Jeg passer av og til en katt for en person som er syk, og derfor tilbringer en del tid på sykehus, men også når hen reiser bort.
Katten er full av energi, og vant til å være ute om dagen, men siden jeg bor i en annen by får den ikke være ute hos meg. Den liker å tygge på ting, og i sommer ødela den to usb-ledninger. Og i dag oppdaget jeg at den har tygget på ledningen til laptop-laderen så den virker ikke, og den har klart å lage flere rifter på en av plisségardinene. Jeg begynner å bli litt lei nå, og har mest lyst til å si at jeg ikke kan passe katten mer. Men hvordan sier jeg det, skal jeg fortelle hvorfor, eller dra en hvit løgn? Jeg har allerede sagt ja til å passe katten i midten av desember, så jeg synes jo det er litt dumt å plutselig si nei. :konfliktsky:
Ville bare sagt det rett ut som det er. Er jo en veldig forståelig grunn. Beklager,men katten ser ikke ut til å slå seg til ro her og ødelegger ting. Kan dessverre ikke passe katten igjen.
Lett for meg å si her jeg sitter, men jeg tror ærlighet varer lengst. Du ser at katten ikke har godt av å være inne og at du derfor finner det vanskelig å videreføre avtalen.
Vektlegg at katten tydeligvis ikkje trivst så godt hos deg, nevn det han har øydelagt i ein bisetning, og sei at du trur det er betre for katten å bli passa av nokon i nærmiljøet, sidan han ikkje er innekatt.
"Jeg opplever at katten ikke trives med å være innekatt. Dette ser jeg blant annet fordi den blir rastløs, tygger på ledninger etc. Jeg opplever det ugreit å se at katten tydelig ikke har det så bra hos meg, og kan derfor dessverre ikke passe den mer. Jeg håper du finner noen lokale som kan passe katten isteden så den kan få være ute".
(Jeg har også en utekatt. Kunne aldri latt noen passe den dersom den bare måtte være inne)
Gode svar her! Jeg hadde også slitt med å vite hva jeg skulle si, men syns det er gode forslag i tråden.
Kan også nevne at utekatten min for øyeblikket er innekatt. Fordi skilsmisse. :nemlig: Og det funker overraskende bra. Så det at det ikke funker for katten du passer er et tegn på at han ikke trives.
Der vi bodde før hadde leieboeren til naboen katt. Vi likte den godt, det visste han. Så vi sa ja til å passe den en uke. Vel, den uken ble til flere måneder og til slutt måtte jeg si at det ikke gikk. Katten ble til slutt omplassert; det beste for alle.
Det er ikke sikkert hen burde hatt katt i det hele tatt, men det skal jeg ikke si noe om. Det er ikke alltid så lett for folk å innse sånt. Jeg har ihvertfall innsett at jeg skal ikke ha katt med det første. :niks:
Syns vixen sitt forslag var best. Bare si at kan ikke passe den mer. Ikke noen løsningsforslag eller annet som kan være grunnlag for diskusjoner og så plutselig sitter du der med katta igjen.
Men nå kom jeg til å tenke på en annen tråd der du skrev at kanskje Ts hadde fått nok svar, så vet ikke om jeg tør å trykke publiser på dette... :humre:
Ikke vær redd for det. Jeg takler det altså. ;) Det siste året har jeg fått større forumselvtillit. Før var jeg redd for å motsi, og å stå for det jeg mener. Nå gjør jeg det lett. Og det jeg skrev i den andre tråden hadde jeg aldri gjort før. For hvorfor skulle de kloke, reflekterte folka her ha noen interesse av å høre på mine meninger.
Er forøvrig enig i at jeg ikke bør komme med løsningsforslag. Har litt for lett for å gjøre det.
Angående katten så er et annet moment min egen mentale helse og livssituasjon et moment. For jeg har ikke mye overskudd til en menneskekjær katt nå kjenner jeg.
Men du, ikkje utsett dette. Dette er ein liten ting som kan løysast raskt. Send ein sms til eigaren, slik at du får det bort frå alt det andre du grubler på nå.
Skjønner 100% hvordan du tenker og det er veldig lett for meg å sitte her og si at du ikke skal føle det slik. Teori og praksis osv. Men jeg er enig med nokon, riv plasteret av såret og send meldinga.
Jeg har en tanke om hvordan jeg kan formulere meg allerede, den datt plutselig ned i hodet, og jeg skal nok klare å få gjort det i løpet av de neste dagene.
Men passer du katten nå? Eller har dere en stående avtale at du bare overtar katten her og der? Ja, da ville jeg sendt så fort som mulig for katteeiers skyld. Fint å ha tid for å fikse annen løsning. Lykke til. Bare gjør det !
Det gjorde selvfølgelig det. :) Fikk sms fra eieren, hen lurte på hvordan det går, og fortalte at hen kommer hjem i helgen. Så da svarte jeg at det har stort sett gått bra, men at pus kjeder seg og har gått løs på gardiner, planter ledninger og diverse. Hen fikk dårlig samvittighet og vippset meg penger, og var enig i at det var for lenge å være innendørs for en utekatt.
Jeg er ganske fornøyd med meg selv fordi jeg fikk sagt fra, og fordi jeg fikk ordnet opp i noen andre saker som jeg har utsatt lenge. :stolt: Jeg har alltid vært veldig konfliktsky, engstelig og unnvikende, og det har vært så ille at jeg har fått angstanfall når det har vært noe jeg å ordne opp i som jeg helst bare ville unngå. Jeg er fortsatt litt sånn, og måtte få noen til å ringe for meg i høst i en annen sak. Men nå har jeg som mål å ta tak i ting med en gang istedenfor å plage meg selv i ukesvis ved å strutse.
Synd ikke psykologen fikk sett hvor mye jeg har forandret meg.
