Jeg skjønner deg godt, Malama. Har som nevnt før alt babytøyet etter lillesøster som burde vært sortert og solgt/gitt bort. Og vi burde rydde ut av stellebordet hennes og blitt kvitt alle tøybleiene, det er tross alt nesten et år siden hun sluttet ned bleier. Men, det oppleves virkelig helt uoverkommelig.
Seriøst?! De som sliter med å rydde er ikke relativt normalfungerende?! Det er bare å velge å rydde? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne å kommentere det der altså. Og jeg har ikke vrangbrillene på.
Jeg er mamma til ei med adhd. Hun er mer enn relativt velfungerende. Men rydding er altså vanskelig for henne. Det er ikke «bare» å rydde. Vi har hatt en del samtaler om det, og hun blir utrolig lei seg av dem som mener det «bare er å». For det er ikke alltid det. Selv om man er velfungerende på andre områder i livet.
Vi har alle våre greier. Er man slank er det jo «bare å» for å holde vekta (som Karamell var inne på.
Jeg anser meg selv som normalfungerende, men strever likevel med å rydde. Fordi jeg ikke er god på å lage systemer, fordi vi har for mye stash som ikke har fast plass, fordi vi ikke har et eget kontorrom, og fordi ingen er gode på å legge ting som faktisk har fast plass på riktig sted (typ verktøy, rene klær, solbriller, nøkler). Vi er jo litt late og uorganiserte, men det er ikke det samme som ikke velfungerende altså. Og valg om å være rotete? Skulle gjerne vært litt mer ryddig ja.
Beklager i etterkant og på forhånd om jeg tråkker noen på tærne, det er virkelig ikke meningen. Jeg prøver å formulere meg på et vis som er forståelig, men bommer tydeligvis,
Jeg orker ikke å sitere, men jeg synes de siste svarene illustrerer så godt at det er uhyre! Skikkelig, skikkelig vanskelig å gi et svar her på forumet uten å bli tynt enten på grunn av formulering, ordvalg eller at man ikke tok alle forbehold for personer som av en eller annen grunn ikke passer inn i svaret man har prøvd å formulere.
Jeg sliter også med noe av rydding, og tenker det er helt ok. Jeg har levd greit med å ha enorme mengder julepynt som ikke blir brukt i flere år og bare tatt det ut og dyttet det inn på mørkloftet i samme fart, år etter år.
Jeg har ikke orket å forholde meg til emosjonelle bindinger, affeksjonsverdi og å sortere ut ræl fra dette, men nå etter jul fant jeg motet og gjorde det.
Jeg har valgt bort denne ryddingen i flere år, det kostet meg for mye, men nå hadde jeg det som skulle til for å gjennomføre.
Personer som av en eller annen grunn ikke passer inni svaret?? Beklager Nextlife, men nå synes jeg du tar på deg offerrollen her. Lite kledelig. Jeg forstår ikke hvordan man kunne tolke det du (eller agenten) skrev på en annen måte. Beklager. Jeg blir sjelden gretten av ting jeg leser her, men jeg synes svarer til agenten var ovenfra og ned, og ditt forsvar likeså. Hvis det hadde vært så himla lett å rydde, hadde alle hatt det ryddig. Jeg kjenner mange oppegående rotehoder. Ikke kun noen få som av en eller annen grunn ikke passer inn i svaret.
Jeg tar ikke på meg en offerrolle, men et ansvar for at jeg ikke greier å formulere meg forståelig.
Jeg er et ryddig menneske selv, men som pårørende vet jeg veldig godt hva det går i når man ikke greier, orker eller har mental eller fysisk kapasitet til å ha orden rundt seg.
Da må man finne ut av hva som er godt nok, ryddig nok og evt. få hjelp til å ha det slik rundt seg at man har det så greit som man kan.
Det er i en helt annen liga enn det Malama, som startet denne ryddediskusjonen beskriver.
Man trenger ikke ha en diagnose, være deprimert eller ha andre issues om krever hjelp utenfra for å synes rydding kan være utfordrende. Det kan holde å feks være aleneforelder med krevende jobb og mye på tallerkenen. Å si «det er bare å…» er ufint uansett hva det dreier seg om - trening, rydding, finne seg en kjæreste, whatever. Alt er enkelt for den som fikser det enkelt. Jeg er mentalt veldig sterk og tåler mye. Jeg tror likevel ikke at det er «bare å» ta seg sammen og ikke smelle i veggen likevel. Jeg innser glatt at det er jeg som tåler mye, ikke andre som nødvendigvis tåler lite.
Jeg ble sykt provosert av å høre «det handler bare om prioritering» da jeg sa jeg ikke hadde tid til å trene som alenemor, nystartet firma og barn som krevde ekstra oppfølging. Jeg satt meg sjelden ned på sofaen før i 22-tiden om kvelden. Hva skulle jeg prioritere bort?
Jeg er et rotehode, som hater å ha det rotet. Jeg blir rotete i hodet av rot. Jeg skulle virkelig ønske det var «bare å» rydde. Det er sjeldent sykt rotete her da. Nettopp fordi jeg intenst hater rot. Men jeg har noen skuffer og skap som hadde trengt litt mer enn en kjærlig hånd. :knegg:
Dessuten er jeg en kranglefant som liker en god diskusjon. Og jeg fikk anbefalt FP fordi det var et sted man kan diskutere med høy temperatur og si sin ærlige mening. (Som innebærer at folk må få mene at det er enkelt å rydde og noe alle oppegående kan klare det. Og at jeg kan si at det er helt på tryne å mene det).
Jeg gruffer over å bruke lørdag kveld på legevakt. Stakkars junior brakk arma på siste tur i bakken i dag. Jeg stod på parkeringsplassen og ventet og så han tok siste kroken før stengetid opp. Gikk en stund så dro scooteren opp. Vel, heldigvis bare en arm. Men kjedelig med fire uker i gips når han akkurat har begynt skisesongen.
Drama i bakken her også i dag, med skuter- og ambulansetransport. Var lillesøster si ski som løste seg ut, hun datt på den, og stålkanten kuttet seg gjennom foret bukse, ullongs, hud og kjøtt, og endte med 15 sting og stor bandasje bakpå rumpa. Ikke like langvarig, bare to uker uten trening og dusjing, til kuttet er grodd og stingene går. Men kjedelig nok det.
Absolutt, og også jeg syntes det var et styrete ork de første gangen jeg brukte Finn. Nå går det på autopilot de gangene jeg bruker det, og jeg ser kun fordelene.
Finn synes jeg er styrete og jeg sliter med å få solgt , selv om jeg ikke har spesielt høye priser.Tise var lett i starten, nå styrete men det har vel med at det har vært mye svindel der.
Det betinger jo at man bor et sted der Finn faktisk funker.
Det er ikke så mange som kjører 15-30 mil for å hente en kommode. Selv ikke om den er gratis.
Finn er ikke alltid lett når man skal gi bort heller. Folk er ekstremt rare. Jeg skulle gi bort en seng en gang. Brukt halvannet år, god stand. Var ei som var interessert - hun lurte på om jeg kunne ta den tilbake om hun ikke synes den var noe god. :what: Vi har heldigvis en bruktbu på gjenvinningsstasjonen (men de som skal bruke den må jo ha tilgang på bil for å frakte det ut).
Tillater meg å gruffe over eget rot og mangel på ork og initiativ til å få orden på det. Er sliten i hodet og inn til beinet, selv om jeg er sykmeldt og hjemme mesteparten av tiden. Prøver å ta en ting av gangen, og være glad for det jeg får gjort, og noe blir jo bedre, men usj likevel. Og jeg har en sånn sosial kontakt-sperre for Finn, så foreløpig har ikke noe havnet der. Kommer vel dithen engang også. Jaja.
Min egentlige gruff i dag er hvordan bilselgere oppfører seg. Eksmann ble med meg for å se på biler i diverse bilbutikker. Det var helt snodig hvordan alle selgerne konsekvent henvendte seg til ham. Greit nok i første butikk, der han gikk foran inn. Da var det forståelig at de startet slik, men vi sa fra at det var jeg som skulle ha bil, ikke han. Og at de måtte snakke med og til meg, og likevel fortsatte de å snakke til ham og overse meg. Det ble nesten komisk i den siste butikken. Etter hvert sa jeg temmelig tydelig. -Det er jeg som skal ha bil. Han er bare med som vedheng. Han skal ikke ha bil, så det er meg du må snakke til. Holdt nesten på å peke på selgeren og så dobbeltpeke på øynene mine, sånn for å understreke hvor blikk og oppmerksomhet burde holde seg, men lot det være. Makan til uhøflig oppførsel, altså.
Selgeren fortsatte å snakke til eksen, og eksen presiserte at:-Nå må du snakke til hun som skal ha bil. Det hjalp til slutt, når eksen tok en dotur.
Kaija, sånn var det da vi kjøpte bil også. Jeg dro med eksen (den gang gubben) til forhandleren, diskuterte med selger, forhandlet pris med sjefen hans og avtalte leveringen. Da vi hentet bilen og selger skulle vise oss alt inni så åpnet han framdøra for eksen, mens jeg ble henvist til baksetet.
Ellers kan jeg anbefale Fiks ferdig på Finn. Da slipper du all kontakt med kjøpere. De legger inn et bud og betaler samtidig inn både kjøpesummen og for frakt. Aksepterer du budet så får du tilsendt etikett til pakka på epost. Pengene får du når mottaker har fått pakka.
Vi har en ryddesjau-gruppe på facebook der det kun er lov å gi bort ting, og jeg syns det funker fint, for da er det ikke noe forhandlinger, og man kan sende melding med de som er først og avtale sette ut på trappa etc. Lite fuss. Hvis ingen interesse, så er det vel loppis eller kaste?
Har også sånn opplevelse ved kjøp av bil ja. De henvendte seg utelukkende til mannen. Vel fint det, så var det tid for å prøvekjøre og mannen tok ikke førersete nei. Høygravide meg gjorde det. Siden mannen faktisk ikke hadde førerkort. Paff selger.
Skjønner ikke at bilselgere tør å oppføre seg sånn, jeg. Vil de ikke selge bil da? Det var et par steder jeg ikke hadde lyst å komme tilbake til, rett og slett.
Fiks ferdig hørtes behagelig kontaktfritt ut. Takk for forklaring.
Jeg gruffer i grunnen aldri over været, men i dag gjør jeg faktisk det. Det får da være måte på. På en søndag. INGENTING å finne på, jeg kjeder meg ihjel.
Vi startet dagen med å dra trøtte unger ut av senga for frokost nå før gudstjeneste. Yngste skulle synge. Eldste nå krysse av på minst 8 siden han er konfirmant.
It i ruskeværet og bli våte.
Vel hjemme gikk mannen ut og er ute enda. Litt opprydding, åpne tette sluk og sikre for uværet i natt.det regner katter og hunder og vaskebøtter så det er dammer og oversvømmelser over alt.
Jeg sitter inne, glad for at huset er tett. Og planlegger konfirmasjon.
Jeg har for mye MÅ i livet mitt. Jeg skal kvitte meg meg med en del av det, men det vil ta et år før jeg er "fri". Så nå sitter jeg her med regnskap og skal få det til å gå opp. Kranglet med alle jentene mine har jeg også, enda vi har hatt det veldig hyggelig så langt i år. Vil bare kunne legge meg i fosterstilling og slappe av i 2 uker, for å få mentalt overskudd. Tror det er det jeg mangler.
Brøytebilen som rydder/skraper snø kl. 0400 om natta.... Og de holdt på lenge. Sovnet sikkert rundt 30 minutter før klokka ringte. Trøtt. Dette kan bli en lang dag.
Denne januaren har vært 4 år langt - minst.
Samboeren på sykehus i 2 uker, og i sjaber form etter det. Jeg er VELDIG spent på nyreprøvene i dag, for å si det mildt. :(
Jeg har dratt lasset med hus og unger, prøver å studere og generelt holde hodet over vannet.
Jeg skal levere inn arbeidskrav i kveld, og jeg har ikke begynt enda. Lillesøster skal på skolen om en time, men ligger fortsatt i senga og sier NEI.
Storebror valser rundt her ute, og venter på taxi. En taxi som er konsekvent forsinket for tiden.
En kollega som ikke vil gjøre det hen skal. Begrunnelsen er så på trynet at jeg anbefalte personen å skaffe seg jobb et annet sted, ev starte enkeltpersonsforetak. Neida, jeg gjorde ikke det, men lysten har vært der i halvannet år. :gaah:
Dette må være så enormt fortvilende. De er så store, så det er lite man får gjort som forelder. Samtidig er det så innmari vondt for ungene.
Og så er det så stor forskjell på skolene. Snuppa går i 2. klasse på videregående, og russetid har de visst ikke skjenket en eneste tanke enda. Eller det er i hvert fall slik hun føler det - hun står sosialt veldig godt i det, så det er godt mulig at det er elever også på hennes skole som ikke opplever det sånn.
Knerten skal starte på vgs til høsten og har relativt bevisst søkt seg til en skole med lavt russefokus. Han er (foreløpig?) veldig klar på at han er avholds, og ønsker derfor å ha lite festfokus totalt sett selv om han ønsker seg et sosialt miljø.
Etter det fortvilende og viktige russegruffet :klemme: kommer jeg inn med et litt mer overfladisk gruff over folk som går med brodder innendørs. :skremt: På betong- og flisgulv. :runforhills:
Det er veldig fortvilende, han har mange å være med men den innerste kretsen er han ikke i. Bussene har blitt bestemt veldig tidlig på høsten første året på vdg, og den du er på buss med er den du er med på skolen, den du inviteres på fest til osv. Innerst inne tror jeg ikke det er å være på buss som er det viktigste, men det å bli invitert på ting. Det blir så innmari synlig når flere av de han har vært kompis med og vært mye sammen med nå er på buss og de kun er med de.
Han har mange å være med på skolen, har kjæreste og har en han trener med , men utenom det blir han lite spurt om å bli med på noe siden han altså ikke er på buss, det er veldig fortvilende for en som i utgangspunktet er veldig sosial og alltid har vært det.
Så utrolig trist at det er blitt slik mange steder. Min går i VG2 på en selvvalgt, men ikke populær skole. De har ikke snakket om russetiden overhodet sier hun; jeg tror henne, det er null fokus på det.
Russebussene kan ta seg en bolle! Den ene min valgte å ikke være russ på grunn av dette, heldigvis var det under pandemien med hjemmeskole og begrenset med russearrangementer og fester, så det ble ikke like kjipt som det kunne blitt.
Kjapt inne for å si vi har fått mail/skolemelding fra utdanningsetaten om russetid fir foresatte i 10 trinn og vgs. Mener det er nettmøte i februar. På jobb nå, men kan se senere om jeg finner det opp. Vet ikke om dette er spesifikt for Oslo.
En fordel med å bo på en liten plass at det er lite styr når det gjelder russetid. Jeg tror de som vil får være med, det finnes iallefall ingen russebuss i mils omkrets.
Også vil jeg nok en gang gruffe over skulder med frozen shoulder. Jeg har fått en kortison sprøyte, det har ikke hjulpet, men skal få 2 til så det er vel enda håp.
Jeg er helt sikker på at mange på skolen der han går ikke opplever press, men for de er det kanskje ikke så viktig heller. For min m flere som det er viktig for, vil det jo oppleves som noe helt annet. Det gjør jo noe med ungdommen som gjerne vil være med, men blir utestengt. Det snakkes mye om russetid , men som sagt handler det også mye om det sosiale de neste to årene.
Min russ på en av skolene Knerten tenker på hadde en kjempefin russetid. Noe alkohol, men i følge ham et veldig inkluderende opplegg. De møttes stort sett på steder (les: parker) hvor alle kunne komme. Om absolutt alle føler seg inkludert vet man jo aldri, men det virket som veldig lite klikkete.
Tror det er forskjell på skolene her også. På eldste sin skole er det visstnok lite fokus på russetid ("visstnok", fordi det kunne ha vært det, uten at hun hadde fått det med seg eller lagt vekt på det, men det er i samsvar med informasjonen fra lærere også, og tidligere elever). Tror ikke det er mange etablerte og rigide grupper (de driver ikke med buss her, men russegrupper har de likevel), om noen i det hele tatt, midtveis i 2.klasse. Jeg vet ikke så mye om hvem som inviteres på fester og ikke, det hender da at min er invitert på fest, men ikke så veldig ofte. Det er like mye hennes egen fortjeneste, hun har heller ikke gjort noe for å delta mer sosialt. Hun har evnen til det om hun ønsker, har alltid vært veldig sosial og hatt stor vennekrets tidligere i oppveksten, men i løpet av ungdomsskolen trakk hun seg mer tilbake og ble svært selektiv i forhold til hvem hun ønsket å bruke tid på. Hun har sine tre-fire nære venner, og er fornøyd med det. Hun har vært skeptisk til fester (med alkohol) lenge, og har nok også takket nei til en del invitasjoner, men akkurat det har begynt å løsne litt mer nå.
Lillebroren tenker å søke på en skole hvor mitt inntrykk er at det er større fokus på russetid, og mer og tidligere gruppedannelse. Vet ikke hvor problematisk det er, og hvor lett eller vanskelig det er for elever som ikke er med i noen gruppe. Min antagelse baserer seg bare på at jeg så flere innlegg på fb fra tidligere klassevenner av min datter, som begynte på denne skolen (de fleste fra ungdomsskolen begynte der), allerede fra første året, med salg av kjeksbokser, bambussokker og ditt og datt til inntekt for russegrupper. Og min datter har fortalt om gruppedannelser, avstemminger om hvem som får være med og ikke, utkastelser, intriger og drama, som hun har hørt om fra den skolen (rykter, mao, og tas med en klype salt, siden det er mye fordommer skolene imellom). Så det kan godt være at vi får merke mer til den problemstillingen i årene som kommer, selv om guttungen bruker å stå ganske stødig sosialt. Men man vet jo aldri, ting kan snu seg helt plutselig. Og en ukultur er det uansett.
Høyner med brodder på gulvbelegg! Hørte lyden av brodder lengre ned i trappa da jeg gikk ut imorges, men rakk ikke å komme ned og ut før vedkommende var forsvunnet bak hjørnet av blokka. Og ja, vi har belegg og gummikanter i trappa, der man tydelig ser merker av brodder - noe jeg trodde var fra gamle damer som har bodd der før. :mumle:
Ja, det også, fordi det ødelegger belegget. Betong- og flisgulv er verst når det gjelder lyden av skraping med metallpigger. Lyden blir ikke riktig like ubehagelig på belegg. Jeg var i et kjempestort bygg (sykehus) med ulike gulvtyper, både belegg, flis og betong, og den bebroddede personen fulgte samme løype som meg, med broddene på hele veien.
:knegg: Bygget jeg jobber i har relativt godt med plakater i inngangspartiet: "Ta av broddene før du går inn"
I år har det virkelig vært glatt i Oslo, og selv jeg har brukt brodder for første gang. Men det har vært et styr fordi jeg må ta dem av og på hele tida. Og så enkelt er det faktisk ikke.
Samtidig mener jeg at familien har nok beinbrudd akkurat nå, og vil veldig gjerne unngå det.
Hvor mange russebusser det er her vet jeg ikkr, men det pleier å være en del selv om vi ikke bor på det største stedet. I min tid var det bare russebiler, det var bedre mener jeg dor da var set mange forskjellige. På bussene er de mange flere og dermed færre kjøretøy å kunne være på.
Ja, i min tid var det også russebiler, ikke -busser, men dette var jo da bare transportmiddel, ikke festlokaler. Bilene ble brukt til å komme seg til festen med, ikke til å huse festen. Stor forskjell på det.
Mobil i begravelse!
Det er alltid en eller annen idiot som har glemt å skru av lyden.:gaah:
Og hva ER det der med å ta opp mobilen, strekke seg frem eller gjerne spankulere frem å ta et bilde av kisten. :mad:
Det skulle rett og slett vært mobilhotell i inngangen. Har du tid å gå i begravelse har du tid å la mobilen ligge.
Poden har vært flink å vasket og tørket tøy. Så nå er min favoritt-ullkjole 3 str for liten over brystet og rekker meg til ca midt på låret :sur:
Noen som vil ha?
Jeg har Cola Zero, men også halsvondt og forkjølelse, en samboer som er nede på 10% i nyrefunksjon igjen, med hva det innebærer av dårlig form, en unge som er i kjelleren, en unge som er skikkelig rebell. Uten konsekvenstenkning.
Og vi er uten vann, og har vært det i noen timer, og gudene vet når det kommer tilbake, er vannlekkasje.
Og morfar er flyttet fra sykehuset til helsehuset.
Gjør review av et dokument som sikkert har gått for mange runder gjennom oversetting fra engelsk-spansk og tilbake til engelsk igjen. Sliter med å skjønne innholdet og hodet mitt er allerede slitent etter å ha jobbet i snart 12 timer.
Samme her. Jeg kastet meg rundt og fikk bestilt nye billetter med et annet flyselskap. Måtte dra en dag før og fikk mellomlanding på vei hjem, men vi har i alle fall billetter. Var definitivt litt stress for vi hadde leiebil og flere hoteller booket, noe av det uten avbestillings- og endringscmulighet. Dyrere ble det også, men Flyr-billetten var betalt med kredittkort, så de pengene får vi jo igjen etter hvert. Litt dårlig samvittighet for å gruffe av dette, det er jo mye mer synd på de ansatte.
Ja, det er klart verre for de ansatte. Men for oss blir det ingen tur, siden nye billetter er godt over dobbelt så dyre, og denne turen var egentlig en julegave fra svigers, som spytter i omtrent det de andre kostet. Vi er sånn sett heldige, for vi har ikke noen bookinger i andre enden å tenke på.
Vi har ganske mange grunner til å la være å spytte ut 7000 ekstra akkurat nå, inkludert konfirmasjon i mai, som nettopp gjorde det så fint med en tur. :sukk:
Ja, vi er nok bare veldig trøtte begge 2 idag. Det var hardt å stå opp kl 7. ulykkesfuglen fikk sydd et kutt i pannen for kort tid siden, og nå 4 sting på nesen hans. Han har en sterk tendens til keloid arrforming, så vi krysser fingrene for å unngå det denne gangen.
Faen faen faen!!
Jeg er i gang med diaré runde fem tusen (føles sånn) siden matforgiftning i 2021 og kjenner jeg rette lusa på gangen må jeg innom sykehuset. Helvete!!!!
Faenskapet på tungen min har kommet tilbake! Denne gangen fikk jeg snakket med et fysisk menneske og "legen skulle ringe meg når han fikk tid". Men så poppet det opp time på helsenorge i stedet, og det er om 2 uker! Så mye for å ringe så få du komme til på dagen! Hvem vet om djevelskapen er der akkurat den dagen??
Oi, det er jo veldig dramatisk. :klemme: Vet det er tøft, men er du helt sikker på at du ikke egentlig er forbi punktet for væske nå? Jeg gikk ned 5 kg over to uker og da var de veldig bastante på at jeg måtte legges inn for å få væske på Ahus.
Jeg er drittlei sykdom. M har vært syk med influensa i to uker, D har vært syk den siste uken, mamsen trenger fortsatt hjelp og nå har mannen blitt syk. Selv føler jeg meg ikke på topp, men har jaggu ikke tid til å bli syk nå!!
Eg kjøpte meg ein pose Lays i dag, har hatt lyst på det lenge. Dette førte til gruff. Når ein tygg så det syltynne, kjempesprø (og vanvittig gode) potetgullflaket køyrer seg opp mellom tannkjøt og tann, på baksida. Helsike!