Dette er ment som en morsom tråd, og jeg håper vi klarer å holde den tullete. Jeg putter den i «spør og lær»-forumet fordi jeg lærte noe … enda så teit jeg var.
Jeg lærte at:
Man trenger ikke å ringe hysterisk til legen selv om man plutselig har urin som har farge som mørk rosévin. Dette er nemlig noe som kan skje når man har spist ganske mye (bakte) rødbeter til middag. Jeg rakk å avlyse legetimen. :sparke:
Jeg gjorde en teit ting i dag. Spilte Padel med noen jeg nesten ikke kjenner, og klarte å springe rett i glassveggen for å hente ball. :fersk padelspiller: :himle:
Det er ikke et godt tegn når man oppdager lokket med oljelampen oppå litt lenger ned i motoren samtidig som mam viser sønnen hvordan man fyller olje på bilen.
Et eldre par besøkte oss tilfeldig på hytta en gang. Jeg fortalte i det vide og brede om alt de vi kjøpte hytta av hadde latt stå igjen og hvor fint det var og litt uforståelig også. Fruen ser på meg og sier "Kjenner du ikke oss igjen". "Du er Mutter'n sin kusine A svarte jeg". Men neida, det var de som solgte hytta til oss. (Det finnes flere rare historier hvor jeg ikke har kjent igjen folk jeg burde kjent igjen.)
Det er smart å drepe motoren på elbilen når man parkerer elbilen i garasjen. Sørlig om man har vindusviskerne på. :nemlig: Ellers sykt imponert over kvaliteten på vindusviskerne. I
Jeg har gjort både rødbet-tabben og ikke-kjenne-igjen-hytteselger-tabben. :knegg:
Rødbeter og rød urin var etter en skrekkelig maraton, og jeg var delvis skrekkslagen over at jeg kanskje hadde løpt på meg en nyreskade, dels lettet fordi det ville forklart hvorfor løpet ble så fælt. :humre:
Han som solgte fjellhytta til oss var ØNH-legen til ungene, viste det seg etterpå. Jeg kjente ham ikke igjen uten hvit frakk. :humre: Han hadde kjent igjen meg, selvsagt, men hadde ikke sagt noe - jeg tror leger er drillet til å ikke hilse først?
Ellers: Sikkert så mye at jeg kunne fylt en tråd alene, men kommer selvsagt ikke på noe.
Man kan også bli så irritert over at den *** mensen ikke kommer, og at man attpåtil tror man holder på å få spysjuka, når man har arbeidshelg og egentlig bare er drittlei. Og når man sier det til venninne, så får man beskjed om å ta en test. (Vi hadde hatt forsøk den måneden, men etter 12 forsøk var håpet borte), også tar man test, og er så fortumlet at man bruker eggløsnings-test først, også må man ta en vanlig test etterpå, og når den er positiv blir man så forfjamset at man bruker 3 timer på å greie å ringe kona som ikke er hjemme. Og da lærer man at eggløsningstester er også positive når man er gravid. :knegg:
Og dagen etterpå tar man visst 3 tester til, for det KAN jo være noe galt med testen.
Jeg ringte til Findus og kjeftet på dem for at de hadde rotet egg inn i fiskepinnene sine, og ikke merket pakken med at det inneholdt egg.
Sønnen på litt over året hadde det jeg vil si var nære på et skikkelig anafylaktisk sjokk etter å ha spist fiskepinnene fra findus. Han var skrekkelig allergisk mot egg så jeg var så sikker på at det var en bommert fra findus sin side. Damen jeg møtte på telefonen garanterte at det ikke var egg der, men jeg ga meg ikke.
Vi fant ut kort tid etterpå at det var fisken han var allergisk mot...
Jeg skulle fylle diesel på jobbilen, og stoppet ved den pumpen jeg alltid bruker. Gikk rundt på andre siden og stappet inn kortet, tastet koden, og gikk tilbake for å fylle på. Så gikk det plutselig opp for meg hva jeg hadde gjort, og jeg husket heldigvis på å kansellere på betalingsautomaten før jeg satte inn kortet på nytt i riktig automat. Ellers kunne noen ha fylt diesel på kommunens regning. :knegg:
Tror jeg har fortalt før men jeg gremmes så at jeg sikkert kan dele flauheten og korttenktheten en gang til: Vi visste nesten 100 prosent kjønn på tv1 og 95 prosent sikker på nr 2. Men vi hadde jo hørt om tilfeller hvor det ikke stemte. Vi bestemte oss for navn før de ble født men hadde noen på lur. Så, etter at første er født, som ble gutt som antatt, så spurte noen der i rommet (var så mange der under fødsel) om navn. Jeg sa da de ulike alternativene og hørte meg selv si høyt: "... Men dersom det blir to jenter sliter vi!" :flau: Da hadde jeg akkurat hatt gutten på brystet ja... :knegg:
Jeg klarte å bli innestengt på et toalett på ferie. Et lite toalett innerst, rett forbi kjøkkenet, på en bitteliten kafé på en øy i Hellas. Da jeg var ferdig ville ikke døren rikke seg, og jeg hadde hørt romestering utenfor, så jeg fikk det for meg at noen hadde plassert noe stort, som et kjøleskap eller en fryser, utenfor døren. Jeg turte ikke rope på hjelp, men hadde heldigvis med mobilen så jeg fikk ringt datteren min for hjelp. Hun kom, og fikk åpnet døren helt uten problem, siden det viste seg å være en skyvedør, og ikke en vanlig dør som svinger utover (som jo dører burde gjøre). :flau:
… men altså. Jeg har konversert med en tilfeldig fyr i kantina og stilte spørsmålet: «Hva har du drevet med de siste årene, da?». Ikke så rart, før min studievenninne lett sjokkert påpekte at det var Per Orderud jeg pratet med. :gulp:
Jeg smilte og hilste veldig hjertelig på en mann jeg kjente igjen, men ikke helt klarte å plassere, på butikken. Tenkte det nok var faren til en elev eller til en av storebrors klassekamerater. Så spurte mannen min (relativt tidlig i forholdet) hvordan jeg kjenner Trond Giske… :sparke: Og det var så fælt, for det var bare noen dager etter at #metoo-varslene mot ham ble kjent.
Rundt 1981, jeg jobbet i en konfekt/sjokoladebutikk øverst på Karl Johans gate. Inn kommer det daværende paret Teigen/Skorgan og vil ha Italiensk is*. Alt jeg klarte å si var "øh.. gaaah... smak..."
*) Det var, meg bekjent, ingen andre i Norge som solgte slikt på den tiden.
Haha, akkurat dette har jeg også gjort. Hilste hjertelig på mannen jeg traff i butikken - han hadde med lite barn i handlevognen, jeg hadde med bittelitt større, men også lite barn i handlevognen.
Jeg hilste blidt og sa "Hei! :D " Og han sa "Hei :D ".
Først etterpå kom jeg på at dette ikke var en pappa fra barnehagen, men Ari Behn. Og, nei. Jeg kjente ham IKKE fra før.
Jeg tror mange kjendiser hilses på svært jevnlig, fordi vi ser en vi kjenner og derfor sier «hei» på refleks. Selv hilste jeg svært hjertelig på Sven Nordin.
:knegg: Jeg har gjort det samme med Tore Renberg. Til midt forsvar så bodde jeg da et par gater nedenfor gaten han bodde i og det var ikke første gang vi gikk forbi hverandre i nabolaget.
Satt i gang gavespleis og planlagt feiring for tidligere kollegas 50-årsdag, som viste seg å være et år for tidlig. :lol: Ble avverget i siste liten. :lettet:
Jeg har hilst på mange kjendiser ved en feiltakelse, men ble veldig i stuss da en eldre kvinnelig politiker alltid hilste hjertelig på meg når jeg traff henne, og gjerne slo av en liten prat der hun spurte om hvordan det gikk med barna mine. Jeg var (heldigvis) alltid vennlig og høflig mot henne, men lurte på hvem det var hun trodde jeg var. Det viste seg at hun er venninne av moren min, og så absolutt vet hvem jeg er (og det burde jeg ha husket :flau: ).
Jeg har vært forlover en gang. Da jeg leste litt fra eposter min venninne skrev i starten av forholdet så reflekterte jeg ikke over at hun datet en fyr med samme navn rett før. Så jeg refererte til feil fyr. Herreminhatt! Brudeparet syntes dette var veldig morsomt,men sa heldigvis ikke noe til meg den kvelden. Da hadde jeg dødd av skam. For innholdet var liksom også "litt på kanten". Klarer så vidt å le nå så mange år etter.
Jeg var i butikken og handlet og etter en liten stund stusset jeg litt over hvor sabla blide alle jeg møtte var, de smilte så bredt liksom, noen humret til og med litt. Jeg kan jo nevne at jeg hadde på headset og hørte på musikk, og at hjemme hos oss blir Spotify også omtalt som "appen som får mamma til å synge". Og danse. Så jeg gikk på matbutikken og sang og danset på en fredag.
Da eldste var yngre, akkurat i den alderen at han ikke lenger ville gå på dametoalett sammen med mamma, han ville klare seg selv og gå på herredoen alene. Så var vi på det lokale kjøpesenteret og han måtte på do, da ble jeg stående utenfor døra.
Så hører jeg at en dør inne på toalettet går opp, så da roper jeg høyt "HUSK Å VASKE HENDA!" Jeg hører vasken går, før døra går opp, og ut så kommer ikke guttungen, men Kjetil Rekdal, og han sier litt sånn brydd "Ja, jeg har husket å vaske henda."
Jeg skulle på et møte i mitt barndoms nabolag, og ble vist inn av en dame jeg dro kjensel på. Jeg sa hun så kjent ut, og spurte om vi kjente hverandre fra før? Hun svarte benektende, litt kort. Jeg ga meg ikke, og insisterte litt videre - var hun sikker på dette? Kanskje vi hadde gått på skole sammen? Hun ble litt irritert og svarte nei på nytt. Og flyttet seg til et annet rom.
Litt senere kom jeg på at hun hadde vært i sladderpressen som kjæresten til en kjendis for en del år tilbake. :flau:
Jeg skulle holde kurs, og insisterte på at jeg hadde møtt en av kursdeltagerne før. Selv da kollegaen til kursdeltagern sa forsiktig at jeg hadde kanskje sett henne på tv, så insisterte jeg at jeg husket henne godt. Googlet i pausen og hun var i finalen på jakten på kjærligheten. Helt greit, men jeg var så utrolig påståelig.
Å herlighet, nå kom jeg på den gangen mannen og jeg troppet opp i 40-årsfeiring til noen venner en dag for tidlig. Fjeset til fruen i huset da hun åpna døra og så 2 festkledde gjester en dag for tidlig kan ikke beskrives. I hodet hennes var det jo hun som hadde bomma på invitasjonen, så hun fikk jo helt panikk stakkar.
Dette var svigerinne, men apropos selskap: ikke inviter en haug med familie til feiring av bursdag på et hotell i gokk, og så glem å varsle kun en onkel og tante om at selskapet er avlyst.
I verste småbarnsperioden hadde jeg et døgn fri å var borte på et årsmøte med overnatting. Det inkluderte stor middag på kvelden. Maten ble servert og etter å ha tatt en bit av min mat bøyde jeg meg elegant over til naboen og begynte å dele opp hans mat.
Han fortalte meg, mildt forbauset at han egentlig ikke trengte hjelp……
Hahauffja, jeg har også troppet opp for tidlig. Bestemor til ungene var då grei at hun ville holde bursdag for minsten hos dem. Så jeg troppet opp med tre unger, pappaen, onkel, tante, og mormor og ringte på..ei uke for tidlig.
Ååå nå løsner det her. Jeg sendte ungene med svigermor så hun kunne levere i barnehagen. Hun skulle uansett den veien, for hun skulle til legen. Ungene var to ganske aktive små barn.
Hun var ikke så veldig fornøyd med at det var planleggingsdag i barnehagen og at hun dermed måtte ha ungene med til legen.
Og ja, jeg har faktisk gjort dette to ganger. Sendt svigermor for å levere unger på planleggingsdag.
Første dobbeltime i norsk 2. året på videregående; i første time snakker vi om hvilke bøker vi skal lese i løpet av året, og jeg sier "hva som helst, bare IKKE Herman" (som vi hadde lest både i 9. og 1.vgs).
Andre time, og læreren sier hun skal fortelle litt om seg selv "jeg er så og så gammel, fra der og der, og gift med Lars Saabye Christensen". :dåne:
Man blir jo litt koko og handler på autopilot. På en langdistanseflytur med 3 mnd gammel baby påpekt min mann forsiktig at jeg kanskje ikke trengte å sitte og rugge på min egen pupp etter at babyen hadde sovnet og sov trygt i basinetten på flyet. 🙈
En venninne av meg var på kunstutstilling med en venninne av seg som sitter i rullestol og ble stående å rugge på rullestolen hvor venninnen leende påpekte at hun satt i rullestol ikke barnevogn.
Kjørte avgårde med kidsa i desember til et fell ditt eget juletre-arrangement. Parkerte på tunet på gården og syntes det var veldig stille. Bare et par østeuropeisk utseende arbeidere som gikk over tunet og glodde på forelderen med kids i baksetet. Kom til å tenke på om vi hadde tatt feil av tiden og ringte kontaktpersonen for å sjekke. Jo da. En uke for tidlig ute. God jul, liksom. :nissefnis:
Å, hvor skal jeg begynne... Jeg er ekstremt distré og klønete, i tillegg til å være utålmodig og velge "enkle" og "smarte" løsninger, så det blir en del ulykker, særlig på kjøkkenet. Det går en del plaster, for å si det sånn. Jeg har for eksempel ikke tall på de gangene jeg har høvlet av fingertuppen på venstre pekefinger med potetskreller. Fint for meg at slike avhøvlede tupper vokser ut igjen.
Jeg tapper en del blodgivere, som nok mange vet. Det hender at vi har et litt dårlig stikk, og for å komme i mål, må man holde på nåla til man er ferdig. Så for moro skyld så hender det at vi sier at vi driver med "håndspåleggelse".
Så da min kollega sto og holdt slik, så sier jeg: Jasså, du driver med håndspåleggelse?
Kollegaen så litt rart/flaut på meg, og giver sa heller ikke noe.
Etterpå sier kollegaen til meg. Visste du ikke at h*n er prest?
Da følte jeg meg rimelig flau. (Jeg som er veldig dårlig på å huske ansikter, glemmer ikke hvem den giveren er lenger.... :knegg: )
Julaften for en del år siden kom jeg plutselig på at jeg skulle lage medisterdeig. Siden jeg ikke har kjøtthakke så brukte jeg stavmikseren. Det fikk flott og da jeg var fornøyd med konsistensen tok jeg ut stavmikseren, la den under armen for å holde den fast mens jeg renset ut medisterdeigen fra hodet. Også klemte jeg litt ekstra med armen for å holde den godt fast…… :dåne:
Som ved et julemirakel kappet jeg ikke AV noe. Men fy faen som jeg så ut. Og som det blødde. Og siden det var julaften og jeg ikke ville ødelegge kvelden stappet jeg bare fingrene inne i masse dopapir og holdt hard. Jeg turde ikke åpne og se før maten spist og gavene åpnet.
Floksa: Seriøst? Du tuller ikke? Wow, det må ha vært vondt.
En skikkelig teit ting jeg har gjort var å fortelle dørvaktene på diskoteket jeg hadde frekventert i et år at i dag er jeg 18 år. De syntes ikke det var greit at jeg hadde lurt dem i et år, særlig ikke siden jeg jobba i oppvasken på restauranten i etasjen over. (Det egentlig teite var at jeg lurte meg inn uten å være gammel nok).
Da jeg gikk på skole i USA så spurte jeg sidemannen: Do you have a rubber?
Hvor han svarte: yes, but do you need it now?
Lærte i ettertid at amerikanerne IKKE sier rubber til viskelær.
Jeg gikk 2. året på et musikkonservatorium. Dagen førsteårsstudentene kom ble jeg spurt om jeg kunne ta imot de og svare på spørsmål de hadde. En jente spurte meg hvordan jeg trivdes og hva jeg syntes om lærerne. Jeg svarte at jeg trivdes godt, og likte alle lærerne bortsett fra ham vi hadde i ped. Åja svarte hun- det er faren min :rødme:
No kom eg på då eg var i London og spurte på restaurant om eg kunne Borrow the toilet og servitøren lo litt og spurte om korleis eg skulle få det med meg :p
:o Jeg syns det virket så kult å gå med rollerblades og trille barnevogn. Prøvde bare en gang, det gikk IKKE så bra, jeg hadde ikke tenkt gjennom at man måtte ha vogn med håndbrems. Vi havnet i grøfta, og ungen fikk skrubbsår i ansiktet og greier, not my proudest mor-moment. :(
Jeg stavmikset fingrene mine ja. Det var jo vondt men jeg var mye mer bekymra for å ha ødelagt julaften (og ikke minste var jeg redd for å ha ødelagt fingrene mine) enn for smerten :knegg:
Jeg gjør sånne duste ting stadig vekk.
Auau, Floksa. Hjemme hos oss gikk stavmikseren lenge under navnet "den pappa skader seg på når han skal lage guacamole". Nå har sønnen overtatt tacoproduksjonen så det går heldivis trygt for seg.
Åh, minner meg om da jeg var 18, i bursdag til en venninne fra barneskolen, og vi var en gjeng som ble sittende og mimre om årene på barneskolen, inkludert lærere. Jeg presterte å si «husker dere hun sure, gamle, feite kjerringa vi hadde i keramikk?» og en av de som satt der sa «det er moren min».
Jeg har gjort og sagt mye dumt, men har tydeligvis fortrengt det meste for jeg kommer ikke på så mye. :knegg:
Men jeg glemmer aldri den gangen jeg kjørte meg fast i en vanndam. Jeg kjørte budbil og hadde vært hos Schenker og lastet opp. Det hadde regnet mye, og rett ved terminalen var det en diger vanndam. Gjett hvem som kjørte rett ut i den så det kom vann i motoren og bilen stoppet. Det var litt dypere enn jeg trodde gitt. :knegg: Det var skikkelig flaut å måtte ringe Falken og få bilen tauet ut, og jeg ble våt på føttene også. :flau:
Noen hadde montert dør med kodelåsen på innsiden på kontoret til den nye koordinatoren på jobb. Han ringer meg lett panisk og sier at han har klart å låse seg inne, han hadde da ikke fått koden til låsen.
Jeg sporer opp han som hadde døren før og sammen med han så står jeg på utsiden av døren og roper inn koden slik at han skal komme seg ut.
Så går jeg mot mitt kontor og en tanke slår meg, tenk om noen låser mitt kontor fra utsiden, hvordan skal jeg komme meg ut... Så slå det meg, det er jo bare til å bruke håndtaket. Så istedet for å stresse rundt for å finne den som kunne koden kunne jeg rett og slett bare ha åpent døren for han, fra utsiden. :knegg:
Åh, minner meg om da jeg var 18, i bursdag til en venninne fra barneskolen, og vi var en gjeng som ble sittende og mimre om årene på barneskolen, inkludert lærere. Jeg presterte å si «husker dere hun sure, gamle, feite kjerringa vi hadde i keramikk?» og en av de som satt der sa «det er moren min».
Jeg lo god av denne :knegg: ofte er det enkle det beste
Men jeg har så mange spørsmål?
Dere har dører som låser seg fra innsiden og må åpnes med kode for å komme ut. Men som kan åpnes uten kode fra utsiden? Er kontorene deres kombinerte glattceller og kontor?
Jeg og en kamerat var ute og vandret i noen dager på en led i skogene syd for Stockholm. På ettermiddagen kom vi frem til et vann med en langgrunt steinete strand. Vi hadde ikke giddet å bære med oss badetøy (og vi hadde vel heller ikke lyst til å drasse med oss vått undertøy), så vi vadet nakne ut i vannet som var helt nydelig varmt og godt. Steinene i bunnen var veldig skarpe og det var sikker 100 meter ut til man kom til midjedybde. Jeg, orienterer og alt, hadde ikke sjekket at det var en bilvei tett inntil. Når vi var ute i vannet så kom det selvsagt en familie med barn i barnehagealder dit. Vi måtte bruke sikkert 5 minutter på å gå sakte og veldig nakne innover for å komme inn til våre sekker og klær.
Nei, han var en nyansatt stakkars som skulle ta en privat telefonsamtale på kontoret sitt og kom borti låseknappen på håndtaket på en dør som hadde hatt en annen retning for åpning tidligere.
Men kombinert glattcelle og kontor hadde vært magisk. :knegg:
Jeg har mange mange mange uheldige episoder med elektriske apparater.
La meg begynne med å fortelle om Palmen, 21 år og i sin første «ordentlige» jobb. Skulle stryke klærne mine til kontoret dagen etter. Når strykingen er ferdig setter jeg meg på huk under strykebrettet for å dra ut kontakten. Og der, i sakte film, kommer det varme strykejernet nærmere og nærmere panna mi, og plasserer et pent trekantmerke med damphull i panna mi. Skikkelig hjemme alene. Det tok flere dager før det ble borte b