Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Er det noen som vil mene noe om alt som nå skrives og sendes om og av Prins Harry og Meghan Markle?
Jeg har akkurat sett ferdig den 6 episoder lange Netflix-serien. Må innrømme at jeg tok det som sesong 6 av The Crown, og det var absolutt ikke vanskelig å trekke paralleller og gjøre tolkninger ut fra den fiktive versjonen av kongefamilien som eksisterer der. Den viktigste konklusjonen var vel at jeg fortsatt mener at monarkiet er en dårlig løsning for alle parter, og aller mest for de kongelige selv. Men sånn ut over det så tenker jeg at det ikke virker usannsynlig at både Meghans rase og det at hun var en helt alminnelig relativt progressiv ung amerikansk kvinne med egne meninger skapte friksjon og utfordringer som det britiske monarkiet som institusjon var dårlig skikket til å håndtere.
Så er det klart at det er snakk om to ekstremt priviligerte mennesker som sitter i en forgylt glassboble og som forteller sin historie helt ensidig. På en måte som er såpass effektiv at man blir "frivillig hjernevasket" som det vel ble beskrevet i Aftenposten. :knegg:
Jeg er enig med deg i at det var litt sesong 6 av The Crown, og Harry sammenlikner jo veldig Meghan med moren Diana. Sånn sett skulle en kanskje tro at kongefamilien hadde lært av hva som skjedde med Diana, men det er kanskje for mye å forlange i en slik institusjon og så tett på, selv om det er noen år siden Diana døde. Det er jo skikkelig hjerteskjærende å tenke på hvordan Harry og også kronprinsen må ha blitt preget av skilsmissen og dødsfallet til Diana. Klart det gjør noe med dem, og sikkert har vært veldig vanskelig å bearbeide og snakke om.
Jeg orket bare å se halvannen episode av "dokumentaren". Det blir for ensidig for meg, men jøss. Det kan godt hende de har rett. Jeg blir bare litt kvalm av at det tas i offentligheten så grundig.
Britiske medier er skikkelig ille. Jeg skjønner derfor godt at de hadde et behov for å flykte fra akkurat det. Jeg klarer bare ikke å følge med på alt som dras opp i ulike medier.
Det er jo ikke en dokumentar. Jeg synes det fremstår som et velregissert partsinnlegg med innslag av autofiksjon.
Men jeg tror, på bakgrunn av å ha sett serien, at det nettopp er å prøve å justere eller modifisere det offentlige bildet av seg selv som er hele poenget deres. Det kan liksom ikke løses ved å ha en privat samtale innad i familien (de hevder jo også at det ikke har vært rom for sånne samtaler, hvorvidt det stemmer er jo vanskelig å vurdere). Det er ikke vanskelig å forstå behovet for en sånn justering. Om det virker er jo en helt annen sak.
Neida, men det blir kalt en dokumentar. (kanskje ikke av dem, så nøye har jeg ikke fulgt med). Det er vel mer et reality-konsept.
Jeg kan skjønne behovet for å justere bildet av dem, men Harry har jo levd et helt liv med blodtørstig presse på nakken. Han av alle burde vite at alle sannheter kan vris og vrenges på, jeg tror ikke dette stuntet nødvendigvis gjør at de kommer så mye bedre ut.
"En fiktiv historie basert på historiske hendelser."
Reality-begrepet blir for meg litt feil, siden jeg assosierer reality-programmer med en iscenesatt kontekst (sett en haug med kjendiser sammen på en gammel gård, eller send dem til Nordkapp, eller la dem konkurrere i hvem som er flinkest til å stå i 90-grader lenge). Men kjendiseri-media er det jo definitivt.
Og ja, ser at Netflix (dvs de selv) kaller det en docuserie. Det synes jeg ikke det er.
Jeg mener det er helt feil av pressen å la de to få så mye oppmerksomhet. Jeg hadde absolutt respektert den avgjørelsen de har tatt om å ikke være arbeidende kongelige, hvis de hadde trukket seg helt tilbake for å leve et helt annet liv. A la prinsesse Ragnhild, for eksempel. Men de er jo ikke på noen måte interessert i privatlivets fred, de løper jo etter en hver mediamulighet de finner og da faller det jo på sin egen urimelighet å klage på at de forfølges av pressen og alle spådommer om at det kan gå så fryktelig galt med dem. Så jeg synes de skulle ties i hjel.
Jeg er enig i at monarkiet nok kunne diskuteres både lenge og grundig, men de har nå en gang den formen og kutyme er at de ikke uttaler seg til pressen. Så nå blir alt bare hamring og jamring fra den ene sida. Alle de andre kongelige sier ikke noe, men jobber på som normalt. Mer enn normalt siden de to sutrepavene over dammen ikke trekker sin del av lasset. Det kan ingen ta fra den britiske kongefamilien at de står på for landet sitt og gjør mye for å fremme britiske interesser og faktisk fungerer i de rare rollene de en gang har.
Når det er sagt så må jeg si at siste sesong av The Crown fikk meg til å få Diana helt i vrangen. Maken til sutring og sniping og intrigemakeri, samtidig som hun ikke prøvde noe som helst for å bedre situasjonen. :rolleyes: Dette er selvfølgelig fiksjon, men hvis bare en brøkdel er sant, er hun virkelig ikke det offeret Harry m.fl. prøver å fremstille henne som.
Jeg skal ikke se Netflix-serien, ei heller skal jeg lese Harrys bok eller noen andre bøker og jeg hopper over alle H&M-artikler for å ikke gi den kulørte pressen noen klikk. Jeg får med meg mer enn nok av overskrifter nå.
Jeg sitter med litt småkvalm smak i munnen av alt styret. Greit nok. Forlat det kongelige, lev egne liv så privat man vil, men da kan man ikke samtidig servere den ene undertøyvasken etter den andre til pressen, og så sutre og syte og sympatifiske. For å ta det litt politisk: Æ spyr.
Ja, jeg mener jo at monarkiet bør avskaffes i sin helhet. Det preger selvsagt mitt syn noe, ikke minst mener jeg det britiske kongehuset er et glitrende eksempel på at det ikke er bra å bli født eller giftet inn i en slik institusjon.
Må innrømme at jeg ikke kunne brydd meg mindre om hva de to foretar seg og hva som skrives eller framgår i ymse serier. :sparke: Har ikke fått med meg noe som helst av det, og akter heller ikke å sette meg inn i saken.
Jeg forstår egentlig godt at de vil ha sin versjon ut. Det er forskjell på å ønske seg bort fra BLODTØRSTIGE DJEVLER, som er det britisk presse er, og på å ønske seg total anonymitet. Jeg tror de kunne levd godt med norsk presse, for eksempel.
Og jeg skjønner godt at de ønsker å adressere den helt syke samrøren mellom slottets enorme apparat, og pressen. Jeg tror vi glemmer å tenke på institusjonen kongehuset, som altså er en megabedrift, når vi tenker på kongefamilien. Og de har en voldsom selvoppholdelsesdrift, tydeligvis.
Nå har jeg slettet Instagram og Tiktok, men begge steder havnet jeg i en periode ned i kaninhull med Will&Kate-stoff (sikkert fordi jeg absolutt elsker looken til Kate, og syns hun er fantastisk å se på, noe algoritmene tydelig plukker opp, selv om jeg aldri har trykt "like" på noe av det :flau: ). Men kommentarfeltene der er SYKE når det gjelder Meghan-hat. Og jeg er sikker på at mange av både de fankontoene, og ikke minst, kommentatorene, stammer fra "the firm".
Jeg må innrømme at jeg synes det er litt pinlig å demonstrere at jeg tydeligvis bryr meg nok til å ha sett hele serien. Men det var som sagt en fin videreføring av The Crown. :o Dessuten, til mitt forsvar, ble nysgjerrigheten pirret av to episoder av Aftenpodden hvor innholdet ble diskutert. :sparke:
Jeg blir så provosert, at det antagelig er best jeg tier. Men verden er full av mennesker med virkelig fryktelige familier og store problemer som må håndteres. Helt uten å få fortelle opp og i mente om det hos Oprah, på Netflix og i bøker. Ønsker å leve et liv i ro og fred, my ass.
Jeg mener helt pinlig mye, men nøyer meg i denne omgang å si at monarki selvsagt bør avvikles sånn generelt i alle land. I tillegg til at det er påfallende hvor mange løgner og selvmotsigelser som kommer frem i ulike intervjuer. Og at dette er en side av saken, at jeg ikke tror dette er en særlig forsonende fremferd og at dette er en merkelig måte å få være i fred for pressen på.
Det som forundrer meg er at Harry og Märtha må ha gjort en utrolig dårlig jobb med å informere sine amerikanske kjærester om hva slags liv de inviterer dem inn i.
Eller så er det ikke utenkelig at amerikanere av en viss prominanse og med særlige personlighetstyper, helt oppriktig tror at de er større enn europeiske kongehus, og tror at unntak alltid gjelder for nettopp dem.
Jeg har ikke sett serien - jeg ønsker ikke å øke seertallene. Men jeg følger godt med på sirkuset. Jeg sympatiserte lenge med Harry og Meghan, og er enig i at mediene ikke behandlet dem godt, men synet mitt på dem begynte å endre seg da de ble intervjuet av Oprah, og han har nå klart å viske bort det meste av sympatien. Det leses rett og slett som sutring. Slik jeg forstår det, var det ikke en stund etter at Diana døde at Charles begynte å gjøre en ordentlig innsats som far? Da er det ikke rart at han ikke klarte å formidle dødsbudskapet bra nok da han døde. Det er så mye av det han skriver som han formidler fra et barns perspektiv. Storebror ikke ble begeistret da han begynte på samme skole? Jeg tror at det er mange småsøsken som kan fortelle det samme. Storebror fikk større soverom? OK. Hva er nyhetsverdien i dette? Og så står han omtrent fri til å si hva han vil, uten at vi vet hvor mye som er sant, vel vitende at familien ikke kan komme med motsvar.
Han burde egentlig beskyttes fra seg selv. Han opplevde en voldsom traume som barn og det virker som om modningsprosessen aldri kom ordentlig i gang. Jeg lurer også på om han sliter med å tolke andres reaksjonsmønstre korrekt fordi det virker som om leser ting i overdrevent negativt lys. Jeg begynner også å lure på om han virkelig ønsker forsoning, slik han stadig påstår.
På generell basis er jeg for å sette fri de som er fanger av monarki, men disse to selger seg selv og familien sin. Som en brite sa det ved bokslippet; «og det må han gjøre nå, for om fem år er han glemt». Det har ihvertfall ingen troverdighet at man kjører dette sirkuset med mål om å reparere familiære relasjoner.
Når det er sagt har jeg ikke sett Netflix-serien, og regner med at høydepunktene (eller lavmålet) har tilflytt offentligheten uten at jeg trenger å gi dem klikk.
Eg har sett dokumentaren og er einig med deg, Charlie.
Dette er ikkje eit par som ønsker forsoning. Dei treng pengar til å forsørge seg sjølv og betale for ein sikker plass å bu med livvakter. Dette er ein måte å sikre seg inntekt på. Og med mindre Meghan får seg ein godt betalt skuespiller-jobb i ein Netflix-serie blir dei nødt til å gjere det igjen. Og då må dei antageligvis eksponere ungane for at folk skal gidde å sjå. Denne gangen var dei flinke til å ikkje vise ansiktet til barna. Det skal dei ha. Men eg trur dessverre ikkje det vil vare.
Det irriterar meg litt at dei øydelegg sånn for seg sjølv. Begge to virkar som smarte og oppegåande personar som kunne fått brukt statusen sin til masse bra i staden for å trekke familien gjennom gjørma. Eg likte faktisk Harry i Netflix-serien. Syns han framstod som ein fin fyr. I 60 minutes intervjuet fekk eg derimot eit anna inntrykk. Kanskje fordi eg såg det etter at innholdet i boka hadde komt ut. Eg visste ikkje om boka då eg såg Netflix-serien.
Jeg har ikke sett verken serie eller intervjuer, men har jo fått med meg en del avis-skriverier, og jeg må innrømme at jeg har vondt av Harry. Han har åpenbart med seg mye tung bagasje. Når jeg ser bilder av han som ung, og voksen, så får jeg ofte litt klump i halsen. Han er priviligert når det gjelder tilgangen til materielle verdier, men ellers er nok en barsk oppvekst like belastende og skadelig for kong Salomo som Jørgen hattemaker.
Nå virker det på meg som om slusene er helt åpne og at han ikke klarer å lukke dem eller sile det som kommer ut. Han blir et lett bytte for de han forakter mest av alt; mediene. Jeg skulle ønske at kongefamilien hadde satt han fri på et mye tidligere tidspunkt, kanskje det hadde vært lettere for han da. Nå har han slått seg ut, og han fremstår for meg som en hudløs mann som jeg håper har fine og gode venner.
Jeg har ikke lest boka og ikke sett serien, men jeg syns utrolig synd på ham som person. Å miste moren sin på den måten og deretter måtte gå igjennom den offentlige sørgingen og fraværet av omsorg fra familien må være fryktelig, og har sikkert gjort at en del emosjonell utvikling ikke har gått som det skulle i etterkant.
Når man setter dette sammen med at Meghan som amerikaner ikke på noen måte forstår hva et kongehus innebærer i plikter vs. privilegier, den voldsomme rasismen hun har blitt utsatt for og at de begge er svært privilegerte mennesker som begge har ekstremt dårlige erfaringer med pressen, men samtidig nok er vant med å ikke stå noe særlig til ansvar, så blir det en "perfect storm".
Jeg har ikke lest boken. Men jeg har lest en rekke anmeldelser. Jeg har merket meg at NRK og Aftenposten har levert langt mer positive anmeldelser av boka enn det britiske medier har. Jeg synes debatten om hele saken er ganske interessant i seg selv. Den historien Karamell hinter til har jeg også sett hint om, men jeg har ikke lest boka og aner ikke hva som stemmer eller ikke. Det er såvidt jeg har forstått en temmelig ufiltrert bok, men anmelderne spriker litt i om de mener det kun er en svakhet.
Siden jeg ikke vil at google skal få det høyt på søketallet når alle skal faktasjekke, så er påstanden at han ble tipset om å ha den på sin .... da den var frostskadd, og ble minnet om at mamma pleide å ha den på leppene.
Jeg så et klipp fra colbert-show mener jeg det var der han snakker om det, så tipper det er med i boken også. :vetikke: Men husker ikke helt om han nevnte kremen, eller om jeg blander.
Stemmer, det er den. Dog er jeg relativt imponert over at han husket hvilken krem moren noen ganger brukte da han var liten (da han fikk den anbefalt), før han så og luktet på den - kun basert på navn.
Har ikke hørt historien, men det er kanskje nevnt som en refleksjon over hvordan lukt kan «ta deg tilbake» og kaste minner på deg, på de mest upassende tidspunkt? Den 8hour-kremen har en veldig spesifikk lukt. Og mange omtrent gifter seg med en og bruker den absolutt hele tiden. Jeg vet godt hvem jeg kjenner som bruker den, i hvert fall.
Han visste hvilken krem det var da den ble nevnt og var skeptisk pga moren brukte den. Lukten og kom da han senere brukte den selv. Jeg er fremdeles usikker på om gutt 12 år/ mann 40 husker slikt kun basert på navn og ikke lukt eller syn. Hvor mange gutter på 12 har i det hele tatt hørt om Elizabeth Arden? Men det er jo mye han husker og utbroderer, tydeligvis. At noen vil utbrodere om utseendet på egen penis er meg ganske utrolig.
Jeg tenker det ikke som usannsynlig at en 10-12 åring kan huske hva kremen heter. Den heter det samme som hans bestemor og navnet eight hour er også noe man kan huske. Min sønn hadde kjennskap til denne kremen på samme alder, men husker nok ikke navn og merke.
Lukt er vel en av de sansene vi har som i stor (størst?) grad kan vekke minne (og da og kanskje traumer?). Jeg har i alle fall blitt fortalt dette av nære venner som har opplevd traumer. Jeg tviler ikke på en flekk på at de opplever både rasisme og massiv trakassering av media og SoMe. Bare denne tråden her hvor oppegående og saklige folk uttaler seg, viser jo godt hvor sterke følelser mange har mot kongelige. Jeg tror på at dette er tøft å stå i så jeg forstår behovet for å fortelle sin egen versjon og oppfattelse av historien.
Poenget mitt var at han husket den når noen nevnte den. Den var der ikke da, så han luktet den ikke. Debatten om lukt ( som noen her har) er jo basert på noe annet enn det han skrev ( som er det jeg svarer ut fra). Heller ikke var 8 hour nevnt, kun Elizabeth Arden. Men men, mulig det er vanlig å huske slike navn etter 30 år.
Jeg tror ikke på det fordi de har kommet med mange andre småløgner og selvmotsigelser, og jeg irriterer meg over at de kun plukker egne journalister og ikke svarer ut objektive spørsmål. Som Martha og Durek, altså.
( selv ønsker jeg meg republikk i alle verdens land, så sånn sett er det topp med krangel og nedsenking av kongelige familier)
Jeg har full forståelse for behovet for å få frem sin egen versjon av historien når det finnes så mange andre versjoner. Og jeg synes at måten institusjonen og samarbeidet med tabloidene fungerer på er vel verdt å få frem, selv om det er ensidig. Til sist, den tilsynelatende totale mangelen på oppfølging som nye kjærester/forloveder/ektefeller får i den familien og insitusjonen er hårreisende. Uten at jeg vet så tror jeg at måten Mette Marit ble tatt i mot i den norske kongefamilien på, og innføringen hun fikk i do's og don'ts, må ha vært i en helt annen liga.
Jeg vet, og det var mange tilbud om slikt.
Dog innbiller jeg meg at det burde være mulig også i UK? I det minste via sin mann...? Innleie av rådgivere? Samtaler med noen av de andre ørten kongelige/kongelige ektefeller av ymse slag i den familien?
(Igjen, så stoler jeg ikke på det de sier. Hun sier hun ikke fikk lov å få mental helsehjelp - mens Harry hadde egen psykolog på speed dial i samme periode. Hun sier hun ikke brukte klær med farger - det gjorde hun jo i massevis. Hun sier de andre ikke bruker klær i svake farger - det gjør de jo. Hun sier de ikke får matche - det er det mange eksempler på at de gjør. Hun sier hun ble fratatt pass - de reiste i samme periode på ferie til steder som krevde pass. Fikk aldri klemmer av bestemor/dronningen - bilder viser noe helt annet)
Han har to onkler og ei tante som er i samme stilling som ham selv, som yngre søsken av tronarvingen. Det burde være rollemodeller i massevis både for ham og kona, som kunne veilede i hvordan de kan ha en meningsfylt plass i kongehuset uten å ha hovedrollene. Og hvis han ser på onkel Andrew vet han også hvordan ting ikke skal gjøres ...
Altså. Nå er det vel ingen av oss som VET hvordan ting har vært for disse. Selv har jeg fått mine inntrykk gjennom en blanding av oppvekst med norsk ukebladpresse, The Crown og diverse nåværende media. Men jeg har altså ikke inntrykk at det har vært veldig enkelt og meningsfylt for noen av søsknene til nåværende og tidligere konger og dronninger å finne sine roller i systemet. Ei heller virker det å ha vært spesielt enkelt for Charles å være tronarving og ikke regent i hele sitt lange voksne liv.
Jeg tror på ingen måte det er enkelt. Igjen et argument for avskaffelse. Men det må likevel være mulig å påpeke feil i hans påstander. Ytringsfrihet består jo ikke kun i å ytre seg ( som de virkelig får på førstesider i hele verden), men også i å ha debatt etter ytringer. Han kan jo ikke regne med at diverse folk ikke vil reagere når han kommer med vage beskyldninger, feil og private opplysninger? Selv er jeg sjeleglad min bror ikke utgir bok med hentydninger om hvordan underlivet mitt ser ut.
Moren min kom hjem fra ferie med boka, så jeg leser den så smått. Jeg ser en ganske så mismatch mellom det han sier han opplever og det han forteller. Han sier at faren ikke klemte ham, men jeg ser at faren stadig omtaler ham som "darling boy" og tydeligvis tok han med på ganske mye. Harry sier noe om da han endelig skulle øvelseskjøre, og nevner i en bisetning at faren lot ham ofte sitte i fanget hans da han kjørte bil. OK, ulovlig, men gjerne noe en far som er glad i barnet sitt gjør. Boka er ganske merkelig på så måte. Vi får se hvordan det går videre. Alle disse medieuttalelsene om hvor ugrei William var mot ham, men jeg ser i boka at Harry forteller at han nektet å snakke med broren hver gang han ville ta opp moren. Er det rart at William ble frustrert og etter hvert måtte innse at han måtte klare seg selv emosjonelt?
Nei, jeg vet jo ikke mer om dette enn noen andre langt på utsiden. Men min kommentar var jo et svar på at Meghan påstår at ingen kunne hjelpe eller forklare eller veilede og det er jo ikke sant. Den finnes jo opp til flere i samme stilling i arverekken som Harry og deres ektefeller ville sikkert ha vært tilgjengelig for opplæring og hjelp.
Liten avsporing, men jeg synes det er helt ubegripelig at folk kan fortsette å være monarkister når de samtidig er så misfornøyde med mange av de kongelige. :knegg: (Jeg synes jo generelt det er rart at folk er monarkister, men ekstra rart når de samtidig beklager seg over f.eks. hvem de gifter seg med eller hvordan de oppfører seg. Hele greia med monarkiet er jo at man ikke vet hvem man ender opp med og er helt prisgitt tilfeldighetene.)
Og det var ikke ment som en kommentar til noen her i tråden, mer til hvordan folk Der Ute snakker om f.eks. Harry og Meghan, eller Märtha og Durek, for den del. Jeg synes personlig den britiske kongefamilien høres ut som aldeles forferdelige mennesker stort sett alle sammen, mens den norske kongefamilien virker som ganske OK folk, men uavhengig av hvordan de aktuelle menneskene er, synes jeg monarki er en uholdbar og latterlig idé. Og da spesielt fordi det så åpenbart går ut over folk som ikke selv har valgt rollen sin i det hele tatt, som for eksempel arme Harry.
For øvrig synes jeg de norske virker kjempeålreite. Liker dem godt, både Kongen og kronprinsparet. Men det er ikke noe argument for å beholde dem. For ikke å snakke om at det jo bryter med menneskerettighetene.
Kan ikke de ulike bildene vi har av de familiene også delvis komme av ulik pressekultur i Norge og England? I tillegg til ulikhetene mellom norsk og britisk kultur generelt, selvsagt.
Sikkert. Poenget mitt var bare at hvor godt/dårlig jeg liker de to familiene, ut fra det jeg har fått med meg om dem, ikke har noe å si for hvor sterk motstander jeg er av monarkiet.
Ja, det er enig i, at det ikke bør være et argument for eller mot monarkiet. (Men FolkFlest er nok ikke skrudd slik sammen med slik bevissthet, tror jeg.)
Alternativet til kongedømme er vel en symbolsk president, ikke en president som den vi har i USA. Det kunne vel fungert, da er det i alle fall noen som er vagt til rollen, og ikke født inn i den. Jeg er veldig glad for at parlamentarisme ikke gir rom for at vi kan ha presidentstyre slik som i USA. Å risikere å ende opp med President Listhaug eller President Mr Paradis Hotel eller noe tilsvarende. :angst:
Jeg har ikke veldig sterke følelser mht kongehus eller ei. Men jeg mener jo egentlig at det er horribelt at mennesker skal fødes inn i en rolle på den måten man gjør i et kongedømme. Og at kongehuset i England er et tragisk eksempel på hvor galt det kan gå. Å klandre Harry for den han er synes jeg er slemt. Selv om der er mye mulig at Harry er slem, han også. Men Jesus, hvor skada vil man ikke bli av å vokse opp i en dysfunksjonell familie i et land med media som den britiske? Og Meghan med null peiling på kongelige greier har sikker brukt tiden til å fortelle ham hvor føkka ting er. Kan man klandre henne? Jeg hadde sikkert også sagt Harry noen pauli ord om familien hans, om det var meg han giftet seg med. :knegg: Jeg suger jo også på kongelig kutyme og sliter med regler og rang for regler og rangens skyld.
Ja, det er jo ingen grunn til å tenke at vi plutselig skulle endre hele opplegget vårt og gå for en amerikansk modell. Mye mer naturlig å tenke seg at vi skulle gjøre som Finland, eller Island, eller Tyskland, og ha en president med samme posisjon som det kongen har i dag. (Det er virkelig pussig mange som argumenterer for monarki med at de ikke vil ha det som i USA, som om det er de to eneste modellene man kan tenke seg. :knegg: )
Vi kan vel ikke uten videre gå for amerikansk modell heller, kan vi? Mulig at samfunnskunnskapene mine er litt rustne, men verken amerikansk modell eller en en modell hvor presidenten har delvis makt er vel løsninger som uten videre kan innføres i Norge, uten at vi går bort fra parlamentarismen? Som vel krever mer enn at noen bare sier «la oss innføre det».
Og jeg må innrømme at jeg også ganske automatisk har tenkt på
USA, med skrekk, når jeg tenker på presidentstyre. Men innser at det ikke er det som er alternativet til kongehuset for Norge sin del. Jeg kunne fint levd med en president som gallionsfigur. Tradisjoner er jo til for å brytes.
Man må vel strengt tatt ikke ha en stas-president heller, men det tar jo vekk en del arbeidsbyrde fra regjeringen så klart. Kanskje vi kunne hatt en representantminister? :humre: Som var flink til å danse, konversere og kunne passe om utenrikspolitikk? :D
Jeg synes det er veldig greit å ha et statsoverhode som fungerer som en øverst rangerte ambassadør, og som ikke er en del av den politiske debatten, men som representerer Norge utad og forsåvidt også innad. Men klart, det aller enkleste ville jo være å bare bestemme at stortingspresidenten er statsoverhode, ferdig. :knegg:
Syns vi kunne trukket lodd: Annenhvert år trekker vi en helt tilfeldig person som må flytte inn på slottet og representere landet. Noen ganger er dronningen en femåring, så da må dronningmoren stille opp, andre ganger er det en sur gammel ungkar. Må få rydda opp i grunnloven, slik at man ikke må være med kristen for å kunne bli kongefamilie.
Det som jeg altså synes er rart, er at det ER jo omtrent sånn, bare at det skjer sjeldnere enn annet hvert år. :knegg: Og likevel er folk for det! «Joda, denne gangen fikk vi tilfeldigvis en helt ubrukelig nynazist, men jeg synes nå likevel dette er den klart beste måten å velge hvem som skal representere oss!», liksom.
Vi kunne hatt realityshow for å kåre årets konge/dronning! Eller latt der være premie i et av de mange showene vi har. Et år er det vinneren av farmen kjendis, et annet år vinneren av 71. Grader nord, The Voice eller Kongen Befaler. «Årets premie er et års opphold i Slottet, med tilhørende plikter». :nemlig:
(Sånn for å være litt mer seriøst så er jeg jo klar over at det er masse jobb knyttet til det å være monark, og jeg mener ikke å gjøre narr av eller rakke ned på det å representere, som jo er en veldig viktig oppgave, både overfor andre land og i Norge. Jeg bare synes man burde få velge selv om man ønsker jobben, og at vi som velgere burde være med på å bestemme hvem som får den.)
Hundre prosent enig i det, Skilpadda. Hvis kongedømmet ble avskaffet og Kronprins Haakon hadde hadde stilt til valg som president/whatever vi da skulle kalle statsoverhodet vårt, kunne jeg glatt stemt på ham. For jeg tror han hadde gjort en utmerker jobb (som han er godt lært opp til). Men da hadde han valgt det, ikke bare blitt født inn i det. Som er den biten jeg sliter med.
Hva med et representantsdepartement? Basert på slottet og så hadde man en håndfull ministre som tok seg av representasjonen? Da får vi ikke så mye mer politikk/valg enn vi har i dag. Deres jobb er å ikke bidra til politisk debatt, men kun å representere landet på en noenlunde nøytral måte.
Synes forslaget ditt var bra jeg Tallulah! :highfive:
Ja, det er vel faren ved å velge. Fordelen med nedarvete folk er at de er litt grå hvermannsen. Det er vel det som gjør at de får bred appell. En Stasminister som skal makse perioden sin kan fort bli uspiselig? :undrer:
Det ser ikke helt ut til at det er det som skjer med de finske eller islandske presidentene, synes jeg. Og det virker heller ikke som om det er tiktok-influensere som pleier å bli valgt. Men det er jo opp til oss hvem vi vil stemme på.
Jeg har hakket mer tro på at Ola Nordmann klarer å stemme fram en god kandidat enn på at Hillbilly i USA klarer det. :nemlig: Og man skal ikke kimse av kjendis-presidenter heller - se hva Zelensky gjør for Ukraina (men han har vel hakket mer makt en en stasminister i Norge ville fått?).
Men synes dere virkelig genuint det virker særlig sannsynlig at vi ville få en president av typen Sophie Elise? :undrer: Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanlig å komme med den slags ideer når man snakker om å innføre republikk, samtidig som vi vet hvem som hadde vært tronarving (og fremtidig prinsgemal) hvis vi hadde hatt litt mindre middelalderske arveregler da hun ble født. :knegg:
Se nå på hvem som faktisk er presidenter hos de nærmeste republikknaboene våre. Hvorfor skulle akkurat det norske folk komme til å skille seg ut ved å velge en PR-kåt influenser?
Eller om vi hadde gjort som Sverige. Der fikk ikke kungen viljen sin, og kronprinsesse Victoria ble tronarving tross hans ville protester. (Han er fortsatt sur for det). I Norge satte kong Olav foten ned, og fikk det som han ville: middelaldersk til ut på 90-tallet.
Det er vanskelig å si. Jeg tror nok det er greit å ha noen "nøytrale" (ikke partipolitiske) som representerer Norge. Mitt problem (som jeg tar fullt eierskap til! :humre: ) er at jeg synes både kongelige, influensere og politikere har noen skikkelig ko-ko folk blant seg. På en måte synes jeg at det er "verre" at kjendiser er ko-ko enn vanlige folk fordi ... tja, det blir litt som politi som gjør noe kriminelt. De burde vite bedre. Mulig Durek ikke skjønner hvordan han blir oppfattet i norsk mediavirkelighet, men Martha MÅ jo ha fått det med seg? Eller?
Det tror jeg helt sikkert. Jeg tror ikke hun hadde hatt det spesielt bra, da, i den rollen. Men det vil jo gjelde mange. Det er derfor monarki er slemt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
