Jeg mottok en e-post fra et cateringfirma i dag og kjente på noe jeg har opplevd før. Jeg blir fullstendig forvirra av blunkefjes-smiley når den kommer fra andre enn kjæresten. Jeg oppfatter den som flørtende eller litt sånn «du er jo litt kort som ikke forstår dette».
Eksempelet fra i dag: « (…) Vi kan lage mat til festen, men det blir jo litt vanskelig å legge inn før dere har valgt meny ;)».
Eller klassikeren fra den gangen jeg hadde barnehagebarn (fra en far): «Vil dere komme på playdate på lørdag? ;)».
Jeg velger et annet cateringfirma og dro aldri til den lekevennen, men er jeg litt streng? Eventuelt gammeldags?
Såh! La oss snakke om ;)
Bruker du den?
Hva mener du den kommuniserer?
Hvordan oppfatter du meldingen når du mottar den?
Jeg merker at folk legger mye forskjellig i ulike emojier. Noen tror for eksempel at den som ler så den griner er trist. For meg er ikke blunkeemojien flørtende, med mindre konteksten er det, i en tinderchat for eksempel. Jeg bruker den til litt gomodig erting; "Du vet at du trenger ikke å gjøre ditt og datt. ;)" Kom ikke på noe bedre eksempel. Jeg ville tenkt det om det første eksempelet ditt.
Eg synes enkelte bruker den veldig malplasert og unngår å bruke den sjølv. Men ville tenkt at den andre nok legg noko anna i den eg meg, vise eg viss eg fekk ein sånn mail frå cateringfirma. Eg blir ikkje usikker av den, men eg stusser og tenker avsenderen burde fått eit smileykurs.
Eg synes den med litt sånn skrått smil og eine munnvika opp er endå meir flørtende.
Ja, eller den versjonen av den som er på emoji-tastaturet på telefonen. Fekk ein gong ein melding med «Takk for at Barnet kan sitte på med deg og Ungen til aktiviteten. Da kan vi bygge platting. :hehey: :hehey: :hehey: » Den lo eg av!
Jeg dropper cateringfirmaet fordi jeg synes det er uproft altså, ikke fordi jeg synes det er vanskelig å forstå kommunikasjonen. Jeg blir nesten alltid sur av det blunkefjeset, men innser jo at det nok er ment hyggelig eller skøyeraktig.
Jeg fikk nettopp hjerteøyne fra restaurant. :knegg:
Det jeg blir mest usikker over er prikk prikk prikk. Det var hyggelig å se deg ... Den var fin ... Før meg føles dette ironisk.
Den blunkegreia kan føles på samme måte. Jeg tror ikke den er ment flørtende, men mer som å "ta brodden av noe". Jeg bruker den ikke ikke med mindre jeg skal vise i chat at det er tøys.
Jeg tenker på den som ironisk eller å spøke. Jeg skjønner at bruken har endret seg en del siden jeg skrev ;-) på 90-tallet. Jeg bruker den derfor ikke lenger. Hva folk egentlig vil ha frem kan jeg være like usikker på her som på mange andre smilefjes. Jeg tror de blunker bare fordi de er hyggelige og at det ikke ligger så mye mer bak.
Jeg fikk høre av en tinderfyr at jeg brukte for lite emojier, og det fikk meg til å virke sur og uinteressert. Da :himle: jeg litt. I kommunikasjon med fremmede bruker jeg bare :) og en sjelden gang :ler: hvis det passer seg.
Jeg tror jeg føler meg litt driti ut når jeg ser den. At jeg ikke forsto noe jeg burde, på et vis. Det er nok derfor jeg ikke liker den. Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at andre legger noe annet i den. :knegg:
Haha, dette er et minefelt. :hehey:
For meg er ... noe jeg bruker hvis den andre kjenner historien jeg refererer til eller hvis fortsettelsen pop det jeg skriver sikkert er kjent. Eller hvis jeg lufter ideer med mannen. Jeg kan ikke gjøre det til 20-åringen da tror hun jeg er sur eller synes hun er dum.
Jeg skjønner ikke at noen kan mene det er et lurt sjekketriks å irettesette folk. :himle: :knegg:
I gamle dager, lenge før dating-appene, ble jeg flere ganger utsatt for "Hvorfor ser du så sur ut?" ute på byen. Det er virkelig ikke noe bra sjekketriks, altså.
Å, du synes jeg er for sur? Jeg skal bli litt blidere, og så vil jeg gjerne bli med deg hjem for litt hænkipænki., liksom?
Jeg er overrasket over hvor mye energi og ulike tolkninger man legger i en smiley.
For egen del tror jeg knnppest at jeg hadde lagt merke til smileyen fra catering byrået, og hadde ikke tenkt tanken på at det kunne være uprofesjonelt å ha den med.
Jeg sliter med den smileye'en som blåser hjerter. For meg så ble den alt for inderlig, og jeg lurte på om meldinger til meg egentlig skulle vært hos respektives kjærester. Men etter hvert så har jeg blitt så vant med den at jeg visst kan finne på å bruke den selv. Forhåpentligvis bare til folk som sender slike til meg, altså.
Jeg skjønner interessen og synes det er spennende og litt underlig å se hvor ulikt ting kan tolkes. Men selv har jeg antakeligvis veldig dårlig utviklede antenner, og slipper dermed en del bekymringer, og går antakeligvis glipp av hint/beskjeder jeg kanskje skulle ha forstått.
Jeg bruker aldri blunkesmiley, kanskje med unntak av når jeg jeg påpeker noe/er litt streng, og vil nedtone den strenge stemmen.
(I hine hårde dager fikk jeg meg forresten en opplæring i bruk av snille-smileyen her inne, som jeg visstnok brukte alt for ukritisk etter enkeltes mening. :knegg:)
Minefelt ass!!
Styrer stort set alltid unna smilyes i «profesjonell» kommunikasjon. Ville aldri sendt en Mail med smiley fra korpset feks. Men kan godt slenge på et hjerte til en korpsmamma (ville nok vært mer forsiktig til en korpspappa) i messenger kommunikasjon. Styrer unna de jeg vet er litt doble. Som blunke smiley. Den er lada. Men savner :snill: på telefonen. :knegg:
Jeg også. Nå bruker jeg ikke særlig mye smileys i jobbmail da, og i alle fall aldri til ukjente. Det skal være sagt. Men jeg kan finne på å avslutte en Mail til noen jeg har dialog med «Ha en fin helg! «Insert smilefjes som ikke er passivt-aggressivt«. Men jeg kan fint bruke det i kommunikasjon med feks kollegaer. Det er standard praksis på oss å reagere med ulike typer smileys i Skype-samtaler. Alt fra smilefjes, hjerter, stjerner i øynene til øyerulling (av andre, ikke av kollegaer».
Jeg synes jo ofte det er lettere å forstå hva fikk mener om de slenger på en smiley. Sånn i privat kommunikasjon. Og den blunkefjes flørter ikke, den forteller bare at man har en spøkefull tone. Sånn sett var den jo litt malplassert i mailen i HI.
Sånn prikk, prikk, prikk er vanskeligere. For pokker si hva du mener da!
Blunkesmilefjes er djevelens verk, et infamt konstruert verktøy for å skape usikkerhet, irritasjon og miskommunikasjon og kommer antagelig til å være utløsende årsak for fremtidige væpnede konflikter.
Jeg unngår også blunkesmilefjes, skjønner ikke helt når jeg skal bruke den. Emoji er vanskelig uansett, og jeg har lært meg å ikke toke for mye ut av dem når jeg mottar dem selv. Lært, på grunn av den absurde emojibruken til min svigermor. :hehehe:
En klassiker her er da min datter (nærmere bestemt min "flinkis-pugge-skolelys-datter") presterte å sende en langfinger til læreren sin i stedet for en tommel opp, som svar på en tilbakemelding. :lol:
Måtte sjekke emojisene mine. Jeg bruker mest grinelatter, kyssehjerteblinkeøye, ape med hendene foran øynene, hjerte og rulle med øynene. Sånn vanlig blunkefjes står som 2. siste av «sist brukte».
Tommel opp på Messenger kan være litt passiv, synes jeg. Jeg tolker den innimelom som "lest" eller "sett". Mulig det er fordi jeg har noen som bruker den når det ikke er ting man skal være enig i eller si ok til.
Faderullan, nå kom jeg til å tenke på at det er over 20 år siden jeg gikk i Volda og skrev min oppgave om chattespråket. lol, rofl, brb. Det var minimalt med litteratur å finne og veiledning var heller ikke lett, da "ingen" av lærerne hadde særlig erfaring. Men gøy var det.
Min mor bruker den til absolutt alt. Tror nok hun bruker den slik du tolker den ja. Som dette:
mor: "Når kommer toget?"
jeg: "18:30"
mor: tommelopp
mor: sender et bilde
jeg: "Så fint!"
mor: tommelopp
Ofte som svar til svaret. Hun kan også sende en tommel opp som svar på min tommel opp. Tror det handler litt om at hun synes det er uhøflig å ikke svare på en melding, så det er et svar når det egentlig ikke er et svar. Det er selvsagt ikke noe problem, men jeg får jo et varsel hver gang da, og må ta opp mobilen og gå inn for å sjekke.
Problemet er jo da selvsagt at det kan hende mottakeren har en annen oppfatning av emojien du bruker, sånn at du blir oppfattet annerledes enn du tenker.
Jeg tror jeg må sjekke mailene jeg har sendt i det siste. Jeg skriver gjerne kolon og parentes, og synes smilyen som kommer opp i outlook er hyggelig og vennlig.
Bruker tommelopp som lesebekreftelse, men ikke hvis jeg er uenig i det jeg har lest.
Bruker aldri blunkesmiley til kunder, men kan slenge på en :) til slutt for å virke litt hyggelig (aldri når jeg sender e-post med faktura da, det skulle tatt seg ut). På jobb/til kunder og leverandører går det mest i e-post.
Jeg gjør som moren din. Ikke tommel på tommel da, men tommel opp for å bekrefte at jeg har lest. Men jeg nærmer med pensjonsalder mentalt, så det er vel derfor.
Barna blir vel irritert for at du bruker den. Men hadde det ikke vært det, så ville de funnet noe annet å være irritert over. Jeg har innsett at det er min jobb å være litt irriterende til tider. Det hjelper særlig de dagene da jeg virkelig ikke skjønner hva jeg har gjort galt. :rolleyes:
Jeg vil gjerne ha en forklaring på alle smilyene, takk!
Og hva tenker man egentlig om slike levende bilder: gif. Jeg elsker å tulle med de, men blir flau når mamma prøver seg. :plystre:
Hm, der fikk jeg noe å tenke på. Men jeg kan nok være litt kort i kantene av og til. Og noen ganger på messenger sender jeg ut tommelopp i det jeg prøver å åpne for å lese. :vismann:
Ja det er jo en fare i alt vi gjør. At folk oppfatter det annerledes. Hadde nettopp en samtale med mor, for søsteren min synes det er skikkelig irriterende/kjipt om man kommer i et selskap og må gå etter et par timer fordi man skal i noe annet (som jeg alltid gir beskjed om i forkant, og ikke etter at jeg er kommet). Hun har aldri sagt noe til meg, men det viser seg at hun foretrekker at man ikke kommer da. Mens mine preferanser er at det er hyggelig at folk kommer, selv om de må gå et annet sted etterhvert. Bedre å treffes et par timer enn ikke i det hele tatt liksom.
Så hvordan ting mottas er jo 100% baserer på hva mottakeren liker/ikke liker og zero prosent på avsender. Egentlig.
Jeg slenger absolutt aldri. Inn smileys i jobbmail til folk jeg ikke har hatt kontakt med før altså. Kun til sånne jeg kjenner.
Nettopp fordi man aldri vet hvem som sitter i andre enden og hva de synes er ok eller ei.
Ja, jeg mener jo det. Om vi skal feire bursdagen til ungene og det er håndballkamper og hva har du så synes jeg bare det er fint om Lillesøster og co kommer innom en time mellom kampene enn ikke i det hele tatt. Eller om man er invitert i ett juleskalap klokka 14 og ett klokka 16, så forsøker man å få et par timer i begge. Mens Storesøster synes heller man skal bare gå i det ene (vi snakker sånne med tapas og free seeting i juledagene og type 15 andre gjester utenom oss, ikke julaften altså).
Men ok. Da må hin gi beskjed om det da og ikke surmule til mor om det. Så skal jeg droppe å komme til henne, jeg. :knegg: (hun hadde neppe reagert om vi gikk tidlig fra noen andre for å komme til henne da).
Dette vekker minner. :knegg: Før prøvde vi å tekkes alle, og med to store familier gikk det jo ikke opp. Selv om vi forklarte at vi var invitert flere steder, men kunne stikke innom en tur, ble det som regel noe gruff rundt at "Jamen, vi har jo ikke drukket kaffe enda!"
Jeg synes det er finfint at folk kommer innom, selv om de må videre snart. Det jeg ikke gidder er de som kommer halvannen time etter alle andre og slår seg veldig til ro etter alle andre reiser i tur og orden.
Min mor presterte jo å bli fornærma når ungene «egentlig» ikke skulle feire jul med meg, men med fars familie og valgte å spise middag med oss og så kjørte jeg dem til farmor og farfar så de kunne åpne gaver der (de ønsket ikke å være hele julaften sammen med faren). Jeg har gjentatte ganger sagt at om noen skulle være fornærma så måtte det være farmor og farfar, ikke de som fikk bonusjulefeieing utenom tur. :gal:
Men det er nok vanskeligere å forstå for dem som ikke må forsøke å gjøre alle til lags. For jeg tipper jo de blir fornørma om vi prioriterer selskapet hos dem som bare blir glad man kommer. :gal:
Tommel opp får jeg beskjed om at er passiv aggressiv og om jeg er sur, altså fra ungene om jeg bruker den. Blunkesmiley er flørtende og brukes ikke her. Men ja, et minefelt. Jeg ler fortsatt av David Tennant på Graham Norton om emojis.
Jeg bruker ikke blinkesmiley flørtende eller nedlatende, så jeg har lest denne tråden med litt forundring. :humre: Jeg ville selvsagt ikke brukt det i en formell e-post til en kunde, det er bare rart. Men i mer uformell chat med kollegaer og sånn kan jeg finne på det, det er ikke uvanlig hos oss og jeg er 100% sikker på at ingen av dem flørter med meg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
