Jeg har fått meg en "ventedag" på jobb. Effektiv som jeg er bruker jeg den til å rydde digitalt (og døøøøøør innvendig :gal: Det er så kjedelig!) Nå går jeg gjennom gamle sms-er (for å ta vare på bildene som er sendt)
Selv sluttet jeg å ringe og sende sms rundt år 2000 (startet å ringe til utlandet - det ble så dyrt, gikk over til internettbasert kommunikasjon: messenger) Nå er jeg til min overraskelse havnet i en bransje hvor vi ringer hverandre hele tiden. Det var en overraskelse! :p
Mener du i jobbsammenheng eller privat? Det hender jeg kommuniserer med sjefen min både på sms og telefon, men ingen andre i jobbsammenheng. Svigermor er også den eneste jeg kommuniserer med på sms og telefon i privat sammenheng.
Jeg sender sms og ringer, selv om jeg foretrekker sms eller andre typer meldinger fremfor ringing. Det er gjerne mottaker som bestemmer kanal, og budskap. Noe er en telefon, noe en e-post, noe en melding av ett eller annet slag.
Pappa må ringes eller sms-es, f.eks., men ellers sendes meldinger mest på Messenger, Slack, Instagram og Snapchat
Ringe for å skravle gjør jeg vel omtrent bare med Mamma. SMS bruker jeg med alle foreldrene til barnas venner. Så godt som all annen kommunikasjon med både familie og venner foregår på Snap og Messenger.
Sender SMS stadig vekk, både jobb og privat. Og messengermeldinger, og snap og Whatsapp og.. alt mulig. Er ikke superglad i å ringe, men jeg gjør det jo ved behov, mest til BUP og legegreier og sånt, sjelden for å skravle.
Jeg kommuniserer i alle kanaler. SMS, ringer både på telefon, facetime og teams. Bruker messenger og snap også til å skrive litt. Alt etter som hva som passer eller hvor jeg kontaktes.
Lurte på det samme som Input. I jobbsammenheng sender jeg så godt som aldri SMS. Ringer rett som det er, det er av og til helt nødvendig for å kontakte div inbyggere i kommunen som grunneiere. Alternativet er brev, og det er jo ikke særlig effektivt. Internt i organisasjonen bruker jeg som regel e-post eller google chat for å kontakte folk. Eller møteinnkallinger. :nemlig:
Privat er det stort sett bare foreldrene og søstrene mine jeg ringer og snakker med, sånn for å skravle, og det skjer også svært sjelden. De er alle (kanskje med unntak av pappa) flinkere til å ringe meg enn motsatt. Ellers, hvis jeg ringer noen, så er det for korte avklaringer, direkte spørsmål om ting jeg trenger svar på umiddelbart. Det hender jeg ringer ungene hvis de er bortreist og jeg lurer på hvordan de har det, men det er sjelden så mye å få ut av disse samtalene, det er ikke så mye de forteller over telefon. Som meg liker ungene best å kommunisere med chattemeldinger eller bilder i ymse apper, Whatsapp, Snapchat eller Messenger, det varierer litt. Kan også bruke sms, både til ungene, mannen og andre. Ikke for skravling/chatting, men for viktigere beskjeder.
Når jeg ser igjennom lista med sms på telefonen min så er de private meldingene stort sett beskjeder til ungene "Du må være hjemme kl 23" (og en rekke "OK" fra dem), melding til trenere om fravær fra trening for ungen (den aktiviteten som ikke har app-baserte løsninger for sånt, som spond etc), og et par sms fra foreldre til ungdom som skal overnatte,"så har du nummeret mitt i tilfelle det er noe" (trolig like mye et skjult budskap om at "tenåringen min sier at hen overnatter hos tenåringen din, si fra om dette ikke stemmer" :knegg: ). Resten er offisielle sms-er, som påminnelser om timeavtaler fra ulike institusjoner (tannlege, helse, frisør ...), varsler fra Posten, Postnord etc, kundemeldinger fra diverse butikker, tibber, altinn, bekreftelse på bordbestilling, organisasjoner jeg er medlem i/har gitt penger til, etc, etc. Ja, og selvsagt en link til hvordan jeg kan få overført 24 mill USD, som jeg har vunnet (eller var det arvet?) :stolt:
Pent lite. SMSene mine er påminnelser om saker og ting, eller kommunikasjon med voksenpersonene rundt Lillesøster, og mld om "Nå sykler Storebror hjemmefra/fra avlastningen". Ingen private SMS. Det husker jeg ikke sist jeg sendte.
Ringe til meg er det kun pappa, kjæresten og ei venninne hvis det er fullstendig krise som gjør.
Resten går på messenger. Til gjengjeld mye, ofte og hele dagene..
Jeg bruker alle mulige kanaler. :knegg: Er ikke superglad i å ringe til folk jeg ikke kjenner godt og foretrekker da skriftlig kommunikasjon, men bruker alt jeg har tilgjengelig, egentlig. Snakker med jobbkontakter og til tider kolleger på telefon eller Zoom/Teams, og bruker Slack (mest til jobb), SMS, Messenger, Signal, Whatsapp, Telegram, IG-chat, Google-chat og Discord til å snakke med ulike folk i ulike settinger.
I jobbsammenheng ringer jeg noen ganger og sender mest epost til kunder. Internt er det teams, mye chat på teams og noen ringe på teams og dele skjerm og sånn. Det gjør jeg noen ganger med kunder også.
Privat ringer jeg ikke så mange. Det er stort sett mamma. Noen ganger bror min eller amnnen, og noen ganger ungene. Ellers går det mye i messenger og sms.
Ja, e-post bruker jeg selvsagt også; mest i jobbsammenheng der det er viktig å ha ting skriftlig og tilgjengelig for at både jeg og kollegaene mine skal kunne finne igjen meldinger og avtaler senere.
Ringer sjelden, som regel bare når det drøyer før folk svarer på sms/messenger, og jeg trenger avklaring på noe. Misliker å prate i telefon, men har på et vis vennet meg til at et par stykker i familien ikke deler mitt syn. Jeg foretrekker messenger framfor sms, men bruker sistnevnte når jeg vet at vedkommende lettest nås på der.
Hater å ringe, både privat og på jobb. Sender mest SMS, men bruker mest Messenger med andre. Det er litt tilfeldig. Bruker ikke Snap. På jobb går det i (motvillig) telefon og mye mail.
Ringer mye på jobb, litt privat - mest til mamma og pappa, eller mannen når han ukependler) og sender sms på jobb og til familie. Med venner et det mest snap eller messenger. Også har jeg WhatsApp som brukes mest til ikke-faglige jobbgreier.
Jeg liker ikke å ringe, ei heller å bli ringt. :hehehe:
Privat går det mest i messenger.
På jobb har jeg sagt at dersom det er spørsmål rundt tall/kundekontoer/ferieavvikling/"hva er reglene rundt slik og sånn" ønsker jeg det skriftlig. Det fungerer sånn passelig. :gal: Det er mulig jeg er dårlig på å multitaske, men jeg mister helt tråden da jeg står midt oppi noe og må logge inn på andre sider/søke opp/ finne fram permer mens noen venter i andre enden av linja. Og ofte må de likevel sende over noe info.
Jeg ber alltid folk som ringer meg på jobb om å sende e-post, slik at de kan få skriftlig svar. Både fordi jeg trenger tid på å sjekke ting, som det er vanskelig å svare ut på stående fot, og fordi jeg må kunne arkivere både henvendelsen og svaret mitt i systemet, for evt senere bruk.
Tråden hittil viser i hvert fall at kanalene er blitt hinsides mange etter hvert.
Jobb: Teams (både ringing, møter og meldinger, inkl. spørsmål og svar, diskusjoner og løsprat), mail og fysisk møting. Styret jeg er i: Messenger, ringing og mail. Av og til teamsmøter. Fysisk møting i fm årsmøtet i juli. Slekt og venner: Telefon, sms, messenger, fysiske møter.
Så ja, jeg sender SMSer og ringer, avhengig av når, hvem, hva og hvor.
Jeg er storforbruker av messenger. Er styreledere i diverse greier og bruker messenger til all kommunikasjon. Sender sms med 5-10 folk hver dag stort sett. Det samme med messenger. Bruker snap til fjasekommunikasjon. Og har to venninner som er flinke til å ringe meg for p skravle :hjerter:
Jeg er ikke så begeistra for å bli ringt. Sjelden jeg har det såpass rolig rundt meg at det funker. Jeg er heller ikke noen storfan av Mail :sparke: jeg synes Mail er rotete og unngår det som kommunikasjonskanal så langt jeg kan.
Både ringer og sender sms. Mest til unger og familie (mor, søstre, kjæreste). Har ei venninne og en kompis jeg kan skravle med på telefonen i en time om gangen, men er ellers lite glad i å jabbe på telefon.
Andre venner har jeg kontakt med på messenger og snapp.
Jeg misliker å prate i telefonen, men ringer mine nærmeste daglig (mamma, kjæresten, barna). Sender sms til de jeg vet foretrekker det, ellers er det Messenger eller Snap.
På jobb må jeg gjerne ringe, men jeg foretrekker e-post.
På jobb er det mest teams og mail, men også mobilen og hvis folk ikke svarer foretrekker jeg å sende sms fremfor å legge igjen beskjed.
Privat så ringer jeg eller tekster med familien. Eller sender snap. Bruker Messenger til de som bor i andre land, for videosamtaler. Har en venninne som bare er på insta så vi chatter der eller sender sms.
Bruker sms og Messenger like mye, ringer en del til mann og barn for kjappe beskjeder og avklaringer. Snakker lenge i telefonen med bestevenninna og et par tanter. Bruker snap minst mulig (skjønner ikke poenget rett og slett) og er ikke på instagram eller noen andre fancy apper.
Jeg ringer kjæresten, vi skravler omtrent daglig (avstandsforhold). Og så ringer jeg eksen om det er noe som må diskuteres angående det felles barnet, som blir for tungvindt å ta skriftlig. Sms sender jeg kun til kontaktlærer.
Ellers går det i snap og messenger.
Jeg blir mye ringt til, og ringer også en del, på jobb. Sender lite sms i jobbsammenheng, men noe. Jeg har gått fra å ikke like ringing til å oppleve det som veldig effektivt. Mer effektivt enn e-post i en del sammenhenger. Får ofte løst ting med en gang i stedet for å holde på med meldinger frem og tilbake. Jeg er også en som kan finne på å svare på e-post med personlig oppmøte hvis det er noen jeg jobber i umiddelbar fysisk nærhet av.
Privat sender jeg meldinger til mann og barn, og det er stort sett også de jeg ringer til.
Jeg liker å ringe, og syns folk ringer meg altfor sjeldent. Bruker sms en del, og mye Messenger - er med i chattegrupper med folk som jeg aldri ringer til (og ikke hadde hatt kontakt med om det ikke var for disse chattene).
På jobb er det mest telefon og e-post, sender sms av og til for å gi beskjed til kunder som ikke sitter på kontor i jobben sin (de har heller ikke e-post på håndleddet som mange kontorfolk har).
Etter å ha brukt smartklokke siden smartklokke kom, så kjøpte jeg i august en ny, analog klokke som ikke kan noe annet enn å vise tiden, den har ikke en gang dato. I den jobben jeg har nå, så var rett og slett ikke smartklokka kompatibel med et sunt arbeidsliv. Spesielt forstyrrende var det at klokka durte når det ringte. Selv om jeg ikke tok telefonen (fordi jeg kanskje var opptatt med andre), så visste jeg jo at det ringte. Med analog klokke føler jeg meg friere.
Jeg hadde skrudd av e-post på smartklokka, men det kom fortsatt sms (uten lyd eller during, men jeg så jo at det sto noen tall der), og den viste varslinger når noen ringte. Så tilgjengelig trenger man (jeg) rett og slett ikke å være.
Jeg sender en del sms. Fordi jeg ikke har alle jeg vil ha kontakt med på messenger eller andre plattformer for å sende meldinger.
Ringe gjør jeg mest når det enten er noe som er vanskelig å diskutere skriftlig uten at det blir veldig mange meldinger, til eldre familiemedlemmer eller når det er til kundeservice som ikke tilbyr chat-tjenester ol.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
