Jeg ammer lillegutt enda(til manges store sjokk), han er snart 1 år(hvor har tiden gått?). Og jeg bor enda hjemme, rimelig greit for jeg får all den hjelp man kan tenkes til. Og som student og enslig mamma kan det gå litt fort i svingene. Men jeg ammer enda og kunne sikkert amme i et halvt år til, men jeg vil så gjerne at han skal sove hele natten. Og dette er et stort ønske mine kjære foreldre også ønsker at skal gå i oppfyllelse. Hva er deres tips, uten å slutte å amme.
Nå vet jeg ikke hva du gir han til kveldsmat, men det er nok også litt avgjørende. En god og mettende kveldsmat er viktig.
Samtidig har han blitt så stor nå at han uten problmer skal klare seg gjennom natten uten en sup. For det er nok kosen han vil ha og ikke mat.
Så i stedenfor å ta han oppv ille jeg nok bare gått inn til han og lagt han pent ned i senga igjen. Ikke ta han opp i det hele tatt.
Bare fortelle at nå er det natta og at han må sove. passe på at han roer seg ned for så å gå ut av rommet igjen.
Eventuelt få en av foreldrene dine til å gjøre det så han ikke kjenner melkelukta.
Men for all del ikke ta han opp for å dulle og kose, da våkner han helt og vil nok ikke legge seg til å sove.
Jeg har nattammet begge mine i hhv 18 mnd og ca 12 mnd.
Det er selvfølgelig viktig med god kveldsmat,
men når de er så store så våkner de ikke og vil ha pupp om natta
fordi de er sultne.
Mitt råd er å kutte nattamminga tvert,
ikke trappe ned eller noe sånt. Og du kan godt ta det selv,
de forstår poenget uansett.
Jeg har brukt å legge dem pent ned i senga igjen
når de har våknet om natta, men jeg har vært der med dem
til de har sovnet igjen.
En flaske vann kan være greit å ha tilgjengelig så de
får slukket evt tørst.
Lykke til, la oss vite hvordan det går :)
Én ting til...du kan selvfølgelig fortsette å amme om dagen selv om du slutter å nattamme!
Jeg nattammet til Lille B var 19 måneder. Ikke en ønskesituasjon kanskje, men sånn ble det.
Jeg ser at barnet ditt er under året, men jeg er stor tilhenger av å forklare alt, uansett. Barn forstår ofte mer enn man er klar over. Sett deg ned med ham og forklar at når han våkner i natt, da er det slutt på pupp på natten. Si at han kan få kos og vann, men ikke pupp. Når han våkner, minn han på dette med rolig snill stemme. Du kan fint ta avvenningen selv, jeg har til og med fått råd om at det er best å gjøre det selv, det er tross alt en sak mellom dere to. Ikke gå fra ham gråtende, pass på at det blir en "rolig" avvenning, uten skjenn eller streng, irritert og trøtt mamma.
Det er også viktig at du er motivert. Jeg prøvde et par ganger underveis, uten hell.
Kan også være lurt å kutte puppen om morgenen. Min erfaring er at sønnen min våknet tidligere og tidligere i håp om at det var morgen, og vi var tilbake på nattpuppen igjen.
Ammeavvenningen vi hadde var utrolig mye lettere enn fryktet:D
Følgte mor sitt råd som hun hadde brukt på alle mine søsken untatt meg som sov gjennom natten fra starten av...
Hun våkna 3 ganger for pupp...
23 02 og 05
natt 1
jeg gikk inn klokken 23 og trøstet og styrte.. hun fikk tilbud om vann som ikke var intressant og roet seg til slutt.. så fikk hun pupp klokken 02 og 05
natt 2
våknet hun ikke før 02 (utrolig men sant) og vi bare trøsta og styrte.. ton sikkert en time altså men hu sovna igjen og fikk pupp o 05 tiden
natt 3 våknet hun ikke før 5 og vi styrte og trøstet og hun fikk ikke pupp før 08
Tusen takk for råd. Nå som jeg er student har jeg ikke all verdens energi til å drive på så mye med mas og styr på natten. Sover skikkelig dårlig og trenger søvnen jeg kan få. Så avvenning har jeg ikke tid til før i juleferien. Og da skal det kun gå i å få han til å sove hele natten. Og så ta slutt på ammingen etterhvert som tiden går. Har unormalt stor melkeproduksjon enda. Men skal prøve å legge sammen et lite program til juleferien. Og da skal ting gå i orden.
Jeg overnattet hos noen venner noen dager jeg:) . Far sov på madrass på barnerommet og forklarte Lillebror at "nå har vi sluttet med pupp om natten".
Da var han rundt året.
Kanskje du kan få foreldrene dine til å ta den støyten? Det er visst ofte lettere for andre, det er liksom fortsatt en mulighet med deg da hvis en bare skriker lenge nok;) .
Dette er jeg ikke noen ekspert på, siden jeg aldri fikk det til med lillesøster, før jeg dro bort en helg da hun var 14 måneder. Før det hadde vi prøvd utallige skrikekurer som jeg angrer bittert på, og som alltid hjalp bare en kort periode.
Men en ting jeg ikke prøvde, og som jeg skulle ønske jeg hadde prøvd, det var en løsning som jeg tror hadde vært tøff, men da hadde jeg i hvert fall VÆRT der for henne: Enten vært inne på rommet hennes, klappet henne og sunget for henne og strøket henne til hun sovnet igjen (noe som hadde tat veldig lang tid siden hun egentlig ble litt forstyrret av å ha oss i rommet), eller tatt henne med i senga, og bare klappet på henne og holdt henne der. Det hadde sikkert vært mer frustrerende for henne, siden puppen var så nær, men i hvert fall trygt, siden jeg var i nærheten.
Denne metoden er det jeg går for. Han sovner på eget rom, men første gang han våkner (24-01) går jeg inn til ham og gir vann/kos/klapp. Og så legger jeg meg i gjesteseng ved siden av han. Hvis han ikke roer seg, så stikker jeg inn en hånd gjennom sprinklene.
Problemet med guttungen er imidlertid ikke at han vil ha pupp/mat, men at han våkner av ukjent grunn og må ha hjelp til å sovne igjen. Noen ganger kjeder han seg bare, og vil ha litt liv og action, ikke så kjekt når kl er 03. Prøver å holde det til kun vann og kos/klapp, og ikke noen "opplevelser".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
