Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Dette innlegget blir symptomatisk nok skrevet langt etter fristen, faktisk klokka elleve på kvelden. Dagen startet klokka kvart på syv og endte for ti minutter siden uten å ha vært hjemom. Den har vært nokså vanlig, med ingredienser som gåturer til og fra jobb, elevsamtaler, undervisningstimer, samarbeidsmøter, kjøring av barn hit og dit og danseøving på kvelden. Det har vært veldig lite tid til tenke på jul selv om jeg både har organisert kalender for elever og pyntet klasserommet innimellom slagene i dag.
Men så, midt i teammøtet, tikket det inn en melding fra tante. Bilde av smultringer. Hun stekte smultringer med en av brødrene sine. En annen bror enn den hun har stekt smultringer med i årevis. For den broren døde nå i år. Og siden den broren var pappaen min og jeg også pleide å være med å steke smultringer sammen med dem, var det nok til å få tårene til å trille midt i møtet.
For i fjor skrev jeg om pappa i denne kalenderen. Og nå er han borte. Og hvordan skal det bli jul i år uten ham? Det at han er borte gjør at jeg har langt færre plikter og oppgaver, men det føles ikke som en lettelse. I år blir alt en ny «for første gang». Første gang som eldste generasjon som er igjen.
Jeg har sett «Last: Jøder» de siste dagene. Gripende og hjerteskjærende selv om jeg kjenner nesten alle historiene fra før. Men på slutten av serien nevnes det jødiske ordtaket «Man dør to ganger. Den ene er når kroppen dør. Den andre er når navnet ditt nevnes for siste gang».
Vel, pappa skal ikke dø på den andre måten ennå. Jeg skal spise smultringer og tenke på ham. Jeg skal åpne gaver og tenke på ham. Jeg skal lage hans yndlingsdessert, som også er min, og tenke på ham. Også skal jeg nyte de herlige tenåringene mine og kose meg med at jeg i hvert fall ikke er yngste generasjon.
Nyt jula med alle du er glad i! Og nyt denne musikken oppi all julemusikken du sikkert hører på!
:klemme:
Det er vondt å miste pappan sin. Det er nå 4 år siden min ble revet bort. Det føles på mange måter så kort tid siden, og samtidig så evigheter siden. Savnet er der. Sorgen er der. På kjøkkenet vårt har vi en Google Nest som står og snurrer bilder vi har tatt gjennom årene og her dukker det opp bilder av pappa og ungene i førjulstider. Hvor de kaster snøballer på hverandre, ser på tv sammen.. og disse minnene bringer frem både tårer og smil. Jeg kan glede meg over de gode minnene, de varmer litt ekstra godt, og så kjenner jeg litt på savnet og skulle så inderlig ønske at vi fikk flere minner sammen.
Ta vare på minnene og så håper jeg du får en flott julefeiring.
Jeg kjenner igjen den lammende følelsen av at veggen er borte, det var det faren min var for meg. En bærevegg. Nå, over tjue år siden han ble borte, er savnet og minnet der fremdeles. I dag har jeg på en av signaturplaggene hans, en strikket kofte. :hjerter:
:klemme: Så fint du skriver, og så gjenkjennelig. Det er åtte år siden pappa døde, og det er noen tider på året hvor savnet blir ekstra stort, julen er en av dem.
Å, denne traff meg :rørt:. Det er stor sannsynlighet for at dette er siste julen jeg har min pappa. Ønsker deg en nydelig førjulstid med familien din :klem:.
For en fin og ettertenksom luke. Det er godt å tenke på at man tar med seg de som har forlatt oss, lenge etterpå. Kos deg med smultringene, det er jo skrekkelig godt!
Det er alltid mange minner og tradisjoner knyttet til jul. Og da blir det også veldig synlig med hvem det er vi mangler og savner. :hjerter: Vi skal snakke om dem og tenke på dem, ja - og fortelle om dem til ungene våre, så de også kan ha dem som en del av sine minner. Takk for luke til ettertanke!
Takk for fin luke. Godt ordtak! Har selv mistet begge mine foreldre, ingen av de fikk bli gamle. Først mamma for 7 år siden og så pappa for 4 år siden. Så senest i går en episode i en tvserie med mannen min hvor jeg måtte pause for å si at den, den humoren der ville ha truffet pappa, han hadde nok ledd til tårene trilla! Ja, hele serien, musikken, hadde vært noe for mamma, de hadde begge likt den serien! Og ja, det er rart og leit, men prøver å minnes alt det gode, minnes og huske på. Håper det blir en fin jul på deg likevel! :hjerter:
-Trevor-R.jpg)
