Cøliaki er jo ikke en allergi, men en autoimmun sykdom. Allergi er jo når kroppens immunforsvar reagerer. (Jeg tror du vet dette, men vil bare forklare for andre).
Jeg har selv ikke diagnostisert cøliaki, men blir dårlig av hvete/rug/bygg og har vært i lang dialog med en lege om dette (var hos henne i totalt 5 timer for å se over hva jeg reagerte på. Blodprøver viser hveteallergi og jeg har begge gener for cøliaki (en av dem holder).
For en uke siden spiste jeg
som var strødd på fruktsalat når vi var invitert på middag. Jeg ba ikke om å lese på posen og det viser seg at den ene inneholder gluten. Jeg kjente kjekskonsistens og burde ha gått på do og spyttet ut, men det gjorde jeg ikke. Vertinnen er klar over at jeg ikke bør spise gluten, men det er en jungel der ute. Jeg regner med å være i dårlig form i 1,5 uke til.
Gruffer over at psyken ikke var på plass sånn at jeg kunne be om et par spesifikke prøver når det likevel skulle tas blodprøver. Følte egentlig at vi var til bry.
et gruff jeg konsekvent reelt egentlig nekter å forholde meg til. Så grufser vel egentlgi mer over q jeg tenker på det.
Jeg staver jo ofte feil når jeg skriver, hodet går fortere enn fingrene. I dag var det ekstremt ille, og en kollega ba meg gjenta hva jeg mente. Det var greit (Jeg tror dog det var litt vrangvilje fra henne, rett nok)
Så gjentok det seg like ille til en annen kollega, og jeg skrev før jeg tenke "Fingrene kjennes liksom litt stive og trege i dag, de følger ikke med"
Før jeg la på at jeg NEKTER å forholde meg til stive fingre altså. Jeg har en mor med leddgikt.
Jeg kjenner ikke noe "gikt i fingrene" altså, men rett og slett så ER de litt stivere og tregere enda, men var det aller mest i morges. Og da gruffer jeg over alle de tankene det setter i gang i hodet mitt.
Men det er bare gruff. Det er bare dumt, jeg har ingen tegn på noe gikt altså. Jeg ligner svært på min mor på mange måter, men helsa har jeg heldigvis mer fra min far og slik håper jeg det fortsetter. Hun har mange kroniske diagnoser min mor.
Det trenger jo ikke ha noe med stive fingre å gjøre, men rett og slett det du sier, hodet tenker fortere enn fingrene greier å henge med. Jeg merker også at det er noen dager det går tregere på tastaturet enn andre. Av og til går det lekende lett og feilfritt, andre dager er det som om fingrene går i kryss. Men skjønner det er lett å tenke i de baner.
Kanskje du bare trenger å innarbeide en vane for å se kjapt over det du skriver en ekstra gang før du sender det?
Skolemiljø - ikke mine unger denne gangen, men akk.
Snakket med en ungdom jeg kjenner. Snill, oppegående, omtenksom, høflig, kreativ og søt. Denne har fått passet sitt påskrevet. Ikke kul, ikke populær, ikke noe å bry seg om,kjedelig, sikkert homo, nerd, "sikkert kul på fest",uten meninger mm. Det er blitt til at ungdommen er stille, sier så lite som mulig, selvutslettende og bare prøver å ikkehavne i mer unåde hos de kule og populære, som styrer klasse-og skolemiljø. Ungdommen jeg kjenner blir stort sett satt som buffer mellom bråkmakere, og for tiden er plassen ved siden av en som har kontroll over hele klassen med rammende kommentarer. I gruppearbeid ender min kjenning på grupper der alt arbeid faller på denne, mens de andre ikke bryr seg så lenge noen gjør jobben. Min kjenning sliter med hodepine og migrene,som ikke blir bedre av å stå i konstant klassebråk og stress. Det er en avtale om å kunne gå og jobbe på grupperom om hodepinen blir for ille. Men de få gangene hen forespør om å få gå ut, nektes det. Det er urettferdig mot de andre i klassen... Jeg blir rasende forbanna av å høre ungdommen fortelle forsiktig om dette. Det er søren ikke blitt det dugg bedre siden jeg gikk på ungdomsskolen for 35 år siden. -Og da var det helvete. Og det er så inni hampen forjævlig at fine, følsomme, empatiske unger skal gjennom tre år der de blir trykket ned og degradert av smånarsissistiske drittfolk, som tror de har oppgitte og handlingslammede lærere og skolelederes velsignelse.
Burde muligens såpekasset dette, men nå kom det visst her.
Hva er det med ungdomsskoleungdom som oppfører seg sånn? Og hvorfor blir alltid de rolige barna/ungdommene brukt som buffer?
Stakkars ungdommen du kjenner.
Obskure nettbaserte reiseselskaper og mannfolk som ikke får med seg at det er det de bestiller gjennom. :gaah:
Hilsen hun som nå skal fly til USA i sommer med Travellink. :gaah: Heldigvis gjennomgående reise med KLM, men likevel! :gaah: Lykke til, liksom. :snill:
Sant. Jeg ble så innmari sint av å høre om dette. Og i tillegg til å kjenne på uretten mot denne ungdommen, kjente jeg like mye på hvor bedritent det var da jeg sto i det samme for en evighet siden. At ingenting har endret seg positivt, er uforståelig for meg. Og som lærer vet jeg jo at vi allerede på lærerskolen, i forrige årtusen, lærte at å sette stille, rolige unger som buffere er feil og skadelig. Det er sterk ryggrad på ungdommen jeg kjenner, men det er ikke lett å gå gjennom tre år med slik dritt likevel.
Det er så håpløst at lærere abdiserer ansvaret med klasseledelse og legger det på skuldrene til rolige, flinke unger/ungdom i stedet. Det finnes mange flinke, dedikerte lærere, men jammen meg finnes det mange ubrukelige døgenikter også. :sur:
Jeg har sett så mye jævlig ungdomsskole-oppførsel det siste året at jeg har mistet litt trua på menneskeheten. :sukk: Jeg teller ned til ungdommen min kan begynne på videregående og bytte miljø.
Jeg mistenker at svaret er at de har like mye selvinnsikt som en gjennomsnittlig pakke med flatbrød. Så de tror de er gullende gode i jobben sin. :knegg:
Takk. Jeg håper jo alt går smidig. Det er hva vi gjør om der blir forsinkelser eller noe og vi må forholde oss til et callsenter i India eller noe jeg bekymrer meg for. Men tenker at siden det er gjennomgående billett med KLM er faren mindre.
Gruffer over at jeg uforberedt ble huka tak i etter dagens seminar for å ta nytt bilde til hjemmesiden. Hadde ikke peiling på at det skulle gjøres og fikk dermed ikke forberedt meg. Vil veldig gjerne forberede meg til sånt altså.
Selv har jeg erfaring med at det BLIR veldig mye bedre på videregående. Men kanskje er det litt annerledes i Oslo hvor de får mulighet til å velge seg fullstendig bort fra ungdomsskolemiljøet? :vetikke:
Men jeg har akkurat lest denne artikkelen, og kjenner at jeg er oppriktig bekymret.
Det er nøyaktig det som står i den artikkelen jeg linket til. Hvordan 06-kullet på et vis gikk direkte fra barneskolen til videregående på grunn av pandemien og at det er kritisk for veldig mange.
Jeg har en 05'er som har det STRÅLENDE på vgs. Men hun har ikke noe som helst kontakt med en eneste av de hun gikk i klassen med på ungdomsskolen. Hun er både ekstrovert og sosialt dyktig, så for henne er det å få omgås (mange) andre utrolig viktig. Og hun har virkelig funnet "gjengen sin". De går heller ikke i klassen hennes, men klassemiljøet beskriver hun som veldig godt allikevel. (Hennes mor sjokkeres en del over skolemiljøet, men det er bare "mitt" problem siden min klassereise føles ekstra lang nå.)
Knerten kjenner ingen som har søkt seg til samme vgs som han, men han har søkt en skole som ser ut til å passe hans sosiale profil med ekstrem presisjon. Vi håper (og tror) at han kommer inn.
Tenåringsgutter! :gaah: Og for en gang skyld er det ikke min egen - han har vært riktig så skjønn de siste par dagene.
Men noen eksemplarer av arten slang med leppa til 16-åringen på skolen i dag. Uprovosert. Det betydde sannsynligvis ingenting for dem. De kjenner ikke hverandre engang. Men det traff så hardt hos ungen min at det trigga et stort angstanfall og fullstendig freezemode. Jeg måtte dra fra jobb for å hente henne, sakte med sikkert skrelle av angsten og bruke mye tid på å omtrent tvinge mat i henne.
(De hadde kalt henne jævla feite horunge fordi hun satt på et grupperom de ville sitte på. Hun har slitt med anoreksi de siste to+ årene …)
De blir spredt her også, det er mange ulike skoler og linjer. Ofte hjelper det jo litt at de blir eldre også, selv om det ikke er noen garanti. Jeg hsr ganske god oversikt over de videregående skolene her og ungdommen hører faktisk på meg.
Jolie, Chablis og Blondie også. :klemme: :hjerter:
Min 06-er opplevde et koronaskadd 10. årstrinn, der de i tillegg kom rett fra koronaungdomsskole og over til en ny åpenløsnings storskole, der alle kommunens ungdomsskoleelever ble samlet i en enorm mølje uten noen sosial trygghet i gamle vennebånd. Værsågod å funger i kommunens nye arkitektoniske stolthet, liksom. Det var helt krise, eller GTA, som min unge kalte det. Unger totalt uten styring, lærere uten kontroll, og en ledelse som ikke klarte å ta fatt. Vold, trakassering, mobbing, krenkelser, festovergrep, hærverk, mangel på respekt, alkohol-og narkotikamisbruk i ungdomsgruppa sjokkerte meg dypt. Jeg sa fra mange ganger. -Flere ganger enn ungen min visste om, både om ting som gjaldt mitt barn og andre. Mitt barn har nå kommet på en vgs et godt unna hjemkommunen, og stortrives heldigvis der. Det er bare såvidt kontakt med noen få gamlevenner, og fritiden tilbringes stort sett i skolebyen eller hjemme, heller enn i ungdomsmiljøet her vi bor. -Orker ikke mer av giftigheten her, får jeg høre.
Jeg har vært mye på besøk på den skolen kaija, senest i dag. Jeg har inntrykk av at alt fungerer ganske mye bedre i år enn i fjor. I fjor var vi helt sjokkerte av elevoppførselen da vi var på besøk, denne gangen har det vært omtrent som på andre skoler. Men det er mye ødelagt, og det er synd på en så ny skole. Jeg tror det uansett ville blitt utfordringer ved å slå sammen så mange skoler, men ekstra når det kom så tett etter korona.
Ja, det har nok blitt bedre. Det skulle ikke mye til. Men det er mye mye mye som gjenstår ennå. Passer meg litt for hvor mye jeg sier nå, men fremdeles hører jeg om lærere som pushes av elever til de griner, og andre som er utslitt av kaoset, men som ikke har ork igjen til å finne noe annet heller. Elever forteller om konger og dronninger som styrer skuta med psykisk makt, og medløpere som ikke tør å stå imot. Om språkbruk i timene som ikke ligner grisen, kjønn, legning mm blir rakket grundig ned på uten at det blir påtalt. At elever som sier fra og ønsker å få jobbe blir kalt for bossy av medelever, og deretter må ta imot tilsnakk fra lærer (som ikke har vært tilstede) fordi de sjefer for mye… +++ Bare en liten brainstorming fra litt av det jeg har fått høre derfra bare den siste måneden.
Takk alle sammen , de tror de har funnet ut av det nå, men jeg må vente på time i posten til spesialist , utrolig kjipt når jeg har så store smerter og hatt det i 14 dager. Sendt hjem med morfin for å komme meg gjennom dagene.
Jeg har hatt en helsikes periode etter jul med mye krevende å stå i på flere områder og relasjoner, og når jeg tror at nåh, nå ser vi lyset der fremme, så dukker det opp mer faenskap.
Drit, altså.
Authenticator og teams. :gaah: Dritten blander sammen to organisasjoner jeg er med i og ber om kode fra feil bruker, og selvfølgelig virker ikke det! Mind you jeg er allerede logget på riktig organisasjon, og skal åpne en lenke jeg får på Mail i den organisasjonen jeg skal jobbe inn mot. «Velkommen til oss» står det så fint, og så blir jeg bedt om å oppgi kode linket inn mot den andre organisasjonen. :gaah:
«Har du forsøkt å logge av og på teams?» spør IT. Ja, minst 20 ganger. Jeg har ikke forsøkt å kaste pcen i veggen da. Frister! :gaah:
Jeg har fått skattemeldinga. Hvorfor kan ikke Staten la meg og mannen min dele innbetalinger til veldedig organisasjon mellom oss? Hvorfor kan innbetaling kun stå på én persons skattemelding? Dustete!
Sånn var det den gangen jeg hadde tre Feide-brukere. Det var vanvittig styrete, og jeg måtte manuelt slette alle cookies i nettleseren hver gang jeg skulle bytte mellom dem. All medfølelse til deg.
Men hva er løsningen på problemet? Jeg blir GAL! Nå har den sluttet å be om Authenticator-kode. Nå bare viser den ingenting - det er som om det ikke ligger noe der, selv om jeg vet det gjør det. :gaah:
Jepp. Det var tydeligvis greia. Nettleseren måtte også være logget av. Som er virkelig rart, for jeg kommer jo inn i riktig team uten, det er bare Planner-funksjonen som ikke fungerer. Jeg desperat HATER Microsoft av og til, altså. :gaah:
Blir løsningen her også. Bare bruke teams i nettleser på prosjektet og i annen enn jeg bruker på jobb. Burde egentlig hatt to ulike PC-er hvis jeg skal være i det andre prosjektet lenge. Men det irriterer meg at en såpass stor leverandør som
Microsoft ikke klarer å håndtere det at man er i ulike organisasjoner bedre.
Jeg har en egen nettleser for alt som ikke er direkte knyttet til jobben og deres apper og programmer. Den nettleseren har jeg instalert selv. Det har vært gull verdt innimellom. Den brukes aldri til noe jobbrelatert. Dessverre går det mot at jeg MÅ skaffe jobbmobil for å logge på enkelte jobbområder og programmer. Jeg ønsker ikke at arbeidsgiver skal eie mobilnummerer mitt, det har jeg brent meg på før et annet sted. Kanskje rekker jeg å bli pensjonist først.
Jeg trodde, i all min middelklassenaivitet, at når jeg har brukt opp sykepengeretten min, får jeg 66% av lønna mi. Men det gjør jeg ikke. Det er 66% av gjennomsnittet for de tre årene FØR jeg ble syk. Som for mitt vedkommende betyr de tre årene jeg var nyutdannet og høyst ufrivillig jobbet deltid fordi det var det jeg fikk. Så jeg får 66% av omtrent 50% av det jeg tjener nå. Hadde jeg ventet en måned (til etter nyttår) med å få kreft hadde det utgjort litt over hundre tusen i forskjell på beregningsgrunnlaget. :leppe:
Jeg har gått på en lignende smell som deg, Input. Det går økonomisk rundt så lenge jeg er i delvis jobb, men pensjonsmessig går det på trynet når den tid kommer. Hvis jeg har forstått rett på de som kan det her på jobben. Det er noe med at jeg har for lav uføregrad og resten av inntekten nå kommer fra SPK, noe som ikke gir pensjonsgrunnlag tror jeg. Ikke spør om detaljer og slikt, jeg forstår ikke noe.
Ja, det stemmer Strå. Skulle du blir 100% ufør er det bare lønna di som er med i beregningsgrunnlaget. Det er mange som har fått svi for den.
Jeg synes jo det er greit at man ikke får 100% lønn etter et år, men jeg synes samtidig at dette var mer brutalt enn det burde være. Fordi jeg bare fikk deltidsstillinger benyttet jeg muligheten til å studere ved siden av jobb de tre årene, og det medførte et kraftig lønnshopp i 2021, i tillegg til at jeg endelig fikk fast, full jobb. Men det hjelper jo ikke nå...
Det skjedde det samme med meg den første gagen jeg ble ufør, men jeg kom litt bedre ut av det siden jeg jobbet som lærer før jeg ble førskolelærer. Selv om jeg jobbet deltid.
Jeg eier kontoen. Uansett er det jeg som har all kontakt med de to veldedige organisasjonene vi i hovedsak støtter, og slik ønsker vi også at det skal være framover. Vi kan jo dele både lån og renteutgifter mellom oss slik vi ønsker, men altså ikke fradrag for innbetalinger til veldedige organisasjoner. :(
Nå sitter jeg i telefonkø til legekontoret for å få bestilt en time for å sjekke crp. Jeg vedder MYE på at den har gått opp igjen. Den var på 60 forrige onsdag, da håpet kreftlegen og jeg at det var en virusinfeksjon, siden formen hverken er verre eller bedre. Men nå mistenker jeg at den er høyere, ser det på pulsklokka, blant annet. :knegg:
Men telefonkø - ringte på sekundet når de åpnet, ble nummer 3 i køen, og det er jeg ennå, femten minutter senere. :gaah:
Nyhetsmorgen gikk i bakgrunnen i dag, og jeg hørte utsagnet "Det er ikke norske skattebetaleres jobb å hente terrorister til Norge". Ingen premie for å forstå at dette utsagnet kom fra en FrP-politiker.
Det er en så utrolig teit måte å diskutere på. For ikke å snakke om denne FrP-politikerens nedlatende tone. Er man ikke uskyldig til man er dømt? Ikke ifølge FrP. Disse kvinnene er både "kaldblodige terrorister" og er slett ikke noen "gode og ansvarlige omsorgspersoner".
Jeg blir så irritert av denne måten å diskutere på. Det er ikke snakk om å hente terrorister til Norge. Det er snakk om å hente hjem norske statsborgere som i tillegg har tre unger som uansett er fullstendig uskyldig oppe i det hele.
Jeg har opplevd det samme. Min teori er at det er mulig de har "åpnet", men det er ingen som tar imot samtaler. Jeg ventet en gang i 20 minutter før det skjedde framrykking i køen.
Selv bor jeg såpass nært min fastlege at om jeg skal ha time på dagen, så går jeg heller og snakker med de som sitter i resepsjonen.
Mulig det var det som skjedde her også, for jeg var nummer tre i køen i femti minutter, men så gikk det bare 8 minutter til før jeg fikk svar. Men da jeg fikk svar hadde de ingen flere ledige akutt-timer for i dag og måtte gi meg time i morgen.
På mitt legekontor får man ikke lov å bestille av de i resepsjonen. Selv når jeg er på legekontoret og får beskjed om å bestille oppfølgingstime. Da må man enten ringe dem eller bruke pasientsky-appen. :gal:
Det er virkelig ikke akseptabelt. Jeg ville kontaktet legevakta, for du trenger hjelp i dag! Jeg ringte til legevakta en søndag, og ble veldig beroliget av den bistanden jeg da fikk. Vi ble enige om at jeg skulle se det an, og kontakte fastlege dagen etter. Hvis jeg ikke fikk time, så var jeg hjertelig velkommen til å komme til legevakta. :hjerter:
jeg synes det er rimelig det som står her, det gir rom for skjønn da. Det kan svært gjerne hende at Input faller inn under dette, det har ikke jeg tatt stilling til. I det fleste tilfeller kan man vente til neste dag (Ja, jeg vet at det var veldig uheldig og potensielt farlig i Inputs tidligere situasjon, så det er er ikke det jeg sier her).
Jeg har nok ikke noe akutt behov for legevakt, nei. Jeg er ikke syk, bare ikke frisk heller. De fleste ville betegnet dette som en mild forkjølelse, men for min del er det jo viktig å sette i gang behandling før det blir noe mer enn det. Men det går bra å vente til i morgen.
Må dog innrømme at legevakten ikke hadde vært aktuelt uansett. I akutte tilfeller er jeg et dårlig menneske og bruke private tilbud. :sparke:
Jeg vet ikke om du var sarkastisk/ironisk her, men du er virkelig ikke et dårlig menneske bare fordi du bruker private tilbud. Legevakt er ofte et dårlig tilbud når man "bare" er syk (og ikke har fått en fysisk skade som kan kreve røntgen eller tilsvarende). Å sitte i samme rom i timevis med massevis av folk med ymse mulig smittsomme sykdommer er ikke optimalt.
Fastlegeordningen med fastlegene i spissen er under stort press. Det framstår som lite ressursmessig lurt å måtte ha en time hos fastlege slik at den fastlegen kan få en helsesekretær (eller tilsvarende) til å ta en CRP-prøve. Spesielt tatt i betraktning den situasjonen du står i, Input. Skulle ønske det ikke var slik. :klemme:
Ikke direkte sarkastisk, men jeg ønsker jo et velfungerende offentlige helsetilbud, og er klar over at jeg er med på å bidra til at det ødelegges når jeg selv bruker private tilbud. Men her velger jeg å være dobbeltmoralsk med vidåpne øyne fordi jeg, som du påpeker, ikke orker å bli smittet av covid på legevakta når jeg allerede har lungebetennelse (og kyssesyke, viste det seg).
For mitt vedkommende kunne helsesekretæren tatt crp og ringt til hematologen for å si hva resultatet er, det er uansett det fastlegen gjør. Men må ha en time likevel.
(Og jada, jeg vet det bare er mars. Jada, jeg vet vi bor i Norge. Og jada, jeg vet også veldig godt at jeg får samme mengde snø enten jeg gruffer eller smiler.)
Dørselgere som ikke tar nei for et nei og maser videre.
Akkurat det savner jeg fra coronatiden, jeg slapp å få de på døra. Vært ekstremt mye her de siste dagene.
Alarmselskap, diverse organisasjoner osv. :gaah:
Ja, det er nettopp det. Å regne bare 2020 hjelper ikke så mye for min del, for da jobbet jeg bare 46% frem til november og 70% etter det. Og med på et helt annet lønnstrinn enn nå. Fra 01.01.21 gikk jeg opp over 150.000 i lønn, men det teller ikke når jeg ble syk 10.12.21…
Ah. Sånn å forstå. Men herregud så teit! Hvorfor ikke de 12 siste månedene?! Kan de virkelig ha ment at det var optimalt da de vedtok de retningslinjene?! Jeg synes det er ofte det dukker opp slike ting i regelverket, og så er det sjelden det rettes opp. Det vil jo gjelde en god del syke gjennom et år, som har vært og er i samme fase i livet som deg med utdanning, nyutdannet etc.
Utrolig kjipt for deg, Input! Jeg gruffer på dine vegne. Burde nesten flyttet meg over på såpedispenser kjenner jeg :nemlig:
Det er uansett maks 66% av litt under 450.000,- man kan få, og det er jo helt ærlig absurd lite. Skjønner at det ikke er meningen at man skal være rik på trygd, men likevel. Dette er jo arbeidslinja, man skal straffes om man blir syk, særlig om man er ung i tillegg.
Ja, det er ganske brutalt, og spesielt for de som kanskje har valgt å jobbe redusert pga helsemessige utfordringer (dette gjelder spesielt kvinner dessverre). Da blir utbetalingene lave.
På AAP fikk jeg barnetillegg, og det utgjorde endel. Men det mister man på Ufør. Da betyr det lite at du er forelder, så da er det 100% den andre forelderen som bærer det økonomiske ansvaret. Det utgjorde ca 5000,- for mine tre barn. Man er regelrett prisgitt sin partner når man blir syk. Heldig er jeg som har en mann som er alltid har vært av typen "alt mitt er ditt". Så folkens, ha ordentlige gode ufør forsikringer! :kjepphest:
