Lille A har alt han treng. Vi kjøper dress, sko, kle o.l. etter behov, og vi har ikkje noko ønske om at han skal ha eit rom som bugnar over av leiker. Nokre år vert det naturleg å kjøpe ski, sykkel el.l. i gåve, men det er då ikkje kvart år ein treng nytt av slikt. Difor kjøper vi i år eit Duplo-sett til 300 kroner, slik at han får utvida Duplo-samlinga si.
Så til poenget:
Fleire eg kjenner uttaler at dei har eit gåvebudsjett på (t.d.) 1000 kr pr barn, og lurer på kva i alle dager dei skal finne på å kjøpe. Barna har jo alt dei treng. Er det verkeleg nødvendig å bruke opp ein viss sum på gåver til barnet? Skal prisen på gåva spegle kor "glad" ein er i barnet sitt?
Nei pris har ingenting å si for meg. Når barna blir større vil det kanskje bli viktigere (ifht sammenligning etc) men jeg regner med vi kjøper dem det de trenger da også.
Pris spiller ingen rolle her; sønnen min har bursdag i desember, så det blir mer enn nok gaver. Han får en god del ting gjennom året av oss heller enn masse til jul.
absolutt ikke. Jeg sleit virkelig med å finne noe å kjøpe til han i år. Enda opp med en Nøstebarn nattdrakt. Altså noe han trenger men vi tok oss råd til å kjøpe den litt dyrere enn hva vi ellers ville gjort.
Nei det gjør det ikke.
Det blir forskjell på pris på gavene til ungene i år, men neste år er det gjerne den som får minst i år som får mest.
For jeg kjøper ikke gaver bare for å kjøpe for en viss sum penger.
Vi har sånn ca. pris. Så vi har noe å gå ut i fra.
Den summen blir jo satt etter hva vi har igjen når alt annet er betalt.
Nå kjøper ikke vi noe dyrt heller, ca. 500,- til hver.
Prisen spiller liten til inge rolle for oss. Det hender at eldstemann ønsker seg noe spesielt, og da kjøper vi det. Har hun ingen klare ønsker, evt. at hun ønsker seg "alt", kjøper vi noe vi synes passer greit for henne. Noen ganger koster det lite, andre ganger mer.
Nei, prisen er ikke viktig. Jeg aner ikke om ungene får for den samme summen. Jeg sitter ikke å regner på det, jeg kjøper noe de ønsker seg eller noe jeg tror de blir glade for og kanskje litt som de trenger.
Noen som minnes den legendariske NM-tråden med barna som fikk mellomlegget pinlig nøyaktig utbetalt i kontanter om julegavene deres ikke kostet eksakt det samme? :glis:
Jeg har ikke noe sum jeg må opp i, men jeg prøver å ikke overstige 1000 kr per barn. I år har det nok blitt endel over, men det er fordi jeg kjøper en fellesgave til de + gave fra nissen. Nissegavene har ulike beløp. Den ene får en gave til 500kr, den andre en til 300 og den siste en til 200kr. Det er ingen av ungen som bryr seg om det.
Finner jeg den perfekte gaven til den ene ungen og den koster 1500 kr så kjøper jeg den. Koster den perfekte gaven 300 kr så kjøper jeg den.
Overhode ikke, vi har hvert år med vilje ikke kjøpe så dyre gaver. De årene kommer tidsnok, der de ønsker seg DYRE gaver. I år får de to eldste PS2 på deling, ferdig chippet, den kostet 1599, så får de to spill, så i år ble det ganske dyr gave, men da har de både PS og dvdspiller pårommet, og vi slipper det evinnelige maset om å se de samme filmene omigjen og omigjen i stua.
De små får mye billigere gaver, misnten får "lenestol" til 250,- og 3-åringen får V-smile tror jeg, til 679, så de tre eldste får litt dyre gaver i forhold til tidligere år. Har egentlig økt litt hvert år, uten at jeg har tenkt over det. Har kjøpt for max 700 tidligere...
Vi setter ikke prislapp på gavene. Men mengde gave. Skal storesøster få feks 2 gave av oss til jul, så må lillebror og lillesøster få like mange.
Siden det er ikke av mange barne får julegave av her hos oss. Så derfor pleier vi å gi flere gaver da. Men passer på at det er like mange til hver. Sånn at dem har like mange å åpne.
Jeg er vel egentlig veeeeeldig opptatt av det, til mannens store fortvilelse. Jeg kjøper for samme sum til alle søsken og tantebarn, og til våre egne gjør jeg også det, bortsett fra de to små nå som de enda er så små at de ikke vil forstå noe av det enda. Men vet at jeg med tid og stunder kommer til å gi for lik sum. Er oppdratt slik, mamma og bestemor ga(gir) oss pinlig nøyaktig like verdifulle gaver... Utolig hvordan sånt sitter...
Ungene har egne ønsker til jul og bursdag.
De får ingenting utenom disse to dagene og dermed så prøver vi så godt vi kan å oppfylle deres høyeste ønske.
Et år kostet ønsket 2000 et annet år 300.
I år kom det på ca 1200 kroner. Lego er dyrt.
Minsten ønsket seg skuff (byggmesterbob) scoob along, til 499- Så han får det.
Når de blir ungdommer blir det nok mer viktig å legge seg på samme nivå i verdi slik at de ikke skal føle på dette selv.
De to eldste pleier å ha like ønkser enn så lenge.
For meg er prisen litt viktig. Jeg gir for ca samme sum til ungene. Jeg vil helst ikke kjøpe sykkel ol i julegave, det blir feil for meg. Større ting som er sesongbetont får de utenom jule- og bursdagsgaver.
Mine foreldre var alltid og er til en viss grad fortsatt pinlig nøye med å behandle oss ungene likt økonomisk. Sånn på overordnet nivå synes jeg det er fint: jeg ville sikkert blitt såret om søsteren min fikk sykler og slalomski mens jeg fikk sokker og truser, sånn for å sette det på spissen, men jammen kan man overdrive i andre retningen også. Da mine foreldre et år ga meg en råflott julegave, og en strømpebukse som ekstragave, fordi gaven min søster fikk var 100 kroner dyrere, da måtte jeg spørre om de virkelig trodde så elendig om meg at de mente jeg ville reagere på at gaven kostet 2000 og ikke 2100, eller hva det nå var snakk om. (Det hører med til historien at jeg hadde passert 30 år på denne tiden.) Det har ikke skjedd siden, for å si det slik. :himle:
Jeg er vant til at sesongaver fungerer som jule- og bursdagsgaver og ser ikke noe galt i det. Frøkna fikk sykkel til bursdagen i juni, og nå får hun slalomski til jul.
Nei, det må være på ca nivå. Men jeg har ikke lyst til å gi ett barn gave i 100 kroners klassen, mens det andre får i 1000 kroners klassen. Kan godt hende jeg ser anderledes på dette senere, men akkurat nå har jeg lyst til å gi ca like gaver. (Vel, vel, i fjor fikk de ikke julegave hos oss foreldre, men det var da i det minste rettferdig. :knegg: De fikk vanvittig mye gaver, så det ble rett og slett for mye.)
For meg går det litt på når ungene har bursdag. For vesla hadde dette fungert utmerket, hun er født midt på sommeren, men for eldste jenta synes jeg det er dumt å gi sesong-gaver på bursdagen, iom at hun har bursdag i september. Det begynner å bli i seneste laget synes jeg.
I år gir vi blaffen. Gaven til Frøkna kostet fire ganger så mye som gaven til Blobben, og vi tror ikke noen av dem legger merke til det. Når de blir eldre blir det aldeles uaktuelt med slik skeivfordeling.
Det kan jeg skjønne. Vi får vel kanskje samme utfordringen på Blobben som er født i oktober: for sent for sykkel og for tidlig for skøyter. Hmm … den må vi visst tenke over på sikt. Hittil har det passet så veldig bra, med bursdagen til Blobben i juni.
Vi har bare ett barn, og det spiller ikke vesentlig rolle for meg hvor mye penger vi bruker på gave til ham. Han har bursdag i desember, så det blir veldig konsentrert gavekjør den måneden, det er mer et problem å holde igjen så det ikke blir enda mer, og egentlig kunne vi godt gitt ham bare en liten ting fra oss foreldre. Men så finner vi alltid så mye vi har lyst til å kjøpe til ham, da; vi burde egentlig gi oss selv et tak, kanskje. I alle fall når han blir eldre.
Jeg synes også millimeterrettferdighet på gaver til barna kan bli komisk, men det er da mye bedre at foreldre og besteforeldre forsøker å behandle barna likt enn at de overhodet ikke gjør det. (Har da sett mange nok som er triste over at deres foreldre eller svigerforeldre skjevfordeler barnebarna, og det er nok sårt.) Selv om jeg ikke synes man trenger henge seg så opp i kroneverdien av en gave at man gir vekslepenger til den som får den billigste, så bør jo gavene til barna (når de er store nok til å skjønne det) være på noenlunde samme nivå.
Jeg prøver å finne den ene tingen han ønsker seg mest. Så kanskje jeg kjøper en liten overraskelse i tillegg.
Jeg er mest opptatt av å ha en ok pakkekalender, ha en "julestrømpe" på julaften.. sånne ting jeg gledet meg masse til da jeg var liten. Fordeler "budsjettet" hans dermed på hele julen. :knegg: (Ja jeg har et budsjett.. på det aller meste faktisk).
Vi har også et barn, så urettferdighet barn i mellom blir ikke et tema. Jeg har kjøpt en bok til ham til 199,- til jul. Han får mange gaver og har mye av det han trenger. Vi har råd til å kjøpe en dyrere gave, men jeg ser ikke poenget.
Til søsken og nevøer/niese har vi omtrentlige priser vi holder oss til. Det synes jeg er ganske praktisk egentlig.
I år blir det ganske forskjellig pris på julegavene til ungene fra oss foreldre. Minstemann får desidert mest, da hun får tripptrapp med bøyle. Eldstemann får minst da vi fant noe som han ønsker seg veldig, på kjempetilbud. Mellomste får nok noe til en verdi midt i mellom der et sted.
Til øvrig familie, har vi et ca beløp som vi forholder oss til, og som er avtalt på forhånd :)
Jeg og mannen har ingen avtale på hva gaven skal koste, men jeg mistenker at mannen får for større verdi enn meg i år, og det er helt greit :)
Jeg husker fremdeles den gangen min søster fikk en walkman og jeg fikk en oversized leke-hengelås. Ikke fordi det plaget meg den gangen (hva skulle jeg med en walkman? I mitt unge sinn hadde jeg ikke ennå opparbeidet meg behov for noe slikt) men fordi min mor gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde fått så lite i forhold til min søster. Hun sa derfor at jeg skulle få en ekstra presang ved en senere anledning. :hyper: Jeg venter for øvrig på den presangen fremdeles ... og det er vel derfor jeg husker den historien idag, ikke fordi min søster fikk en presang med høyere verdi.
Nå som vi har en så spiller det jo ingen rolle.. Men når vi får to og barna blir større så kommer vi nok til å satse på sånn ca lik pris. Men ikke sånn på kroner og øre.
Prisen spiller ingen rolle. Jeg kjøper alltid noe jeg syns ungene trenger. Store får ski i år, derfor vil gaven være dyrere enn lille sin og det er ikke sikkert vi legger så mye penger i neste års gave. Når det er sagt så vil ungene få gaver til ca samme sum når de er store nok til å skjønne hva gavene koster.
I år får faktisk minste for mindre enn eldste, selv om minste skjønner minst av hele gavestyret, og egentlig blir fornøyd og ferdig etter første pakka.. Men vi kjøper helst noe nyttig, men dersom de får leker, blir det noe de kan ha lenge, spill, bøker osv. Men første julen til minste skilte det nok mangfoldige kroner på gavene, utenat det brydde meg en døyt.
Her er ikke det et viktig poeng. Annet enn kanskje at jeg synes det er greit å beherske seg litt hva de dyreste gavene angår. De gis som regel heller til bursdag.
Jeg prøver å gi noe med ganske lik verdi til de tre eldste guttene mine. Ikke på millimeternivå i det hele tatt, men det skal jo ikke være sånn at en får en dvd og en annen får stereoanlegg. Hvis en av dem f.eks. får noe som de likevel må ha, som skiutstyr, kan jeg øke verdien noe fremfor om det er en ren underholdningsting. Men jeg jevner ikke ut med å kjøpe småting for at prisen skal bli den samme. Så langt har minstemann muligens noen ganger fått litt rimeligere gaver til jul enn de eldste, men det jevner seg nok ut etterhvert.
Nest eldste her er født i november, men fikk sykkel til bursdagen. Suverent, nå gleder han seg til å bruke den nye sykkelen til våren. (den han fikk ble stjålet etter 9dager, så den som står i boden nå er ikke kjørt på veien overhode)
De små få sykler av svigers til jul, det synes jeg var litt upassende, prøvde å si at akebrett er høyere ønsket... Men men...
Pris er viktig i den forstand at jeg ikke kunne kjøpt en Stratos til eldstemann, og en ny vinterdress til minsten, så jeg er opptatt av at forholdet der skal være noelunde likt. Men vi kjøper aldri gaver i tusenkronersklassen til noen av dem.
Vi har funnet et flott lekekjøkken til gutten vår, og det kjøpte vi fordi han elsker å kokkelere med våre ting og vi vet han vil sette pris på det.
Da spiller det mindre rolle at det kostet "bare" 300 kr (det var til og med kjøpt på tilbud! :skremt: ).
Det er holdningen jeg ønsker at mitt barn skal møte iht julegaver.
Pris har ingenting å si, de får det de ønsker seg. Dog bare en gave. I fjor var det en dyr gave på storesøster, fordi hun ønsket seg "My Little Pony" stæsj til godt over 500 kroner, i år ønsker hun seg en bamsehund, jeg fant en perfekt en til 150 kroner.
Jeg antar at ønskene blir mer avanserte med årene, men jeg regner med at vi kommer til å holde fast på 1-gave til hver prinsippet. De får jo gaver fra resten av familien også, så det blir nok på hver åkkesom.
Å kjøpe gaver for noenlunde det samme er selvfølgelig både viktlig og riktig når barna er store nok til å forstå seg på slikt.
Før den tid er det viktigste at de får noe de ønsker seg/trenger. Og jeg kjøper for noenlunde samme verdi selv om mine er små. det føles bare mest riktig for meg. Ikke er det et nevneverdig problem å "fylle kvota heller". Småtasser både trenger og ønsker seg MYE!
Igjen - på samme linje som deg. Pris er underordnet, det viktigste er å oppfylle ønskene, og det er en gave til hver unge. Den kan da gjerne være litt større.
Det er forresten ikke helt riktig det jeg sier, de får strengt tatt en til, men det er en mindre gave, og den får de fra julenissen i strømpen om morgenen på julaften.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
