember i alle mine tekster, og ingen rettet på det. Da jeg som attenåring fikk greie på hva det het, trodde jeg ikke på det i lang tid.
Mange ganger, men jeg har en tendens til å sporenstreks fortrenge det når jeg finner ut at jeg har tatt feil og vært jævlig påståelig også. Et av mine mer sjarmerende trekk. :flau:
Ja. I hovedsak her på FP faktiske. Diskuterer sjeldent i RL (har ingen som vil ... :humre: ) og i mange andre settinger (Feks jobb) har jeg anledning til å sjekke opp de tingene jeg påstår før jeg sier de