Ref Floksas betimelige utbrudd i gruffetråden, om det globale matvarekrisen, så tenkte jeg at vi kunne angripe problemet litt i det små, her på forumet:
Hvordan lage mat som både er mer bærekraftig for klimaet, som belaster den globale og lokale matsituasjonen så lite som mulig, og som kan spare oss noen kroner nå som maten blir veldig dyr.
Vegetarmat er jo et åpenbart svar, gitt at det krever så enormt store matressurser å produsere kjøtt, men dette er jo ikke helt rett frem, det heller. Noen vegetaralternativer er ikke bærekraftige, og slett ikke billige. Har man høns i hagen, som spiser rester og sånt, så er det vel bærekraftig å spise både eggene og hønene, for å ta noen ytterpunkter.
Jeg TROR tråden bør inneholder mange tips om belgfrukter, men kanskje det ikke alltid er svaret heller?
For MEG er bøygen på belgfrukter at jeg ikke er så god på å "få dem til", og jeg trenger hjelp til å komme over kneika og i gang på det.
Så:
Del tips til hvordan man kan spise mer bærekraftig og økonomisk.
Del så konkrete og tydelige oppskrifter som mulig, for å hjelpe andre.
I mellomtiden kan man jo også huske på de åpenbare tiltakene for å redusere matforbruket:
På Instagram er det en som heter Spis opp maten, hun og andre folk legger ut mye tips og oppskrifter. Hvordan bli en matredder. Hun som står bak konto har og mye foredrag rundt om i landet.
Forresten, det er lett å fokusere mye på middag, men en god del av det vi spiser er jo andre ting enn middag, så gjerne
Bærekraftige brødmåltider
Bærekraftig snacks og godsaker - og hva er verstingene på snacks-siden? (ikke si at det er sjokolade eller smågodt! :skremt: )
Drikkevarer, med og uten alkohol - what's hot and not?
Her er jeg helt uten noe clue om hva som er bra og ikke.
Men jeg elsker edamame-bønner når jeg får det på restaurant, så tenker at jeg skal lære meg å lage det som snacks hjemme? Lurt eller ikke noe bedre eller verre enn potetgull?
Jeg kjøper mest mulig i gårdsbutikker, og det er ofte billigere enn i dagligvarebutikker. Rekoringer er et annet alternativ, men ikke noe jeg benytter meg av siden jeg må kjøre langt for å hente.
Høne er billig, og hønsefrikasse er veldig godt, og et kilo høne pluss noen rotgrønnsaker gir veldig mye mat. Datovarer kjøper jeg også mye av, og jeg kjøper mest mulig norsk.
Om alt dette er bærekraftig vet jeg ikke, har ikke satt meg så veldig inn i det.
Generelt er det vel lurt å kjøpe grønnsaker og frukt når det er sesong for dem, så trenger de ikke å fraktes så langt (og så kan man heller velge noe annet de tidene på året der den aktuelle varen ikke er i sesong).
Et veldig konkret oppskriftstips når det gjelder belgfrukt er forresten den gryta Adrienne delte lenke til i forrige uke i denne tråden. :nam: Den var supergod og enkel å lage, og den tror jeg kommer til å bli en standard i mitt repertoar. (Kikertene fra Remas eget merke er kjempegode!)
Spis sau. Det er ikke tull. Både sauen og melkekua er klimavinnere til tusen. De lever lenge, produserer mye på lokale ressurser og særlig sauen er et problempridukt på slakteriet. Bøndene får betalt 3-15kr kiloen :gal:
Handle lokalt, aller helst Reko. Og spis kjøttdeig. For hver filet skal du spise *10 med kjøttdeig. Et storfe er 90% kjøttdeig.
Dyrk i pottene dine/Hagen din. Sett urtene ut i potte når du har høstet. Da kommer de igjen og igjen hele sommeren og høsten. Spis norske grønnsaker i sesong. Nå bugner det av norske grønnsaker. Kjøp og frys ned. Plukk bær i hagen din eller spør om å få plukke i naboen sin. Og slutt å kast mat. Rett og slett. Slutt med det.
For min del er det mye å spise litt kjedeligere eller iallefall litt mindre variasjon på en gang. Type ha 3-4 påleggstyper samtidig og så heller variere på hva vi kjøper enn å ha 10 ulike samtidig.
Fryse oppskåret brød og ikke ta opp hele brødet samtidig.
Og rydding av kjøleskap og kjøkkenskap jevnlig slik at ikke ting forsvinner bakerst for å gå ut på dato og man vet hva man allerede har i hus. Kanskje tilberede rester og mat på en måte slik at det er sannsynlig at noen forsyner seg av det i kjøleskapet.
Det jeg vet for min del er at det er urealistisk dersom det blir mye mer arbeid. Jeg kommer aldri til å drive dyrking, foredling og sylting i stor skala så lenge det ikke blir nødvendig for å overleve.
En ting jeg prøvde i helga var å lage cowboy caviar. Det var helt genialt og veldig godt. Vi hadde det meste fordi vi allerede hadde laget taco den helga, både rødløk, avocado, paprika og tomater i kjøleskapet. Så det eneste jeg trengte var tortillachips, sorte bønner, en lime og en boks mais og vi hadde kjempegod snacks til lørdagskvelden. Vil tro man kan variere mye basert på hvilke grønnsaker og bønner man har tilgjengelig.
Jeg liker å kjøpe de ferdig pillede på coop og bare koke dem med litt salt. Usikker på bærekraft siden det jo er soyabønner, men må jo være bedre enn potetgull?
Floksa: Kan du utdype det med klimavennlig ku og sau? For jeg får det ikke helt til å gå opp. Selv om de spiser mye fra beite, som ellers ikke nødvendigvis kunne vært brukt til noe annet, så promper de jo jæskla mye metan uansett? :vetikke:
For meg er det som har fungert best å ha matkasse. Hello Fresh gjør at jeg bare får akkurat det jeg trenger av alt, og restene tar jeg med til lunsj. Hadde pause nå i sommer, og da ble det mye mer som måtte kastes gitt. Så nå er det tilbake til matkasser.
Og hva tror du det gresset de spiser ville blitt til om det ble stående og råtne? Ei ku som både produserer melk og kjøtt (slik tradisjonen har vært i Norge) vil være en positiv bidragsyter i så måte. Det snakkes ikke så mye om, for det passer ikke inn i bildet av kua som roten til stort sett alt ondt :knegg: Det er hun ikke, det er måten vi «bruker» henne på som er problemet. Det er selvfølgelig mange parameter, kua skal feks ikke spise gras dyrket der det kan vokse korn til mennesker eller korn dyrket på samme sted. Men med disse tingene på plass er kua klimanøytral. Det betyr en stor reduksjon i produksjonen. Men det burde vi tåle.
Gresset vil råtne. Også gror det til med trær og busker. Som også råtner. Et tre er bare klimapositivt så lenge det er i vekst, når det dør og råtner frigjøres all CO2 det har bundet. Bladverk felles og råtner. Jeg er ikke kjempe stø i det, men om du vil dykke dypere er feks Thomas Cottis en vandrende geysir av kunnskap om dette. Albedoeffekten vil også være en del av regnestykket.
Og om vi ønsker akutt, maksimal effekt må vi gjøre langt mer enn å redusere storfeantallet altså.
----EDIT: Må rette litt i tallene her, hold on -----
Landbruket står for 10% av de norske klimautslippene, hvorav kjøtt er 60%.
Og ja, skog og planter vokser og råtner og vokser og råtner, og går sånn roughly i null over tid. I motsetning til å bli omdannet til metan, som er en enormt kraftfull klimagass på kort sikt.
Å si at kjøttproduksjon ikke er et klimaproblem er en ganske original påstand, altså.
Nå sa jeg vel melkekua. Og det er et svært viktig poeng. Og du burde ha med tall på hva det graset (melke)kua spiser avgir i CO2 når det råtner. Viss ikke blir vel regnestykket litt spekulativt. Jeg vet det er provoserende, og det forbauser meg. Men ja, man kan ikke regne på hva kua fiser uten å faktisk trekke fra det hun spiser. (Og nei, det er ikke fis, det er rap). Og det beste vi alle kan gjøre er å slutte å fly. Men det hører ikke hjemme i en mattråd.
Som sagr, gresset råtner EN gang, etter det er det et nullsumsspill. Vokser og råtner og vokser og råtner. Så det der henger ikke sammen, rett og slett.
Jeg blir ikke provosert, men litt forundret, når dette er så godt dokumentert.
I tillegg til at gress som råtner gir det "langsomme" CO2 (som er et større problem på lang sikt), mens kua raper metan (CH4), som ganske fort blir uproblematisk, men som på kort sikt er helt akutt skrekkelig.
Så vi kan kanskje unne oss å spise kjøtt når vi har fått andre ting på plass? :vetikke:
Poenget er at den summen ikke trekkes fra summen som belastes kua. Men du misset hele poenget som var kjøttproduksjon på melkekua. Og da blir det vanskelig å fortsette.
Det er klart det er litt spesielt i Norge, siden en del av arealene som brukes til beite, ikke kan brukes til noe annet.
Men nær halvparten av det dyra spiser er kraftfor, og halvparten av det importeres. Så vi kan ikke bare se for oss dyr på beite i bratte fjellsider der ingenting kan gro, heller.
Kjøttproduksjon på melkeku er jo mer et biprodukt av melkeproduksjonen, det vet jeg jo. Så sånn sett bør gjerne kutting av kjøtt og melk gå hånd i hånd. :vetikke:
NIBIO sier at utslippene fra kjøtt fra melkekyr er ca halvparten av utslippene fra ammekyr. (15 vs 30 kilo CO2 ekv. per kilo kjøtt)
Og med tanke på en global matkrise, så syns jeg vi burde søke å redusere kjøttforbruk også for å frigjøre arealer globalt, som i dag brukes til å produsere soya og raps til kraftfor til norske kyr og sauer, der nesten alt blir "borte" på veien.
Denne gir ellers en grei oversikt, men bemerk at siden norsk fe spiser som de gjør, så er utslippene fra storfekjøtt, i følge Nibio, ca halvparten: 30 kilo per kilo for "ren" kjøttproduksjon (vs 60 kilo globalt sett), og 15 kilo for kjøtt fra melkeproduserende dyr vs. 21 globalt sett). For sau er juryen ute - tidligere mente SSB at norsk sau var verre enn importert, nå vil de regne på det på nytt. Og det påvirkes av masse, som gjødsel og kraftfor og hvahardu.
Ehe jo. Det er jo akkurat det vi skal. Det er dit vi burde vært på vei. Det er jo det som er hele poenget mitt. At den kombinasjonskua ikke er en belastning for klimaet. Jeg er såpass frivol at jeg siterer meg selv.
Det kan være ganske utfordrende å velge matvarer som er bærekraftige, kortreiste, klimavennlige, rimelige og sikrer dyrevelferd. Når strømprisene stiger voldsomt samtidig som både drivstoff- og matvarepriser øker er det enda vanskeligere å balansere dette. Strømforbruket er senket ganske drastisk, det samme gjelder bilbruk. Der er det ikke mer å hente. Da gjenstår de vanskelige valgene man må foreta innen matvareinnkjøp, det er reellt sett det eneste jeg kan spare på.
Dyrevelferd kommer først. Jeg har i praksis valgt bort alt av kjøttprodukter bortsett fra kylling som jeg spiser en gang i blant. At smaken ikke står ift pris er én ting, en annen er at jeg ikke vet hvordan disse dyra har det innendørs på vinteren. Plass, underlag, stell etc. og siden jeg uansett ikke spiser kjøtt av ku, sau, gris, så har jeg heller ikke satt meg inn i det. Når det gjelder sau så finner jeg det også litt ugreit at de blir sluppet løs langt oppe på fjell og vidde om sommeren uten gjetere, hunder eller tilsyn mer enn en gang i uka. Det må ligge mye lidelse bak alle de tusenvis av dyr som forsvinner hvert år.
Bruker veldig mye rotgrønnsaker når jeg har middag, ovnsbakte poteter, gulrøtter, selleri, kål og løk. Har en busk med timian og en med rosmarin på terrassen, og sammen med hvitløk og olje er det nok til å spice opp de trauste rotgrønnsakene. Ulike versjoner av kikerter og løk i tomatsaus er også god og billig middag. Samme med lapskaus uten kjøtt. Kylling er festmiddag, kjøper som regel Hovelsrud, men finner jeg egg og kylling i datodisken kjøper jeg det. Tenker på et vis at å forhindre matsvinn også teller i regnestykket. Kikerter bruker jeg mye til pålegg også, knar det sammen med chili, hvitløk, olje og diverse krydder. Ikke helt hummus, men bra pålegg. Syltet rødløk og honning oppå.
I og med at jeg bor alene er det ganske enkelt å justere både forbruk og matvaner, hadde ikke vært like enkelt hadde jeg bodd sammen med andre.
Har nok ikke verdens mest varierte meny, men selv med mitt stramme budsjett, så spiser jeg bare mat jeg liker veldig godt. Hos andre spiser jeg det som blir servert, så sant jeg liker det sånn noenlunde.
Om man trenger gode oppskrifter som inneholder mye belgfrukter så anbefaler jeg bl.a matbloggen www.etkjokken.com/. Der finner jeg alltid gode oppskrifter. Mia Frogner med greenbonanza.com er også veldig god på å forske fram gode smaker på vegetarrettene som ofte ellers mangler umami.
Krydder: dyrk krydderplanter i vindu, veranda og hage. Klipp ned og tørk det framfor å la det dø ut.
Erter og bønner: mye billigere å kjøpe tørket. Kok opp en bønsj og legg i fryseren.
Hele kyllinger: billigere og flere måltider. Stek og spis hoveddelen. Plukk av resten av kjøttet og bruk i suppe eller salat. Kok kraft til suppe på beina.
Både ja og nei. For reduseres forbruket mye nå, rammer man bare de norske bøndene. Og de som kjøper det «gode» norske kjøttet (Reko, øko, grasfeed) er dessverre også de samme som responderer på «maset» om å reduserer forbruket. De som driter i det er jo også mye de samme som kjøper pampasbiff og folkets kjøttdeig fra Tyskland. Så ved å reduserer forbruket ukritisk får man en kjedereaksjon som gjør det motsatte av det vi ønsker oss.
Det burde feks vært plikt for kommunale og statlige kantiner å kjøpe lokalt, øko etc kjøtt. Men vi bør stoppe all import og begynne omstillingen av landbruket. Dessverre kommer neppe noen av dele til å skje.
Men hvis vi begynner med hva vi kan gjøre SELV, Floksa (generelt er jeg alltid mest for systemiske løsninger, altså, men i tillegg til å jobbe for grønt skifte, så kan man jo begynne i det små, med hva man gjør hjemme på eget kjøkken og på vei til butikken. Og da ER det positivt å
Ikke spise importkjøtt
Spise hele dyret når man spiser kjøtt
Spise mindre storfe og sau, og erstatte det med bærekraftige proteinkilder
Også med tanke på arealbruk, og rett og slett få mer mat ut av mindre areal. Erter gir 8000 ganger mer næring en kjøtt, på samme arealbruk (globalt sett). Da kan vi ikke forsvare å lage kraftfor på et begrenset areal, når folk sulter.
I 2014 ble det sagt at det produseres nok mat i verden til å mette hele verdens befolkning. Det er kanskje ikke areal, men fordelingen som gjør at folk sulter, og den blir nok ikke automatisk bedre av å dyrke erter.
Nå skal det sies at de fleste krydderplanter og urter jeg kjøper blir brukt opp fordi jeg elsker å bruke sånt i maten, men de som ikke brukes opp, dør jo fort som bare det. Jeg har dem i de pottene som de kjøpes i, vanner dem godt, har dem på kjøkkenet, ikke helt i vinduet, men nok lys får de. Også dør de. Hva skal jeg gjøre for at de skal leve lenger? Gjerne T-skje.
Jeg klipper dem helt ned, setter dem i en større potte med plantejord og vanner jevnlig. Lar potta stå under plantelys om den står inne. Om sommeren planter jeg bare den avklipte kvasten ut i bedet. Har aldri opplevd at de dør. De sturer og furter en stund (særlig dill er en skikkelig dramaqueen) men så kommer de seg og vokser fint hele sommeren.
Jeg handler på REKO. Akkurat nå er det helt vilt mye nydelige grønnsaker å få kjøpt - jeg bare elsker det.
Bruker matkasse, det gir veldig mye mindre matsvinn hos oss. Jeg spiser mye grønnsaker, helt kortreist, bønner, kikerter, linser og alltid norsk kjøtt. Jeg spiser vilt når jeg får tak i. Jeg har begynt å spise mye mer vegetarisk, vi har helt super kantine på jobb som sør det mulig å spise god, plantebasert lunsj.
Jeg har blitt veldig usikker på fisk - jeg liker fisk, men er blitt skeptisk til oppdrett, og det er synd fordi jeg elsker laks.
Jeg tenker at mange steder i Norge har vi beitedyr som beiter av jord som ikke kan brukes til produksjon av planter som egner seg som menneskemat, og at det derfor er bedre ressursutnyttelse å spise kjøttet til dyrene som har beitet, istedet for at innmark skal gro helt igjen. Men jeg har ikke satt meg så godt inn i det, og det e mulig det er mer miljøvenleg i et globalt perspektiv at det gror igjen?
At landskap gror igjen og steder fraflyttes har jo andre konsekvenser også. Alt er ikke klima. Jeg ønsker meg også en skikkelig uøkonomisk norsk kjøttproduksjon det vi bruker dyr som ikke vokser like mye, men klarer seg med mer beite og mindre kraftfôr. Så kan vi heller spise litt mindre av dem.
Og det eksperimenteres også med tilskudd som gir mindre raping. Har jeg lest et sted.
Jeg kjøper kjøtt av urraser på Reko. Det er ofte dyr som klarer seg godt i naturen, beiter i karrig landskap og ikke vokser like fort som fremavlede kjøttproduksjonsdyr. Det er jo dyrere kilopris, men jeg tenker at jeg betaler de hundrelappene og heller spiser midre - så der eer jeg helt på linje med deg. Poly.
Kuraping har jeg ikke satt meg inn i, da. Men jeg har en i omgangskretsen som snakker like varmt om å spise melkeproduserende kyr som Floksa, så jeg håper at Gildekjøttdeigen jeg spiser, kommer fra dem. Vedkommende jobber med norske kyr daglig, men er ikke melkebonde.
Jeg potter om krydderurter og har de på terrassen. Har en diger oregano som jeg har hatt i 2-3 år faktisk, og mynte. Men jeg glemmer å bruke de i matlaging. :knegg:
Ja det forskes masse på. Og det er helt klart den veien vi burde gå. Dessverre går det andre veien og har gjort det i mange, mange år. Det «riktige» å gjøre er å produsere så mange kalorier som mulig lokalt. Altså så mye mat som overhode mulig som spises direkte (korn, grønnsaker, frukt, bær) og så bruke de resterende arealene til dyr. Dyr som spiser det vi mennesker ikke kan spise. Det vi redusere produksjonen av melk pg rødt kjøtt til ca 1/3 av dagens produksjon og hvitt kjøtt til en minimum (gris og kylling spiser stort sett korn).
Men gjørvi det?!?! Hæ?!? Neida!! Vi sitter på første klasse og stjeler kornet ut av munnen på folk som faktisk sulter for å fôre dyra våre. Vakkert ja :rørt:
Det burde fantes en internasjonal domstol som kunne dømme land som gjør sånt!!!!!!!
Det er vel hytteeieren som lager konflikten.
Men ja, ammeku er relativt nytt i Norge, 20-30 år. Og økende. Fordi det er lettere å ha ammeku og jobbe ved siden av for å finansiere matproduksjonen enn med melkeku. Det er mindre kostnadsintensivt og det er altså underdekning i markedet på storfekjøtt. Og med mindre du kjøper kjøtt som er merket med rase eller merket «kjøttfe» (hereford, charolaise, limousin, angus, er de vanligste) kan du ikke vite hvilken rase det er.
It’s not a fase :knegg:
Ei ammeku er ei ku som føder en kalv, ammer kalven og gjenta.
En melkeku føder kalv, gir masse melk både til kalven og til folk og gjenta.
Men ei ku kan være begge deler :knegg: to av våre ammekyr har vært melkekuer før vi kjøpte dem. De er kryssningsrase. Vi fikk to kalver nå i sommer med kjøttfe mor som vi kommer til å sette i tjeneste som melkekuer, de er trerasekryssning.
Så det skal ikke være lett.
Men hvis jeg vil ha kjøtt av melkeproduserende kyr, finnes det en måte å identifisere dem? Evnt om man vil unngå de som ikke brukes til melkeproduksjon als?
Nei det vet jeg faktisk ikke. Eneste måtte være om du kontakte noen som allerede selger melkeprodukter gjennom Reko? Og høre om man kan kjøpe via dem? Vi spiser stort sett bare melkeku, men vi har jo direkte tilgang :knegg:
Spis rein, helst fra din lokale reineier. Jeg velger alltid norsk kjøtt, og spør alltid i butikken når de har "glemt" å merke med opprinnelsesland (f.eks på alt kalvekjøttet de kjørte lang kampanje på i sommer). Jeg kjøper nordnorsk kjøttdeig (Gilde), lokale poteter (Tromspotet), og inntil nylig Gilde grillpølser fra produksjonssted 155 (Nortura Målselv som ikke lenger får lov å lage dem). Jeg velger Tine fremfor Synnøve, fordi min bondevenninne har hatt foredrag om at samvirke gagner bonden mer enn private produsenter.
Jeg kan gjøre disse valgene fordi jeg er stort sett bare meg i husholdningen, men hadde jeg handlet for stor familie så måtte nok økonomi ha større prioritet.
Jepp. Og skal vi først kutte ned i kraftforproduksjonen kan vi i grunnen starte med den delen som går til tørrfôr til katter og hunder. Det er snakk om et landbruksareal på to ganger Storbritannias areal. :gal:
Det finnes gode grunner til å spise rein: Kortreist, biologisk mangfold i beiteområder, kultur og historie. Og smak, åpenbart. Men de slipper ut like mye metan som kyr, så klimamessig så har det ingen fordel foran norsk melkeku, kanskje tvert i mot, gitt at for melkeku får vi to produkter (melk og kjøtt) for samme utslipp. Rein har i tillegg enorme dyrevelferdsutfordringer, i følge Mattilsynet. De peker på de enorme tapene av dyr å beite, mange ganger høyere enn for sau. Fra en fjerdedel til halvparten av dyrene forsvinner.
Så det skal ikke være lett.
Jæskla vanskelig å finne en lokal reinbonde også. :mumle:
Svaret er uten tvil gras. Kan dyrkes over alt. Kan ikke spises av mennesker, drøvtyggere er designet for å omdanne det til proteiner og fett. Men da må vi slutte å tro at markedsøkonomi er en god løsning på alt. Mat og matproduksjon er alt for komplekst og viktig til å styres av økonomisk mål. Og det ser man godt, i Norge har vi tross alt hatt en ganske heftig politisk hånd på matproduksjonen og selv om vi er på god vei utfor i Norge også har vi tross alt LANGT igjen til Hellas eller USA.
Tilbake til bønnene og linsene: Jeg liker dem da, så det hjelper jo litt. Men det jeg syns funker best er å gå til kilden, dvs. bruke oppskrifter fra distrikter der de tradisjonelt bruker mye bønner og linser, som India, Midt-østen, middelhavet, sørstatene og Sør-Amerika. De har gjerne smaker og krydder som funker bra.
Lån f.eks. Yohan Ottelenghis bok "Plenty" på biblioteket, han er rå på smaker og dette er en vegetarkokebok.
Jeg bruker for øvrig alltid bønner eller linser til å spe ut kjøttet jeg serverer i tacos.
Veldig enig i dette. Noen kjøkken har veldig bra retter med bønner og linser (midtøsten, Mexico og India særlig synes jeg), mens det blir "feil" i andre. Har prøvd eller fått servert retter med sånt som var skikkelig dårlige. Husker en pastarett med hele kikerter som jeg fikk servert på en ellers fantastisk italiensk restaurant. Den var en enorm skuffelse.
Delvis enig med Tallullah. Jeg synes at veldig mange retter som lages med kjøttdeig kan lages like godt med linser og sopp. Jeg bruker det både til spaghetti og lasagne.
I tillegg til Ottolenghi kan jeg anbefale aichasmat.no, som også har mange gode forslag med linser og bønner.
Takk for konkret oppskriftstips, for meg er det lettere enn kokebøker eller blogger. Jeg blir lett overveldet. :knegg:
Den var veldig god! Datteren, som lagde den, syns ikke den var verdt arbeidet, men jeg tenker at det peker mest på manglende matlagingserfaring og at hun bør lage litt mer fra grunnen-middag oftere. :nemlig:
Det er jo mat fra middelhavet da, som jeg nevner som kjøkken som er gode med bønner og linser. :jupp: Poenget mitt handler egentlig mest om krydderbruk, smak- og tekstursammensetninger. Om man er uvant med å bruke belgfrukter så kan det være trygt å gjøre det i velutprøvde smakskomboer, i stedet for å prøve å finne opp kruttet på nytt.
Jeg har slitt litt med vegetar-rettene fordi jeg er så vant til å tenke en middagsrett som noe som inneholder grønnsaker, karbohydrater og kjøtt og jeg syns ikke det funker å bytte ut kjøttet med noe vegetarisk. Det fungerer bedre når jeg enten tenker småretter eller alt-i-ett-gryte.
En oppskrift til jeg for øvrig liker kjempegodt er norsk urkorn sine karbonader. De er litt omstendelige, men kan lages med helt norske ingredienser (valnøttene er kanskje litt vanskelig å få lokaldyrket) og funker godt i fryseren. De er kjempegode og ganske kjøttaktige i konsistensen. www.norskurkorn.no/oppskrift/korn-karbonader/
Ja det er helt villt!! Virkelig. Siden prisen bonden får for gulrøtter settes i juni året før, og med strømpriser helt på galematias så lar det seg ikke gjøre å høste med fortjeneste. For gulrøttene må rett på kjølelager. Som jo er drevet av strøm.
Så her har vi flotte, fine grønnsaker som med rett lagring holder helt til neste år. Som nå pløyes ned. Man blir helt tom for ord.
Den prissettingsmodellen er jo veldig ugunstig! Skjønner behov for forutsigbarhet, men når bare en del av regnestykket er forutsigbart, så blir det vanskelig.
Ellers er manglende kjøling grunnen til, skal jeg se om jeg husker det.... Rundt 30% av matsvinn internasjonalt skjer pga manglende kjøling. Tenk på hva økende energipriser gjør med det problemet! :skremt:
Ikke som er praktisk gjennomførbare. Vet mange tror det «bare» er å gi det bort eller arrangere selvplukk. Vi snakker om helt utrolige mengder med mat. Og det krever enormt mye å organisere og fikse noe slikt. Det er langt billigere å pløye det ned. Det er uten tvil den økonomisk riktige avgjørelsen.
Sau og ku:
-Utslipp av metan. Er høyere jo mer du "presser" dyra. Selv bare ved å dra over grensa til Sverige vil du finne opp mot dobbelt så mye metan i gjødsla (testes pga biogassproduksjon), og tilsvarende høyere melkeproduksjon pr dyr. Kan reduseres ved å ha friske og glade dyr, justere på foret (eks. har man gode forskingsresultater med tang), og avl (New Zealandske kyr har gener for vesentlig mindre metanproduksjon enn de fleste andre). En god balanse av kraftfor kan redusere metanutslipp fra dyret, mens bare grovfor kan gi mer metan. Men dette er kjempekomplekst.
-CO2-fotavtrykk må fordeles på alt vi får ut av dyret: Åpne beiteområder heller enn å måtte kjøre maskiner for å klippe kraftgater, f.eks. Kjøtt, skinn, melk, ull, blod, innmat, bein, horn, etc. Dvs at jo mer vi utnytter hvert dyr, jo lavere CO2 pr kr kjøtt.
-Beiting bidrar til å binde karbon i jorda. Karbonlageret i matjorda er i ferd med å bli utarmet mange steder fordi man har kjørt på med ensidig korn- og grønnsaksproduksjon og kunstgjødsel. Pr hektar ligger karbonbindingen i beitejord vesentlig høyere enn de fleste typer skog, og fordi vi veit at det mangler karbon i kornjordene i Europa så er potensialet for naturlig karbonfangst og lagring svært stort. Så jo da, man skal dyrke korn og grønnsaker der man kan. Men kanskje ikke ensidig over mange år. Jorda trenger vekstskifte der den får hvile fra pløyinga, få inn dype gressrøtter fra 2-3 år med beite, og få tråkka ned reelle mengder med møkk og planter fra litt godt og intensivt beitetrykk. www.visualcapitalist.com/sp/visualizing-carbon-storage-in-earths-ecosystems/ Da sparer man også noen tonn CO2 fra kunstgjødselproduksjon av russisk gass og kalium.
-Albedoeffekten regnes på akkurat nå av NIBIO. Det skal bli spennende å lese resultatene. Greia er at særlig i fjellområdene vil åpne områder bli snødekte og reflektere lys, mens mørke skoger ikke gjør det samme. Sannsynligvis er dette en vesentlig faktor. Det er en gærning borti Sibir som har regna seg fram til at han kan stoppe hele klimaendringen hvis han får avla fram igjen mammut og ullnesehorn, og får beita ned det nordlige Russland. Vi trenger ikke å dra den helt dit...
-Folk som regner LCA tar med alt mulig rart: drivstoff på traktorer, frakt av dyr til slakteri, diesel til høytørker, etc. Norske bønder er helt seriøst kommet vesentlig lengre i sin omlegging til fossilfri energi og energieffektiv drift, enn industrijordbrukerne lengre sør i Europa og USA. Det kommer også forbud mot fossil energi i landbruket i 2025, stadig flere produserer energi (solstrøm, biogass, flis, ved, etc) til langt mer enn seg selv, og energieffektive roboter er på vei inn. Dvs at de faktorene som er lagt på for denne delen sannsynligvis er fullstendig feil.
Konklusjon:
Spis opp maten din. Samma hva; ikke kast mat
Produser noe selv. Urter i vinduskarmen, eller høner og kaniner i hagen. Hagegrisen burde også få sin renessanse. Kaniner er helt seriøst en klimavinner. De skal helst ha gress og høy, pluss litt greiner og ugress, de er ikke en drøvtygger og dermed blir det ikke noe særlig metan, pelsen er nydelig og varm (går man får angora får man også ull fire ganger i året), og de har en bra formerings- og vekstrate. Man regner minst en dekar med beite pr sau, så har du en nokså stor tomt så er det fullt mulig å avle opp et kopplam over sommeren og slakte det til høsten.
Høst noe selv. Gå en tur i skogen og plukk sopp og bær, finn en levende fjord (eller hvis man har unger under 14 år: få tak i gratis fiskekort og send dem ned i elva) og dra opp noe fisk og krabbe, eller ta jegerprøven.
Spis det som de andre ikke spiser: kjøp datovarer, gå til halalslakteren på Grønland og be om å få blod, kjøp lever og nyrer fra frysedisken, etc. Dette gjelder også hvis du kjenner jegere: jeg kjenner få som tar med seg mye av innmaten hjem, men man kan få helt fantastisk leverpostei av unge rådyr.
REKO, andelsgårdsbruk, kjøp fra boder langs veien, kjøp i sesong, forlang norske poteter på butikken (bøndene brenner inne med beate og andre gode poteter fordi butikkene tjener bedre på vakre isrealske "nypoteter" og ihjelsprøyta amadinepoteter fra Frankrike), etc.
Angående norske poteter, så kom jeg på noe jeg så om løk: Norske bønder må kaste løk som er for liten til løkstrømpene, selv om den er helt fin ellers. I stedet selges løk fra New Zealand, som passer i strømpene. Løk trenger ikke emballasje, den kommer ferdig emballert! Så kjøp norsk løk i løsvekt, og etterspør det på butikken!
Jeg foretrekker å kjøpe små løk i løsvekt. Vi bruker ikke så mye løk, og jeg synes en liten er mer praktisk enn å bruke en halv "standard" og måtte pakke den aner halve til oppbevaring til neste gang.
Så ja takk til norsk løk i mindre størrelser i løsvekt. Velger alltid det.
Løk i strømpe er faktisk noe av det dummeste og mest unødvendige jeg vet. Importere løk for at de skal passe i unødvendige strømper laget av plast, bare for at vi skal kjøpe tre i stedet for en, og kanskje kaste en av dem fordi vi ikke får brukt alt før det blir for gammelt? :herregud: :gal:
Akkurat som jeg syens det er helt på trynet å kjøpe gulrøtter som må i eske, passer de ikke, nei da kan de ikke selges. Vet mye potet og gulrøtter osv som ikke har "standard" str. ofte havner i emv poser. Så ja, vi kjøper mye emv gulrøtter og potet. Også sørger jeg for at Nyt Norge er med på de fleste produkter vi kjøper.
Er sett på som kjæledyr her men jeg hadde oppdrett og innimellom gikk noe til slakt. Det var forskjell på kosekaninen min Donald og nyttedyrene mine som kun var slakt eller som skulle produsere ny kull slik at jeg kunne plukke ut bedre dyr til utstilling samt avle frem flere farger på min rase (fransk vedder).
Nyyydelig kjøtt
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
