Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Dikt om eller for arbeiderbevegelsen

#1

Hyacinth sa for siden:

Styret i vårt lokale AP starter hvert møte med at ett styremedlem leser et dikt. Dette går på rundgang. Neste gang er det min sønns tur. Han tar oppgaven på alvor og klarer det egentlig fint selv, men spurte meg om tips.

Kriteriet er at det skal kunne relateres til arbeiderbevegelsen. Det trenger ikke nødvendigvis handle om akkurat det, men det må være noe som arbeiderbevegelsen kan kjenne seg igjen i.

Etter opplesingen skal de andre medlemmene finne ut når og av hvem diktet er skrevet. Derfor kan det ikke være et helt åpenbart dikt, for eksempel «Til ungdommen». Det kan heller ikke være et fullstendig ukjent dikt.

På forrige møte var det Moren Vesaas’ «Tung tids tale». (Jeg ville nok trodd at det også var ganske lett å gjette, egentlig.)

Han har visst tenkt litt på det diktet Frode Grytten nylig skrev om 22. juli. (ikke det veldig kjente, men det han skrev i fjor.)


#2

Høst sa for siden:

Arbeidsløs jul

Vi som er dømt til livet
i gråbeingårdenes by
feirer i dag en solfest
for ham, som er født på ny.

Vi har fått tyve kroner
å feire hans komme med!
For dem har vi kjøpt en julegran
og en hel sekk ved.

For dem har vi kjøpt en bayer
og et stykke hestekjøtt.
Det siste skal minne om stallen
hvor frelseren blev født.

De fattiges herre og mester!
Det var ikke godt for ham.
Han hengtes til slutt på korset
midt mellom synd og skam.

Godt det er bare en skrøne
at Kristus er kommet påny.
Så blir det en fattig mindre
å nagle på kors i vår by.

Vi i de mørke gater
feirer i dag en fest.
Til jul får vi tyve kroner,
til påske: Korsfest! Korsfest!

Rudolf Nilsen

Eller, også av Rudolf Nilsen,

Arbeider til arbeider

Vi er av samme ætt. Og samme kår.
Vi høster alltid mindre enn vi sår,
så lenge det er fienden som rår.

Vi er av samme ætt. Og i vårt hat
til borgerdømmets råtne fortidsstat
er vi fullkomment like, kamerat.

Vi er av samme ætt. Den samme hel
vil trampe både dig og mig ihjel
såsant vi taper trossen i vår sjel.

Vi er av samme ætt. Og samme tro.
Fra hjertet ditt til mitt en drøm slår bro,
en drøm om landet der vårt folk skal bo

engang når ørkenen er tilbakelagt
og vi er sterke som vår overmakt
og alt skal bli som vi har forutsagt!

Nuvel — hvad så, om jeg er kommunist,
du tranmælit og han er sosialist?
For frender, frender er vi dog til sist.

Så still dig ved min side, kamerat.
Nu gjelder det å slåss for hus og mat
og ikke nøie sig med vakkert prat.

Et pust i bakken — var det så de sa?
Den fete trenger kanskje puste ja,
men ikke den som daglig magrer a'.

Nu gjelder det å verge våre hjem,
ja våre barn og kvinner imot dem
som plyndrer flittig, der de rykker frem.

Hvis ikke blir vi enige om det,
da kan vi snart begynne alle tre
å pelle filler, eller gå og be.

Og vi har frender rundt i alle land.
De roper: kjemp så trossig dere kan,
så hjelper dere oss å holde stand.

Det ropet høres over alle hav.
Fra himmelskraperbygg og gruvens grav
flyr over jorden dette enkle krav.

Fra dem som sliter med den svarte muld
og dem som maler storbykvernens gull,
fra hytte, murstensgård og fangehull.

Hør brølet fra den gule Kinamann:
Nu vil han råde i sitt eget land!
O City se — imperiet står i brand.

Så la oss svare vi som Russlands frie menn:
Vi er av samme ætt. Til kamp for den!
Og uten vakling, uten «om» og «men».


#3

Høst sa for siden:

For en fantastisk tradisjon da! :D Vet ikke om disse er helt rette «stilen» han tenker på da. :)


#4

Hyacinth sa for siden:

Tusen takk!

Skal sende det til ham med en gang. :)


#5

Charlie sa for siden:

Kan ta et luredikt som mange nok vil gjette Lillebjørn Nilsen på, men som er av arbeiderdikteren Rudolf Nilsen:

GATEGUTT

Jeg kom til verden i en murstensgård
og ble en gategutt.
Og ingen gategutt er født igår.
Han finner tidlig både skyteskår
og krutt.

Jeg har en sang, en liten enkel sang:
Jeg er en gategutt.
Og den har verget meg så mangen gang,
og ofte har den reist seg i sin klang
og skutt.

Den er min tross, den er min tro og drøm:
Jeg er en gategutt.
Og den er hatets sang, en elv i strøm,
og kjærlighetens vise, ung og øm,
til lutt.

I krematoriet vil min hvite ild
tilslutt,
når hjertet flammer i det siste spill,
forkynne stolt for den som lytter til:
Jeg var en gategutt.

Og et nydelig dikt av Rudolf Nilsen, han skrev også kjærlighetsdikt

JEG HADDE TENKT -

Jeg hadde sett deg lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har deg altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt … Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.

Ellers tenker jeg på Dagfin Rimestad som har skrevet mange sanger for arbeiderbevegelsen over flere tiår og på Hans Børli. Eller Tramteateret!



#7

amo sa for siden:

Synes dette av vår lokale poet er så bra:

I dag hadde eg æra av å vera konferansier på 1. maiarrangementet på Husnes. Nokre ord i anledning dagen er på sin plass.

FYRSTE MAI 2022

Har du tenkt på at du er betydningsfull?
du er ei viktig brikke og god som gull.
Eg og du er ein del av det store vi
i samfunnets finstemte maskineri.

Du er akkurat den biten maskineriet treng
for at tannhjulet skal kunne svive på spreng.
Det er akkurat deg vi treng å ha på plass
anten du jobbar i helse, skule, industri eller olje og gass.

Vi er alle ein viktig del av vårt vesle land
om du jobbar med teknologi eller trøystande han.
Vi er det den store maskina som går og går
som er bygd opp av fagrørsla i over 100 år.

Alle veit at når store maskiner skal kjørast
må det vedlikehaldast, stellast og smørast.
Det må haldast i hevd med kyndig hand
kvar minste del og tannhjul må haldast i stand.

Maskina er oss, i samspel som ein symfoni
alle like eineståande, sjølvstendige, sterke og fri.
Utan deg i maskina går alt på tverke
Kvart tannhjul er viktig, saman er vi sterke.

Arne Torget

(Kanskje Ikkje kjent nok, men leses det på vestlandsdialekt så kan det hende nokon tar det? Arne Torget var med i Norske Talenter for nokon år sidan).




#10

Hyacinth sa for siden:

Takk! :)

Åh, Brecht husker jeg godt fra studietiden!




#13

Candy Darling sa for siden:

Jeg leser hele tiden arbeidsgiver, og tenker at det hadde jo vært hyggelig hvis noen leste et dikt for sine arbeidsgivere. :hjerter:


#14

Hyacinth sa for siden:

Vi har en sjef som ofte leser dikt for oss arbeidstakere. :) Veldig kjekt.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.