Assa, jeg skjønner ikke helt problemet med å snakke i telefonen på toget, på lik linje med at jeg (og de fleste andre) synes det er greit å snakke med sidemannen. Så lenge man ikke roper høyt, selvfølgelig, men det synes jeg gjelder vanlige samtaler også.
Tror litt av problemet kan være at det er mer forstyrrende å bare høre en halv samtale, kanskje litt fordi det da er pauser og så plutselige replikker igjen, så man stadig vekk blir «overrasket» over en ny replikk. Og så kan det jo også være at når man snakker med sidemannen, så er begge til stede og tilpasser stemmeleiet etter hvor de er; folk som snakker i telefonen når de er et sted med en del bråk, snakker ofte VELDIG HØYT.
Men det er sikkert en del gruffing og kjerringsyt (:knegg: ) også.
Ja, kanskje. :knegg: Men jeg mente mer at det kanskje er vanskeligere å ignorere noe som stadig stopper og starter igjen enn noe som går jevnt og trutt.
Jeg forstyrres veldig av metallisk lyd. Altså den lyden som kommer hvis man andre har høyttaleren på slik at man hører hva den andre sier også. (Og jeg KLIKKER (inni meg) på folk som ser på film med full lyd på t-banen.)
Folk som snakker med andre med telefonen inntil øret er helt greit for meg.
Å snakke i telefonen tenker jeg er helt normal adferd på offentlig sted. Helst innen for normal folkeskikk, med tanke på lydnivå og tema, åpenbart, men ellers - helt greit. På en musestille togvogn eller en buss med sovende folk så hadde jeg kanskje valgt å flytte meg eller gjøre praten kort. :vetikke:
Lyd rett fra telefon, derimot, særlig fra tiktok eller andre ting som har veldig "hoppende" lydbilde, burde man derimot drasse folk ut av toget og fiskedaske dem for. :nemlig:
Å snakke i telefonen på toget (eller noe annet sted med andre folk) med høyttaleren på, eller se film med høy lyd på, burde vært straffbart. Det er jo helt ute.
Jeg syns faktisk Facetiming er VESENTLIG mer irriterende enn telefonsamtale. Tror det er motsatt av det fenomenet Skilpadda beskriver: Det at man hører begge deler av samtalen, gjør den vanskeligere å kutte ut. Mannen min liker å facetime heller enn å ringe søstrene sine, og det gjør meg GAL! Jeg føler at jeg er sånn nesten med i samtalen, og det er veldig vanskelig å zoome det ut.
Enig, Facetime uten øretelefoner er verre enn vanlige ensidige telefonsamtaler. Fordi du må høre på samtalepartnerens metalliske boksestemmer også. Men det ALLER VERSTE er folk som hører på musikk eller ser på film/videosnutter uten øretelefoner. DE MÅ DØ!!! :gal:
Telefonsnakking med normal stemme og litt forståelse for hvilke temaer som gjør seg for allmenn lytting ser jeg ikke noe problem med.
… men hver gang noen har på høyttaler klør det i meg etter å gjøre den andre i samtalen oppmerksom på at dens uttalelser blir kringkastet til alle og enhver.
Nettop. Å når flere snakker samtidig i forskjellige samtaler er det veldig slitsomt og forstyrrende. Jeg er sikkert sær, men mine samtaler på tlf vil jeg ikke andre skal høre.
Facetime er mye verre enn telefonsamtaler med normal stemme og normale tema!
Jeg har opplevd flere på Facetime på matbutikken og synes det er et snodig fenomen. Det irriterer meg ikke, men jeg synes de er pussige.
Jeg plages normalt ikke av telefoner, men det kommer jo selvsagt an på både volum og generell adferd. Noen snakker jo med hele kroppen og det kan være forstyrrende.
Ellers hjertens enig i at FaceTime uten propper er djevelens verk, jeg synes det er ubehagelig å bli så involvert i andres samtaler. Jeg foretrekker egentlig at det da i det minste foregår på et språk jeg ikke klarer å henge med på, for da kan jeg avskrive det som støy.
Det er svært irriterende å høre på - på en måte jeg nesten ikke greier å forklare. :sparke: Det verste er samtaler som åpenbart har null innhold, mål og mening, og som pågår i det uendelige. Den typen telefonatferd gnager veldig i ørene. Beskjeder som at middagen er klar klokka 17 eller at noen må hente i barnehagen, er selvsagt innafor. Samtaler live eller per telefon i stillevogna fører meg nesten ut i en "falling down"-stemning, for dem som har sett den gamle filmen.
Jeg tror det har sammenheng med at jeg har et tiltakende anstrengt forhold til telefonsamtaler for egen del. Andres samtaler burde sikkert ikke plage meg av den grunn, men slik er det. Sitter iblant med skrekkblandet fryd og hører folk som legger ut om de mest utrolige, private ting.
Nei nei! Det har en helt naturlig forklaring. Vi bruker også FaceTime når noe skal handles og den som handler er usikker på hva det er. Min mann er ca 98 år gammel når det kommer til elektroniske dippedutter og har helt sikkert meg på høytaler i slike tilfeller. Jeg dør jo inni meg, men jeg er jo heldigvis hjemme.
Jeg går og snakker med meg selv når jeg handler, jeg beklager om noe synes det er irriterende. :knegg:
Jeg hadde dødd om noen tok meg på høytaler om jeg ringte dem og de var ute i det offentlige rom. Ellers vet jeg at jeg snakker høyt uten å mene det. Jeg hører det ikke selv da, så det er ikke med mening. Muligens like irriterende siden folk ikke aner at det er ubevisst.
Jeg undrer meg, men tror aldri jeg har irritert meg over folk som snakker med andre eller til andre på offentlig transport eller butikker eller whatever.
Jeg føler vel omtrent det samme. Fredag, helgestemning, jeg setter meg på bussen og må høre på en halv, høylytt samtale i 38-ish minutter mellom sidekameraten og hennes mor på telefon, som tydelig skal møtes et par timer senere, men som er så taletrengte på innhold i kjøleskapet osv at en hel busslast må sitte og høre på det.
Jeg får vel begynne å bruke øre-dingser på bussen.. :sparke:
Jeg opplever det motsatt, faktisk. Det er enda mer forstyrrende nåe det foregår på språk jeg ikke kan. Uten at jeg kan forklare hvorfor. Kanskje fordi det bare blir støy. :vetikke:
Nå ble jeg plutselig kontrær her, for jeg syns ikke at det å snakke i telefonen er noe mer irriterende enn andre lyder folk lager på offentlig transport, med mindre vi snakker om stillevogna. Eplesmatting og penneklikking er verre, lzm.
Når det er sagt, så syns jeg ALLE lyder folk lager er litt irriterende, så jeg går alltid med lyddempende headset i sånne sammenhenger så jeg slipper å høre på. :knegg:
Jeg syns det er ganske frekt å se på ting uten headset. Det handler mer om at det er unødvendig og dårlig kutyme, de fleste overlever en liten togtur uten å se på ting med lyd på. Man kan ofte se på uten lyden eller gjøre noe annet, hvis man har glemt headset. Jeg ville aldri funnet på å høre på lydboka mi høyt hvis det var meg som hadde glemt headset, liksom. Men det er ikke så mye mer irriterende å høre på enn samtaler, stort sett.
Å snakke i telefon med høyttaler på, eller å se på film, tik-tok whatsoever med høyttaler på er selvsagt ikke greit. Kan ikke huske å ha sett noen gjøre det heller, det henger sikkert sammen med at jeg sjelden tar buss/tog. Jeg kunne nok fint funnet på å si fra... :kjerring:
Jeg tar t-bane minst to ganger om dagen. Hvis det er den relativt korte turen fra sentrum og hjem skal det bli særdeles støyende før jeg sier ifra. Men på langdistansetog gir jeg beskjed. Særlig hvis det er voksne folk.
Jeg husker spesielt godt en togtur til Gøteborg hvor han i setet ved siden av valgte å se på film for full guffe. Jeg ba ham ta på headset, men det hadde han visst glemt hjemme. Da informerte jeg ham om at han ikke fikk sett film. Han flyttet seg en meter unna, men jeg informerte om at det ikke var tilstrekkelig. :gaah: Ungene mine «dør» når jeg blir sånn tante Sofie, men denne gangen var til og med de enige om at jeg skulle få lov.
Å, eg får dårleg samvit av denne tråden og sender varme tankar til alle som sat på nattbussen Sykkylven-Oslo etter påska 2002. Då var eg så inni helsike nyforelska og kviskreprateknisa i telefon ned gjennom landet. Eg skjems. Og august samme året dumpa han meg også, så sånn sett var det ikkje verdt all plaginga av medpassasjerar eingong.
Den gong då. No er no. Eg skjønar meg ikkje på folk som snakkar i telefon eller ser film/spelar/slikt med høgtalar på i det offentlige rom. Eller heime i stova mi, for den saks skuld. Det er ikkje alle eg bur med som følger mitt ord og mi lov.
Jeg har en mann som snakker i telefon med utestemme. Det er til å bli sprø av. :gal: Så han bør ikke snakke i telefon på tog eller buss. Folk som snakker i normalt stemmeleie er helt ok. De som har på høytaler (enten det er samtale, spill eller film) burde straffes med juling.
Jeg reiser med tog en time totalt hver dag, og er veldig fornøyd om det er ganske stille i vogna og sender en varm tanke til Telenor som har sørget for varierende mobildekning deler av turen, for det er en effektiv stopper for lange samtaler. :knegg:
For meg er de som snakker høyt og lenge i telefonen veldig slitsomme å måtte forholde meg til. Det er noe med å bli påført noen andres samtale i en setting hvor jeg har små muligheter til å fjerne meg, spesielt på dager der jeg er ekstra sliten.
(Eller gud forby, en gjeng morgenfriske og pratesyke damer på vei til byen for første gang på lenge en tidlig morgen mens resten av kupeen bare prøver å slappe av. For dem er togturen en OPPLEVELSE, for meg er den en måte å komme meg på jobb.)
At det plager meg er imidlertid mitt problem, og jeg har utstyrt meg deretter, med støydempende hodetelefoner, som fjerner det meste av irriterende lyd.
Enig. Aller verst på fly egentlig. Der lyden må skrus på max for å overdøve motorstøy, og man ikke akkurat kan bytte til et annet sete underveis heller.
Herregud, jeg dør fortsatt litt av tanken på den gangen jeg satt på fly med øreplugger og stusset litt over at det var så lav lyd i dem, så kjørte lyden på telefonen opp, opp, opp. Til jeg tok dem av meg og skjønte at de ikke virket, så lyden kom fra telefonen. :dåne:
Jeg føler en nesten ukontrollerbar trang til å hive meg med i samtaler som er kringkastet på offentlige steder. De må jo være offentlige og frie for alle som gidder? Nei?
Det har jeg og gjort :sparke: Men da er det jo et uhell og ikke en bevisst handling...Heldigvis har jeg ikke opplevd mange som bruker høyttalere på mobil/nettbrett på fly (og jeg flyr mer enn jeg tar tog :knegg:)
Da jeg fløy til Polen for et par uker siden var det et par på siden av meg som rigget seg til med film, øl og potetgull i setet ved siden av. Med armkrok og bena i setet delvis stikkende ut i midtgangen. Jeg måtte se ut av vinduet hele tiden for ikke å si noe teit og kjerringsytete. :knegg:
Jeg har veldig lav evne til å irritere meg over andre, tydeligvis - at folk snakker i telefonen, ser på film med lyd eller andre ting, plager meg ikke det minste. På steder hvor det uansett er mye støy, altså. Jeg ble sur da en fyr så fotballkamp med lyd på et undersøkelsesrom hvor vi var fire stykker bak hvert vårt skjermbrett på sykehuset, men der er det jo litt spesielle omstendigheter.
Jeg tror faktisk, hvis jeg ikke har kløna noe veldig, at når noen ringer meg på facetime på mobilen, så kan jeg ikke velge å ha lyden inni telefonen? Det blir bare automatisk på høytaler?
Kan man ikke velge å svare med eller uten kamera og hvis det er uten kamera så er det som en vanlig samtale, og du kan velge om lyd er på høyttaler eller ikke? Ikke helt sikker, men tror kanskje det?