Nå er jo fp en samling som i større grad enn her jeg bor har unger som skal på alternativet til skolegudstjeneste.
Men i dag er jeg i kirken på julaften for første gang. Konfirmantene skal nemlig gå i kirken julaften eller første juledag. Så 1430 i dag. For 16 blir for tett inn i middagen og i morgen formiddag er.... Da har vi 7bårw dag.
Har kun vore i kyrkja julaftan dei åra eg har blitt lønna for det. No ville eg nok takka nei til slike speleoppdrag også, sidan innhaldet i kyrkjejula ikkje harmonerer med innhaldet i mi jul og då ikkje ville gitt meg anna enn uggen stemning.
Hedningfamilie her også. Har kun vært i kirken ett år, og det var fordi korpset skulle spille. Da vi skulle hjem røyk kardangen på den gamle Granaden vei ut av parkeringsplassen, så jeg husker den dagen godt. :knegg:
Nei. Jeg har gjort det et par ganger i Danmark fordi eksmannens familie gjorde det, men har ingen egen tradisjon. Vi er ikke medlemmer av statskirken heller, noen av oss. De gangene jeg var var forsåvidt stemningsfulle, men ikke noe som er naturlig for oss å gjøre.
Nei, men jeg savner det. Jeg er agnostiker og har ikke noe religiøst innhold i min jul, men jeg elsker å synge salmer. Innholdet er ofte helt grusomt, men melodiene… Også likte jeg at julegudstjenesten liksom var starten på julekvelden. Jeg savner den tydelig markerte starten.
Nei, aldri. Der vi bodde da jeg var barn måtte vi ta ferge for å komme dit kirka var, så det styret vi aldri med (bortsett fra den ene, eller muligens to, gangene korpset spilte, min far var dirigent). Så jeg har aldri fått det som tradisjon. Ikke er jeg kristen heller, så da blir det litt rart og unaturlig å plutselig skulle begynne med det. Men det er sikkert en hyggelig tradisjon for dem som er vant med det.
Skulle jeg feiret borte hos noen som går i kirka, så hadde jeg blitt med.
Jeg har jo ikke dette som noe tradisjon og det har heller ikke min mann. Så vi har ikke pleid praktiserer det. Men når konfirmantene nå skulle, og vår eldste er konfirmant, så var det jo en koselig stund da. For meg som er medlem i statskirken, døper mine barn der og nå velger eldstemann å konfirmeres der. Den rolige timen, senke skuldrene.
Men det må være sagt, følte meg for lite pyntet. De fleste var i pene kjoler og tynne strømpebukser. Det hadde jeg ikke tatt på meg enda. Så jeg er har faktisk dongeribukse i dag.
. Jaja. Jeg tenker det får være greit, men jeg er forberedt til neste konfiemant.
Nei, er ikke kristen og heller ikke medlem. Min sønn spiller dog på to julegudstjenester (korps) hvert år. Det synes han er helt greit, og vi kan fint respektere at dette er viktig for mange mennesker og at det derfor er fint at han gjør det.
Verken jeg eller min mann har vokst opp med noe religiøst innhold i julen. Moren min gjør hvert vintersolverv et nummer ut av at det er derfor hun feirer jul.
Jeg går, ene alene for stemningen. Enorm akustikk, flott orgel og når tredje verset av Deilig er jorden spilles, da kommer tårene. Mye salmesang og solosang, lesing av juleevangeliet og unnagjort på 40 minutt.
Her tok det en time, sang julesanger, juleevangeliet og annen tekstlesing.
Koselig. Jeg undret meg over hvordan sognet som vanligvis har gudstjeneste annenhver gang id e to kirkene kunne kjøre samtidige gudstjenester i begge kirker 1430 og 16. Vel. Jo, ved at kateketen hadde gudstjenesten der jeg var. Så var nok presten i den andre kirken.
Konfirmanten min har henne som konfleder, så han er vant til å være i kirken der med henne, og ønsket å tenne et lys før vi gikk, for sin gamle, syke oldemor og for naboen som har fått kreft. De pleier tenne lys på konf samlingene så dette var normalt for ham.
Nei. Vi er ateister. Kun i kirken på konserter og ved invitasjon til merkedager som dåp, konfirmasjon og bryllup samt begravelser.
Som Input elsker jeg også å synge salmer og sang i kantori som ungdom. Jeg elsker å synge! Og synes det er stas når det avsluttes med fellessang når orkestrene barna spiller i har sine julekonserter.
Ja. Jeg gikk aldri i kirken som barn, men har innført tradisjonen med kirke på julaften etter at vi fikk barn. Synes det er en nydelig stemning og en høytidelig tradisjon.
Ja. Begynte da mine 2 eldste begynte å synge i barnekor da var ganske små. Går stort sett hvert år, men noen ganger har det ikke passet. Stemningen, roen og vakre julesanger/salmer. Min 18 åring som er ellers en "eremitt" for tida svarte ja med største selvfølge da jeg spurte hvem som ville være med. Så mine 3 hjemmeboende barn og mine foreldre ble med. Samboer ble ikke med i år, han besøkte sin far som er på sykehuset nå i jula.
Nei, pleier ikke det, vi regner oss ikke som kristne selv om vi er medlemmer av statskirken. Har gjort det en eneste gang og det var det året frøkna skulle konfirmeres til våren og måtte «samle» gudstjenester. Vi var da hos mine foreldre og det var faktisk en veldig fin og høytidelig stund i den gamle stavkirken hvor frøkna og er døpt.
Vi har vært i kirken i dag. Eldste synger i menighetens kor, har gjort det i 7 år snart. Vi er medlemmer i statskirke, går i kirken ved begivenheter som dåp/konfirmasjon/bryllup/begravelse. Koret opptrer ca tre ganger i gudstjenester i løpet av året (hvorav 1 på julaften). Alle venninnene til eldste synger i koret, ingen av dem spesielt kristen, men synes det de gøy med kor og det finnes ingen alternativer her.
Det er en veldig hyggelig gudstjeneste, men jeg hadde heller nyt julefreden hjemme om eldste ikke skulle sunget.
Nei, jeg gjør ikke det. Jeg har aldri vært i kirken utenom til dåp, konfirmasjon, bryllup og død. Dvs situasjoner hvor det har vært over gjennomsnittet forventet at jeg skulle dit.
Ja, eg er alltid i kyrkja på julaftan, det høyrer til for min del. Ganske ofte har eg born som deltek med song, speling eller tekstlesing, i dag spelte 16-åringen fiolin.
Nei, nå som jeg er ansvarlig for julemiddagen er det helt uaktuelt. Nå er vi ikke kirkegjengere til hverdags heller altså, men jeg synes julegudstjeneste er stemningsfullt og vakkert.
Jeg er vokst opp med å gåi kirken julaften og synes det gir veldig god stemning når Deilig er jorden synges av fullsatt kirke. Vi var også alltid på kirkegården med lys etterpå og når vi kom hjem etter å ha vært borte i halvannen times tid, var huset forvandlet fra litt lett rotete til magisk vakkert med pent pyntet bord og stearnlys over alt. Den følelsen savner jeg litt.
Jeg lot mannen ta ansvar for middagen den drøye timen vi var vekke, også var vi jo tilbake over en time før mat så jeg dekket bordet når jeg kom hjem.
Vi har ikke gjester og det var meget koselig. Men det blir nok ikke fast tradisjon, med mindre ungene vil. Koselig var det, og stemningen når kirken stå og synger deilig er jorden på slutten er jo flott.
Den mutte tenåringen min som ikke liker at søstrene synger sang med på julesangene i kirka og det var en fin stund med ham. Så vil han neste år så blir jeg med. Men hegg tror han heller velger å lese julehefter
Jeg har funnet veien tilbake til tro og kirke, men går ikke i kirken på julaften. Tenkte meg en tur idag på første juledag, eventuelt imorgen. Jeg synger av full hals i kirken (sikkert skjærende falskt, men pytt sann).
Det gir en god ro i sjelen å være i kirkerommet, et godt sted å komme til når det ellers stormer i livet.
Jeg og svigerinne bestemte oss for å lage en tradisjon på kirke, dessverre var presten av typen som hadde en preken full av sorg og djevelskap, så det ble med den gangen.
Ja. Det har vært to år uten nå pga korona, og det kjentes veldig godt å være i kirka på julaften igjen. Går fast sammen med faren min og mannen og de av ungene som har lyst. Mamma blir noen ganger med for pappas skyld. Vi velger kirke og gudstjeneste litt etter hva som passer inn i programmet og litt etter hvem som skal preke. I går var det en prest vi kjenner godt og som bl.a. innledet med å slå fast at Gud ikke er han eller hun, men hevet over kjønn. :hjerter:
Nei. Vokst opp i familie som gikk i kirka helt til det året vi måtte stå i døra og ikke kom inn. Etter det var det er par år med julegudstjeneste på tv inntil mor innså at det ikke var noe noen av oss ønsket. Jeg er agnostiker og har ikke noe utbytte av å gå i kirka. Er der i begravelser, konfirmasjoner og brylluper og sånn.
Nei, skjønner ikke hvordan folk får tid til det. :o Men jeg er ikke kristen så ser heller ikke poenget. Sikkert koselig, men jeg hadde bare tenkt jeg er på feil plass og burde gjort andre ting. Og det blir jo litt merkelig å sitte der og høre på noe jeg mener er gamle historier og eventyr (med det jeg tror er snev av sannhet men veldig oppblåst og tatt ut av proporsjoner).
Min mann, som heller ikke er kristen, er vant til kirken på julaften fra sin eks-familie, men synes det er litt avslappende å slippe det nå. Det blir fort veldig travelt.
Litt dårlig samvittighet for at jeg ikke var på mammas grav i går, men samtidig - det er ikke der hun er føler jeg, så jeg må bare slippe den samvittigheten der.
Nei, har det altfor travelt til det. Her er det veldig poppis å gå i kirken så det er mange gudstjenester på julaften.
Hadde vel ikke gått om vi hadde hatt tid heller.