Tallulah sa for 1år siden:

Aftenposten har i dag en artikkel om segregeringen i Osloskolen, og det er ganske trist lesing, syns jeg, om enn ikke særlig overraskende.

På videregående velger elever skoler der de møter mange som er kulturelt like dem selv, og skiller i enda større grad på hvem de blir venner med enn på barneskolen.

www.aftenposten.no/oslo/i/dwkpQw/ikke-helt-fargeblinde

Mulig den er bak betalingsmur, jeg har sitert noe av det jeg bet meg mest merke i.

Zulu sa for 1år siden:

Ja, jeg leste saken, og er enig med rektor på Hellerud om at det bare er begrensede muligheter til å utjevne dette på videregående. Det er å motvirke boligsegregering og klokere skolegrenseinndeling som er nøkkelen, tror jeg. Selv om jeg vet at skolegrenseinndeling i Oslo for tiden er helt kanakkas utfordrende, altså.

Millen sa for 1år siden:

Jeg har ikke lest artikkelen, men nå er vel Kuben eneste yrkesfaglige skole også? Eller er jeg på bærtur nå?

Maverick sa for 1år siden:

Hellerud og Stovner har også yrkesfag (dog ikke bare), off the top of my head. Og Edvard Munch. Og det er vel noe på Elvebakken og?

Jeg er helt enig med rektoren på Hellerud i at dette er altfor sent å fikse når man har kommet til videregående.

Det er et tap for alle, de som tilbringer ungdommen sin på skoler hvor minoritetselever er en sjeldenhet går glipp av en hel del læring, og de som går på skoler dominert av minoritetselever går glipp av en hel del læring.

Tallulah sa for 1år siden:

Det er den største, men ikke den eneste, nei. Det er yrkesfag på massevis av skoler i Oslo, og Kuben har også studiespes.

Både Elvebakken og Munch har også yrkesfag, for eksempel.

Gaia sa for 1år siden:

Kuben har både yrkesfag og studiespesialiserende, i tillegg til en del kombinasjonsfag, som går over fire år.

Eldste er god venn med to av gutta i klassen som er omtalt i intervjuet. I følge den ene er artikkelen skrevet av en journalist med en ganske tydelig agenda, som både stilte ledende spørsmål og vred på svarene. Jeg snakket nettopp med en annen av kompisene til eldste, som går i en parallell-klasse, og han var skikkelig oppgitt og mente at artikkelen gir et veldig rart inntrykk, som knytter valg av venner til etnisk bakgrunn, ikke interesser. Noe han mente er mye mer styrende. Det stemmer også med det inntrykket jeg har. Eldste henger med flere som går på Kuben, og det er interesser som forener dem. Ikke etnisk bakgrunn.

Hvis det eneste du lever for er fest og damer, så henger du ikke med gamergutta, som kan bruke kveld etter kveld på Discord. De som er opptatt av å lage musikk, henger ikke med de som lever for fotball. Skal man få integrert ungdom må de få mulighet til å treffes andre ungdom med samme interesser som dem. Det er det som styrer. Og så er det selvfølgelig en hel del andre faktorer som styrer hva du blir interessert i, som igjen styrer hvem du henger med.

Tjorven sa for 1år siden:

Det jeg overraskes over er hvor stor forskjell det var på de videregående skolene (jeg er abonnent og har lest hele artikkelen). Det var veldig få vgs som hadde en jevn fordeling mellom norske og minoritetsspråklige. Hvordan er fordelingen totalt sett for disse årskullene egentlig?

Knerten går på en ungdomsskole med svært høy andel ikke-norske. Han roper svært jevnlig til en gutt i klassen med pakistanske foreldre når han gamer. De regner seg som bestevenner. Men de omgås ikke utenom skoletid, men knerten er nesten bare sammen med kompiser på den måten. Det har bare med personligheten hans å gjøre og ikke med hans etniske bakgrunn.

apan sa for 1år siden:

Det er mange utfordringer ved både videregående skole-systemet og delt Oslo. Synes likevel denne vinklingen var litt rar. Må smake litt på den kjenner jeg, får ikke helt grepet på poenget ved denne måten å se det på. Det er mye annet jeg tenker de heller kunne slått opp. Kjenner Ella da :knegg: .

Tallulah sa for 1år siden:

Jeg er enig i at det er satt på spissen og at det er mye mer komplekst. Samtidig, hadde det bare vært at gamere velger gamere og partykids velger partykids hadde man ikke hatt denne fordelingen, tenker jeg. Det syns jeg blir en bortforklaring.

Polyanna sa for 1år siden:

Tallene taler for seg selv, men det høres ut som om vi skal ta sitatene med en klype salt, i hvert fall.

Men tallene er triste.

Blånn sa for 1år siden:

At det er utfordrende er det ingen tvil om. Jo høyere tallet er jo mer levekårsutsatte er også elevene. Vi klarer ikke å kompensere godt nok. I tillegg blir ekstra midler til dels tilfeldig fordelt og ikke nødvendigvis til skolene/områdene med størst behov. Det er ikke sjeldent det felles tårer på jobb fordi vi ikke klarer å gi barna det de fortjener. I år har vi 72 elever som tilhører skolen. Per nå ser det ut til at 27 begynner hos oss. Noen flytter og mange søker seg til andre skoler. Og det er de med ressurser som i størst grad søker seg bort. Ved kartleggingen ved skolestart skåret 2/3 på risiko eller vanske da vi kartla norskferdighetene. Av de resterende hadde kun et par hadde adekvate norskspråklige ferdigheter, resten lå under gjennomsnitt.

Polyanna sa for 1år siden:

Kan du forklare mer om at det blir tilfeldig fordelt, Blånn? (Ikke fordi jeg tviler, men fordi jeg lurer på hvordan det funker)

Blånn sa for 1år siden:

Av og til får skoler tildelt midler uten at noen, verken i etaten eller politikere kan begrunne hvorfor midlene er gitt til akkurat de skolene. Det har ikke vært noen søknadsprosess eller prosess rundt tildelingen. Trolig fordi noen områder i Oslo gir høyere politisk gunst å støtte. Kanskje? Vi vet som sagt ikke.

Pøblis sa for 1år siden:

Jeg har en kollega som har foreldre fra et annet land.

Zulu sa for 1år siden:

Ja, det merket jeg meg også. På lista var det liksom et hopp fra tredve-og-noe til seksti-og-noe.

Tjorven sa for 1år siden:

Det at ressurssituasjonen er så tilfeldig er helt uholdbart. Det gjør det umulig å bygge tilbud som varer over tid. Jeg var driftsstyreleder for en skole i samme bydel som Blånn jobber, og jeg ble utrolig overrasket over mangelen på kontroll. Ikke fordi man ikke forsøkte, men fordi det har helt tilfeldig når det kom penger. (I parentes bemerkes: skolen til Blånn trenger de pengene i mye større grad enn «min» skole gjorde, men de regnes for å ha de samme utfordringene.)

Gaia sa for 1år siden:

Som jeg jo også skrev - det er jo en hel del faktorer som styrer hva man blir interessert i (og har mulighet til å bli interessert i), og dermed hvem man velger å henge med. Noen av disse faktorene er økonomiske, andre er kulturelle. Det handler både om å ha råd til å være med på aktiviteter, at det legges til rette for det, og at man faktisk har et ønske om det. Dessuten vil jo forventninger fra miljøet rundt deg også virke styrende på valgene du tar.

I ungdomstiden oppstår det dessuten ofte en del gnisninger mellom hva man ønsker selv, og hva familien forventer av deg, og da kan det være fint å være sammen med folk som skjønner hvilke dilemmaer det er man står i. Jeg har jo tross alt delvis vokst opp i et veldig flerkulturelt miljø, og har observert en del av disse dilemmaene tett på. F.eks. hadde jeg to venninner som aktivt måtte skjule at de hadde vestlige gutter som kjærester, fordi det hadde vært krise om storfamilien deres hadde oppdaget det.

Tallulah sa for 1år siden:

Mye av det du ser er jo nettopp det som står i artikkelen. Jeg skjønner selvsagt mekanismene, som sagt, jeg er ikke særlig overrasket. Men jeg syns allikevel det er noe samfunnet bør se på om man tenker at er helt greit, eller noe man skal prøve å endre på.

Tjorven sa for 1år siden:

Hvis man ser til situasjonen i Sverige nå, så tenker jeg at dette helt klart er noe man bør prøve å endre på. Men jeg tror nok at dette er mer grunnleggende enn inntakssystemet på videregående skole.

Angående sistnevnte så trekker jeg et stort lettelsens sukk over at minstemann slapp å være prøvekanin for den foreslåtte ordningen. Det er ting det kan være fornuftig å gjøre, men jeg synes ikke den foreslåtte ordningen er god. Det man BURDE gjøre noe med er finansieringsordningen av skolene, slik at de skolene som har større utfordringer får mer penger (og vet at de får det så lenge de står i problemstillingen). Men det er selvsagt mye dyrere enn å gjøre om opptaket.

Tallulah sa for 1år siden:

Ja, jeg tror også at dette er noe som må tas tak i lenge før inntak på videregående. Og syns det er urovekkende at det nye systemet ser ut til å forsterke segregeringen.

meisje sa for 1år siden:

Veldig interessant artikkel, men veldig satt på spissen. Generelt er jeg enig at vennemiljøene styres av interesser, heller enn etnisk-kulturell bakgrunn. Og i tenårene blir det til en viss grad styrt av alkohol-rus holdninger, som ofte kan følge farge.

Gaia sa for 1år siden:

Samtidig så er det jo interessant i alle fall en av de som faktisk er intervjuet i artikkelen ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i det som står der...

Og så lurer jeg jo litt på hvordan "samfunnet" skal gjøre denne endringen. Å tenke at det skal starte på videregående er i alle fall alt for sent. Så er jo bosetning en utfordring, man kan ikke tvinge folk til å flytte. Og du kan heller ikke tvinge folk til å gå på fritidsaktiviteter utenfor eget nærmiljø. Man kan jo ikke tvinge folk til å være sammen på fritiden, med mindre de går på aktiviteter sammen. Og jo eldre ungdommen er, jo større innvirkning har de på hvilke fritidsaktiviteter de går på.

Jeg er for øvrig enig med meisje i at holdning til rus (og seksualitet) har ekstremt mye å si for vennemiljøer. Det gjelder også for etnisk norske. Å ha bestemt seg for at man ikke ønsker å prøve illegale rusmidler (eller bruke det jevnlig, hvis man har prøvd) er en faktor som påvirker det sosiale tilbudet man har. Hvis man i tillegg ikke drikker, så blir det enda vanskeligere. Jeg tror det er mange voksne som er lite klar over hvor ekstremt opphauset illegale rusmidler er i en del ungdomsmiljøer. Spesielt blant unge gutter. Og det snakkes bare om hvor bra det er, og at det er på tide med legalisering. Mens eventuelle problemer med rus tilskrives den enkeltes manglende evne til kontroll.

Tallulah sa for 1år siden:

Veldig ofte så fortsetter jo folk å bo i mangfoldige områder, men de sender ungene sine til skoler med mindre mangfold. Det ser man jo helt tydelig mange steder i Groruddalen og utover mot Mortensrud og Hauketo. På noen skoler er det jo også eksempler på at elevene blir delt klassevis etter hvor de bor, og er det store forskjeller i demografien slår det uheldig ut.

Jeg er helt enig i at det bør være lov å søke seg til dem man definerer seg trygge og komfortable med, men samtidig så skal man være obs på at det finnes mange som ikke føler seg som en del av samfunnet vi lever i (ikke elevene som er intervjuet her), og det kan vi ikke bare sitte og se på, syns jeg. Man må gi folk reell valgfrihet.

Et sted man kan begynne er at statskanalen kan slutte å dra på safari til innvandrertette områder og late som det er god journalistikk. :mumle:

meisje sa for 1år siden:

Vi bor jo i et blandet område, og rektoren på vår barneskole var skikkelig flink til å sette sammen klassene, klassene ble ikke satt sammen etter addresse, men for å få en balanse mellom de ulike gruppene når vår eldste begynte på skolen. Når nr 2 skulle begynne, var det første året med ny rektor, som hadde delt inn etter addresse. Klassene ble veldig ujevne demografisk, og ble endret etter 2 uker. Nå er vår barneskole en base skolen, så gruppene er dynamisk gjennnom hele barneskolen, og skolen har tydelig langt flere lærer ressurser enn andre skoler i området, slik at lærertettheten er mye høyere.

Med fasiten i hånden hadde mine barn mange venner på barneskolen med ulik bakgrunn (de er selv innvandrer barn), men inntak til ungdomsskole og videregående skole har styrt de i ulike retninger, de nærmeste vennene nå er helt klart styrt av interessene, dvs sport og gaming.

Milfrid sa for 1år siden:

Rusmidler ja. Satt på bussen hjem lørdagskveld med noen pur unge etnisk norske guttevalper, 14-åringer (ikke sammen med, overfor). Som snakket om rus og hva de ønsket å prøve. :sjokk: Snakket med 17-åringen min og han sier det er sykt mye rus i omløp, og helt unge bruker det, og at sosiale medier bidrar til at man enkelt får tak i det.

Pelle sa for 1år siden:

Vår barneskole er ganske flerkulturell. De fleste har gått i barnehage sammen. Nå på slutten sv tiden, så begynner barna å segregere «seg selv». Jeg tror det er mange grunner. Noen foreldre deltar ikke i det hele tatt, noen har ikke råd til diverse aktiviteter og hvis de får støtte så kommer de likevel ikke og ser på feks kamper. Flere muslimske barn er blitt minimoralpoliti og har diskusjoner om hva det er å være en god muslim, er det lov for jenter å gå i shorts og hva er Haram. Noen gutter er blitt minigangstere med dertil språk og oppførsel og frislipp hjemmefra. En rekke jenter får ikke sove borte eller delta på hyttetur hvis de blir spurt. Mange arbeidsinnvandrere drar hjem i alle ferier og blir da litt glemt av de andre, foreldre kan ikke norsk og deltar lite sosialt.

Det er som om ulikheter forsterkes. Vi har hatt møter om hvordan bedre dette, med barna, uten særlig hell ( og en del foreldre kom ikke). Det er enklest å være sammen noen som er like, på en måte. Jeg ser barn som får lov til x og y hvis muslimsk forelder spør, men ikke hvis jeg spør.

Boligmassen er slik at det blir litt gjennomtrekk av barn, de er ofte ikke etnisk norske. Nye tilflyttende barn søker mot barn som likner seg selv.

Tjorven sa for 1år siden:

Jeg kjenner at jeg må la dette synke litt, og vil vise oversikten til knerten. Han skal starte på vgs til høsten, og jeg synes det er greit å ha dette i bakhodet. Førstevalgene hans er sentrumsskoler, men jeg ser det er enorme forskjeller når det gjelder de skolene han hadde tenkt til å ha på de "sikre" plassene.

Men for knertens del er det faktisk mulig at det ikke spiller noen rolle. Han stortrives på ungdomsskolen sin som har en svært høy andel med minoritetsspråklig bakgrunn. Men det er jo greit å ta et opplyst valg.

Gaia sa for 1år siden:

Det er kjempevanskelig med integrerende tiltak, hvis det ikke er toveiskommunikasjon. Og det fordrer en åpenhet for forskjeller som ikke alltid er til stede hos alle parter. Jeg kan jo skjønne at det er frustrerende, hvis man hele tiden føler at man er den som må tilpasse seg, samtidig som tilpasning er en forutsetning for vellykket integrering.

Og når det gjelder ungdom og rusbruk, så lurer jeg faktisk på hvor mye foreldre vet om egen ungdoms rusbruk. Jeg blir skremt av hvor ukritisk positive en del eldre ungdom synes å være ikke bare til bruk av mildere (ulovlige) rusmidler, men også tyngre rusmidler. De virker ikke å ha noe forståelse for at det kan være en del ganske alvorlige langtidsvirkninger ved bruk av rusmidler som tilsynelatende gir lite bivirkninger i nåtid. Og de som skjønner det, de snakker i alle fall ikke om det. For da er de pripne og ukule.

Jeg har snakket mye med mine ungdommer om alle typer rusmidler fra de var ganske unge. Ikke i form av skremselspropaganda, men for å få dem til å forstå hva det er de kommer til å møte av både negativ og positiv propaganda knyttet til rusmiddelbruk (også alkohol og sigaretter). Samtidig så opplever eldste at det er en forventning om at man i alle fall skal ha prøvd, hvis man er en sosial person som vil være med på det som skjer. Å være avholds = å aldri bli invitert på noe.

Tallulah sa for 1år siden:

Slik hadde Hiawata det på ungdomsskolen, men ikke på den videregående han går på. Samtidig så tror jeg det er litt tilfeldig. Han har havnet i en ganske nerdy gjeng, som trives med filmkvelder, D&D og slikt framfor fest. Den andre halvparten av klassen røyker og drikker som svamper. Han kunne vært uheldig og havnet på et trinn der alle besto av røyke&drikke-gjengen, slik som på ungdomsskolen. Det er også interessant å se at hans gjeng har null interesse av russefeiring, nettopp på grunn av festaspektet. Da jeg var ung var det fullt mulig å være russ uten å drikke og feste vilt, men virker som dette er borte.

Gaia sa for 1år siden:

Jeg er overrasket over åpenlys dopbruken er blant vanlige folk. Det er ikke sjelden jeg går forbi ungdom som røyker på åpen gate. Lukten er jo så karakteristisk, at det er umulig å ikke skjønne hva de holder på med. Og det er ikke uvanlig at det røykes rett utenfor skoler (også ungdomsskoler, og ikke bare skolen min eldste går på). Det bidrar jo til en normalisert bruk av noe som i utgangspunktet er ulovlig som jeg lurer litt på de langsiktige konsekvensene av.

Polyanna sa for 1år siden:

Ja, og det var påfallende forskjellig fra barne/ungdomsskoler, der hele skalaen var i bruk.

Når jeg ser på tallene, så ser jeg at Tøyen skole, som, hvis jeg husker riktig, for noen år siden hadde noe sånt som 95% med annet morsmål enn norsk/samisk. At det nå er 73% må jo være veldig positivt, og har sikkert ikke skjedd uten arbeid (her er jeg blank?). Jeg tenker at det må være veldig vanskelig å snu trenden når det først har blitt over 90%, for jeg tror svært mange vil grue seg til å sende barna til en skole der de blir den eneste i klassen med norsk som morsmål?

Legger også merke til at de to skolene jeg har hatt barn på, Nydalen og Pers, ligger ganske likt, på hhv 24% og 27%. Jeg har opplevd Pers som MYE mer mangfoldig enn Nydalen, men lurer på om den har blitt mer "nærskole" de siste årene, med de følgene det får. :vetikke:

Tjorven sa for 1år siden:

Jeg tror det er ganske sterkt korrelert med boligprisene. Men jeg vet at det ble gjort en omfattende jobb for å få de norske barna som bodde på Tøyen til å faktisk begynne på nærskolen.

Men tilbake til boligprisene - det var en svært markant nedgang i andelen av de uten norsk morsmål på barneskolen ungene mine gikk på. Fra godt over 50 % da snuppa startet og nå nede på 30-tallet. Jeg tror dette henger ganske tett sammen med at det ble bygd en del nye og større boliger i skolekretsen, selv om det var en betydelig ikke-norske barn som flyttet inn der også.

Så en bitteliten anekdote. Snuppas venninne hadde verdens mest fantastiske kommentar da hun var 7-8 år: "Jeg er halvt armensk, halvt svensk og helt norsk." :elsker: Jeg kunne ikke sagt meg mer enig.

Polyanna sa for 1år siden:

Det minner meg på en annen tråd jeg har tenkt på å starte, med noen spørsmål om boligbygging i Oslo. Barnefamilier flytter jo ut av byen, i horder, og i tillegg til prisene, eller rettere, samvariert med prisene, så tror jeg det handler om at så lite av det som bygges, egentlig er for barnefamilier. Normen med minstestørrelser og sånt gjør jo at det bygges en del store leiligheter, men jeg har en hypotese om at for en del av disse leilighetsprosjektene, så ender det opp med å ikke være barnefamilier som flytter inn, men godt voksne ut-av-eneboligen-folk. Jeg TROR det bygges for lite som appellerer til småbarnsfamiliene, og prisene på det lille som er, blir deretter. Jeg tror det bygges for lite av for eksempel gode leilighetsbygg med attraktive grøntområder, som Lille Tøyen Hageby og Torshovgårdene, eller kombinerte områder med lave blokker (mindre enn to etasjer, så man slipper heis) og rekkehus, som Lysejordet.

I stedet bygges det dyre leiligheter med få muligheter til å kunne "slippe ut ungene". Da forlater mange byen, og den blir fattigere.

Men det var til en viss grad en avsporing. Iler til og lager ny tråd.

Tallulah sa for 1år siden:

Du trenger ikke lage ny tråd for min del, jeg anser det som relevant her også.

Polyanna sa for 1år siden:

Ja, men jeg har noen litt spesifikke spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på, sånn crowdsourcing. :knegg:

La den på medlemsområdet sånn at folk kan skrive litt mer fritt om hvor de selv bor:
www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=210947

veobra sa for 1år siden:

Jeg mener boligbygging er veldig relevant. Det er med å avgjøre hvem som bor hvor og da hvem som går på hvilke skoler. Hvorfor bygges det likt som det er fra før? I området jeg bor bygges ikke ett eneste rekkehus eller omtrent ikke en enebolig. Det vil komme en masse blokker. Da har ikke de som ønsker mer plass og har råd til en liten hageflekk eller noe større en mulighet innen skolekretsen.