Hvem gir dere gaver til, og hvor mye penger legger dere i gaver? Er det viktig at gavene er dyre?
Her hos oss har vi i mange år måttet være forsiktig med pengebruken. Derfor har jeg sagt fra til venninner at vi har måttet kutte ut gaver til dem. Ikke alle har godtatt dette så jeg har likevel endt opp med å måtte gi til noen....
Når jeg leser en del tråder her inne på FP så får jeg inntrykk av at mange er vant til og forventer dyre gaver. Så derfor spør jeg om ovenstående....
Vi gir gaver til hverandre og Poden, foreldrene våre, søsken (2), svigersøsken (1) og tantebarn (2), bestemødre (2), 5-6 gaver til venner/vennepar, og barna til de av disse vennene som har barn (8 barn til sammen, noen får felles). Jeg ville ikke blitt det minste fornærmet på en venninne som foreslo å kutte ut gaver oss imellom - håper virkelig at de heller vil gjøre det enn å bruke penger de egentlig ikke har råd eller lyst til. Hva gavene koster, varierer jo, og jeg har ikke regnet sammen årets, men opp mot et par hundre i snitt, kanskje. (Gavene til hverandre er vanligvis vesentlig dyrere, men vi roer ned i år. Poden får dyrere.)
Ingen venner ble fornærmet, men ei insisterte på en bitteliten gave til meg og til barna. Jeg prøvde å si at det ikke passet for min del, fordi vi slet økonomisk men fikk ikke gehør for det. En gave her og en der.... det blir penger av det når man ikke har så mange penger..... Så kan jo noen si at jeg må være gnien, men da skjønner de ikke hva det er snakk om, og det kan de jo være glade for. Jeg gleder meg over at ting har blitt lettere og at det vil gå fremover for oss, endelig...... Trist for de som ikke vet hva det er å slite økonomisk. De har hatt det for godt og skjønner det ikke selv......
Hva mente du forresten med "er det viktig at gavene er dyre"? Jeg synes det er et poeng å holde seg på omtrent samme nivå - at ikke jeg gir en gave til 30 til en venninne og hun kjøper igjen noe til 500, liksom. Men det er ikke viktig å bruke mest mulig penger, hvis det er det du mener. Jeg synes derimot det er hyggelig å kjøpe fine og kule og ordentlige gaver, og er fornøyd med at det er slike gaver mannen og jeg utveksler med vennene våre, i stedet for et duftlys eller en pakke sokker (da ville jeg heller hatt et hyggelig kort).
Jeg bruker mye penger på gaver og synes det er helt OK. Vi har så vi klarer oss og vel så det, så jeg liker å kunne gi litt til andre.
Barna får dyrest gaver, men også foreldre og søsken får sin del. Det samme gjør tantebarn og utvalgte venner.
Jeg forventer ikke dyre gaver, jeg liker bedre å gi enn å få. (Selv om ønskelisten er lang. ;))
Hvor mye penger jeg bruker på julegaver vil jeg helst slippe å tenke på. Det blir alltid mye mer enn planlagt. :stikkerhodetisandensomenstruts: Vi kjøper til besteforeldre (siden alle skilte med ny partner blir det 8 stk), søsken (4), tante/onkelbarn (4), venner/venninner av barna (9), oldeforeldre (1). Dyrest og mest ting får barna.
Det var en litt dårlig formulering fra meg. Men jeg hører stadig mennesker som snakker om julegaver og hva de har kjøpt. Jeg blir sjokka over nivået på gavene. Syns liksom at fokusen blir litt feil. Det skal være tanken bak som teller liksom....
Vi kjøper ikke mange julegaver lenger, har kuttet ut ganske mange de siste årene, utenom de her i huset så er det bare 8-9 julegaver å kjøpe.
Men det blir dyre gaver til ungene her i huset i år. ca 4000 kroner hver.
Nei det er ikke viktig at gavene er dyre, det er viktig for meg at det ligger mye omtanke bak gavene. Vi legger oss på omtrent samme nivå prismessig. Men hvis jeg finner den "rette" gaven til noen kroner under det som er nivået, føler jeg ikke behov for å kjøpe noen ekstragave. På samme måte så dropper jeg ikke å kjøpe gaven hvis jeg finner den rette gaven til noen kroner over.
Hvis noen hadde insistert på å gi gave til oss, etter at jeg hadde sagt fra at jeg ikke hadde anledning, så tror jeg nok at de bare hadde måtte infinne seg at de ikke hadde fått noe fra oss. Noe så utidig og respektløst.
Men, hvor mye penger bruker jeg på gaver? 500 kroner til mamma og pappa, 500 kroner til svigermor, 300 til søsteren min og 300 kroner på hver av de 4 tantebarna, 200 kroner til to fadderbarn, 200 kroner til to venninnegaver, 200 kroner til gave til guttungens bestekompis, 50 kroner til 3 av guttungens gode venner.
Innad mellom meg, gubben og guttungen varierer det veldig hvor mye som blir brukt. Det kommer helt an på hvor mye penger vi har og hva vi trenger.
Har kuttet ut venninner forlengst. Og søsken - dvs straks de får egne barn (og det har de nå) så får BARNA presanger, de voksne ikke. Og så kjøper vi voksne presanger kun til hverandre hvis vi kommer over noe virkelig genialt som passer 200% til vedkommende og forventer selvsagt ingenting tilbake.
Fadderbarn får finere/dyrere presanger enn resten av barna.
Her går det ganske mange tusen ja. Vi er en stor familie og jeg kjøper kun til de nærmeste. Eneste avtalen jeg har er med bestevenninden min om å kjøpe til barna. Det er en liten ting bare og veldig koselig.
Vi gir gaver til hverandre, ungene, foreldrene våre, hvert vårt søsken med familie, to–tre vennepar og deres til sammen tre barn, samt til to onkler og en tante.
Det varierer hvor mye vi bruker på gaver. Kanskje 3–400 i snitt? Gavene til ungene og hverandre er gjerne dyrere.
Jessica sa:
Ingen venner ble fornærmet, men ei insisterte på en bitteliten gave til meg og til barna. Jeg prøvde å si at det ikke passet for min del, fordi vi slet økonomisk men fikk ikke gehør for det.
Ufint å ikke respektere din ønsker i så måte, men hvis du på forhånd hadde sagt fra at du ikke ville gi gaver, og venninnen din likevel kom med gave, så synes jeg virkelig ikke det var noen grunn for deg til å kjøpe gave tilbake. Det mener jeg helt seriøst.
Jeg skjønner ikke hvorfor det er sjokkerende i seg selv om folk bruker mye penger på gaver. Det som er sjokkerende er jo hvis de bruker mer penger enn de har råd til, synes jeg.
Jeg skjønner jo at det er vanskelig å ikke gi noe tilbake noen ganger.
Jeg fikk i dag høre at det var kommet en gave fra noen bekjente til oss. Jeg ble usikker, men vet jo at jeg sendte noe en annen gang. Om jeg sender noe nå blir det jo en spiral.
Om jeg er enig med noen om ikke å gi gaver og likevel får noe, så går jeg ut fra at de har snublet over noe som var "veldig meg". Jeg synes denne byttingen av vinflasker blir temmelig dum.
Hos oss er det ungene som får dyrest gaver hvert år.
Vi har tilsammen ca 25 personer å handle til.
Neste år så blir det litt mindre da 2 par får barn og da er det kun barna som får.
Vi pleier å være økonomisk, men likevel kjøpe ordentlige ting.
I år er vel første jula vi ikke har kikket på prisen.
Vi har ikke avtalt verdi på gavene imellom oss, det gidder jeg ikke.
Vi tar ikke lik verdi på gaven på søskna våre heller, eller foreldrene.
Verdien spiller ingen rolle, men det er gaven i seg selv.
Jeg gir det jeg har lyst til å gi, okke som.
Jeg har et par som ville slutte å gi til de voksne.
Og ville at vi skulle slutte å gi til dem.
Vel, det avgjør jeg selv.
Helt i orden at de kun kjøper til ungene, men jeg vil ikke tvinges til å ikke kjøpe til dem pga de prioriterer annerledes.
Jeg gir fordi jeg har LYST til å gi. Jeg forventer ingenting tilbake.
Det sa jeg også.
Og hvis vi ikke har råd til å gi et år til ei venninne og sagt ifra, men de ga til oss alikevel, så hadde ikke jeg kjøpt noe til henne fordi hun kjøpte til meg, og jeg vet at de ikke ville blitt sure om de ikke fikk et år.
Men om de likevel vil gi til meg så skal de da få lov til det.
I år har vi brukt vesentlig mer penger enn vi har pleid ja.
Men har også hatt noe hjemmelaget selv om det koster det og.
I dag bestilte jeg 15 kalendere til en totalsum på 2500 kr. Da er gavene til alle de voksne dekket. Så kommer noen gaver til nevøer og søsken, men totalen havner under 5000 (og da er flere bursdager telt med også).
Jeg prøver etter beste evne å holde kjøpehysteriet nede. Selv kunne vi nok klart noe dyrere gaver, men jeg vil ikke være med på å presse opp prisene for de i familien som er nyetablerte eller aleneforsørgere.
Søstra til mannen og mannen har verdens beste gavetradisjon. Hvert år utveksler de en stor stratos. That's it. De blir like glade begge to :) Jeg må si det er mye bedre enn å få masse ræl fra Nille...
Både Europris og Nille har for det meste ting og tang, gjerne i kategorien "pyntesaker". Jeg foretrekker helt klart stratos framfor salatbestikk eller lysestaker (uavhengig av pris). På den andre siden har Europris et veldig godt utvalg i sokker - så det er ikke den verste butikken :)
Men jeg er visst unormal. Pappa fikk en gang streng beskjed om å ikke ha med meg når han skulle kjøpe gaver til mamma. Hun var lei av nyttige ting :o (Men hva slags folk er det som vil ha et glassfat når de kan få et fint, nytt vaffeljern når det gamle er utslitt? Rare mamma).
Vi gir gave til to sett foreldre, tre olderforeldre, fire tantunger, to venninner av meg (eldste gir noen små venninnegaver også), til ungene, til hverandre og til ungene fra hverandre og til ei søster med mann. I år blir det ca 5000 minus to gavekort på til sammens 1250 fra bokklubbene. Det blir rundt 3800, tenker jeg. leker mattesjeni
Vi ha summer som vi forholder oss til til hver mottaker og går sjelden over. Jeg er veldig fokusert på at jula for oss er mer enn dyre gaver og kjøper mye etter hva som trengs og ikke hva som kunne være gøy.
Europris har forøvrig mye nyttig i fiskeutstyr, verktøy og kjekke dvder.
Har brukt en del i år, men har mange å kjøpe til. Men det er fordelt over 12 måneder, startet i januar, så det går. Barna får de dyreste gavene, men det er ting som de kommer til å bruke masse, forhåpentligvis.
Jeg går mer og mer vekk fra tilfeldige gaver, og prøver å gå nyttige ting til de som trenger det. Ikke bare fordi det er på tilbud.
Her i huset kjøpes det gaver til 4 egne barn + samboer til datteren min,5 nieser/nevøer,min mor og far (samboers foreldre er døde), mine to stesøstre,en kamerat av storebror + en bitteliten ting til hans mor som er min venninne,samboers tante og onkel,samboers kusines døtre og vi to voksne til hverandre
Jeg har absolutt nøyaktig rede på forbruk kun fordi jeg er ferdig og summerte i går :p
Jeg har brukt 10.600,- samboer 2000,- og da er gavene til hverandre i ikke med i regnestykket.Det som virkelig drar opp er de fire barna her.Står for langt over halvparten av beløpet.
De for dyre gaver , men det er ting de trenger som jeg ellers ville kjøpt om det ikke var jul.
Vi har vel brukt rundt 5000 på gaver, vi kjøper ikke til så mange, etter at vi tok en runde og kuttet ut endel i fjor.
Synes forresten det er stor forskjell på å kjøpe en ting på Europris fordi den er fin/billigere der, enn å handle på Europris kun fordi det er billig = kjøpe en gave der uansett om det er fint eller ikke. (Tilsvarende gjelder selvfølgelig på Nille eller andre billigbutikker.
Jeg er så smålig at jeg rett og slett blir litt sur, når jeg ser at noen har kjøpt en gave til meg eller ungene, kun ut i fra hva som er billig, ikke hva som kan falle i smak, passer aldersgruppa, eller er brukbart til noe som helst. Da vil jeg heller at giver lar være å kjøpe noe, enn å åpenbart føle seg presset til å bruke penger på meg/oss. (Og derfor tok vi en runde i vennegjeng/familie i fjor, hvor vi ble enige om å kutte gaver, og heller bruke pengene på noe vi ønsket oss selv)
V kjøper gaver til nevøer og nieser, søsken (av de som ikke har barn), foreldre og besteforeldre. Også kjøper jeg gave til bestevenninnen min. Foreløpig er det ikke så mange av søsknene våre som har barn. Vi bruker å gi ca. 250 kr per person, til besteforeldre kjøper vi en flaske vin, et bilde, eller en geit fra kirkens nødhjelp. Til barna våre kjøper vi ikke gaver for mer enn 2-300 kr, men de er foreløpig så små at det holder i massevis. Bruker vel totalt ca. 3-4000 på julegaver, og det er også max det vi har råd til siden jeg er student.
Ellers bryr jeg meg egentlig ikke om hvor mye folk bruker på julegaver så lenge de har råd til det og kjøper nyttige ting. Dette gave- og kjøpehysteriet i julen, tar jeg stor avstand fra. Særlig når det er gaver som er kjøpt bare for å kjøpe noe, uten at det ligger noe omtanke i det og gaven er totalt unyttig for mottakeren. Vi produserer nok søppel som det er.
Vi gir til tantebarn/onkelbarn (10), foreldre (3), 3 av 4 søsken (søstra mi har 5 barn og de er klar på at de ikke ønsker seg noe og gir heller ikke noe til søsknene, så da gir ikke vi heller - med unntak av nykvernet kaffe, men den før de jo før jul da) Mannen, prinsen og 5 vennepar. Mannen er i tillegg fadder til to gutter som og får en gave.
Altså: tilsammen 23 gaver ++
Prisen til familien er 250 - venner 150. (og best av alt er det å spleise med noen, så det blir EN skikkelig gave framfor mange smågaver)Det blir nok, men synes vi holder oss innenfor rimelighetens grenser. Jeg er ikke nøye på hva gaven koster, så lenge det er noe jeg har bruk for. Jeg vil heller ha kaffe/vin eller at man gir pengene til noe annet enn at jeg får noe tull som aldri kommer til å bli brukt. - Og sånn er jeg også. De som ikke ønsker seg noe, får kort med at pengene er gitt til et veldedig formål.
Vi gir til ca 20 stk.. ++.
Kommer nok til å bruke 6000 tenker jeg (jeg lagde jo en poll på dette :stolt: ).
Jeg synes på en måte "vi" (i Norge) bruker for mye på julen generelt. Så på tv at vi bruker dobbelt så mye som Sverige og 2,5 ganger så mye som Danmark.
Vi legger vel igjen ca 14 milliarder i butikkene før jul :dåne:
De aller fleste venninner har jeg kuttet ut, en 100 her og der ble bare tull.
Gir til næremste familie, foreldre samt noen venner.
Vi ligger vel i snitt på rundt 300 kr pr gave. 200 til venner.
Vi gir gaver til hverandre, barnet, foreldre, besteforeldre, tante og onkelbarn, søsken, noen søskenbarn og deres barn, faddere og venner. Tilsammen er dette ca 35 gaver. Jeg tipper at vi i snitt bruker 3-400 pr gave, noen er billigere og noen er atskillig dyrere.
Vi har kuttet ut en del, slik som tanter og onkler på mannens side og jeg en god del venninnegaver, da det var veldig masse gaver en stund.
Jeg kjøper til sønnen min, mannen min, foreldrene mine, broren min og familien hans, bestefaren min. Til gudbarn og til noen venner og deres barn.
Jeg bruker mest penger på familien, men selv der prøver jeg å finne fine gaver som ikke er så skrekkelig dyr.
Til venner og deres barn så¨satser jeg på ok gaver som ikke er så dyre. I år får endel gavepakninger med litt hudpleieprodukter, deodoranter og slike ting. Disse kjøpte jeg på tilbud på Vita så de var ikke så dyre, men likevel ordentlige ting.
7000 har det nok glatt gått på små og store pakkar. Har da kjøpt til våre foreldre, besteforeldre, søsken, tante/onkelbarn, våre barn, til kvarandre, fadderbarn + litt til.
Samlet sett: Kjære(ca 1000), to barn(ca 1000 totalt), hund(100), to sett foreldre(ca 1500), to søskenbarn(400), fire søsken(1500), ett tantebarn(200), fire venninnebarn(500), fire venninner(300), mormor(300), barnas far(200), barnas besteforeldre(200)
Dette ble veldig ca. Jeg har kjøpt 7 fotokalendere som fordeles.
Jeg slår et stort slag for hjemmelagde gaver. Det trenger IKKE bli dyrt. Jeg har laget såper i år, de ble skikkelig fine! Kjøpt såpeutstyr på Panduro.
Jeg kunne også gjerne gitt vekk julekonfekt etc som jeg lager selv, det er fullgod gave til venninner mener jeg. Svigermor syr, så hun har sydd toalettveske jeg gir til min mormor. :D
Jeg har tenkt litt på dette, og jeg er ikke enig i at dyre gaver betyr at fokuset er feil. (Ikke nødvendigvis, i alle fall.) Dyre gaver betyr primært at man har mye penger å bruke på gaver, og det ser jeg ikke noe galt i. Så lenge man kjøper gaver som mottageren blir genuint glad for og/eller har genuint bruk for, og så lenge ingen presses til å bruke mer enn de ønsker/kan, ser jeg ikke noe negativt med dyre gaver. (Nå tenker jeg primært på gaver mellom voksne. Dyre gaver til barn kan jeg derimot klart se ulemper med, fordi man da er med på et press overfor barnets venner.) Dyre gaver som ikke er gjennomtenkt eller passer for mottageren, er naturligvis ganske meningsløst, da.
Jeg synes like gjerne "noe fra Nille" som hverken er pent eller ønsket eller gjennomtenkt kan tyde på "feil" fokus (uten at det trenger være det, naturligvis); da får jeg følelsen av at poenget bare er å gi en eller annen gave, uten tanke på hva mottageren vil bli glad for. Hvis det virkelig bare er tanken som teller, kan man skrive et hyggelig julebrev i stedet, og ikke kjøpe noe i det hele tatt. (Og skulle noen i familien eller omgangskretsen foreslå at vi går over til noe slikt i stedet for gave, ville det vært helt greit.) Jeg blir veldig glad dersom venner viser at de tenker på meg og skriver noe hyggelig til meg og kanskje legger ved et bilde, og synes det er langt bedre enn en "standardgave" som jeg ikke bryr meg om. (Men fine gaver som passer godt for meg blir jeg naturligvis også veldig glad for. Da er det en todelt glede, egentlig: gleden over tingen i seg selv kombinert med gleden over at giveren har tenkt på meg og ønsker å glede meg og kjenner meg godt nok til å finne på en fin gave.)
Jeg har i år kjøpt og laget 43 julegaver i prisklassen 30-400,-
Vi gir til hverandre, barna, besteforeldre, oldemødre, fadderbarn(10stk)nære venners barn, mine yngre søskenbarn og jeg gir til mine tre beste venninner.
Vi gir ikke til eldre søsken med barn, kun til barna, det samme med flere vennerpar.
Jeg bryr meg ikke så mye om prisen annet enn at jeg liker at den er sånn passe rettferdig f.eks gir vi til samme verdi til søsken. I år får alle fadderbarna våre forklær til 100,- foreldrene våre får geiter og griser fra kirkens nødhjelp. Andre voksne og venner rundt oss får hjemmelaget konfekt i decopageesker jeg har dekorert.
I år har jeg snakket med mange rundt oss og bedt om at vi halverer prisen på gavene. Det er galskap den mengden barna våre får ! Heldigvis har alle vært helt enige og jeg er spent på resultatet. For vår del har vi kuttet julebudsjettet med ca 2000,- i år.
Jeg skulle ønske det kunne være lett å finne nyttige, fine, kule, midt-i-blinken-gaver som ikke koster all verden. Men det er ikke alltid jeg klarer å finne det til alle mottakerne, og da ender det fort med at jeg bruker litt mer enn først tenkt :o
Jeg kjøper gaver til den nærmeste familien - foreldre, søsken, nieser og nevøer, samt et par gamle tanter. Jeg har ei venninne som jeg utveksler gave med. Det blir en del gaver allikevel - jeg har 4 søsken som muligens alle har barn før jul :)
Totalt bruker vi vel ca 6000 på julegaver i år.
Både LøveMannen og jeg har små familier, så vi har ikke så mange å kjøpe til. Dermed bli julegavehandelen hverken for dyr, eller for mye stress. Jeg er ikke så veldig opptatt av pris på gavene, prøver heller å finne noe som jeg tror mottakeren vil bli glad for. Det gjelder for julegaver som for alt annet jeg kjøper; jeg liker ikke ræl.
Jeg gjetter at jeg kommer til å bruke ca 10000 på julegaver, LøveMannen litt mindre. Jeg tjener mest, derfor tar jeg en litt større del av julegaveinnkjøpene :)
Vi gir til hverandre, barn, søsken, foreldre, besteforeldre, stesøsken, nieser og nevøer, stenevøer, venner, venners barn, min fars svigermor, fars nevø og niese, enkelte søskenbarn og enkelte søskenbarns barn. Dessuten gir Lillemor gave til en venninne.
Det skulle bli 37 gaver. Fra og med i fjor kuttet jeg ut sju mer perifere familiemedlemmer. Ingen sure miner, så vidt jeg vet.
Grovt regnet, ca 8000 kroner, men da har jeg ikke tatt med gaver vi gir til hverandre. Aner nemlig ikke hvor mye de blir kostende.
Noen gaver prøver jeg å gjøre rimelig, mens jeg liker å bruke litt på for eksempel foreldre. De hjelper oss mye, og jeg vil gjerne gi dem noe fint. Ok, fint behøver ikke nødvendigvis å være dyrt, men siden vi ikke kan å lage noe fint sjøl, blir det nødvendigvis kostende litt.
ca 6000-7000 i år ser det ut til.
Gir til foreldre, søsken, nieser og nevøer, venninner (ikke barna til venninner), tremenninger til lillemor.
Skal prøve å kutte ut noen til neste år. Jeg synes for eks. at vi ikke trenger å gi julegaver til lillemors tremenninger, men må bare finne en passende anledning å ta dette opp.
Jeg tenker annerledes enn deg. Jeg har økonomi til å kjøpe mye dyrere gaver enn hva jeg gjør, men jeg ønsker ikke at fokus skal bli dyre gaver eller gaver til enhver pris. Det er ikke gavens pris som forteller om jeg har lagt tid og omtanke i den. Oftere tvert i mot, tenker jeg.
Også ser jeg på det som mitt ansvar, som voksen, å gå foran med et godt eksempel på at man trenger ikke legge mye penger i potten for å glede et annet menneske. Jeg ønsker at ungene skal se at man kan legge tid i å lage flotte gaver og tid i å finne den rette gaven for en human pris.
Jeg mente ikke å si at det nødvendigvis ligger mer omtanke i dyre gaver enn billige, jeg mente bare at det veldig gjerne kan ligge like mye omtanke i de dyre, og at det at de er dyre ikke for meg betyr at man har "feil fokus". Jeg synes heller ikke det er noen grunn til å si at folk som kjøper dyrere gaver oftere legger mindre omtanke i gavene enn andre.
Hvis du har ganske god økonomi, antar jeg at de pengene du ikke bruker på gaver, bruker du på deg selv og familien din (det gjør i alle fall jeg med mesteparten av mine penger). Og jeg synes ikke det tyder på "riktigere fokus" på julen dersom man sparer 2000 kroner på gaver til andre og i stedet bruker disse pengene på seg selv.
Bruker ca 6000.De dyreste i år datter + tantebarn. Og i år får også våre foreldre litt dyrere. Ellers kjøper vi til søsken, barna til et vennepar og noen av mine venninner. Kjøper til ca 35 personer.
De pengene vi ikke bruker på gaver går til å handle ekstra mat slik at vi kan ha venner på middag, kvelds etc. Mye hyggeligere å bruke penger på sosialt samvær enn dyre gaver. Og det gir meg mye mer og tilbakemeldinger fra venner er at slike ting er gull verd.
I tillegg bruker jeg nok mer penger enn meningmann på utstyr til juleverksted men mine og andres unger. Noe som for meg er en bedre prioritering. Vi gjør ting sammen i steden for å bruke penger på gaver. Joda, det blir jo julegaver av det også, men ikke for enhver pris.
Uff, det er et regnestykke jeg ikke orker å forholde meg til ... Men vi gir til barn (2), søsken med partnere (3), nieser og nevøer (3), foreldre (4), besteforeldre (2), onkel (1), venner (3), venners barn (4) og barnehagepersonale (4). Det blir noen kroner, ja.
Vi kjøper kun til nærmeste familie. Har kuttet ut venner og dems barn, det ble for mange etterhvert. Så nå er det våre besteforeldre, foreldre, mine brødre (ikke mannens søster), niesene, ungene og som regel hverandre. Blir ca 5000, mer dersom vi kjøper til hverandre. Vi avtaler hver år at vi heller skal kjøpe noe til OSS på nyåret, men det blir alltid til at vi kjøper noe allikevel:rolleyes:
Vi har vel brukt en 5000 i år, tenker jeg. Vi kjøper til foreldre, besteforeldre, vesla, nevøene, to nieser, og søsknene våre. Men vi er faktisk så kjipe at de søsknene som har barn, får ikke gaver, der får kun barna. (Avtalt med dem, slik at de ikke kjøper til oss og så blir sure når de ikke får noe.) Vi kjøper heller ikke til venner. Nå har vi ikke så altfor mange venner med barn, men det er kun to av våre venners barn som får gave. Isets datter er jo en selvfølge, siden vi er fadderne hennes, og min venninnes barn som er oppkalt etter meg.
Vi gir til familien, til hvert barn. Det er totalt to barn som skal få. Til en onkel som ikke har barn. De voksne får ikke, men svigemor insisterer på å få, så de får begge en gave til ca 50 kr stk. Ingen skal si at jeg ikke har gitt dem noe.. :knegg:
Jentene får for nærmere 1200 kr per snute.
Og vi kjøper ingen gaver til hverandre ( mann og kone ), men heller noe fint etter jul. Med tilskudd fra min familie skal vi kjøpe speilrefleks kamera etter jul.
En bestevennine får gave og to andre venniner.
Det blir.. 4600 kr. Det er helt greit..
Det første året vi praktiserte ingen gaver til voksne, fikk vi likevel gaver, men vi stod på vårt. I fjor fikk vi ikke en eneste en.. Endelig har de skjønt det :glis:
Jeg orker ikke mer ræl som fondue sett, gløggsett e.l. I min svigerfamilie er det strengt Big-no-no å gi gavekort. Jeg elsker dem :sukk:
Vi kjøper ikke det jeg oppfatter som "dyre" gaver - vi kunne sikkert kjøpt billigere gaver enn vi gjør, men det kunne sikkert forsåvidt alle. Grunnen til at vi kjøper akkurat det vi gjør, og ikke noe som er billigere, er nesten alltid at vi finner ting vi har spesielt lyst til å gi bort. Litt sånn "joda, de har flere bra filmer til 99 kroner der, men akkurat denne personen tror jeg virkelig kommer til å like akkurat denne serien (som koster 299)". Det aller morsomste er å finne gaver som mottageren ikke vet at finnes (eller ikke vet at er tilgjengelig), men som passer "akkurat" og som h*n blir veldig glad for. For eksempel filmer eller bøker som vi har sett/lest selv, og er sikre på at denne vennen kommer til å like. Jeg tror hverken vi eller noen av vennene våre blir spesielt imponert over prisen i seg selv; jevnt over vet vi omtrent hva slags økonomi de andre har.
Og jeg lurer etter hvert litt på om det å insistere på at det er tanken som teller og at man selv heller prioriterer ikke-materielle ting fremfor dyre gaver, er en måte å vise at man bryr seg mer genuint om folk, eller er mindre materialistisk, enn "folk flest". Enten det nå måtte være bevisst eller ubevisst. Jeg kan ikke helt se noen annen grunn til å insistere på at folk som velger å kjøpe dyrere gaver "må" ha en eller annen "dårlig" grunn til det.
Hva som er dyrt er jo veldig relativt. Hvis jeg kjøper en gave til 500 til min venninne, så vil noen si at det er en dyr gave, mens andre vil si at den er "passe" eller ganske billig. Hvis min venninne også synes 500 er en "passe" pris for julegaver og vi begge vanligvis ligger på det nivået, så signaliserer jo ingen av oss noe som helst med gaven, utover det at gavens innhold vil vise om vi har lagt mye eller lite omtanke i hva vi har kjøpt.
Hvis min venninne derimot har vesentlig dårligere råd enn meg og ikke i det hele tatt kan eller ønsker å bruke så mye penger på en gave til meg, da er jeg med på din tankegang om at prisen på gaven kanskje signaliserer noe slikt. Særlig dersom det er grunn til å anta at min venninne ville synes det var pinlig å få en dyrere gave enn hun selv har gitt, eller hvis mitt prisnivå på gaver gjør at hun føler seg presset til å bruke mer penger enn hun ellers ville gjort.
Personlig er jeg forsiktig med å kjøpe dyre gaver til folk som jeg mistenker at har dårlig råd eller av andre grunner bruker å legge mindre penger i gaver enn det jeg gjør, men jeg tenker ikke to ganger over å kjøpe noe "dyrt" til noen jeg kjenner godt, hvis jeg finner noe jeg er sikker på at mottageren vil sette stor pris på og jeg også er sikker på at mottageren ikke vil synes det er ubehagelig med en "dyr" gave.
Merkelig tanke fra deg det der, jeg kjenner ikke meg selv igjen i det ihvertfall, om jeg finner noe som er passende så spiller det ingen rolle om det er dyrt eller billlig. Kanskje det er du som projiserer?
Som en av mottakerene av julegaver fra Skilpadda og Benmurphy så har jeg heller aldri oppfattet det sånn om dem som du beskriver Jessica. Derimot er de kjempeflinke til å finne på ting som jeg ikke har og ikke har visst at jeg selvfølgelig har savnet en sånn hele livet.
Jeg aner ikke hvilke av gavene opp gjennom årene som har vært yre og hvem som har vært billige, men det har alltid vært åpenbart at det ligger omtanke bak.
Jeg vet ikke antall gaver, men vi gir ikke til voksne annet enn partner og foreldre. Vi gir gaver til nevøer og nieser frem til de er 20, og jeg gir gaver til barna til 2 venninner (er fadder til yngstemann hos begge, og gir gaver til søsken også).
Når jeg kjøper gaver er det som regel gjennomtenkt og noe jeg synes det er GØY å gi. Jeg ser ikke på prisen som noe big deal, og kan variere sum fra år til år.
Jeg er en "tanker som teller" kind of girl, og synes gjerne de beste gavene er hjemmelagede strikkeplagg. Eneste tilfellene jeg er skuffet på barnas vegne er når min svoger og svigerinne konsekvent har gitt gaver som de selger gjennom firmaet sitt (både jul og bursdag). Ingenting galt i det hvis det hadde vært riktig aldersgruppe eller en tanke bak, men å gi lommebøker 2 år på rad og tøfler som er 4 nr for store, vitner litt om at noen bare stakk innom lageret på jobben.
Min kommentar var en tanke som skulle få en reaksjon fra dere, men helt ærlig så virker det ut som noen (ikke her inne på FP) er veldig opptatt av at det skal være eksklusivt og dyrt. Det er i enkelte miljøer.
Jeg har dessverre av mange grunner hatt det tøft økonomisk til tider og har følt et voldsomt press på vår økonomi gjennom andre foreldres enstemmighet om at ALLE har da råd til den hundrelappen..... ungene må da kunne ha med 500,- kr i lommepenger på tur, ALLE har da råd til å betale for dette.... osv. Dette har vært provoserende når jeg har sittet der og slitt med mange bekymringer ang økonomien vår. De som har dårlig råd er ikke de som roper høyest om sin økonomi. Jeg har til og med merket meg at de kanskje er mest opptatt av at barnet deres ikke skal være noe dårligere i klesveien enn andres barn med langt bedre økonomi... En skummel karusell å komme inni. Den har jeg holdt meg unna. Elloskontoen og Lindexkortet har reddet meg mang en gang. Heldigvis har jeg barn som ikke bryr seg om merker.
Dette ble litt på siden. Man vet jo gjerne, som du nevner, hvem av ens venner som kanskje ikke har råd til dyre gaver. Jeg blir stressa om det kommer noen med en langt dyrere gave enn jeg har gitt. Heldigvis har ikke dette være noe stort problem, men ekkelt er det.....
Jeg setter umåtelig pris på at økonomien vår er i bedring nå takket være at jeg er frisk og i jobb igjen.....
Det kan godt hende det finnes folk som tenker mer på pris enn innhold når de kjøper gaver, men personlig kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i den tankegangen.
Derimot er jeg nok en av dem som kan beskyldes for å av og til kjøpe "dyre" gaver (i alle fall relativt til inntekt), men det skyldes to veldig enkle mekanismer: 1) jeg har svært dårlig økonomisk sans, og 2) jeg er en gavmild person som liker å kjøpe fine ting til folk jeg er glad i. (Ja, jeg vet det ikke nødvendigvis er noe likhetstegn mellom fine og dyre ting, men jeg synes nå engang det er lettere å finne fine "dyre" ting enn fine "billige" ting. So sue me.)
Jeg innrømmer derfor at jeg føler meg støtt når jeg hører utsagn av typen "Folk som kjøper dyre gaver gjør det for å vise seg" eller "Det ligger ikke like mye omtanke bak dyre gaver". Vissvass. Jeg legger vanligvis masse omtanke bak gavene mine, og utsagnet "Det er tanken og ikke prisen som teller" går da virkelig begge veier.
Når det er sagt, så skjønner jeg veldig godt at det er ekkelt å føle seg presset til å bruke mer penger enn man kan. Og at det kan være sårt å ikke ha råd til ting som andre synes det må være en selvfølge å ta seg råd til. Og som jeg sa i innlegget over, så synes jeg at et viktig pinsipp ved en gave er at den ikke skal være en belastning eller pinlig for mottager, og derfor bruker jeg heller ikke 1000 kroner på en gave til noen som jeg mistenker ville være ukomfortabel med det.
Jeg tror ikke at alle folk som kjøper dyre gaver er ute etter snobberi.., men NOEN føler jeg gjør det. Jeg tror selvfølgelig at det ligger like mye omtanke bak en dyr gave som en billig gave. Det går ikke an å generalisere dette. MEN ENKELTE er mest opptatt av pris. Kan ikke kjøpe noe under tusen kroner til tantabarna assa...... ;)
De fleste er fornuftige og det tror jeg FP-medlemmene er såklart ;) Oppegående som vi er inne er ;)
I år har vi kjøpt til 16 stykker, og samlet pris på gaver i år er 6000,-. Vi kjøper kun nyttige gaver, snuppa får ikke en leke fra oss, hun har så mye leker, så her er det kun nyttige ting folk får.
Jeg kjøper i dag gaver til to venninner. Den ene legger svært lite i det, og jeg tenker at jeg neste år skal få avskaffet den også - jeg tror hun gjerne vil gi en gave, men at det blir litt mye stress - hun har stor slekt...
Den andre venninnen min har jeg en helt annen "deal" med - vi legger mer penger i gaven til hverandre og jeg synes faktisk det er mer spennende å handle til henne - for utvalget er så mye større. Det er klart at ca 300 kroner gir flere muligheter enn under 100.
Skilpadda sier mye fornuftig om dette med hva julegaver er - og jeg er så enig så enig - det er morsomt å titte rundt etter gaver som venner/familie rett og slett ikke visste om, noe som de blir veldig godt fornøyd med!
I år får ungene mye sportsutstyr, samt noen bøker innkjøpt tidligere i år og leker innkjøpt på ferie (i utlandet). Totalt kr. 3500. I tillegg får storesøster mobil, men den kostet kun en krone mot at jeg bandt mitt abonnement hos Telenor igjen. Den har nok ganske høg verdi hvis jeg skulle kjøpt den uten abo... Adventskalenderen regner jeg også med som julegave - det ligger nok verdier for ca kr 2500 der også. I tillegg kjøper ungene gave til hverandre (to og to gir en gave sammen) - prisen varierer men i år utgjør det ca kr 1000.
Mine to søstre får vanligvis gaver for ca kr 400 - men det varierer. I år har de fått endel spesielle gaver fra ferien i sommer, dermed landet jeg på ml 500 og 700.
Foreldrene mine har til sammen fått gaver for ca kr 800 + at jeg lager hjemmelaget fotokalender.
Besteforeldrene mine har fått gave for ca 250 + fotokalender.
Svigerforeldrene tar mannen seg av, svigermor ønsker selv og det ligger på ca 400 per pers. (Hun er veldig opptatt av gavens verdi...). Jeg lager fotokalender.
Jeg har ingen nevøer og nieser, men vi gir gave til de minste barna til søskenbarn, de er 4. De gavene vil ligge på ca kr 100-150.
To venninner - ca kr 500 totalt.
Gaver til mannen - ca kr 2000 - men ca 1300 er sportsutstyr som han likevel trenger. Bok om Norges 2000-topper + marsipan + yndlingssjokoladen hans er egentlig gaven.
Dette bringer meg opp i ganske svimlende 14000 (12000 kroner for alle gavene vi gir til slekt og venner, 2000 til mannen). Dette er ganske mye for oss - og det er barna + mannen som trekker opp i år.
Jeg bruker en fast sum på hver person jeg kjøper til - 300,- - med mindre noe annet er spesifikt avtalt. Tidligere brukte jeg 500,- per snute, men nå er det blitt ganske mange flere å kjøpe til så da kuttet jeg ned på pengene. Jeg vil gjerne kjøpe for samme sum til alle av et par grunner. Den ene grunnen er at det er veldig enkelt rent økonomisk, jeg vet på forhånd hva julegavene kommer til å koste. Den andre er at jeg synes det blir mest rettferdig, enkelte er det veldig lett å kjøpe gaver til og andre ikke, og hvis jeg ikke har noen prisbegrensninger så ender jeg opp med å kjøpe masse og dyre gaver til de som det er lett og kjøpe til og lite og billig til de det er vanskelig å kjøpe til.
Ja, det er jeg helt sikker på at det er for noen. På samme måte som om at det for noen er en måte å si: "jeg bryr meg veldig om deg". For noen betyr det: "mannen min betaler alle regningen og jeg er et økonomisk rotehode". Og for noen betyr det: "Du er så innmari kresen at jeg finner ingenting som ikke koster en formue". Jeg tror ikke det er mulig å vite hva folk mener generelt sett med dyre gaver, når man kjenner folk er det selvfølgelig helt anderledes. Man bare vet at x er en snobb som elsker å vise frem pengene sine, og på samme måte vet man at y er en fantastisk generøs person.
Jepp.
Min kjære kusine på 17 skal få et par øredobber av meg.
Jeg betalte ikke mer enn 30 kr for dem, men det er fullstendig irrelevant, da nettopp de øredobbene så ut som om de var laget spesielt til henne og jeg vet hun kommer til å elske dem.
Slik handler jeg til jul - finner jeg Gaven til det spesielle mennesket, spiller det mindre rolle hva den koster.
Innenfor rimelighetens grenser, selvsagt, det er begrenset hva man har råd til på rehabiliteringspenger, og det vet de fleste av mine veldig godt.
I år har jeg vel totalt brukt 3000 kroner på hele bølingen, inkludert ingredienser og fine krukker til min hjemmelagde Lemoncurd som skal gis til mine voksne, matglade søsken.
Sånne venner hadde jeg kuttet helt å gi noe gave til, har vel misset litt av poenget med jula å gaver vel. Har man ikke råd så har man ikke, hadde ikke brydd meg om dem hadde blitt sure dems problem. Her har det hendt att jeg ikke har hatt råd noen år å gi, har aldri fått noen sure miner for det. Å som oftes får jeg gave uansett om jeg får gitt tilbake eller ikke, å omvendt.
