Jeg ønsker meg masse, men det er jo til meg. :knegg:
Men i lag kommer jeg ikke på noe. I fjor fikk vi steketakke, i år ser jeg at ene pakken nok er en wokpanne som vi ønskte oss. Kanskje noen litt dyrere senklær eller håndduker som gant eller lexington.
Hva ønsker dere som har partnere dere sammen? :o
Vi kommer til å ønske oss nytt servise av svigers som typisk gir fellesgaver. Det vi fikk til bryllupet for 14 år siden er knust (har brukt det til hverdags). Men det er vanskelig å få mannen med på butikken for å se på hva vi bør gå for nå.
Vi trenger nye sengesett, det meste av det vi har fra før er klart for utskifting. Sånt er en grei ting å ønske oss sammen. Jeg ønsker meg flere deler til serviser og glass vi samler på, mulig noen kjøper dette sammen til oss.
Det er heller ikke sånn at det er mange som gir oss gaver som par og i den prisklassen. Foreldrene på begge sider gir gave for 1000 kr (det vet jeg fordi de alltid nevner den summen…), og hvis vi ønsker oss noe sammen som par, så får vi ikke individuell gave og vice versa.
I år er det eneste jeg kommer på er stekepanne og evt jernpanne.
Kunne sagt nye håndklær, men da må noe kasseres, for har ikke plass til mer.
Kunne også trengt en voksduk til spisebordet i riktig størrelse, men vil egentlig plukke ut selv.
Vi ønsker panne til munker. Jeg lurte på å ønske hvitvinsglass. Det har vi faktisk ikke, drikker lite hvitvin. Jeg kunne tenke meg å gå konsert med mannen, det kunne vi godt ønsket oss.
Penger til nytt kjøkken, så i år får vi nok felles gave av min mamma, det gjør vi egentlig aldri ellers.
Utenom det har vi ingen ønsker, men vi pleier ikke operere med ønskelister heller, kun til min mor og svigerforeldre.
På fellesønskelista har vi satt opp guidede turer i områder giveren kjenner til. Det er håp om at det dukker opp en eller to sånne. Da snakker vi om steder i nærheten, maks halvannen time hver vei. Utover det har vi alt vi trenger og litt til.
Vi har ønsket oss flere Zaltoglass, stativ til å ha oppvaskbørste og kjøkkenklut på, god vin, laken, stavmikser, en stabel vaskekluter, tallerkner Arne Claussen og gøye loppisfunn (mitt ønske til min far, jeg har lært han opp til å gå på loppis, og han er rå på å finne skatter).
Vi får alltid penger fra foreldrene våre med beskjed om å kjøpe oss noe selv, så i år samles alt i en pott sammen med gave til hverandre i å bytte ut en sliten lenestol i stua med en nettere utgave.
Ellers får vi fellesnavn fra søsken, stort sett type vin/forbruksvarer/kjøkkendingser og egentlig aldri personlig gave fra andre enn ungene.
Absolutt ingenting. Vi verken får eller gir gaver fra/til andre par, verken som par eller som "enkeltpersoner". Vi har redusert veldig på gaver mellom voksne de siste årene, og det er bare symbolske ting. Et glass god honning, en god olivenolje, sånne ting. Vi har alt vi trenger og enda mye mer, og de har alle rundt oss også. Funksjonen gaver har nå er å gjøre mottakeren glad eller overrasket, ikke å gi noe man ikke har råd til eller unner seg selv.
Tipper hun mener at gaven er symbolsk i den forstand at det er en liten oppmerksomhet. Ikke at honning betyr noe spesielt annet enn at man tenker på mottaker og ønsker å gi en liten gave.
Jeg skal gi en gavepakke med L`Occitaine (gadd ikke sjekke skrivemåte) med små håndkremer til noen jeg nylig har møtt, men som er i forhold med utvidede familiemedlemmer. Det er det jeg anser som symbolske gaver i uttrykket symbolske gaver. Ikke bokstavelig talt.
Nei, det kan du si. Det var et lite gjennomtenkt uttrykk i sammenhengen. Jeg mente egentlig å si noe ... hmm ... hva var det egentlig jeg ønsket å si. Noe om gaver som ikke er rådyre (sånne tusen- eller fleretusenkroners-gaver), eller varige (eks. servise), eller som dekker et (virkelig eller tenkt) behov/er en bruksgjenstand. Eller som tar hylleplass i "all"fremtid. Jeg tror jeg egentlig mente enkle, små oppmerksomheter som ikke koster skjorta og som forsvinner etter en stund. Elns.
Nei, jeg uttrykte meg klønete. Jeg mente heller ikke som et symbol på noe, jeg ser jeg skrev noe i den retning, men det blir helt feil. Men jeg mente at hvis jeg gir en symbolsk gave (for det gjør jeg også av og til), så er det nettopp sånn du beskriver: som en liten oppmerksomhet og fin gest fordi man har lyst. Noe litt ekstra eller utenom, på en måte.
Men poenget mitt var at god honning og olivenolje ikke havner i den kategorien hos meg. For meg er dette flotte og ordentlige gaver. Jeg kan finne på å gi sånt i gave til mine foreldre, og dem gir jeg aldri symbolske gaver, fordi vi får flotte gaver av dem.
Tror at for noen så er ting man "bruker opp" ikke helt en "ordentlig gave". Sitter nok litt igjen fra gammelt av. Men jeg har flere mottakere som spesifikk ønsker seg gaver å "bruke opp" pga. "fulle skap". Og det har nok endret seg mye, det der. Mange med fulle skap.
En god olivenolje eller balsamico sprenger "ikke kostbar-gave"budsjettet mitt iallfall.
Felles gaver vi ønsker oss og pleier få er ting som kan spises og drikkes. Det synes jeg er kjekt. Noen ganger har vi ønsket oss bidrag til noe vi vil kjøpe oss, men i år har vi ikke noe spesielt på den lista. Håper nok på at mine foreldre gjør som de alltid gjør, byr på en ganske hyggelig pengegave. Reisekontoen vår trenger litt ekstra påfyll.
Det sprenger overhodet ikke mitt kostbar-budsjett heller, men jeg synes virkelig ikke det er forskjell på en balsamico til 400 kroner og en bok til 400 kroner. Eller hva det nå måtte være v
Her ønsker våre foreldre seg alltid ting de kan bruke opp. Vi også, i grunnen. Mine foreldre kan gjerne få vin og olivenolje, og det ligger ikke i en prisklasse som er symbolsk for oss. Det er en ordentlig gave, og en gave jeg føler jeg kan gi selv om vi får kostbare gaver av dem.
Vi ønsker oss et par nye hvitvins- og champagneglass, og dekkebrikker og servietter fra Georg Jensen, og kanskje serviettringer hvis vi finner noe vi liker. Og så nevnte mannen en knivsliper han hadde sett, det kunne også være en fin ting å ønske seg. (Ønskene er mest for vår egen del; foreldrene våre gir oss penger og ber oss pent om å kjøpe gaver selv, og det er jo hyggeligere å faktisk kjøpe noe vi trenger eller vil ha enn å bare la pengene gå inn i hverdagsøkonomien.)
Vi har egentlig ingen som gir oss gaver sammen. Det vil si det hender min søster og hennes familie gjør det og det er kun da det er lurt med ønsker. I fjor ønsket vi oss og fikk (inkludert ungene så vi 4 til sammen) brettspill og sett med refleksvester/armbånd i ulike farger. Jeg burde vel tenke ut noe i tilfelle hun spør men som regel får vi gave hver for oss hvor hun alltid treffer til mannen og sjeldent/aldri til meg eller ungene. Det blir jo egentlig ganske morsomt. Hun skriver feil etternavn på meg og ungene også. :knegg:
Men om vi hadde noen å gi ønsker til hadde vi ønsket oss brettspill, gavekort på restaurant, og ja, vanskelig å komme på. Vi har ett brettspill vi ønsker oss veldig, tenker det blir en gave til oss fra oss og så kan vi kose oss i jula med det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.