Sitron sa for siden:
Det er irrelevant hva du tror du ser i ettertid.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Sitron sa for siden:
Det er irrelevant hva du tror du ser i ettertid.
Lykken sa for siden:
Tror du jeg fantaserer? ;)
Det er da fullt mulig å ha undervisning som er nøytral og som dekker de fleste større religioner i verden, og jeg mener at jeg hadde det.
Nabbe sa for siden:
I alle fall moskeen "jeg går i" i den grad jeg går dit (men er der ofte ved skolebesøk, og jeg reiser også ut på skoler og holder foredrag, har vel vært i alle klasser fra første klasse til tredje videregående pluss i paneldebatter på høyskoler) har som policy ved skolebesøk at vi absolutt ikke sier "det er sånn", det instruerer ofte skolen om på forhånd også, at vi skal snakke "nøytralt" om islam, eller si "vi muslimer".
Det er kjempegøy å reise rundt på skoler :D Jeg har undervisningsopplegg hjemme tilpasset 1-3 klasse, 4-6 klasse, 7-10 klasse og til videregående skole.
Lykken sa for siden:
Men da instruerer nok skolen om det mht besøk i kirken og andre steder også, dette med en viss nøytralitet i formidlingen av budskap.
Kan tenke meg det er gøy å reise rundt, og det er veldig bra at det gjøres. :)
Nabbe sa for siden:
Jeg elsker videregående :D
De blir så paffe når jeg sier de har feil :D
Line* sa for siden:
Et feiende godt innlegg! :)
Og Elias: Du får støtte herfra. Skjønner at det kan renne over, og det at du beklager det, ga meg enda større respekt.
Jeg innrømmer at jeg synes sammenligningen med Jesus og Mohammed var morsom, og at jeg lo litt.
Men å krenke andres livssyn, som du sier, er jeg helt enig i at blir feil. :)
Tallulah sa for siden:
Da tror jeg du hadde ganske spesiell kristendomsundervisning på åttitallet, fordi den var ikke slik på de fire barne- og unbgdomsskolene jeg gikk på, ei har jeg hørt om andre som har hatt kristendomsundervisning slik du skisserer her.
Lykken sa for siden:
Mulig, er fra utkanten av Oslo og lærereren var ikke personlig kristen. ;)
Jeg husker ikke på ungdomskolen, men på videregående het det ikke kristendom. Nå i 2007 regner jeg ihvertfall med at undervisningen er nøytral uten forkynning, selv om det er større vekt på kristendom enn andre religioner, som tross alt utgjør en stor del av landets historie og har hatt påvirkning på store deler av samfunnet.
Line* sa for siden:
Jeg synes forresten det er fryktelig relevant å kunne vurdere ting i ettertid. Er det ikke det som er med på å gjøre oss til reflekterte foreldre, da? :undrer:
bina sa for siden:
Jeg tror at du husker feil. Jeg er litt eldre enn Lykkeliten, men også jeg husker veldig godt at kristendomsundervisningen hadde "Andre religioner" som egne tema.
Tallulah sa for siden:
På videregående hadde vi det slik du skisserer, faget het religion. På en diger ungdomsskole midt på Oslos østkant, med 50% elever som ikke var fra Norge hadde vi det ikke sånn. Der var kristendomsundervisningen dønn kristen.
I 2007 skal selvsagt KRL-faget være nøytralt og forkynnelsesfritt, desverre opplever mange at det ikke er det.
Tallulah sa for siden:
Vel, jeg husker ikke feil. Bare fordi du har samme opplevelse som Lykkeliten gjør det ikke til en universell sannhet.
annemede sa for siden:
Jeg må bare si at jeg hadde en lærer i kristendom på barneskolen som var og er dypt kristen, hun brukte timene til å misjonere, og drev også endel vranglære, eller hun tullet, og jeg som er dum og naiv og tildels klisterhjerne klarer fremdeles ikke å vrenge av meg det hun derv av vranglære.
Lykken sa for siden:
Jeg er også fra tjukkeste østkant av Oslo, men hadde som sagt rimelig nøytral undervisning med hovedvekt på kristendom. Jeg og mine venner har aldri følt at det ble misjonert for på skolen. Tydeligvis, som det også har kommet fram i andre tråder, så har det før vært avhengig av lærerens ståsted, og at særlig på småsteder og i utkantene av Norge har det vært svært varierende. Det regner jeg faktisk med at man har kvittet seg med i løpet av årene. Tror ikke det er så mange "gamle og nazi-religiøse" lærere igjen.
Tallulah sa for siden:
Som medlem i humanetisk forbund ser jeg stadig fortvilte leserinnlegg og artikler om foreldre som opplever forkynnelse også i dag. Så det er ikke borte, desverre. Tror du kan ha rett i at det skjer mer på mindre steder, det er min opplevelse også. På den store Osloskolen hadde de i allefall livssyn som et alternativ til den svært kristne kristendomsundervisningen, det var det ikke på den bittelille bygdeskolen jeg gikk på i Oppland.
Lykken sa for siden:
Ah, humanetisk forbund var det navnet jeg lette etter i et tidligere innlegg.
Det er selvfølgelig uakseptabelt at det drives forkynnelse fortsatt i skolen. Men mitt ståsted er fortsatt at det er "ufarlig" å delta i julegudstjeneste for alle, like som det er å delta i andre religioners høytid. Åpenhet og nysgjerrighet er bedre enn å snu ryggen til.
Lisa sa for siden:
Jeg har en 4.5 åring som i går fortalte bastant at "vi feirer jul fordi da ble Jesus født, neste år når jeg er i 5 års klubben skal jeg være Maria i kirken slik x var i dag". Dette er på Grunerløkka i Oslo sentrum og i en barnehage med et stort antall elever med en ikke-kristen bakgrunn.
For å være ærlig synes jeg det ble en vanskelig samtale å ha med henne. Jeg hadde overhode ikke lyst på at hun skulle være med i kirken men hun fikk bestemme selv. Jeg prøvde meg med å forklare at noen mennesker tror på det hun har blitt fortalt men ikke alle, deriblandt meg. Så ble spørsmålet om "X" (ped leder) juger til barna for hun sa ikke det som jeg sa ..... etter mye om og men bestemte hun seg for at det var jeg var jeg som løy (selvfølgelig)
Men hun ble i alle fall veldig forvirret av at jeg sa noe annet en det de helt tydligvis hadde blitt fortalt var sannheten om Jul. Det ble jo ikke noe bedre av at det var historien om Joself og Maria på Barnas Superjul i går også som jo bekreftet alt hun hadde lært i barnhagen så "mamma bare juger til meg, det er stygt det". Dette var selvfølgelig også det første hun måtte snakke med de voksene om i bhagen i dag også - løp inn på avdelingen for å fortelle at "mamma sier det ikke er sant at Jesus er født julekvelden, hun sier du juger" :rolleyes:
Vel vel, jeg prøver jo å ha et avslappet forhold til dette men det blir nok vanskligere en jeg tror. Selvfølgelig er ikke en 4.5 åring voksen nok til å nødvendigvis ta en riktig avgjørselse selv men jeg synes det blir litt feil å ikke la de få delta på noe som de selv vil være med på. Får se hva vi gjør neste år .....
Line* sa for siden:
Om man er ateist, misjonerer man det da? :uvitende:
Altså: Argumenterer man for at det ikke er noe å tro på, etc?
I tilfelle ser jeg ikke forskjellen på ateistiske foreldre og kristne/muslimske eller andre for den saks skyld...
Aminta sa for siden:
Men snakker du ikke om en bhg. Lisa?
I bhg. er det da fortsatt kristen formålsparagraf?
Den dommen fra menneskerettighetsdomstolen gikk da på KRL faget på skolene?
Det er såvidt jeg har fått med meg et lovforslag om en mer nøytral platform i bhg. også, som går mer på etikk, moral og alle religioner mm. Men det er jo ikke vedtatt enda.
Jeg har forøvrig en venninne som går på lærerhøyskolen nå, eller faktisk to, men jeg har snakket med hun ene om KRL faget og hvordan det vil bli.
Og det høres veldig bra ut altså. Allerede nå lærer de utifra slik det vil bli etterhvert, det nye KRL faget (vel, selvsagt vil jeg si da), og det hun har fortalt høres absolutt ut som et godt opplegg. Det innlysende er jo at misjonering/fremleggelse av kristendommen som sannheten er forbudt. Så skal de lære om andre religioner også, alle de største og enda fler såvidt jeg skjønnte. Og da blir jo Moskè besøk like aktuelt som kirke besøk, også håper jeg de leier inn Nabbe og andre med andre livssyn til å holde foredrag osv.
Kristendommen får naturlig nok en stor plass fortsatt, men da går det på at det er kulturhistorie, det er viktig å kunne slikt synes jeg. Også blir det mer om moral/etikk ol. Det blir mer som den gammeldagse livssyn undervisningen jeg hadde når jeg gikk på skolen, som jeg synes var veldig bra. Bortsett fra at vi ikke lærte noe om kristendommen, for læreren var humanetiker og veldig anti-kristendom. Så putt inn en del kristendom i form av kulturhistorie i den opplæringen jeg hadde i livssyn så vil det være et veldig godt fag, og det høres ut som det blir det (nesten litt for godt til å være sant, høres det ut ;) ).
Lisa sa for siden:
Kan bare svare for min egen del. I motsetning til religiøse som forkynner en bestemt tro som "sannheten" så lar jeg være å si at det er en sannhet. Sier at forskjellige mennesker tror på forskjellige ting og at at det ikke nødvendigvis finnes en sannhet alene hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg prøver å unngå å si at "noen tar feil" men at folk tror på det som er riktig for seg selv.
Lisa sa for siden:
Jo Aminta - jeg snakket om bhage, tror jeg har vært for kjapp igjen, andre gang i samme tråd :rødme:
Aminta sa for siden:
Hm, jeg har aldri møtt noen som gjør det.
Og som medlem i Humanetisk forbund, og involvert i noe greier der så har jeg truffet en haug. I tillegg er størsteparten av venner og familie ateister, humanetikere og agnostikere.
Men det finnes vel sikkert de også vil jeg tro, som det finnes kristne som misjonerer.
Ateister som misjonerer er vel like ille som kristne foreldre som misjonerer, eller muslimske, eller alle andre. Har noen sagt at det er forskjell på det?
Jeg kan jo presisere at jeg ikke gjør det. Jeg legger ikke frem verken det ene eller det andre som sannheten for barna, men vi snakker om ulike livssyn og at mennesker tror og mener forskjellige ting. Og at alle må finne sin egen "vei".
Line* sa for siden:
Det er det jeg også mener. Jeg ser ikke poenget ved å frita barn fra noen av delene. Hvordan kan de legge seg opp et eget syn på ting, uten å erfare tingene selv?
Mine barn har deltatt på Gudstjenester i alle sine skoleår, men er ikke noe særlig skadet av "misjonering" av den grunn, vil jeg påstå. :knegg:
Begge valgte faktisk å la være å konfirmere seg, da de mente at de ikke kunne realatere til kristendommen personlig, og jeg mener de hadde et solid grunnlag til å ta den beslutningen på.
I og med de visste hva de valgte bort...
Benzo sa for siden:
Jeg er født i 1971 og kan ikke for mitt bare liv huske innholdet i julegudstjenesten med skolen. Storesøster har vært i kirken med barnehagen og vi fikk spørsmål om hun skulle være med (de vet at hun ikke er døpt).
Simone sa for siden:
Mine barn er ikkje døypt og eg definerer meg sjølv som agnostiker. Går aldri i kyrkja. Trur det må vere fire år sidan eg var på ei gudsteneste sist, og det var i forbindelse med ein barnedåp eg var invitert i.
Likevel har eg ingen problemer med at mine barn går i kyrkja i lag med barnehagen eller skule. Sjølv om dei sikkert blir utsatt for litt forkynning. Minstejenta går til og med på babysang i regi av kyrkja. Hadde syns det var heilt greit om dei fekk vere med og sjå på bønn i ein moskè og.
Eg er opptatt av at mine barn skal få velge sjølv kva dei vil tru på når dei blir større. Og då meiner eg at det er viktig at dei gjer sine eigne erfaringar og observerer sjølv kva dei ulike religionane går ut på. Sjølvsagt kunne eg fortalt dei om forskjellige religionar, men det blir ikkje det samme.
Og dersom dei kjem heim og presenterer ting dei har lært som eg meiner er heilt hårreisande får eg heller korrigere det på ein fornuftig måte med ei litt meir nyansert forklaring.
Tre-åringen er veldig opptatt av Jesusbarnet for tida etter å ha snakka om det i barnehagen og vore i kyrkja pluss at dei syng ein del kristne julesangar i kyrkja. Eg ser at mannen, som er ateist, gremmar seg litt, men det kunne aldri falt han eller meg inn å nekte ho å bli med barnehagen i kyrkja uansett.
Eg har lest ei historie av Astid Lindgren for 3-åringen som heiter "Jul i stallen". Dette er eit slags juleevangelium som foregår på den svenske landsbygda. Har presentert det som eit eventyr, men samtidig sagt at mange meiner at det som står der skjedde i virkeligheten for mange, mange år sidan.
Kunne godt tenkt meg fleire slike bøker som forklarer bakgrunnen for andre religionar på ein måte som er forståelig for små barn!
Maverick sa for siden:
Åh, denne tråden har utviklet seg på en måte som gjør meg forbanna, og ikke minst vettskremt.
Jeg er en av de som til vanlig ikke hadde kristendom på barne- og ungdomsskolen, surprise, surprise. Selv om jeg ikke lenger er medlem av den trosretningen jeg vokste opp i, er jeg veldig glad for at kristendomsfaget har forandret seg fra jeg var liten.
Som oftest hadde jeg og noen andre livssynstimer i stedetfor, hvor vi gikk inn på mange forskjellige religioner. Lærerikt og morsomt. En gang i blant var jeg med i kristendomstimene, og å påstå at det som ble sagt ble lagt frem som tro og ikke visshet, er ren svada. Nå kan det selvfølgelig være at det hadde noe med ignorante lærere å gjøre, men det er sikkert ikke bare jeg som har blitt utsatt for det.
Mine lærere satt slett ikke pris på de gangene jeg var med i timene. Da var det nemlig noen som satte spørsmål ved tingene de snakket om, og "that was frowned upon". Dette er pokkern ta ikke lenge siden heller.
At Lionking tror at man er redd for at barna skal bli utsatt for religion fordi man velger å gi dem det hele bildet, og ikke bare det statskirken fremstiller, blir for dumt.
Elias' lille oppgulp gidder jeg ikke kommentere engang, bortsett fra å si at en unnskyldning jaggu var på sin plass.
Å tro at man selv har funnet sannheten er flott. Å ikke akseptere at andre ikke mener at det er sannheten, er ille.
(Og å tro at Jesus ble født på julaften, og at det er derfor vi feirer jul, er rett og slett pinlig uopplyst.)
jane sa for siden:
På vår skole er det eget opplegg på skolen for de som ikke vil gå i kirka.
Mine unger er forøvrig ikke døpt, og eldstemann er borgelig konfirmert. Jeg har dog ingen problemer med at de går i kirka. Det er jo ikke akkurat det verste som kan skje at de går seg en tur i kirka liksom. :knegg:
Jeg spurte de begge på forhånd om hva de ville. Hun minste ville være med i kirka, mens eldstemann valgte skolen.
Simone sa for siden:
Men trur du ikkje at dine barn er smarte nok til å gjere sine eigne vurderingar sjølv om kristendommen blir presentert som den einaste sanninga?
Det er vel liten sjanse for at dei skal bli hjernevaska av å gå i kyrkja eit par gangar i året?
Maverick sa for siden:
De skal få gå i kirken så mye de vil hvis og når de velger det selv, men da skal de også være klar over at det som blir sagt der ikke er sannheten for alle.
Selvfølgelig tror jeg ikke de blir hjernevasket av et par turer i kirka, men jeg tror ikke de tar skade av å ikke være med heller. Så slipper vi også forvirringer om hvem som etter sigende var de første menneskene på jorden, når Jesus ble født, hva som skjer når man dør o.l.
(Og hvor smarte jeg tror mine egne barn er har ingenting med saken å gjøre. Det at tro ble presentert som viten i mange forskjellige trosretninger gjorde sitt for å forvirre og frustrere meg da jeg var barn, og er noe jeg ikke unner mine egne barn. Samme hvor overbevist jeg er om at deres intelligens selvfølgelig er uovertruffen i manns minne.)
Tallulah sa for siden:
Selvfølgelig er det ufarlig. Jeg tror ingen mener det er direkte farlig, eller at det kan føre til at barna blir hjernevaskede sektmedlemmer. Poenget er at folk må få velge selv. Det må finnes fullverdige alternativer for dem som ikke vil. Det må ikke fnyses av og les bort at folk ikke ønsker å gå i kirken og ønsker kontroll over barnets introduksjon til religionsutøvelse.
Jeg skal være med barnehagen i kirken i morgen. Det er helt frivilling, men jeg tror at Glitterbarnet kanskje vil syns det er gøy - sang og lys og greier, og jeg får hørt hvordan en barnegudstjeneste går for seg, og på det viset dannet meg en mening om jeg syns han skal få delta neste jul. Jeg syns også det er flott hvis han får være med i andre trossamfunn, både på omvisning og se hvordan seremonier foregår.
Jeg skjønner ikke helt hvor du vil? Selvfølgelig argumenterer jeg for at det ikke finnes noe gud hvis det faller seg naturlig, det er ikke noe jeg tar opp med mine kristne venner og prøver å omvende dem liksom.
Jeg blir litt oppgitt over at alle slike diskusjoner havner i ":himle: Det er jo ikke farlig å delta"-greia, og signerer alfaCharlie helhjertet.
Blånn sa for siden:
Jeg fikk et spørsmål fra en av mine tamilske elever da vi ventet på at skolegudstjenesten skulle begynne i dag. Han lurte på hvem det skulle handle om i kirka, om det var Jesus eller? Jeg svarte at nå er vi i en kristen kirke og der snakker de om Gud og Jesus fordi det er det de kristne tror på. Jeg regner med at han fortsatt er hindu nå i kveld. ;)
Aminta sa for siden:
alfaCharlie får sagt det :nemlig:
safran sa for siden:
:himle:
Nessie sa for siden:
Lurer på om Hannah var i kirken idag, så det sto kirkebesøk på planen. :undrer: Men glemte helt å spørre.
Uansett. Jeg tror nok mine barn skal delta på "gudstjenester" ift julen. Har ikke tenkt så mye over det enda, for H er såpass lita. Men det gjør meg ingenting. Jeg tror ikke det har så voldsom mye betydning for om de blir kristne eller ei. Og jeg personlig ser ikke på det som så voldsom forkynning.
For en del år tilbake (faktisk snart 8 år) hadde vi ett barn i en 3 avdelings barnehage, der foreldrene sa hun ikke skulle være med i kirken før jul. Da var det ganske "uvanlig" egentlig, og vi ble nok litt overrasket. Vi imøtekom foreldrene, men jeg tror nok ikke nødvendigvis den jenta hadde det så bra alene i barnehagen mens alle de andre dro på kirkebesøk.
Men jeg synes det er en grei ordning at det er ett opplegg i skolen, og ett i kirka, så får de velge.
Tallulah sa for siden:
Ga dere henne ikke et like godt alternativ?
Simone sa for siden:
Kva vil eit like godt alternativ vere i såfall, då? Går ut i frå at dei som blir igjen i barnehagen får holde på med ein eller anna koselig aktivitet, men når det berre er ein som blir igjen blir det jo litt stusselig.
Uansett kva ho fekk holde på med ville ho jo føle seg litt utanfor når dei andre kjem tilbake og snakkar om det dei har gjort.
Maverick sa for siden:
...eller kanskje hun syntes det var litt kult å få være helt alene i barnehagen sammen med noen voksne som (forhåpentligvis) fant på noe moro for henne.
Det er ikke alltid "å gjøre som alle de andre" er det beste.
Maverick sa for siden:
Næh, tror du?
Jeg lurer på om du har misset litt poenget. Det er ikke fordi jeg er vettskremt for at ungene mine skal bli kristne jeg ikke vil at de skal være med på gudstjenester i skolens regi, det er fordi jeg ikke vil at det skal være en del av undervisningen for mine barn. Altså, jeg gjentar meg selv her, tro blir fremstilt som sannhet.
Nessie sa for siden:
Hun satt ikke igjen alene nei ;)
Det var igjen en voksen som hadde en aktivitet med henne (jeg husker ikke hva lenger) - men det tror det var mer sårt at alle andre (venner og lekekamerater) dro på noe hun ikke kunne dra på. Som den eneste. Ikke så greit når man bare er 4-5 år. Man føler seg nok litt annerledes da, og det er vel ikke alltid så kult når man er liten? Og ikke helt skjønner opplegget selv.
Nessie sa for siden:
Og det vet man at det blir i et kirkebesøk før jul gjennom skolen?
safran sa for siden:
guniss, en andakt beregnet på barn er også forkynning.
Maverick sa for siden:
Nå har ikke jeg gått på ungdomsskolen de siste 10 årene, men da jeg gikk der ble det det. Kanskje det er forandret? Jeg går ut i fra at evangeliene fortsatt blir lest som juleevangelier, jeg går ut i fra at det fortsatt blir fokusert på at "et barn ble født i Betlehem", og jeg går ut i fra at presten ikke innleder setningene med "i kirken tror vi..."
Dessuten er jeg rimelig bombesikker på at den egentlige opprinnelsen til jula ikke blir belyst nevneverdig, og derfor stiller jeg meg mye mer negativ til kirkebesøk i jula enn ellers.
Tallulah sa for siden:
Det er liksom det kirken gjør da.
Nessie sa for siden:
Jeg har ikke vært på kirkebesøk/gudstjeneste for skolebarn noen gang, bortsett fra da jeg var barn selv, men det husker jeg ingenting av. Så derfor spør jeg.
Jeg vet bare at de besøkene jeg har vært med på gjennom barnehagen stort sett er kaos - og litt synging. Jeg har aldri opplevd det forkynnende.
Simone sa for siden:
No veit ikkje eg kor gamle dine barn er, men kvifor kan du ikkje ta deg ein liten prat med dei kvelden før skulegudstjenesta og seie noko sånt som "Høyr her barn, under gudstjenesta i morgon kjem presten til å snakke om Gud og Jesus og evig liv og sånt. Presten trur at det han snakkar om er sant, men det kan han eigentlig ikkje vite heilt sikkert. Han velger å tru på dette, men dåkke kan velge å tru noko heilt anna." Og så forklarer du forskjellen på tru og sannhet.
Eg ser eigentlig på det å omgås veldig kristne folk med litt sære meiningar som eit lite sosial-antropologisk studium. Syns det er interessant å erfare ein kultur og tenkemåte som er såpass fjernt frå min eigen. Og eg vil gjerne at mine barn også skal oppleve at folk er forskjellige og at nokon trur på det som andre ser på som eventyr. Sålenge eg samtidig forklarar dei mitt syn på saka og at dei ikkje skal tru på alt dei får høyre syns eg det er heilt greit at dei får servert historier om at Gud skapte verden på sju dagar og slikt.
safran sa for siden:
Når man formidler julebudskapet så er det per def. forkynning, selv om du kanskje ikke tenker på det på den måten. Man må ikke nødvendigvis stå og verbalt fordømme alle som ikke tror for at det skal kalles forkynning.Maverick sa for siden:
Nå er ikke mine barn i skolealder ennå, men jeg kommer ikke til å la de være med på noen skolegudstjeneste hvis de ikke selv har et uttrykt ønske om det.
At jeg skal fortelle at presten fremstiller noe som sannhet som han ikke kan vite, blir helt feil i mine ører. Gudene vet (haha) at jeg har noe erfaring fra diverse kristne miljøer, og jeg foretrekker at kunnskapen om de forskjellige trosretningene kommer fra nøytrale parter, med omvisning i kirker, synagoger og moskéer utenom gudstjenester, for så å la de velge selv, og da selvfølgelig også være med på gudstjenester, møter o.l. når de er gamle nok til å forstå at det kan være andre krefter en pur godhet bak de fromme ansiktene.
Bibelsk historie er det fullt mulig å lære uten å være på gudstjenester, og jeg går ut i fra at man nok kan få litt oversikt over Koranen også uten å nødvendigvis konvertere til Islam.
Nessie sa for siden:
Mulig.
Men med all informasjon barna får i dag, om de ulike religionene. Både på skolen og ellers i medienes verden (og fra de foreldrene som ønsker bidra) - så tror jeg ikke at det blir sett på som den "eneste sannhet"fra barna sin side heller. Men kanskje som en opplevelse/informasjon om tradisjonsarv og kultur også?
Som sagt så er det helt greit at noen ønsker at barna ikke skal delta på dette, og jeg er for skille stat/kirke, mot forkynning i skolen etc. Men akkurat dette betyr ikke så mye for meg, enda iallefall.
Nessie sa for siden:
Men det er vel vanskelig å uttrykke ønske om noe man ikke har erfart?
Hva om barna dine vil dra fordi feks vennen drar? Er det greit da?
safran sa for siden:
Nå tror jeg du overvurderer barns evner. Det at presten (og altfor mange lærere) står og forteller at slik hendte det, slik er det - det er stor forskjell fra det å formidle at "slik gjør muslimene det". Et av virkemidlene er selvsagt at man med den største selvfølgelighet skal besøke kirken klassevis og høre på en prest som forteller om hvordan det er.
De trenger ikke si rett ut "dette er sannheten".
Maverick sa for siden:
Når barna mine er store nok til å bestemme over seg selv i den grad, er det helt greit for meg, som tidligere skrevet. Religion (og religiøs påvirkning) er ting jeg ser på som viktig og noe man må ha tenkt godt igjennom. Jeg kommer heller ikke til å la ungene mine dra på raves (hvis det finnes fortsatt) og drøye fester bare fordi vennene deres skal. Heller ikke ekstreme politiske arrangementer.
Blånn sa for siden:
Det hadde jeg fått med meg. Jeg ser at quoten kanskje ble en smule feil. Det var mer for å illustrere ditt poeng om at ulike mennesker har ulik tro og ulike sannheter. I kirka i dag var det barn fra mange forskjellige religioner, men det var også barn som ikke var med. Det respekterer jeg helt og fullt og mener at de skulle hatt et godt tilbud på skolen - noe de ikke har der jeg jobber. Det er en av de tingene jeg håper at ordner seg når skolen får ny ledelse. Hos oss går det ikke ut noe brev om fritak eller tilbud om aktiviteter på skolen (noe som er rart på en skole med nærmere 50 nasjonaliteter representert). Når vi ikke har et tilbud på skolen er det mange som velger å holde barna hjemme denne dagen og de går dermed også glipp av avslutningen med klassen som er etterpå.
Selv om jeg personlig mener at barn ikke tar skade av et besøk i kirka eller moskeen må det alltid være foreldrene som tar avgjørelsen for barna sine, ikke jeg som lærer. Religion er touchy enten man er troende eller ikke. Jeg opplever ofte at barna blir betatt av det jeg forteller og lurer på om de kan bli kristne, eller hinduer (alt etter som hvilken religion vi snakker om). Svaret mitt er da at det må de snakke om hjemme - nok en gang foreldrenes ansvar/valg.
Nessie sa for siden:
Mulig jeg overvurdere barnas evner.
Men jeg tror også julegudstjenestenes form for forknynnelse og påvirkning overvurderes, og betydningen dette har for barna. Iallefall om jeg tenker på meg selv.
Men om man besøker en moske, så vil vel det også der prates om det DE mener er sannheten, sånn som i krika? :vetikke:
Nessie sa for siden:
Men barn er jo ganske nysgjerrige. Og jeg vil tro at de kanskje er litt nysgjerig på hva det er som skjer under en gudstjeneste, særlig når det kanskje er noe mange av dem er med på. Og da bestemes det jo av foreldrene at de IKKE skal få denne erfaringen selv. Da blir de jo ganske gamle før de evt velger det? Og vet noe om hva som skjer i kirka under en gudstjeneste?
Jeg synes nok at det å dra på raves i "feil" alder kan være ganske mye farligere en en gudstjeneste før jul. Jeg tenker at om et barn i sen barneskolealder ønsker å delta, for å se hva det er, må jo det være greit, for å så kunne ta valget om dette føles ok eller ei?
Maverick sa for siden:
Selvfølgelig tror jeg ikke at en julegudstjeneste kommer til å gjøre at barna mine ender opp som fanatiske små krek.
Jeg kan love deg at jeg som 10-åring visste helsikes mye mer om bibelen, kristendom og religion enn mine jevnaldrende, tross at jeg ikke hadde vært med på noen julegudstjeneste. Antageligvis visste jeg mer enn læreren også.
Det er helt greit for meg at det er helt greit for deg, men du må skjønne at andre kan ha erfaringer som gjør at en gudstjeneste ikke bare er en gudstjeneste, og som gjør at religion kan være sabla skummelt.
Maverick sa for siden:
Åh. Da henger jeg med, vettu. :flau:
Nessie sa for siden:
Det gjør jeg. Og som sagt mener jeg at skolen bør ha et alternativt tilbud. Men jeg må nå liksom bare holde diskusjonen varm da. :nemlig:
:dulte:
Maverick sa for siden:
:knegg:
En ekte kverulant. :rørt:
Nessie sa for siden:
:digger:
Blånn sa for siden:
Du har vært ganske tydelig på meningene dine i denne tråden! ;)
Line* sa for siden:
Jeg vil dit. : peker opp:
Tallulah sa for siden:
Jeg skjønner fremdeles ikke hva det har med om ateister misjonerer eller ikke og om det er bedre eller verre enn at religiøse gjør det. Jaja.
bina sa for siden:
Før i tiden hadde skolen Mønsterplan. Og den planen gjaldt for alle skolene. Andre religioner var egne tema i kristendomsboka, over flere alderstrinn, men man gikk aldri i dybden på noe av det. Mest som en orientering om hva religionene går ut på. Det er nok du som tar feil, Glitter!
bina sa for siden:
Jeg forstår oppriktig ikke. Hvordan forholder du deg til Lucia-feiring? Er ikke det egentlig like ille? Innbille barna at Lucia sprang rundt i hvit kappe, med lys og glitter og gomlet lussekatter? Dessuten ER jo ikke historiene om henne bekreftet. Så tenk om din lille datter blir utpekt til å være selveste Lucia neste år. Hva skal du gjøre da?
I barnehagen "vår" bor nissen på loftet. I hvertfall i desember. Dette tror barna fullt og fast på. Dette ER jo vranglære! Burde jeg saksøke barnehagen? (Alle vet jo at nissen ENTEN bor på låven, ELLER på nordpolen...).
bina sa for siden:
De verste "misjonærene" jeg kjenner er ateistene. Å - hvor de ynder å rakke ned på alt de ser rundt seg, og hvor de elsker å "avkristne" julen - gjerne flere ganger hver eneste advent. Å hvor ivrige de er etter å fortelle at gud ikke fins og at alle som tror på gud er naive og uopplyste.
De minst misjonerende er Jehovas vitner. Dvs de misjonerer gjerne når de går på døra, men arbeidskolleger - de nevner ikke sin tro med ett ord. De er svært forsiktige for å ikke prakke sin tro på andre i den settingen.
Tallulah sa for siden:
:Oppgitt: Nei, jeg gjør ikke det. Når skoler den dag i dag har problemer med å holde seg til planen hadde de nok det på åttitallet også vettu. Jeg tviler for øvrig ikke på at det ble undervist i andre religioner i kristendomstimene de fleste steder, det har jeg heller ikke påstått, men jeg tror det hører til sjeldenhetene at kristendomsklassene gikk i dybden på dette, besøkte ulike menigheter og gudshus, eller fikk besøk av representanter for disse i timene.
Dette er det jeg mener ikke var "normal" undervisning i kristendomstimene på åttitallet. Det var ikke det på noen av skolene jeg gikk, og jeg har heller ikke hørt om andre som har hatt det slik:
bina sa for siden:
Jada, Glitter, det er vel utenkelig at du kan ha GLEMT noe du lærte på skolen.
Tallulah sa for siden:
Omtrent like utenkelig som at du har glemt det. :snill:
:dåne:
annemede sa for siden:
På barneskolen tror jeg ikke vi hadde en liten innføring en gang om de andre verdensreligionene, min lærer brukte timene til å lære oss om Jesus, frelseren.
bina sa for siden:
Jeg VET at jeg har glemt mange ting. Men jeg husker noe også, og husker godt at kristendomsboka hadde kapitler om jødedommen, hinduismen og islam.
At hovedvekten var på kristendommen - ja.
annemede sa for siden:
Men om bøkene hadde kapitler om dem, var det ikke alle lærerne som brukte dem, man fikk ikke tid må vite. :snill:
Libra sa for siden:
Først og fremst en liten klargjøring før jeg hiver meg ut i diskusjonen - jeg har full forståelse og respekt både for de som ønsker at ungene skal delta og de som ikke vil at ungene skal delta i gudstjenesten.
Det eneste jeg henger meg litt på er argumentasjonen med at man selv vil ha kontroll på hvordan dette blir presentert til barnet. Slik tenkte jeg også. Men, så har jeg da opplevd at mitt barn har blitt veldig god kompis med en gutt som er Jehovas Vitne, et annet barn som er sønn av offiserer i Frelsesarmeen og en sønn av ihugga ateister. (For the record - jeg er agnostiker). Det som skjer er jo at alle disse presenterer sin sannhet for guttungen - og som 6 åring slukte han jo all informasjonen rått. Det fikk meg til å innse, at det er ikke bare via skolen dette problemet oppstår, og jeg har hatt mange og lange samtaler med guttungen om tro og tvil og det å ikke la andre bestemme hva han skal tro på. For meg ble den riktige løsningen slik som Simone skisserer.
Jeg har forståelse for at man ikke ønsker at barnet skal delta i julegudstjenesten, men jeg ser ikke helt at argumentet med kontroll over informasjon holder vann.
Tallulah sa for siden:
Jeg påstår ikke at man ikke var borti andre religioner i noen kristendomsklasser noe som helst sted. Jeg påstår at på de skolene jeg gikk ble ikke dette vektlagt. Eneste gangene vi beøskte moskeer eller fordypte oss i noe annet enn kristendom var på den skolen jeg hadde livssynsundervisning.
Jeg kan også opplyse deg om at på ungdomsskolen jeg gikk på så kom vi ikke igjennom mattepensum heller, selv om det sto i MØNSTERPLANEN.
Er du virkelig så interessert i å krangle at du rett og slett må finne på noe å krangle om?
Line* sa for siden:
Det er nok fordi jeg ikke setter dem opp mot hverandre. ;)
Lykken sa for siden:
Jaggu, "krangler" dere ennå. Ja, sånn går no dagan.
Line* sa for siden:
Jeg har ikke kranglet i denne tråden. SÅH! :snurt:
Lykken sa for siden:
Derfor var det noen gåsetegn der da. ;)
gajamor sa for siden:
Vi lærte om de ulike religionene: De tok alle feil, muslimene var veldig skumle og drev med bigami, hinduene og buddistene var mer som barn for religionene deres var jo bare rare eventyr. Det som sto i bibelen var derimot sant, og måtte pugges i alle detaljer. Vi begynte faktisk noen av dagene med salmesang og fadervår, og sang bordvers i matpausen. Dette var på 80-tallet i en middels stor by.
Line* sa for siden:
:lettet:
turi sa for siden:
Jeg husker lite av Kristendomslæren på skolen, untatt lærerinnen som hadde en venninne som hadde sett Jesus, That`s it.
Vi har snakket en del om forskjellige religioner, og forskjeller mellom folk som tror, ikke tror og folk og land, det har vi gjort fra hun startet på skolen, og bestevenninnen er muslim. Ser ikke noe problem i at de lærer om de forskjellige religionene, og tipper/håper skolen har mer peiling enn meg.
Eldste vet at jeg tror på Ånder, spøkelser og hjelpere, men vet ikke at vi har hatt spøkelser i huset, det tror jeg hun hadde taklet dårlig. Og hun vet at jeg ikke er helt overbevist-kristen, men hun mener at hun er det. Men hun hadde ikke lyst å gå i kirken med skolen i år, for det er så kjedeligt sa hun. Det er det første året jeg har hørt det.
Maverick sa for siden:
Selvfølgelig er det umulig å kunne ha full kontroll med alle inntrykk mine barn får, og det er heller ikke ønskelig. Allikevel er det sånn at jeg foretrekker at skolen gjør det den er der for, nemlig at den gir barna kunnskap og fakta, og holder forkynnelse utenfor.
Om jeg hadde villet nekte mine sønner all kontakt med religion og religiøse mennesker, hadde det blitt lite familiebesøk her. :knegg:
lucifine sa for siden:
Jeg husker skolegudstjeneste ja.. Hvert år måtte jeg dyttes inn for jeg var skikkelig imot kristendom i skolen allerede da. Men vi fikk ingen alternativer- alle måtte gå og sånn var det. Liten bygd der jeg er fra, men alikevel jeg syntes det skulle ha vært et alternativ slik flere av dere nevner tidligere her i tråden. Jeg ser ikke poenget med å bruke skoletid til å sitte i kirken, men så er jeg heller ikke for kristendomsundervisning i skolene heller. Jeg syntes KRL er et skritt frem ja..
Hva det angår mine barn så vil jeg ikke at de skal skjermes eller fritaes fra religion generelt men jeg er litt i mot at skolen tar på seg en religiøs rolle. Om dere forstår poenget mitt? Det skulle heller ha vært en avslutning som inkluderer flere religioner -eller ingen religion. Religion er foreldrenes oppgave, ikke skolens.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.