RG? Jo, det er en flott idrett, definitivt. Samholdet i foreldregruppen er også magisk, og det må til når det er så utrolig mye dugnadsarbeid som det er.
Det som er verst, er å se hvor selvkritiske jentene blir, og hvor fokuserte på hver lille detalj som er feil, men gleden når de mestrer er desto større. Og tropp tror jeg også blir fint for samholdet når programmet sitter ordentlig.
Etter en lang runde med den vanlige "ombestemme seg når det nærmer seg" er nå eldste levert på speidertur i dag. Han fikk løfte om at om han ville hjem etter to timer kukke han ringe. Har ikke hørt fra ham. Meget mulig at telefonen er mer eller mindre innsradd for den er brukt 43 minutter i dag sier appen, og vel, det er vel de 43 minuttene i bilen på vei inn.
Men jeg er vagt optimist og håper qhn koser seg og er derfor glad for at han dro. For han var helt sikker på da invitasjonen kom, at dette ville han. Jeg hadde ikke pushet om han ikke ville og hadde ikke tvunget ham. Bare dyttet mildt fordi vi visste at han dypt inne hadde lyst.
Gårsdagens samtale med syvåringen, vi hørte på Vivaldi og hun mente han var helt på tur med disse årstidene, siden vårsatsene åpenbart(!) passet bedre for høst, og høst burde vært vår. (Jeg er helt uenig og mener Våren er perfekt, men det var veldig gøy å høre hennes betraktninger rundt det hele, mens hun danset rundt i stuen og brukte Harry Potter-tryllestaven som dirigentstokk. :knegg: )
Dagens største lettelse var at jeg fant igjen en digital variant av hovedfagsoppgaven fra 2006. På diverse minnepinner fant jeg også en del gamle bilder fra da guttene var små. :hjerter:
Etter å ha hatt plager i et kne som har eskalert stort i høst fikk jeg konstatert at det er bare helt ødelagt inni der med artrose, fritt for brusk, ødeleggelser etter sykkelulykkeskade osv, og at det nok må kneprotese til.
Ble sendt litt rundt til ulike nivåer av leger og kom til slutt til en veldig flink og erfaren ortoped som gjerne ville prøve PRP-injeksjon for å se om det kunne hjelpe og utsette protese en stund.
og det virker utrolig bra, nå etter 3 uker er hevelsen og smerter i hvile borte, og jeg kan være i aktivitet mye lengre før det begynner å gjøre vondt.
Hvis dette fortsetter å virke så bra kan jeg få slik injeksjon ca. hver 6. mnd og og utsette proteseopplegget en god stund.
Tenk at en enkel, kjapp, billig og stort sett bivirkningsløs behandling kan funke så bra.
Hurra. :jippi:
I går: Vi fikk pakket ut noen esker og sortert innholdet til henge opp, bruke, gi bort, kaste, avvente, hele tre flytteesker. En av dem hadde gamle klær som kan være interessante for barnebarna.
I dag: badekarbading, det er magisk godt.
Å snakke med mamma, og høre at hun ENDELIG er pigg i stemmen, etter en helvetes influensarunde nå i januar. Hoster som en eller annen sjauer fortsatt, men full i pepp, i det minste.
Fakturaen med kommunale avgifter fra kommunen der vi har landsted var en kreditnota, vi har betalt for altfor høyt estimert vannforbruk. (Vi overtok i sommer, så det var første anledning til å justere).
Morgenbad med fin gjeng! Blir så UTROLIG blid av det! Og en kropp som syns det var helt fint å jogge dit. Det er ikke alltid en selvfølge vintertid. Kroppen mener bestemt at den er en bjørn, og skulle helst gått i hi om vinteren. :knegg:
Har to syke jenter hjemme fra skole og barnehage i dag, som begge har kvikna til i løpet av dagen, og storesøster (13) er grei og leker så fint med lillesøster (5):elsker:
Kake på det nyoppussa spiserommet vårt. Det er jeg som har fiksa det meste der, altså det er ikke jeg som har malt og ordnet nytt tak og sånn, men som har ledet det hele og jammen meg er det blitt fint om jeg får si det selv. :stolt:
Lansering av det nye intranettet på jobb, endelig!! Og et lanseringsmøte med over 200 deltakere på teams som gikk fint. Har vært en lang vei å gå. Snart skal jeg bli enda gladere i badekaret en tur med et glass vin og et nytt blad. :)
Jeg begynte i ny jobb i starten av mnd. Idag fikk vi l(eder og jeg)beskjed om rapport som skal være klar om kort tid. Ingen av oss kan systemet,og leder bare " dette tar du, det er du flinkere til enn meg" . Etter mye prøv og feil fikk jeg det til.
Og at andre ansatte har sagt til meg " det er så kult og bra at du fikk denne jobben" ( de er rekruttere som jeg har hatt kontakt med tidligere).
2 sultne barnebarn på døra etter svømming i dag, de var så sultne at at de ikke klarte å gå de 700 meterne hjem, men måtte ha matstopp halvveis, hos mormor og morfar. :knegg:
Vi ble enige om spontan overnatting, og det er altså så deilig med vått svømmetøy på badet, slengte ytterklær og sko i yttergangen, og å dunge seg i soffan, foran Tv med brus og potetgull og se The Voice med en 7-åring og en snart 11-åring. :hjerter:
Så herlig, Nextlife! :hjerter:
Jeg er glad for ny personlig rekord i benkpress for Skilpadda og meg i dag, og spontan øl med venner etter det. :hjerter:
Lillesøster og jeg har vært på kino i dag! :hjerter: Det var første gang jeg var lenger enn lekeplassen med henne alene siden jeg fikk kreft, og det var så fint. Hun forstår så mye og er så omsorgsfull. På veien hjem sa hun: «Jeg er veldig sliten, men du kan ikke bære meg fordi du var syk og jeg er nesten tre år. Men vi kan holde hender og gå opp bakken med hverandre!» :rørt: Og mannen min hadde sårt behov for alenetid og da er det ekstra fint å få det til.
Det er jo trist også, hun er så liten og burde ikke tenke på sånt. Men sånn ble det. Da er jeg veldig glad hun er så flink til å sette ord på det hun føler og tenker.
Takk! :hjerter: Mannen min har gjort en helt fantastisk jobb med å lære henne å snakke om følelser mens jeg var syk. Og det er han som er den store tryggheten, for eksempel var de innom jobben min for å hente meg på fredag, og hun er veldig sjenert. Så da noen snakket til henne, løp hun rett til pappa, selv hun allerede holdt meg i hånda. Det var litt sårt, men skjønner jo hvorfor det har blitt sånn. Desto finere at vi kan gjøre ting alene sammen! Begge ungene mine henvender seg nesten utelukkende til pappa når de trenger hjelp med noe.
Mannen som serverte meg kaffe på senga. Å sitjeligge der med kaffekoppen i mørkt og kjølig soverom medan eg høyrde regnet sile ned ute og hunden sukke fornøgd fordi han fekk ligge på dyna mi, det var ei fin stund.
Etter de siste ukers elendighetsbeskrivelse av eldre,- og demensomsorgen her på berget er det utrolig fint å komme på besøk på sykehjemmet der min slektning med langtkommet demens bor.
Det er stabilt, fast og kompetent personale som alltid sitter i 1-1, 1-2 eller 1-3 aktivitet med beboerne, det er kaffe å få, det er rent og ryddig både i fellesområder og på beboerrom.
Det dufter gjerne av vafler eller noe annet godt, og min slektning blir sett og svært godt ivaretatt på alle områder. Personalet kan alltid gi meg en kjapp status siden sist, og min slektning er alltid ren, velstelt og ren og pen i tøyet.
Jeg utrolig takknemlig for at hun bor på akkurat det sykehjemmet. :hjerter:
Altså, idag da jeg dro til jobben 8 tiden var det lyst, dajeg dro hjem 8 timer senere var det og lyst ( eller grått da pga snøfall).
Og nå i kveld snørydder de gata vår, til et mye bedre tidspunkt enn søndagsnatta.
YF-Elevene mine som viser seg å elske å tolk dikt! Har aldri sett dem mer entusiastisk. Og en av dem hadde en så fin analyse helt selvstendig, om at å lære å knyte skolisser kan være en metafor for å forsøke å forene to kulturer. Bare…. :rørt:
Når barnebarnet er syk nok til å ikke få dratt i barnehagen og mor og far har vanskelig med å få fri, da er det godt å være besteforeldre i nærheten og ha hjemmekontor og slutte tidlig. Kosedag.
Man kan bli uendelig glad i en gjeng med 15-åringer. :hjerter: Håndballaget til knerten er en super gjeng. Til helgen skal det feires bursdag, og det var planlagt som en svært fysisk aktivitet. Men nå har bursdagsbarna bestemt at det skal være bowling isteden slik at også knerten kan være med. :elsker:
Han kan ikke spille bowling heller med gips fra hofte til hæl, men han kan være sammen med dem hele tiden. :lykkelig:
Møte med "kollega" fra tilsvarende enhet i som jeg jobber i fra Oslo. Det er så nyttig å dele erfaringer og høre at andre har de samme utfordringene og behov som oss i arbeidet.
Vi møtte en bitteliten brasiliansk terrier på tur i dag, som var omtrent prikk lik min Molly, som er en dansk-svensk gårdshund. Den var altså så skjønn, og det var så hyggelig å prate med eieren. Hunder, ass. :hjerter:
Eg har vore på kulturskulen og spelt med ein pianist, litt øving før eit lite oppdrag i morgon. Det var så godt å kunne samspele igjen, og om eg greier halde nervane vekke i morgon så kan det gå ganske så bra. Eg er rusten, men eg har det i meg.
I dag inkasserte jeg første del av julegaven fra Yngste til meg. Tre ganger hjelp til noe var gaven. I dag holdt Yngste meg i handa og stilte spørsmålene jeg glemte mens jeg kjøpte sko og bukse til linjedansingen. Jeg blir fort sliten i hodet av slikt og trenger en som passer på at jeg får med alt. Vi fikk også tak i reperasjonssett til vinterjakka mi. Og så spiste og skravla vi. Flott inngang til helgen.
Katten til Samboeren, som er en sky liten ting som har gjemt seg siden vi tok henne med hit, har begynt å komme fram når vi roper for litt kos. Maler og sniker seg rundt, men kommer innom for å å bli klappet på. :hjerter: Min katt får komme inn fra vindfanget når vi er hjemme og er mildt interessert i husets nye medlem. Begynner å tro at det kan få fint å få en pitteliten 7 år gammel dame, som er mest vant til å være ute, til å trives hos oss. Og gå over ens med min digre branne av en alt annet enn sky hannkatt.
Han kom hjem med et veldig forsinket fly, og to på laget hans hadde dermed ikke rukket tog videre hjem. Så da hentet jeg tre svære, trøtte og slitne slamper på Oslo s, og fikk dem foret og i seng her. :hjerter:
Han har vært i felt fra tirsdag morgen til fredag morgen, med tung sekk, pulk, nato-plank på føttene og med å gå opp spor i midjedyp snø, siste strekket gikk de 23 timer i ett. :dåne: Han er ofte sterkest, mest utholdende og en som «gir alt for laget», så han hadde både gått mye fremst og tråkka spor, dratt pulken det meste av tiden, og tatt sekken for andre. Så nå etes det i ett bankende her. :knegg:
Datteren konkurrerer i Norgescup i helga, og kom på fjerdeplass sammenlagt i sin pulje. Hun har slitt med at det mentale har ødelagt for henne, men nå virker det å løsne litt. Jeg er spent på hvordan troppen gjør det.
For å følge opp meg sjølv. Å stå (nesten) åleine på ei scene og spele for eit publikum, å kjenne og høyre at eg mestra det på anstendig vis. Det har gjort meg glad i dag og den gleda kjem til å vare lenge.
Handletur med gutta der de skulle bruke julepengene. Han ene kjøpte seg gamingstol og han andre lego creator og fotballkort. Nå sitter de lykkelige på hvert sitt rom og storkoser seg. :hjerter:
Etter tips fra him, så fikk vi tak i vektdyne på salg, 60% av, for å teste på hun som sliter med søvnen for tiden. I tillegg fikk vi halv pris i butikken pga en flekk, så vi får testet for en slikk og ingenting. Og så hjelper det. Ikke 100%, men et stykke på vei.
Jeg har vært et døgn på kortreist bytur med mannen. Fotpleie, god mat, standup og deilig hotellrom. Det er lenge siden sist. Gutta var hjemme alene sammen med hunden, og det gitt helt fint. Men det skulle vel bare mangle når de er 20 og straks 17 år.
Fikk sittet ute i sola et par timer i går og virkelig kjenne at den varmet :hjerter: Håper på noen timer i dag og, før det braker løs med jobbmiddag i kveld.
En venninne vile trene på å lære bort en ny dans, så da stilte en annen og jeg opp. Det er så gøy. Vi fikk øvd masse på den nye dansen og repetert på noen andre danser og spist lønsj og skravla. Det er så gøy.
Hjemme med syk 5-åring som har kvikna til og vi leker og koser oss. Hun har blitt så stor og flink, skriver bokstaver og tegner så fint, lager teater for meg og kosedyrene, bygger hus til katta og er full av morsomme påfunn:love:. Bare noen måneder igjen til minstebarnet også er på skolen, så fort årene går...
Alle barn og barnebarn har vært her og feiret Eldste sin bursdag. Mat, prat, kaker og annet godt. Nå ligger barnebarna og sover på gjesterommet mens jeg slapper av i sofaen. Verden blir ikke bedre enn dette.