Jeg taklet det da jeg var yngre, måtte jo dusje etter gym og svømming,men har aldri likt det.
I fjor sommer var jeg i svømmehall med barna, og da var det ca 20 år siden sist jeg satte min ben i en fellesdusj. Det var helt ærlig grusomt. :iiik: Vet ikke helt hvorfor egentlig. Det er ikke det at jeg er så misfornøyd med hvordan jeg ser, men direkte fornøyd er jeg heller ikke. Jeg er tydeligvis veldig ukomfortabel med nakenhet. Det hadde sikkert vært bra å gjort noe med det, men det vil jo kreve eksponering, og det har jeg veldig lite lyst til. Ikke for det, man kan sikkert ha et godt liv uten å dusje sammen med andre. :humre:
Jeg tenker at jeg skal være bekvem med det, men det varierer litt. Jeg tenker det er sunt å se andre normale nakne kropper, så jeg stiller meg tilgjengelig som eksempel på kropp som ikke er strømlinjeformet eller hårløs.
Ja, jeg syns fellesdusj er helt greit. Ihvertfall i svømmehall og slike steder der det er et gjennomsnitt av befolkningen som befinner seg. Jeg er ikke nødvendigvis så komfortabel i eget skinn, men jeg blir ikke mer ukomfortabel uten klær enn med.
Jeg er forøvrig ikke komfortabel med å vise meg offentlig i badetøy heller, så egentlig er jeg nok misfornøyd med hvordan jeg ser ut, veldig selvkritisk, og sammenligner meg for mye med andre. Det er ihvertfall ting jeg burde jobbe med. Vil ikke at barna skal bli som meg. Men de er veldig komfortable med nakenhet i en alder av 10, de vil som regel ha hjelp til hårvask når de dusjer, og elsker å bade sammen. Så jeg har visst klart å unngå å overføre mine problemer.
Ja. Jeg synes at det er helt greit både å være naken selv og at andre er nakne. Og at det er viktig at vi ser kropper som er helt ulike og som alle fungerer likevel.
Ja, det går helt greit. I en sånn setting er alle i samme båt og det føles helt naturlig, så det har jeg ikke noe problem med, selv om jeg ikke har det beste forholdet til kroppen min alltid. Synes det er mest behagelig der det er litt vegger mellom, men det er ikke et must.
Jeg misliker det sterkt, men bruker dem likevel. Mest fordi jeg synes jeg burde takle det og fordi jeg burde vise yngre generasjoner at det er helt naturlig.
Vet ikke om det finnes fellesdusj for alle kjønn, men det ville vært helt uproblematisk for min del. Eller altså, et visst ubehag føler jeg på uansett, men det ville vært uforandret av fellesdusj.
Jeg dusjer ikke på jobb eller sammen med kolleger, helst ikke sammen med utvidet familie heller. Sammen med fremmede er bare "smått ubehagelig".
Jeg gjør det, men ikke sånn helt superkomfortabel. Det er bedre med bare fremmede enn kjente. Har aldri opplevd felles dusj med menn. Bare svømmehall der garderobene er i hver sin ende av et ikke avgrenset område.
Jepp, det har jeg bestemt meg for. Klart, det er lettere på morgentreningen på SATS, da det er stort sett fremmede, eldre damer der, enn på jobbgreier med unge, smekre KOLLEGER, men det går det også.
Absolutt ikke komfortabel, og unngår det derfor. Ikke pga egen kropp, men pga alle andres. Det blir for mye nakenhet for meg og jeg føler det ekstremt ubehagelig og stressende.
Jepp. Noen må være de normalkroppene, og da fortrinnsvis sånne som meg, som ikke har spesielt store kvaler med kroppen, selv om den er et stykke unna idealet.
Det er helt greit at ikke alle skal være aktivister, når det koster dem mye, men de av oss som bare kjenner mildt ubehag, klarer gjerne å stå i det.
Jeg har vært varierende grad av overvektig i hele mitt voksne liv, men folk får holde ut å med kroppen min allikevel. At noen er tynnere og penere enn meg bryr meg svært lite.
(Det hender at jeg misunner folk hvor flinke de er til å finne klær som passer kroppene deres, men det er noe ganske annet.)
Som trans så hadde det passet ypperlig med felles dusj/skifte klær. Fordi da er man verken feil her eller der ;)
Men jeg vet ikke om mange steder, men vet om en plass her hvor de har det.
Jeg liker jo ikke det offentlig men det er fordi jeg er ikke «velkommen» i herre garderobe men så er dame også feil.
Men i forhold til nakenhet så er jeg ikke sjenert.
Helt i orden for meg. Har vært i fellesdusj med menn også (i Tyskland) og det gikk også greit. Kjente dem jo ikke. Har forresten en venn i Tyskland som traff sin nåværende kone og svigermor for første gang i felles nakenbadstu
Jeg dusjer også alltid hjemme etter trening, men det er fordi jeg føler det ikke sømmer seg å bare sitte inntullet i et håndkle og scrolle på mobilen en halvtime, på et treningssenter. Og jeg trenger det. :sparke:
På svømmehallen har jeg bestemt meg for at det er det nødt til å være, forbilde for mine døtre som ikke får lov å la være å dusje. Men ja, jeg misliekr det når der er gutter som er så store at de skulle vært i annen garderoge og de åpenabart stirrer, DEt synes jeg er ubehageig, og ikke minst da på vegne av de jentene som er mer eller mindre på alder med guttene. Da skjermer jeg.
Jeg er ikke KOMFOTABEL med det med kjente, type kollegaer enner badebursdag for førsteklassinger, men jeg GJØR det jo, og som vi gjorde i den badebursdagen, alle bare sørget for å være opptatt med egne unger og de vi skulle hjelpe og ikke hverandre. Går så fint så. Selv om det slett ikke er min favorittaktivitet, nei.
Da tenker jeg garderobe for eget kjønn ja. Har vært i felles familiegardeobe, med separate dusjer, det fungerte også greit, og evt separte garderober g dusj med klær hadde også fungert (Men alle svømmehaller jeg har vært i insiterer på at man må dusje NAKEN, så da er sånne felles dusjer med klær litt rart )
Til å ha en kropp som allerede i en alder av 42 absolutt er av typen rent-a-wreck er jeg overraskende komfortabel med nakenhet og har aldri hatt noen problemer med fellesdusjer.
Jeg kjenner faktisk mest på overvekten min når jeg er påkledd fordi jeg sliter med å finne klær som sitter fint. Det som kanskje kan gjøre meg ukomfortabel er hvis feks barn ender opp med å stirre på min store kropp. Da kan jeg bli litt bekymret for om de skal kommentere noe (for det har skjedd) og hvordan jeg da skal reagere, mest fordi foreldrene deres igjen blir så innmari flaue.
Det spørsmålet har jeg fått fullt påkledd opp til flere ganger, men jeg er jo teoretisk sett i hvert fall i fruktbar alder.
En kompis kunne fortelle om den gangen han stod i fellesdusjen i svømmehallen sammen med en del andre når en liten gutt plutselig sa høyt og tydelig "PAPPA, HAN MANNEN DER HAR MYE STØRRE TISS ENN DEG!" om en annen mann i dusjen.
Ja, egentlig. Jeg sprader jo ikke rundt i det uendelige, og foretrekker båser framfor åpne dusjområder, men jeg dusjer. Er lubben, har strekkmerker og cellulitter- og puppene består ikke lenger blyantesten, ( :knegg:) men det er aldri et alternativ å ikke dusje.
Jeg syns det går helt fint å dusje med andre damer i fellesgarderober på svømming, og tenker at min 45 årige kropp ser ut som den gjør etter tidens tann. Jeg liker tanken på å bidra til normalitets-kroppen og ser ikke noe grunn til å skamme meg over kroppen min. Det er uansett svært lite å gjøre med den, den er nå som den er. :knegg:
Noen på jobben har foreslått at seksjonen skal dra på fellesbadstue i fjorden (de leier ut slikt et par minutters gange fra jobb). Det har jeg vært klar på at jeg ikke er komfortabel med.
Jeg vet ikke helt hva som er forskjellen. Jeg dusjer helt greit i en fellesdusj (med damer) som jeg bare delvis kjenner, men å skulle kle av meg så mye foran kolleger som jeg jobber med hele tiden føles ikke greit. Uten at jeg vet hvorfor.
Jeg har bestemt meg for at jeg synes det er greit. Så jeg trekker pusten og fikser det.
Fellesdusj ville trengt litt trening tror jeg. Men skulle greid det også. Men kanskje ikke på den lokale svømmehallen….
Også enig i at kolleger er det verste, og i mitt tilfelle vet jeg hvorfor. Jeg har nemlig mange kollegaer som er over gjennomsnittet glad i å løpe og/eller sykle langt- og i å telle kalorier. Greit nok det, men når rekorder, kropp og hva man spiser/ikke spiser er tema i annenhver lunsjpause, er det fort gjort, selv for en rimelig robust type som meg selv, å føle at man burde tatt seg sammen og løpt en runde eller fire i skogen. Fellesdusj med disse menneskene er noe jeg ville strukket meg langt for å unngå. :nemlig:
Hadde ikke reagert negativt på fellesdusj etter et bad i basseng e.l. Hadde sikkert vært helt ok med alle slags kjønn også. Bortsett fra at jeg ikke bader i basseng, da.
Veldig enig i dette. Jobben min endte faktisk opp med å gjøre dette i sommer. Vi sitter spredt rundt i landet og treffes sjelden og når vi endelig skulle treffes ble det altså badstuebåt etter faglig opplegg på dagtid. Jeg synes egentlig det er en uting selv om fellesdusj er helt ok. Det er noe eget med kolleger, og i badstue er det jo liksom ikke fort unnagjort heller. Jeg orka ikke være party-pooper og bestemte meg for å embrace konseptet. Da storkosa jeg meg, men på prinsipielt grunnlag er jeg mot tvangssosialisering av den typen med kolleger og synes egentlig det var litt tonedøvt å dra det i gang. Man vet liksom så lite om andres grenser.
Jeg syns det bør være veldig, veldig frivillig å stille i badetøy/fellesdusj med kollegaer, altså. :nemlig:
Når det er sagt, trener jeg fast med én og sporadisk med flere kollegaer, så ganske mange av de jeg jobber med har sett meg enten i badetøy eller splitter naken i dusjen på Sats. Eller, det som verre er, kjempesvett og sutrende midt under trening. Og det er IKKE fordi jeg er så veldig billedskjønn i noen av disse situasjonene. Jeg har en såpass trygg posisjon på jobben (overordna og har jobbet der kjempelenge) at jeg ikke har noe voldsomt imot å senke standarden litt på kroppsfronten, til gode for fellesskapet. :knegg:
Jeg er komfortabel med det. Synes ikke det når jeg var ung, men nå er jeg ikke like opptatt av hva andre synes om meg. Bruker felles dusj (samme kjønn) når jeg er i svømmeanlegg. Trener ikke på senter nå, men har dusjet med kolleger der tidligere uten at jeg tenkte noe særlig over det.
I gamlejobben dro vi på overnattingstur til ei markahytte. Vi gikk langt og bratt, og alle trengte en dusj da vi kom fram. Dessverre var damegarderoben under oppussing, så vi ble henvist til en knøttliten garderobe med to dusjer tett i tett. Der sto jeg først med en kollega, og så byttet hun plass med sjefen min. Og resten av damene sto enten i kø inn til dusjen eller tørket seg på utsiden. Etter det der var det null stress å sove på 4-mannsrom. :knegg:
Så ja, korrigerer meg selv til å si at jeg er komfortabel med fellesdusj med ukjente. Ikke så komfortabel med kollegaer. Venner er mellom der et sted.
Det går helt fint. Vokst opp på 70-tallet som jeg er, er jeg vant til å se folk i alle fasonger i fellesdusjer i svømmehallen og godt avkledde på stranda også, samt med den voksne viten om at alle egentlig bare er opptatte med hvordan de selv ser ut. :humre:
Haha, eg skreiv lenger oppe her at eg ikkje hadde vore så bekvem i fellesdusj med menn men eg sprade jo naken rundt på The Well innimellom så eg hadde nok ikkje vore så ubekvem :lol:
Jeg har ingen problemer med å være naken i lag med andre nakne mennesker, så fellesdusj er helt greit for min del.
Jeg glemmer aldri veslejenta, rundt 4 år, tenker jeg, og knusbedårende. Hun sto i dusjen, i garderoben til svømmehallen, med sin mamma, jeg sto i dusjbåsen tvers overfor. Vesla betraktet meg intenst, målte meg opp og ned. Og så kom det kontant: "Du har stor mage, du! Mamma sin er helt flat, den!"
Jeg lo godt og kunne bare gi vesla helt rett i det. Mammaen, på sin side, så ut til å ønske seg et dugert hull hun kunne grave ned både seg sjøl, den flate magen og ungen i. :grineler:
Jeg har bestemt meg for at det skal være greit, så da er det det. Men jeg stemte "litt" fordi jeg har noen issues med nakenhet.
Jeg er høy og tykk og hårete og ser ut som en litt feminin utgave av Gygrid (Harry Potter, google it). :love:
Noen er Gygrid, noen er Tingeling, jeg syns det er fint å vise verden at vi finnes i alle varianter.
Jeg er ikke så avslappet rundt nakenhet generelt, men det har ikke noe med kroppen min å gjøre. Det er mer en følelse av at nakne kropper er noe privat.
Men jeg forsøker å ikke la det begrense meg.
Jeg syns ikke det er supergøy og totalt avslappet, men jeg gjør det. Om jeg skal hjem etter trening dusjer jeg hjemme, men om jeg skal på jobb dusjer jeg på treningssenteret. Og i svømmehallen, selvfølgelig.
Det går forresten helt fint å sitte en stund og bare skrolle på treningssenter. Jeg trenger relativt ofte å finne igjen viljen til å leve før jeg er i stand til å komme meg videre med dagen etter trening.
Nei, det er jeg så absolutt ikke. Men jeg lar ikke være av den grunn. Nå trener jeg sammen med andre damer som også har lipødem og det føles rett og slett utrolig befriende å være i garderoben sammen med likesinnede.
Jeg er vokst opp i en familie hvor man snakket om "naturlig sjenanse" hva angår nakenhet, så jeg har knapt sett mine foreldre nakne. Så det har jeg bestemt meg for å ikke videreføre til neste generasjon. Det er viktig at barn og unge får sett hvordan andre mennesker ser ut naken. Vi ser ikke så perfekte ut som glansede magasiner vil ha det til.
Så jeg tar sats og anstrenger meg for å ikke knyte håndkleet tett-tett-tett rundt kroppen når jeg skal inn i og ut av dusjen i svømmehallen.
Fellesdusj med samme kjønn gjør meg ingen verdens ting. Det er som Nenne sier over her. Når man er voksen vet man at de aller fleste bare tenker på seg selv.
Jeg vet jo at de fleste har nok med seg selv, det er jeg et godt eksempel på. Men allikevel er det ekstremt ubehagelig, og jeg vet neimen ikke hva problemet egentlig er. En kombinasjon av selvforakt og sosial angst kanskje.
Det plager meg ikke, og da er det vel rimelig å svare at jeg er komfortabel med det? Jeg liker det ikke akkurat, men det tror jeg kanskje ikke så mange gjør. :knegg: Mulig det hjelper at jeg er supernærsynt og knapt ser til neste dusj, da.
Jeg trener jo med kollega Luftslottet og av og til med andre kolleger, og det plager meg ikke å skifte og dusje sammen, men jeg har aldri ønsket å være med på spa eller lignende sammen med hele kollegagjengen, selv ikke den gjengen jeg jobber med nå. Heldigvis har jeg aldri vært ute for at sånt har vært obligatorisk.
Jeg er ganske komfortabel med både egen og andres nakenhet. Dog er jeg usikker på hvordan jeg hadde følt meg om alle kjønn var representert. Antakelig hadde jeg taklet det fint også. Jeg oppsøker ikke nakenhet (lenger), tynn hud på brystpartiet gjør at det er lite behagelig.
Jeg er mer komfortabel med fellesdusj enn å vise meg i undertøy/badetøy sammen andre. Det har vel noe å gjøre at oppsøker man en fellesdusj, så må man tåle å se andre nakne mennesker. Så ergo føler jeg at jeg har "lov" til å være der, selv om kroppen min ser ut som den gjør. Jeg synes det er verre å skifte i garderoben, for der føler jeg at jeg kan potensielt støte folk om jeg er der halvnaken. Både pga. selve nakenheten, men også fordi kroppen min (særlig beina) ser veldig herja og "unaturlige" ut. Det har jo ikke de stakkarne i garderoben bedt om, lizzom.
Det jeg personlig ikke kan fatte og begripe, er de som bader på bystrendene og bruker badstuene rett ved er folk på bytur går og rusler rundt. Jeg hadde aldri, aldri, ALDRI ikledd meg badetøy på et så offentlig sted. Jeg kjenner at jeg blir litt trist av det, for jeg skulle ønske jeg ikke hadde slike sperrer.
Som Pelle sier: Å dusje med venner og ukjente (f.eks i svømmehallen) er helt uproblematisk - Det var det og i gymmen som barn/ungdom. (selv om jeg er en tjukkas) -
Men med kollegaer vil jeg oppleve det som litt mer kleint - selv om det kanskje er de jeg tilbringer mest tid sammen med i løpet av en dag. - men også der kan jeg gjøre det altså.
Jeg får lyst til å gi deg en skikkelig lang klem. Kroppen og bena dine ser ikke unaturlige ut. Jeg har sånne bein selv. Åreknutene gjør at beina mine skårer usedvanlig lavt på noen som helst penhetsskala. Men unaturlige er de ikke. En god del kvinner har bein som oss. Det er faktisk helt naturlig.
:nemlig: Det Tjorven sa! Mine bein har hissige arr etter årets myggstikk-kløing og jeg har alltid blåmerker. I tillegg er beina kritthvite. Men det får ikke hjelpe. Også slike bein må andre tåle å se i det offentlige rom. Og om de ikke tåler det, så se en annen vei, for pokker! Det er i tilfelle ditt, ikke mitt, problem!
Jeg har til og med møtt deg i en garderobe, og kan på ingen måte huske om du kledde av deg eller ikke. Kan ikke se for meg at jeg ville reagert negativt på noe som helst på andres kropper.
Hvis folk har et problem med andres nakne kropper på et naturlig sted, er det et dem-problem, og de må ta ansvar for det selv, f.eks. ved å unngå garderoben på Sats. Du kan jo ikke leve livet ditt begrenset for å skåne andre for hypotetiske problemer.
Jeg skjønner at dette ikke er lett for deg uansett forsikringer, altså. Men kroppen din er jo ikke noe mindre verdt enn noen andres. Ikke du heller. :klemme:
Divine: jeg tenker jo at alle som er i en garderobe må være forberedt på å møte andres kropper, som de er. Det gjelder jo egentlig overalt, med og uten klær. Jeg tror virkelig de færreste forventer å møte kun Barbie-kropper. Jeg tror også at de fleste setter pris på at andres kropper bærer preg av et levd liv, fordi det er sånn de fleste av oss ser ut.
Husker ikke om jeg har svart, men jeg bryr meg ikke om å skifte i garderober eller felles dusjer eller å gå på stranda. Jeg gjør det jeg vil og jeg tenker ikke på hva andre tenker om meg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
