Foreldre på Sørlandet reagerer på språket i bøkene om Pitbull-Terje. De mener ord som "faen", "helvete" og "barnevernsfitte" er upassende for barn. Boka finnes på biblioteker og skolebiblioteker. De som er ansvarlige for innkjøp av boka mener det er storm i et vannglass og at språket i boka må sees i sammenheng med historien boka vil fortelle. Les mer her og her (to aviser fra ulike landsdeler - legg merke til at leserkommentarene er markant forskjellige i nord og sør ;) ).
Synes du at banning alltid er upassende i barnebøker?
Personlig tror jeg barn meget fint klarer å se at dette er en tragisk historie, og at språket er betegnende for det. Hadde ikke hatt betenkeligheter med å la sønnen min lese den når han blir i passende alder.
Det går faktisk an å snakke med barn om slike ting før de leser boka, så jeg synes det er storm i et vannglass.
Når barna blir så store at Pittbull-Terje passer for dem, tror jeg sikkert at de kan takle å lese et banneord eller tre.
Når jeg leser bøker høyt for ungene mine, eller for elevene for den saks skyld, hender det jeg driver litt småsensur hvis jeg synes ordlyden er upassende. Enten ved å bytte ut de styggeste orda, eller ved å kommentere litt småprippent at "Dette var da forferdelig stygt å si." Dog med litt dårlig smak i munnen, for helst bør man kanskje la forfatterens ord stå som de er?
Ja, dette er storm i vannglass og burde ikke fått medieoppmerksomhet. Bøkene har jo vært på markedet i flere år og blitt laget film av. Tusenvis av barn og unge har lest dem og likt dem. Hva tror egentlig de hysteriske mødrene at de kan oppnå med et slikt utspill annet enn å gjøre leserne mer nysgjerrige?
Jeg tror alle mennesker - voksne, barn og unge - setter pris på å lese ærlige og troverdige bøker som utfordrer og vekker tanker. Når man skriver en bok med det miljøet og den handlingen som skildres i bøkene om Pitbull-Terje, så er det helt naturlig at språket er tidvis grovt, og jeg vil si det er ganske viktig for å få fortalt historien på en troverdig måte.
Jeg vil også si at jeg syns den aldersgruppen som bøkene er myntet på (11 - 15 ?) bør tåle å se "Jævla barnevernsfitte" på trykk uten å verken bli sjokkert eller få varige mén. Det at disse mødrene ikke liker banneord kan da ikke styre hvilken ungdomslitteratur biblioteket skal ta inn. Det som latterliggjør dem er jo at de ønsker at biblioteket skal kvalitetssikre barne- og ungdomslitteraturen for å unngå bøker som Pitbull-Terje. Dette er jo tross alt kritikerroste bøker som har høy litterær kvalitet til å være i sjangeren 'ungdomsbok'. Snakk om å være fullstendig bak mål. :knegg:
Jeg har lest bøkene, og jeg synes ordene er på sin plass i de situasjonene hvor de brukes. Det er jo ikke sånn at de brukes i annenhver setning! De brukes når det er naturlig for hovedpersonene, i realistiske settinger.
Jeg har ikke lest bøkene, og ikke debatten heller, forsåvidt. Jeg synes ikke man skal drive sensur sånn uten videre, men barnevernsfitte var da et temmelig stygt ord, sånn sett utenfra.
Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt noen under søtti si "pokker ta".
Jeg syns dette er overhysteri. Akkurat som barn ikke begyner å banne hvis de ikke leser om det. Omtrent like sannsynlig som at ungdom ikke kommer til å ha sex hvis man bare lar vær å snakke om det.
Det er ikke det at jeg synes banning er så fælt at ungdommen må "skånes" for det. Om de ikke hadde plukket opp ordene i boken, så hører de dem garantert et annet sted. Jeg synes bare det er unødvendig med banning i barne/ungdomsbøker, på samme måte som jeg synes banning er unødvendig i det hele tatt. (Selv om jeg er ganske flink til å komme med gloser selv. :flau: )
Jeg har da for helvete faen ikke tatt skade av den dritten, så hvorfor i helvete skal ikke de faens ungene nåtildags ikke lese det? :jupp: (huff, ble det for meget?)
Syns du virkelig det er unødvendig når det ville vært svært realistisk at personene sa det slik i virkeligheten? For å få fram et poeng? Og det er ikke det samme som at jeg mener det er nødvendig å banne (selv om jeg mener det også).
Som da gubben fortalte om himmelen og helvete, så kom eldste på 8 bort til meg og visket i øret mitt når jeg kom hjem
Mamma, pappa sa det styggeste ordet av de stygge.
Øh, hæ?
Hva mener du vennen min.
Hvilket stygt ord.
Og jeg måtte hale det ut av han og si at han får lov å si det akkuratt nå.
Og da sa han lavt: pappa sa ordet Helvete..og det er jo ikke lov og pent å si.
Hehe, gubben fortalte meg da hva det gjaldt.
Her er banning strengt forbudt.
Synes det er utrolig stygt å høre på.
Liker ikke å lese det heller, men jeg hinderer jo ikke ungene å lese denne boken når de blir gamle nok.
Håper jeg har oppdratt det bra nok til at de ikke går rundt å sier stygge ord når de leser de fra bøker og blader etc..
Jeg har ikke lest Pitbull-bøkene, men ut fra det jeg leser her synes jeg ikke språkbruken høres problematisk ut; den reflekterer språket i de ungdomsmiljøene som skildres (og jeg tror nok ikke at noen i Bodø, der forfatteren kommer fra og bøkene visstnok foregår, ville si "pokker ta" :knegg: ). Man kan synes hva man vil om språkbruken, men den er nå som den er uansett.
Jeg reagerer egentlig mye mer på språkbruken i en del barneprogram på tv som er beregna på mindre unger. I de programmene 6-åringene mine liker å se på bruker de veldig ofte ord som "tryne" og "dritt", og jeg forstår ikke helt hvorfor det er nødvendig. Jeg synes det er trist når førskoleunger møter disse ordene for første gang på barne-tv.
Er det på kanten å si "tryne" og "dritt" i barneprogram? Dritt kan kanskje gi litt negative assosiasjoner om man er veldig fin på det, men tryne? Jeg reagerer i grunnen mer på at seksåringer ikke har hørt de to ordene enn at de bruker dem i barne-tv. Enten er jeg ekstremt rølpete ellers så er du ekstremt skjør og prippen. :knegg:
Vet ikke om jeg er spesielt skjør (da hadde jeg nok ikke overlevd som lærer i videregående skole), men jeg reagerer sterkt på små unger som bruker ord som tryne, piss, ræv, dass osv. Jeg har vokst opp i en familie der vi ikke brukte sånne ord, så for meg er det en språkbruk som ikke hører hjemme i alminnelig, nøytralt hverdagsspråk. Og jeg synes det er unødvendig å introdusere en annen type språkbruk for små unger.
Det er alltid en liten bande sensurglade moralistnisser, med opphav i mediehøyskolemiljøet i Kristiansand om jeg husker rett, som bare må skrive et bekymret leserinnlegg hver gang det kommer en ny bok eller film for barn som ikke er "Kamilla og tyven". De har jeg lärt meg å drite i etter et halvlangt liv som sørlending.
Og ungdomsbøker er jo for ungdom, ikke små barn. Jeg minnes at da jeg var tenåring, klarte ingen å lure i meg en barnebok forkledd som ungdomsbok hvertfall. 13-åringer tåler ganske mye av den virkelige verden hvis de har trygge voksne å prate med underveis.
Dass har jeg i hvert fall hørt, de andre ordene kan jeg ikke konkret huske å ha hørt. Uansett var poenget mitt at for meg stiller tryne og dritt (som jeg har hørt mange ganger, særlig tryne) i samme klasse som disse ordene. :)
Endre Lund Eriksen skriver flotte bøker. Han skriver realistisk om temaer som er veldig vanskelige. Jeg har ikke lest akkurat denne Pitbull-Terje-boka, men ut fra den andre jeg har lest så stoler jeg fullstendig på at ordene som brukes er passende i den settingen de brukes i.
Jeg regner meg som kristen, og har hørt alle tre Pitbull-Terje-bøkene på lydbok, utrolig bra lest av forfatteren (han må være en av Norges beste lydbok-opplesere).
Jeg synes IKKE det er mye banning i bøkene. Og det som er der, passer inn i sammenhengen. Ingen stygg, nedverdigende banning der, synes jeg.
Dette er sannsynligvis de aller viktigste bøkene som er skrevet i Norge som omhandler oppvekstmiljø/omsorgssvikt/psykiske problemer/annerledeshet. og de er skrevet slik at unge og voksne skjønner poenget.
Det hører med til historien at han som anbefalte bøkene for meg er prest !!
Jeg tror ikke at tenåringer skades av dette nei. :humre:
Men jeg må inrømme at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre da boka jeg hadde valgt til høytlesning for mine 1. klassinger inneholdt en hund som het Satan. :sparke:
Nei, banning i en bok som pitbull-Terje har jeg ingen problemer med å godta. De plukker da opp ordene uansett. I bøker for mindre barn synes jeg forøvrig ikke noe om det.
