Elisabeth Jørgensen Singh har en kronikk i Dagsavisen i dag, ons 21.9.2022. Jeg vil gjerne høre hva andre mener om temaet.
Selv skrev jeg mitt første program i 1981 (slangespill), var med på feilretting i arbeidsgivers helt nye medlemsprogram i 1981 (REDIGERT: feil, det var i 1986) og har en del vektall i informatikk. Så helt grønn er jeg ikke, men likevel. Forfatteren nevner særlig fjerning av manuelle løsninger og løsninger hvor du faktisk møter personer og stadige nye digitale løsninger.
Jeg hang meg spesielt opp i avsnittet "Det dreier seg om fart" hvor hun skriver "... vi skal til enhver tid forholde oss til nye, uprøvde systemer. ..."
Personlig sliter jeg med bankID, brikke og hvilken app er det nå?
Skatteetaten og Mutter'ns skatteoppgjør er en historie for seg selv. De nekter meg tilgang til tross for framtidsfullmakt og Statsforvalterens vedtak. Det er visst en ørliten unøyaktighet i en av dem. Hun kan selvsagt ikke ordne noe selv.
Jeg stopper der. Foreløpig.
Joda Røverdatter, i hovedsak elsker jeg digitale løsninger jeg også. Jeg reagerer mer på at de ikke er samkjørte, alle skal få lage sitt eget, at de manuelle løsningene fjernes. Det er ikke et (stort) problem for meg, men det er dessverre mange som ikke får det til. Det blir færre etter hvert, men det vil aldri bli slik at alle forstår digitale løsninger.
Hva skjer når alternative løsninger fjernes eller blir så vanskelig tilgjengelige at det går for det samme, hva mister vi da?
Dessuten er det stor forskjell på digitale løsninger som konsept og det at leverandører f.x. ikke har felles konsept for bl.a. identifisering og varsling.
Rent personlig henger jeg godt med digitalt og er en kløpper til å finne løsninger og omgå feil og mangler med digitale systemer. Men jeg ser at det er helt klare utfordringer, og det gjelder ikke bare når det kommer til det at man blir gammel. Butikker som kun tar kort og ikke kontanter, for eksempel. Jeg syns det prinsipielt er svært problematisk, og en potensiell sikkerhetsrisiko. Samme med krav om bruk av bank-ID i alle sammenhenger.
Min svigermor måtte i fjor sommer/høst skaffe seg en ny bankkonto. Dette var rundt den tiden hvor det var tull med bank-ID (det var en utskifting av et eller annet slag). Dette medførte at vi sammen ikke fikk dette til digitalt. Hun bestemte seg for å dra innom banken fysisk. Så hun møtte opp og hadde med seg pass for legitimasjon, men det gikk faktisk ikke an å få opprettet kontoen ved personlig oppmøte! Svigermor fikk beskjed om å bare vente noen dager, og så kunne hun bare klikke der og der og der. Svigermor forsøkte fortvilt å forklare at dette kom hun ikke til å få til, men det gikk ikke inn hos kundebehandleren.
Jeg syns dette er et klassisk eksempel på hårreisende og komplett idiotisk digitalisering!
Jeg er innforstått med at det herfra og ut kommer til å kreve litt og litt mer å holde seg oppdatert, og har bestemt meg for å iherdig legge inn den ekstra innsatsen det vil være å ikke falle bakpå. For forspranget blir vanskeligere å vanskeligere å ta igjen i så fall. Jeg passer på å lære meg nye systemer på jobb, Google før jeg spør, kaver rundt til jeg finner ut av det.
Mamma er oppe og nikker med bankid på mobil og vipps og Snapchat og whatnot (79). Pappa litt mer bakpå og med pølsefingre.
Gammeltante nærmere 90 enn 80 fikk også skaffet seg bankid etter mye hurlumhei. (Måtte ha pass. For å få pass må man ha fødselsattest. Den var borte. For å få ny måtte man logge seg inn. Med bankid. Så hun prøvde å ringe. Men man måtte bestille time. Med bankid. Undzuweiter. :knegg: /:gal: ).
Jeg elsker alt som er digitalt, og sliter skikkelig hvis jeg må sende et brev. Kan fint glemme det i to uker. :knegg: I vår familie er det foreldrene mine sin generasjon som er de eldste, og de henger fint med. Overraskende nok er det min far, softwareingeniøren som kløner mest - men ikke verre enn at det løser seg med noen nordnorske gloser.
Bank-id på mobil skal ut. Det gjør meg også sint. Jeg får ikke betalt regninger i mobilbanken min lenger pga. det.
Hos fastlegen min går det ikke an å bestille timer i resepsjonen eller på tlf, med mindre det er akutt. Alle timer må bestilles på pasientsky app eller nettside. Det synes jeg er fullstendig uakseptabelt.
Mamma fikset iPhonen, nettbanken, og digitale løsninger sånn generelt. Men så fikk hun en demenssykdom, og nå kan hun ingenting. Pappa er ingeniør, nekter å betale for iPhone så han har en huawei-telefon han ikke mestrer helt. Alle andre i familien, både barn og barnebarn har eplefoner og det hadde vært himla mye enklere om han også hadde hatt det. Han kan åpne pc og klarer å lese mail, og ikke noe annet - mamma har fikset bank i alle år, også nettbank, før demensdiagnose. Jeg hjelper og har fullmakt til mammas konto i banken og helsenorge.
De kan ikke logge seg på nett og søke om noe, trenger hjelp til alt og det er egentlig ganske ille. De har ikke bankID og ikke Vipps. Faren min har pølsefingre og manglende forståelse for hvordan vipps funker, så jeg har anbefalt å laste den ned.
Både min noe kognitivt reduserte mor og ganske kognitivt oppegående far er ganske hjelpeløse på en rekke felter, og det er ganske ugreit.
Jeg henger godt med. Det gjør også både mine foreldre og svigers. På jobb er det mer utfordrende. Der må foresatte nå e-signere på henvisninger til ppt og samtykke til spesialundervisning. Det er svært krevende for sosiallærer (noen foresatte mangler bank-id, mange mangler digipost eller liknende, de kan ikke språket osv).
Jeg tenker at vi ikke må ekskludere de som ikke er naturlig digitale, kanskje 70+? Ellers blir det nok forventet at vi andre holder oss oppdaterte.
Farmor på 94 ringer meg på messanger, og holder seg oppdatert på oss barnebarn i andre land via Facebook. :hjerter: Mye kjekkere enn analog telefon syns hun selv. Men før farfar døde kunne hun ingenting, og hun får mye support fra datakyndig familie for at pc skal være up to date.
Jeg har systemutvikler bakgrunn og føler meg relativt oppegående med digital kompetanse.
Jeg er helt klar for en digital utvikling og skulle gjerne sett enda flere integrasjoner mellom offentlige systemer. MEN. Jeg ser farene ved at en del av samfunnet faller utenfor.
For 2 år siden ble mannen min frastjålet telefonen sin med alle bankkort og førerkort. Han brukte da bare bankid på mobil, og har ikke hatt kodebrikke på mange år.
For å levere en politianmeldelse må man logge seg på politet sine nettsider - med bankid. For å få nytt førerkort må man søke om dette på vegvesenet sine sider - med bankid
Og når man da plutselig står uten bankid, blir det hele veldig tragikomisk.
Jeg tenker at man må ha noen manuelle muligheter for de som er uten bankid, eller ikke får det til. Selvsagt bør man få mengden over på digitale løsninger, men vi er ikke der (enda) at alle i samfunnet kan benytte disse løsningene.
Får til det jeg trenger (utenom Snapchat :p:rolleyes:)
Men finner frem i programmer/app, nettsider o.l. Stort sett og finner ofte løsninger ved hjelp av Google når jeg står fast av ulike grunner. Men skulle gjerne lært med koding og mer hvordan lage nettsider fra bunn, dette falt jeg av på for mange år siden
Men mor forstår lite og der har jeg har det meste ansvar.
Har derimot en i familien på 92 som har både iPhone og iPad. Får dette tålig greit til! (Men lillesøster på 87 får jeg mange rare meldinger av når hun først får til svare :p)
Vi kommer til å møte et problem med Storebror etterhvert.
Og jeg sukket litt oppgitt da det kom infobrev fra avlastningen, hvor jeg først må logge inn med bank-id for å åpne digipost, for å igjen åpne brevet - med bankid.
Jammen bra at det at man må huske å si fra om forandring i høst og juleferie er gjemt bak TO innlogginger med bank-id, for grøss og gru hvis det havner på avveie. :råll:
Jeg fyller snart 53, og jeg regner meg ikke som "naturlig digital", altså. Jeg brukte ikke datamaskin før jeg var 24, og fikk min første mobil da jeg var 29. Jeg har det ikke i ryggmargen, for å si det sånn. Men jeg henger jo med, da, men jeg vil ikke påstå at det faller meg naturlig.
Jeg innser at jeg kommer til å gjøre en jobb for å henge med, men innser også at det ikke er så mange alternativer. Jeg har ingen IT-utdanning og gikk på kurs hvor vi lærte å skru på datamaskinen i 1995. (Akkurat den "skru på"-delen kunne jeg, men det var ellers MYE nytt på det kurset.)
Foreldrene mine henger helt greit med teknisk. Mamma okker og akker en del, men får det til. Pappa går på med krum rygg. Han vet at han kommer til å få demens (tegnene er der og det har skjedd alle i slekta hans), og nettopp derfor er han oppsatt på å lære seg nye ting selv om han strever. Jeg digger innstillingen hans.
Jeg har også en bonusbestemor på 94. Hun henger ikke med lenger, og min stemor må fikse alt. Men Bonusbestemor var tekniske oppegående til inntil for noen få år siden. Hun viste seg å ha mer nettvett enn generasjonen under, til og med. :knegg: Trykket liker og la inn helt relevante kommentarer på facebook - ikke noe tull og ingen "ord for dagen". :haha:
Jeg har en tante som er omtrentlig like gammel som min far. Der har sønnen hennes (min fetter) laget en egen nettside til moren hvor alle relevante linker ligger. Når hun åpner internett, så er det denne siden som vises, og hun tror helt oppriktig at dette er hele internettet. Men fra denne siden kan hun gjøre det viktigste. Dukker det opp noe nytt hun trenger, så går sønnen inn og legger til et nytt bilde (som i realiteten er en link). Denne fjernes igjen når behovet er borte. Jeg håper at jeg får til noe sånt for mine foreldre når det trengs. For tante føler mestring samtidig som det har blitt gjort veldig enkelt for henne.
Mine foreldre (eller mest min mor) i midten av 70-årene henger godt med. Jeg opplever dog store utfordringer for mange av mine ansatte som er nye i landet hvor kombinasjonen språk/D-nummer (som begrenser adgang til bank-ID)/manglende erfaring med digitale løsninger/manglende funksjonell support via NAV/UD/Skatteetaten fører til frustrasjon og fremmedgjøring og effektiv ekskludering.
Min mor på straks 78 bruker både nettbank, vipps, snapchat mail, har bankid osv. Men hun er særdeles skeptisk til nye greier, påstår at hun ikke får til, så jeg hjelper henne endel. Pappa kan ringe tlfbanken, thats it. Dersom mamma går bort før han så må jeg nok være personlig assistent når det gjelder det meste.
I tillegg har jeg en fast avtale med en dame på snart 80 som jeg hjelper med regningsbetaling og andre datagreier. Jeg er ikke kjempeflink, men jeg tror den største forskjellen på meg og de to damene er at jeg tørr å prøve.
Svigermoren min gikk av med pensjon før sommeren. Hun jobbet på et seniorsenter og en av arbeidsoppgavene hennes var å holde internettkurs. Mannen og jeg lo litt i skjegget, for hun er ikke egentlig sånn supergod på data. Men sikkert god nok for å lære bort facebook, e-post og sånt.
Generasjonen over meg fungerer godt. Jeg hadde min første programmeringstime på skolen i 1983 eller 1984, så jeg følger ihvertfall godt med, selv om jeg aldri avanserte veldig. Jeg kjøpte Commodore 16 kort tid etter. Jeg var en av dem som tjente godt på datakunnskaper på 80- og 90-tallet. Jeg tok på meg oppdrag hvor jeg skrev inn studenter og andres oppgaver på Mac. Jeg er ikke på alt av sosiale medier, men tror ikke jeg taper noe på det.
Jeg jobber blant annet med digitalisering i det offentlige, vi har digitalisert en rekke skjemaer osv. for innbyggerne. Vi har imidlertid alltid i bakhodet at ikke alle er digitale, og har derfor alternative løsninger for de som ikke kan fylle ut eller signere digitalt. Det vil vi måtte fortsette med, for det handler ikke bare om generasjoner, men flere grupper som ikke nødvendigvis mestrer det digitale selv, om det er på grunn av funksjonshemming, sykdom, rus eller andre årsaker. Vi må ha to tanker i hodet samtidig, og det opplever jeg også at andre offentlige aktører har fokus på. Om vi klarer det like godt alltid, er jeg ikke sikker på.
Selv foretrekker jeg digitalt og blir sur når jeg må printe og skrive for hånd og sånt. :humre: Vi driver jo mye med søknader hit og dit for barna, og det er en del som er fryktelig upraktisk at ikke er digitalt, for ikke å snakke om at en må sende inn samme informasjon flere ganger. :gaah:
Mine foreldre er døde, men var høyst oppegående digitalt begge to, moren min nesten mer enn andre i familien i min generasjon. Svigerforeldrene mine er betydelig yngre, og selv om svigerfar banner over PCen tror jeg han håndterer det relativt greit.
Min mor (79) bruker Vipps, BankID, nettbank og sender meldinger og bilder uten problemer. Det går greit helt til det kommer en oppdatering eller noe som er bittelitt forskjellig fra tidligere. Hun er litt redd for nye ting og tør ikke prøve selv. Hun er også ekstremt opptatt av ikke å bli lurt og generelt überskeptisk til alle ting fra ukjente som hun får tilsendt. Såpass at det noen ganger blir komisk. Hun ringer meg om alt sånt, også det som har havnet i spamfilteret. Jeg har lært henne å blokkere nummer og slette meldinger etc. Mye bedre å være sånn enn å bli lurt, såklart, men hun trenger nok å skjønne at digitalisert ikke er farlig hele tiden.
Selv er jeg, etter å ha bodd i et ekstremt papirland (Tyskland) hvor alle ting går med snail mail, underskrifter eller personlig oppmøte, utrolig glad for alt som kan fikses digitalt her i landet. Jeg er absolutt ikke noe teknisk anlagt, men får til det meste, noen ganger hjulpet av google eller videoer på YouTube.
BankID er generelt forferdelig kronglete og "trangt". Jeg har satt av en time hver gang unga skulle få, med steg-for-steg-veiledning på telefonen fra banken. Mamma er så fornøyd med å ha skaffet seg bankID og Vipps, og jeg blir fortvilet om hun må starte fra scratch igjen, men håper den hyggelige bankdamen kan hjelpe henne denne gangen også.
Så jeg er HELT for digitalisering, men håper inderlig det blir mer smooth og brukervennlig etter hvert. Særlig i disse "dead end"-situasjonene der du trenger bank-ID for å skaffe deg bank-ID. :dåne:
Dette er jo genialt, det må jeg tipse Helten om i tilfelle noen nær oss kan trenge slik hjelp. Mutter'n skulle hatt det slik de siste årene før demensplassen kom.
Jeg tror jeg vil ønske meg noe sånt, liggende klart om jeg går den veien.
Jeg syns jeg følger godt med og liker godt digitalisering der det fungerer.
Mine foreldre har for så vidt holdt følge, men jeg ser at de velger bort en del ting som de ikke gidder å sette seg inn i når det ikke er ting som er nødvendig. Det hender også innimellom at jeg må hjelpe dem. En utfordring min far hadde tidligere i år var det å bekrefte DNB kontoen ved å scanne passet. Jeg tror smarttelefonen hans var for gammel/uoppdatert til at appen fungerte som den skulle, så han endte opp med å bestille time på nærmeste DNB kontor og reise halvannen time hver vei for å få gjort det manuelt.
Jeg tenker at det som er viktig er at det er fokus på alternative løsninger og folk som kan hjelpe når man møter grupper som ikke klarer å benytte seg av disse løsningene. Stebestemoren til mannen min ble møtt med "du må finne det på nettsidene våre selv" når hun oppsøkte NAV og var over 90 år gammel, da tenker jeg at det burde være rom for å være mer imøtekommende og hjelpe.
Min mor (74) er fullt oppe og gå på alt digitalt, liker å sette seg inn i sånt, og setter sin ære i å være oppdatert og vel så det. Handler, bestiller timer og gjør alt mulig annet på nett, skifter mobil mye oftere enn meg (har swap-avtale), har en app for det meste, bruker SoMe aktivt (men vi har måttet ta henne noen kurs i nettvett med jevne mellomrom, det glipper en del der), sender snap med tøysete filter til barnebarna, legger ting ut for salg, og i det hele tatt. Stefaren min (89) og faren min (74) funker også greit med det digitale, de gjør det som er nødvendig og har ingen problemer med å få det til (stefaren min godt hjulpet av min mor da, men hun er også veldig bevisst på at han skal greie det selv, så hun gjør det ikke for han, men hjelper han slik at han forstår det og får det til, og han synes også det er litt gøy).
Svigermor (74) hater alt som er digitalt. Hun gjør det som er nødvendig, men stresser og kaver fælt, får nærmest angst av hele greia, og må ofte ha hjelp. Livredd for å trykke noe "feil", og er lett panisk (og aggresiv) i møte med alt som er digitalt. Hadde hun hatt valget hadde hun nok alltid gått i en skranke eller tatt en telefonsamtale. Hun er en særdeles oppegående dame, og hadde fint fått det til, hvis hun hadde greid å senke skuldrene og ikke få angst og høy puls før hun engang har begynt. Hun bruker SoME, selv om det også stresser henne, og sender meldinger og chat. Vipps har hun lært seg å bruke da, og bruker relativt uanstrengt. Vippser barnebarna en slant både titt og ofte.
Svigerfar (80) har ikke denne angsten, men han forholder seg i liten grad til det digitale. Han gjør også det han må, og får det til, men velger analoge løsninger der det er mulig. Er ikke på SoMe, skriver ikke engang SMS, handler aldri på nett. Har hatt tastetelefon helt fram til de aller seneste år, og hadde høy terskel for å skaffe smarttelefon, men jeg ser han har glede av å lese avisen på den. Han har likevel tilegnet seg en viss digital kompetanse, ved at han tidlig forstod verdien av digital bildelagring. Så han skaffet seg scanner og printer, og har scannet alt av gamle bilder, lysbilder og negativer, lærte seg filbehandling, katalogiserte og systematiserte bildene, og har også lært seg litt digital bildebehandling.
Jeg og mannen henger godt med da, og personlig er jeg sjeleglad for alt som kan gjøres digitalt, siden jeg stort sett ikke liker folk. :knegg: Det vil si jeg liker ikke å forholde meg til fremmede bak skranker eller i andre enden av telefonen. Når diverse system og funksjoner oppdateres eller skiftes ut har jeg vanligvis ingen problemer med å tilpasse meg kjapt. Så jeg regner med det skal gå fint å bytte ut bankID på mobil, når det forsvinner.
Hva er problemet med engangskode-appen, forresten? Jeg har ikke hatt bankID på mobil på et halvt års tid eller så, men opplever det overhodet ikke som noe savn. Det er akkurat like praktisk i mine øyne. :vetikke:
Når vi er inne på det. Jeg har vært ivrig bruker av BankID på mobil. Jeg har fått med meg at det skal bort, men har ikke helt skjønt hva det skal erstattes med, hvordan jeg eventuelt får tak i det og når det i så fall skjer. Jeg kommer sikkert til å fikse det når det skjer, men jeg kommer til å offe litt.
Og der har du meg i et nøtteskall. Jeg får til når jeg må, men jeg er ikke akkurat noen foregangskvinne på nye digitale løsninger. Jeg tar i bruk nye ting først når jeg virkelig må eller når jeg ser en gevinst for meg selv.
Men en bakgrunn som ingeniør i informatikk, må jeg jo nesten bare henge med. Selv om det er veldig mange år siden jeg jobbet hands-on som systemutvikler. Det jeg ikke forstår umiddelbart, klarer jeg jo som regel å google meg frem til. Det samme med LøveMannen. Han er mer nerd enn meg og henger også godt med.
Jeg setter pris på digitalisering og er veldig glad for alt som kan ordnes digitalt. Samtidig så ser jeg at det må finnes løsninger for dem som ikke fikser det. Selv om det blir færre av dem i fremtiden, tror jeg alltid det vil være noen som trenger hjelp, og det må vi sørge for at de får.
Moren(73) min klarer seg forholdsvis bra. Hun fikser bankid, snap, vipps++++ Trenger litt hjelp innimellom, men ganske sjelden. Hun er vant med å bruke pc, smarttelefon ++ fra arbeidslivet. Hun er også verge for en slektning som så absolutt ikke mestrer dette og har støtt på de fleste av tidligere nevnte utfordringer rundt dette.
Svigerfar(88) klarer seg også forholdsvis bra, selv om har vært pensjonist i veldig mange år. Han har bakgrunn fra stormaskin miljø og har klart å holde seg ganske bra oppdatert. De trenger typisk hjelp til å sette opp nye mobiler, nettbrett ++ Ikke like lett når de velger produkter vi ikke kjenner....
Jeg fikk det fikset da jeg uansett var innom banken (med pass). Jeg ville ordnet det før ban id på mobil slutter å funke.
Bank id på mobil erstattes med en app og et passord. Når jeg skal logge inn nå, på hva som helst, dukker det opp et varsel fra appen, jeg trykker inn fingeravtrykket mitt og skriver passordet mitt.
Denne tråden fikk meg til å rekonstruere hva Bank-ID-app-passordet mitt er, sånn at jeg ikke blir sparket ut av alt mulig når Bank-ID på mobil slutter å virke. :knegg:
For all del, alle sammen: ikke gjør som meg, teknofriken. Bank-ID-en på mobil klarte å løpe ut i begynnelsen av koronatiden uten at jeg sett fornyelsesmelding. Morsom situasjon. Heldigvis klarte endevending av kontoret å grave frem gammeldags kodekort. Ellers ville jeg ha måttet bo i steinalderen i mange måneder.
BankId på telefon er bare en app som spør deg om det er du som prøver å logge på der og der og så ber om et passord, altså veldig samme kundereise som BankId på mobil. Passordet man skal oppgi er det man har lagt inn i nettbanken. Det burde ikke være vanskeligere å huske dette passordet enn å huske koden man har på BankId på mobil (men jeg brukte et par ganger før jeg klarte å sette et passord som er vanskelig å hacke, men lett å huske).
Jeg måtte likevel hjelpe eldstemann med hans BankId, fordi i nettbanken hans var det kun BankId på mobil som var aktivert, ikke vanlig BankId, og da fungerte det ikke.
Men det er altså ikke noe vanskeligere å bruke appen enn å bruke BankId mobil. Og det er sikrere for brukeren og man unngår at man må ha et aktivt mobilabonnement for å få det til å fungere.
Jeg jobber selv med digitalisering i kommune, og har kolleger som jobber særlig med de som faller utenfor digitalt. Og det er mange faktorer som gjør at de faller ut. Tekniske løsninger som bank-id og apper er en ting, forståelse av hvordan samfunnet er oppbygd og fungerer (feks hvilke offentlig etater gjør hva), språk og ikke minst brukervennlighet gjør at tjenesten blir for vanskelig for mange (14% er ikke-digitale). Når de ikke er digitale faller de utenfor samfunnet, og må ha hjelp av andre for å klare seg.
Den sier at det faktisk er ungdom sliter mest med offentlig digitalisering. Det hjelper lite å være god på snap, når du skal bestille deg legetimer og søke utdanning når du ikke kan noe om offentlig forvaltning eller mamma må bestille bank id for deg. Så det kan jo være et tips til dere med ungdom som fortsatt bor hjemme. De lærer ikke det på skolen.
Min mor (66) henger fortsatt bra med på digitaliseringen og ordner det meste selv. Har også tatt over nettbank og det digitale livet for mormor (85) som har falt ut og begynner å bli dement.
For meg som ikke har eplefon, for der har jeg forstått at man bre kan holde på varslet? Aner ikke.
Men, altså, den appen. Krever bankidpassord. Bankidpassord har jeg satt utfra anbefalinger om passord som gjør at det er store og små bokstaver, tall og spesialtegn. Som gjør at jeg må innom alle de mulige tastaturene på mobilen, dt er ganske mange ekstra klikk, bare for å skrive inn det passordet. mot at det om opp et talltastatur og jeg trykket en kode der.
Når bankid appen etter hvert skal ta fingeravtrykk, da skal jeg omfavne den. Inntil det så bruker jeg bankid på mobil alle steder det fortsatt går. (Og ja, jeg bruker det mange ganger om dagen på jobb)
Jeg HUSKER mitt (tross alt bruker jeg det jo på to-faktor innlogging på bankid, noe jeg også i oftest bare gjør på jobb, noen få ganger i året, men hr nå lært meg passordet i alle fall, eller satt et jeg husker) men det er knotete å taste inn. Jeg kan sikkert sette banikd-passordet til noe som bare befinner seg på et tastatur på mobilen da... Jeg håper på fingeravtrykk før de utfaser bankid på mobil
Godt poeng. Det har blitt ganske mye voksenopplæring for arvingen på dette området det siste halvåret. Hun synes det er vanskelig å være voksen :knegg:
Jeg hadde sommerjobb i bank sommeren 1998. Da hadde lokalbanken jeg jobbet i bestemt at det ikke lenger skulle være gratis å betale regningene sine i kassa i banken, men at brevgiro fremdeles skulle være gratis. Det var ganske furore, men vi satte opp kurs i banken. Med 1-1 opplæring i bruk av brevgiro. Alle var jo enige i at det var VELDIG enkelt, men de trengte bare hjelp til å komme i gang.
For en del er terskelen til å faktisk komme i gang det aller verste.
Det er mange steder man kan få hjelp til datatrøbbel, men du må skjønne hvor man skal lete etter den hjelpen.
Jeg syns det er litt morsomt at så mange i tråden fremhever alle disse slektningene over 70 som fikser apper og data og duppeditter, som om det er så unikt. :humre: De aller fleste over 70 som jeg kjenner, har null problem med det, så lenge demensen ikke har tatt tak i dem.
Var hos slektning på 79 for noen uker siden, og der kom den "unge" nylig pensjonerte naboen innom for å få hjelp med ukens tur i nettbanken. Full tillit seg imellom, de to, som man kanskje må når man bor en times kjøring fra nærmeste bank.
Tror generelt at det er de over 90 som har vanskelig for å forstå alt det digitale.
Min bestemor på 95 har dorotelefon med 4 knapper, en for her sønn. Digitalt stopper der der og sønnen har hatt ansvar for økonomien hennes siden hun ble enke for... Skal vi se, 17 år siden. Og hadde vel egentlig det sånn sammen med farfar de siste årene før det også, ettersom brevgiro fikk så sinnsyke gebyr etterhvert. Som var det banken hadde fått dem over på, heller enn å betale med kontanter i skranken. (ta ut i mini a ken og gå inn og betale regninger)
Mine foreldre er jo ikke 70 engang og fint oppegående med mobil og vipps og nettbank og snap, i likhet med sine søsken, og annet forventet jeg vel heller ikke av den generasjonen. Sikkert fordi alle jeg kjenner av dem er det. Jeg har jo kollegaer som bare er noen få år yngre og vi jobber jo papirløst.
Det er riktig at det er de eldste, personer med funksjonsnedsettelse og de som står utenfor utdannings- eller arbeidslivet. Men det gjelder også mange voksne som er eller har vært i yrker der du ikke har måttet forholde deg til programvare og nettsider.
Det med digitalisering er vanskelig og et minefelt. Det er mange som har benyttet muligheten til å reservere seg som elektronisk bruker og de må det tas hensyn til. Tror jeg på et tidspunkt nevnte det for utviklere på jobben min nesten på daglig basis. Det må finnes måter å sende og få tilsendt informasjon uten å være så veldig digital.
Mamma greier seg fint, det samme gjør kjæresten hennes. Svigers (på samme alder som min mors kjæreste) ble aldri fortrolig med EDB og utviklingen derfra.
Her henger vi greit med. Vi ha nektet å skaffe oss Digipost og det funker det. Min mor er svært digital og svigermor mestrer nettbank og å finne idrettslagets Facebook side for å få med seg oppdateringer. Ungene har jeg aktivt lært å bruke nett til andre ting enn snap og tiktok. For det er riktig at de ikke lærer å bruke vy appen på skolen. For å si det sånn :lol:
Det er kanskje mannen som vil streve mest om jeg forsvant. Ser for meg at han måtte hatt litt hjelp i starten :knegg:
Jeg klarer meg bra (som jeg jo også forventer av meg selv så lenge jeg er frisk og rask). Veldig bra, egentlig. :knegg:
Men det er ikke bare de over 90 som sliter med det digitale. Flyktninger/innvandrere sliter også, av andre grunner, og delvis på andre måter, enn de over 90, men ikke mindre. Å ikke fungere digitalt i 2022 er nærmest en form for funksjonsnedsettelse. Man mister mye selvstendighet når man ikke klarer seg selv digitalt.
Ja, det er nettopp sånne ting som ofte blir problematisk. Eller det å forstå hvordan internett fungerer. Mine svigerfar og svigerstemor fikk problemer i forhold til en reise fordi de ikke hadde forstått at de øverste resultatene på google er annonser og ikke nødvendigvis beste treff. Så de hadde endt opp med overprisede billetter igjennom et reiseselskap i stedet for direkte igjennom flyselskapet. De er fortsatt i 60 årene.
Og jeg vet om folk på min alder som printer ut PDF skjema, skriver på dem med penn og så tar bilde av dem for å få dem lastet opp igjen. Dette er folk som nok godt klarer nettbank, smarttelefoner og surfing på internett. En mannen jobbet sammen med hadde ansvar for noe 17 mai greier på skolen og satt og skrev samme sms gang på gang for så å sende til en og en person. Han visste ikke om copy/paste og å sende til flere mottakere samtidig. Dette er nok mye mindre greier enn å ikke klare å logge inn i nettbank eller skatteetaten, men det er jo fortsatt ting som gjør den digitale hverdagen vanskeligere for enkelte.
Jeg har Danske bank, og vi "alltid" hatt bank ID med app. Det er et par trinn, men fungerer godt. Vår skal ikke endres, det har de skrevet på Facebooksiden sin. Skjønner ikke problemet med at app skal være så fælt?
Mamma henger godt med med snap, mail, jobber fremdeles litt som regnskapsasvarlig for min bror og bruker mye Bank-ID. Hun er 73. Pappa ser jeg forstår litt mindre, men har da en Snapkonto han også. Svigerfar også faktisk, men han spør litt. Alle har nettbank.
Den nye "bankid på app" i alle fall på android, er bare rett og slett ikke ferdig enda, den BLIR nok bra, når den er ferdig. Pr nå er den tungvindt, flere trykk, mere dill.
Har Android og den nye appen er ikke noe ekstra her. Må skrive passord i stedet for tall koden som jeg må på bank ID på mobil.
Begge mine har satt opp den nye appen, men vil tro de venter med å bytte til den bank id på mobil ikke fungerer lenger
Jeg er ikke helt enig med deg. Min far er "instruktør"/kursholder i ulike digitale verktøy på en møteplass for eldre og det er mange under 90 der som strever med alt fra bank-id, nettbank, epost og i det hele tatt.
Jeg ser heller ikke på innleggene som at det fremheves som noe unikt, bare en beskrivelse av tingenes tilstand, som et svar på spørsmålet i HI. :vetikke:
Det er jo mange som sliter med digitale løsninger selv om de fint fikser vipps og nettbank.
Jeg ser at min mor (62) gjerne sliter med TV abonnementer og TV løsninger.
Og jeg ser jo bare på meg selv at hvis det kommer en oppdatering på noe, eller hvis noe ikke bare er plug-and-play, så blir jeg irritert. Eks for noen år siden så ble vi med i noe prøveprosjekt på smart-home produkter. Men vi fikk det ikke til å fungere, og jeg kjente at jeg etter hvert også fikk en større vrangvilje mot å prøve forslagene som kom fra strømselskapet også, og til slutt sendte jeg bare alt i retur.
På hytta vår nå, så kommer varmen med egen strømstyringsapp. Og det er helt topp det. Det er likevel en ny ting å sette seg inn i, og jeg kjenner at motivasjonen for å sette meg inn i detaljene ikke er helt tilstede. Man blir fort mettet av tekniske utfordringer og digitale løsninger som fungerer lite optimalt.
Mannen min er kjempefasinert av alt sånt. Jeg er motsatt, jeg ønsker ikke en app for alt mellom himmel og jord. Jeg nekter å være nødt til å finne igjen telefonen min, som jeg legger fra meg overalt, låse den opp og åpne en app, for å skru på lyset eller TV-en. Jeg vil gå bort til det aktuelle apparatet og trykke på en fysisk knapp! :gaah:
Tror nok det hos meg delvis skyldes motvilje altså.
Men jeg synes å taste en kode er langt enkler enn "stor bokstav, forsett med små bokstaver, skift til talltastatur, tibake til vokstaver, skrift til spesialtegn" tastingen. som selvsagt skyldes at jeg har et relativt sikkert bankidpassord, som er lett for meg å huske nrmest umuig for andre å skjønne, og inneholder som slike bør alstå store og små bokstaver, tall og spesialtegn. Om jeg endret det til noe som ikke krevde så mange skifter frem og tilbake mellom mobil-tastaturene, så hadde det vørt mindre hazzle, men for meg ligger motviljen i at det er lansert som ENKLERE, også er det 4 ganger så mange tastinger, minst. (ganget opp med de gangene for dagen jeg bruker det) at jeg prinsipielt nekter til de har fått på plass fingeravtrykk, DA er det blitt enklere.
Det går an å laste ned tastatur til Android-telefoner som gjør at det blir mye mindre hazzle. Jeg har alt av tall og tegn tilgjengelig på de vanlige bokstavene, må bare holde inne litt.
Har vi blitt så gamle at vi må begynne å «gjere ein jobb» for å henge med, altså?
Eg syns eg henger veldig godt med og har ikkje tenkt på at det kan bli problematisk å henge med. Iallefall ikkje på mange, mange år! Men det er mulig eg er litt naiv. Eg er 45 år no og føler at eg er ung nok til å vere nysgjerrig på nye ting, samtidig som at eg er gammal nok til å ha fått med meg internett og PC nesten heilt frå starten. Vi hadde PC heime på slutten av 80-tallet. På mange måtar føler eg at vår generasjon har bedre kompetanse enn mange i generasjonen som kjem etter. Det meste av digitale dingser har blitt så brukervennlig at ein ikkje treng å forstå korleis det fungerer. 18-åringen min veit ikkje kva RAM og CPU er.
Mamma sleit litt dei siste åra ho levde. Svigermor på 72 år heng sånn nokonlunde med. På jobben (universitet) syns eg dei som nærmar seg 70 heng veldig godt med. Mens dei unge studentane roter vekk filene sine stadig vekk! :D
Jeg vet ikke hva bypass-ID i realiteten er, hvordan man får tak i det, eller hvordan man bruker det. Men google (eller - jeg er så i spissen for teknologi at jeg har byttet til DuckDuckGo :p) er din venn. Nettsiden er ikke plagsomt informativ for personer som ikke aner hva de tilbyr. Men det ser uansett ut til at dette er noe som fort koster 889,- for å bli kunde (og det er deretter gratis for mobil ID). Hvis man har Buypass Smartkort (aner ikke hvordan det funker), så må dette fornyes hvert tredje år, til den nette sum av 889,-. (Det kan være man må kjøpe en kortleser også - det koster i tilfelle 165,-.)
Inkludert i opprettelse av kundeforhold er ID-sjekk (med pass) gjennom Posten, så det er kanskje ikke så rart at det koster penger?
Jeg kan ikke alt. Jeg ble overrasket da bankid fortsatte å virke etter 1. september, trodde det var en frist. Jeg velger å stikke hodet i sanden og ta problemet når det dukker opp. Drt er vel ikke akkurat å være digitalt helt på høyden.
Jeg har en mann som forstår alt teknisk, han tar seg av mye jeg ikke kan. Jeg vet det er en skikkelig teit setning, men sånn er det en gang. Jeg kunne lært meg mye av det, det er trøsten. Jeg forstår ikke.alltid tven. Hvordan jeg kommer tilbake til lineær tv når jeg hasr brukt en app er ganske tilfeldig.
Foreldrene mune hadde jobber hvor de var digitale. De behersker derfor dette godt. De må ha noe hjelo og kan tulle det til. Den hjelpeb trenger noen ganger jeg også. Ting er rimelig komplisert.
Jeg har hatt buypass-ID i mange år, tror jeg fikk det en gang man trengte det for å bruke norsk tipping appen. Og selv om det fulgte med et kort og en kortleser, så har jeg det nå bare via app. Mulig det kostet noe da jeg fikk det, men ikke 889 kroner, for da hadde jeg aldri skaffet meg det.
Jeg med iphone syns at bankid-appen er teit for jeg må a)skrive passordet i stedet for 4 tall, men jeg må også trykke tilbake til den appen som krever bankid SELV i stedet for å hoppe tilbake dit.
Jeg gikk på en barneskole som fikk sponset/arvet datamaskiner av oljebransjen på 80-tallet, og lærte «tekstbehandling» tidlig. Jeg var ganske dreven i touch-metoden på ungdomsskolen. Jeg er gift med en dataingeniør (programmerer), og vi har alltid vært tidlig ute, digitaliseringsmessig sett. Jeg er for digitalisering og tenker at det at noen få faller utenfor (og at flesteparten av dem er en utdøende rase etter hvert), er noe vi må tåle. Det vil alltid være noen.
Foreldregenerasjonen henger greit med, men vi har ikke så gamle foreldre heller.
Forøvrig er Bank-id i app mye kjappere enn på mobil.
Digitalisering er vanligvis en bra ting. At Skatteetaten har digitalisert selvangivelse og gått bort fra papir, syns jeg for eksempel er helt fantastisk. Men det bør - nei, det må - også være gode backup-muligheter for de som ikke er like flinke med det digitale. Og det kan dessuten være greit å huske på at selv om man henger med nå, så er det slett ikke sikkert at de digitale løsningene vi har lært oss i dag, er de samme som vil finnes om 20-30-40 års tid.
Dessuten må det være gode backup-løsninger som ikke er digitale, av sikkerhetsmessige hensyn.
Også er det endel greier nå som gjør at det ikke funker. Som at hvis du ikke greier å skrive under, så får du ikke bank-id. Og dermed er du stengt ut fra masse greier. Det er liksom en sånn catch 22 greie.
Hele dette innlegget syns jeg peker på viktige ting som leder meg til f.x.
Gode backup-løsninger trengs leeeenge av minst 147 grunner.
At det ikke er gitt at alle henger med på alt hele tiden.
For å sikre de som ikke klarer det og heller ikke egentlig har et nettverk til å hjelpe seg.
Systemer og løsninger endres hele tiden, og ikke alltid med gode (nok) forklaringer og veiledninger.
Jeg er ikke på noen måte motstander av digitale løsninger. Det jeg er skeptisk til stadig nye og/eller konkurrerende løsninger kombinert med godt nok skalerte hjelpeløsninger der det trengs, ref innlegg om ventetid på svar.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
