Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Kan noen forklare hvorfor vi må bygge ned natur og livskvalitet for fremtidige generasjoner? Hva trenger vi store kraftanlegg for?
Er det ikke mulig å kreve at både nybygg og eksisterende bygg er passive eller tilnærmet selvforsynende med energi. At bare lavenergiløsninger brukes.
Ja, det blir dyrt å emdre, men det er dyrt å bygge ned natur og bygge store anlegg også, og regningen kommer delvis inn til andre enn de som tjener pengene. .
Det finnes jo andre løsninger. Ikke bare de der store selskap kan tjene penger på intensiv storskalaproduksjon?
Hvorfor er det ikke krav om at alle boligbygg og mange offentlige blir plusshus?
Fordi vi må gjøre alt. Fordi selv om vi har dekoblet energibruk og økonomisk vekst i vår del av verden, så er det ikke sånn for fattige land. Skal folk løftes ut av fattigdom, så må de ha energi. (og vann og mat. De tre tingene). Skal vi ned med klimautslippene så må vi gjøre alt hva remmer og tøy kan holde, i begge ender av strømkabelen. Bygge all fornybar energi vi bare klarer. Elektrifisere så mye vi klarer. Og energieffektivisere. OG lagre CO2. Alt til det maksimale av det vi klarer.
Og allikevel så er det mange nuller i forskjell mellom det som produseres av vind og vann og sol enn det som kommer fra olje og gass. Alt du skriver før parentesen er helt sant. Det etterpå er mer åpent for diskusjon. Å ødelegge norsk natur for å elektrifisere sokkelen er bare galskap. Skal de fattige landene løftes ut av fattigdom ved hjelp av energi, bør energien produseres hos dem. Og europeiske land bør som hovedregel være selvforsynte, så kan vi utveksle litt kraft, sånn at ingen behøver å bygge for toppene i etterspørselen.
Fra SSB: Norge eksporterte 25,8 TWh i 2022, som er omtrent det samme nivået som året før. Til tross for rekordhøy import i 2022 var Norge netto eksportør av kraft i alle årets måneder, med unntak av september 2022. I november alene ble det eksportert 3,2 TWh, som er den høyeste registrerte månedlige eksporten til nå.
Equinor aleine eksporterte 2230 TWh på samme tid i form av olje og gass.
Vi "brekker nakken" på å eksportere 25 TWh. Det har gitt rekordhøye strømpriser og konkurser og kriser alle veier og så tror vi at vi skal greie å erstatte olje og gass med det første?
Selv om hele Norge skulle bli seende ut som ei spikermatte, totaldekket av vindmøller, kan ikke fossile brensler erstattes. Det finnes ikke så mye materialer i verden at man kan lage så mange vindmøller heller.
Energikrisa handler om mer enn strøm
FYLKESRÅDSLEDER SIV HENRIETTE JACOBSEN (AP) OG FYLKESRÅD FOR PLAN, KLIMA OG MILJØ ANNETTE LINDAHL RAAKIL (SP)
Det snakkes med rette mye om strømkrisa. Prisøkningen har rammet mange, både innbyggere og bedrifter. Mangel på kapasitet i strømnettet hindrer grønn næringsutvikling og er en barriere for omstilling til lavutslippssamfunnet. Men ensidig oppmerksomhet på strøm gir oss likevel ikke de riktige verktøyene til å løse energikrisa.
I 2020 publiserte vi i Viken fylkeskommune en oversikt som viste energiproduksjon og forbruk i alle norske kommuner og fylker. Der ser vi at kun halvparten av energiforbruket i Viken var fra elektrisitet, resten var olje, kull og gass (36 prosent), fjernvarme (4 prosent) og bioenergi (rundt 9 prosent).
Det finnes dessverre ingen statlig energioversikt for lokalt nivå, men vi jobber nå med å oppdatere vår egen. Forhåpentligvis vil vi se en god reduksjon i forbruket av fossil energi, og noe økning i produksjon og bruk av fornybar energi. Men det er langt fra nok, og med dagens ensidige søkelys på ny strømproduksjon og nye strømnett er sannsynligheten liten for at det tas omfattende nok grep innen energieffektivisering, fjernvarme, biogass, bioenergi og hydrogen og ikke minst samspillet mellom de ulike energikildene.
Norge er blant de dårligste i Europa på energieffektivisering. Dagens nasjonale støtteprogrammer treffer i liten grad vanlige folk og små bedrifter. Vi har nå begynt å snakke om energifattigdom i Norge – en problemstilling som er godt kjent i Europa, men nærmest fraværende i det offentlige ordskiftet her hjemme. Selv om regjeringen har innført en god strømstøtteordning, vil varig besparelse på strømregningen bare nås gjennom energieffektiviseringstiltak. Viken fylkeskommune har derfor igangsatt gratis energirådgivning for boligeiere og borettslag, og en tilskuddsordning for energianalyser på næringsbygg.
Men energieffektivisering alene er ikke nok. Vi må også utnytte de over 20 milliardene kWh med varme som i dag bare renner ut i elver og fjorder, eller slippes i ut lufta. Minst 50 millioner kWh strøm brukes årlig til å varme bygninger. Ved å få spillvarme inn i fjernvarmesystemet kan energien gjenbrukes flere ganger, i et sirkulært kretsløp. Dette kan iverksettes relativt raskt. Viken fylkeskommune har vedtatt at vi skal prioritere fjernvarme som energibærer i våre bygg. På denne måten kan vi bidra til å få på plass grunnlaget for å bygge ut fjernvarmeinfrastruktur. Men for å få på plass vannbåren varme i både private og offentlige bygg trenger vi mer drahjelp fra statlige virkemiddelapparat som Enova.
Men fjernvarme alene er ikke nok. Varmt vann kan ikke benyttes til transport og industriprosesser. Det kan derimot biogass. Også her går store ressurser i dag til spille. Metanutslipp fra gjødsel og slam fører til økte klimautslipp heller enn å fanges og brukes. Enda verre er det at nesten 10 prosent av den ferdig produserte biogassen brennes av i fakler, uten at noen får nytte av den. Biogassanleggene er ikke bare viktige for å produsere energi, de gir også mulighet til å få næringsstoffer og karbon tilbake til jorda, og kan bidra til å redusere avrenning til Oslofjorden. Viken fylkeskommune har vedtatt at biogass, el og hydrogen skal være prioriterte drivstoff i vår kollektivtransport, og jobber gjennom Biogass Oslofjord for å hjelpe fram gode prosjekter og effektive virkemidler.
Men biogass alene er ikke nok. Over halvparten av energiforbruket i bygninger brukes til varme, og nest etter elektrisitet er vedfyring vår viktigste energibærer. Skogen vår er verdifull, og vi må både ta vare på naturmangfoldet og sikre at vi bruker tømmerressursene så høyt i verdikjeden som mulig. Likevel vil det være mye biobrensel som kan brukes til å varme både enkeltboliger og større gårdsvarmeanlegg. Den biobaserte industrien i Viken har omstilt seg og utnytter egne avfallsprodukter heller enn å kjøpe olje eller strøm. Gjennom prosjekter som Bioeconomy region og Klimasmart Landbruk samarbeider Viken fylkeskommune med næringene om god bruk av bioressursene. Men her kommer dagens offentlige støttesystem til kort. Innovasjon Norges program for bioenergi tømmes vanligvis før påske, og Enovas stadig strengere krav til innovasjon hindrer rask omstilling. Nå er det heldigvis opprettet et nytt statlig støtteprogram kalt Bionova, og vi ser fram til det kommer i gang.
Men bioenergi alene er ikke nok. Med mer ikke-regulerbar kraftproduksjon fra sol og vind i energisystemet kan hydrogen produseres når nettet er fullt og etterspørsel lav. Hydrogen kan lagres og skaper derfor balanse i kraftsystemet, kan avlaste behovet for ny nettutbygging ved å transporteres i rør og tanker, og kan benyttes til krevende prosesser i industri og transportsektoren. Viken fylkeskommune tar aktivt del i Norsk Hydrogenforum og støtter opp under forsknings- og samarbeidsprosjekter med næringslivet både innenfor landets grenser og langs transportkorridorene sørover mot Europa.
Men hydrogen alene er ikke nok. Med en skikkelig satsing på energieffektivisering og sirkulærøkonomi vil vi kunne utnytte all den energien som produseres i dag mer effektivt, og helst flere ganger. Men omstillingen vekk fra fossile energikilder vil også kreve mer kraftproduksjon og utbygging av nettkapasiteten, og det vil bli svært utfordrende å finne nok og riktige arealer til dette. Utbyggingen må gjøres på en skånsom måte som tar hensyn til viktige natur- og friluftsverdier, og i størst mulig grad bruker eksisterende takflater og industriområder. Dette vil likevel ikke være nok. Med de nye endringene i energiloven legger regjeringen til rette for større kommunal råderett over hvor ny energiproduksjon skal etableres. Gjennom lokale planprosesser kan vi alle sørge for at nye anlegg plasseres der de er minst til skade og mest til nytte.
Vi har med andre ord kommet et stykke på vei, men mangler fortsatt virkemidler fra nasjonalt hold. Og vi håper alltid på innspill til hvordan vi som fylkeskommune kan bidra mer.
Første anledning til å gi slike innspill blir 1. mars. Da inviterer Klimapartnere og Viken fylkeskommune til en helt nyopprettet energikonferanse på Ski. Her ønsker vi å diskutere energisystemet som en helhet, og hvordan vi kan frigjøre strøm til industrien, samtidig som alle som bor i Viken skal ha råd til å ha det lunt og godt hjemme.
Oppsummert: Slutt å tjate om den der h. strømmen samtidig som vi pøser ut energi i form av metan, varmtvann, uregulerbar kraft som går i tap i overskuddssituasjoner, og nedhogde trær som ligger og råtner langs veiene. Vi trenger en skikkelig satsing på energieffektivisering, biogass, bioenergi, fjernvarme (vannbåren varme i alle bygg over 500 kvm NÅ), etc. Og så må vi bygge ut noe mer kraftproduksjon, f.eks. gjennom å pålegge solcelletak på alle nybygg og la bønder sette opp et par gårdsmøller uten så innmari mye byråkrati.
Det er masse å ta tak i, jeg ser du nevner i fleng ting som ikke gir store naturinngrep, her må også oppgradering av eksisterende vannkraftverk tas med. Alt dette bør gjennomføres før man bygger vindmøller.
Og elektrifisering av sokkelen er bare tullete grønnvasking som må bli slutt på nå. Helst i går.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.