I tråden om pris på julegaver er det mange som sier at de helst kjøper ting ungene trenger. Og ikke for å kritisere noen, jeg tar bare et tilfeldig eksempel her. En forteller at barnet skal få tripp-trapp-stol til jul.
Da blir jeg litt sånn... hvor OK ville dere syntes det var å få ny kjøkkenstol til jul?
Det samme gjelder forsåvidt også litt for klær. Ny vinterdress i julegave - ja, den koster mange penger, men jeg tror at de fleste barna hadde blitt mer glad for nye tegnesaker til en 50-lapp eller et lite legosett til 150 kroner.
Jeg forstår bare ikke hvorfor man velger å gi tripp-trapp-stol eller vinterdress i julegave. Praktisk og nyttig, ja. Men er da målet "flest mulig pakker"? Eller å bruke en bestemt kronesum? Målet kan jo åpenbart IKKE være å glede barnet.
Og så syns jeg liksom jeg ser for meg at jeg kommer på jobb i romjula....
Kollega: "Fikk du noe fint til jul, da?"
Jeg: "Jada! Jeg fikk en flott pose med vaskepulver, og det trenger jeg jo, for det er jo jeg som vasker familiens klær. Dessuten fikk jeg en ny dørmatte, for den gamle var utslitt!"
For å si det sånn, spesielt når det gjelder barn, så skal julen være litt magisk. Og man skal glede hverandre. Når jeg kjøper gaver til mine nevøer og nieser så kjøper jeg ikke praktisk ullundertøy eller pysjer, selv om det er det foreldrene syns er mest praktisk. Jeg kjøper noe jeg tror barna blir glade for. I år får den ene nevøen en sånn diode-hodelykt. Den tror jeg han kommer til å bli glad for. En niese får en "my little pony" - fordi hun elsker små rosa og lilla ponnyer. Jeg vet hun kommer til å bli mye mer glad for en ponny til 100 kroner enn om jeg hadde kjøpt en vinterdress til 1500 kroner. (Selv om foreldrene nok hadde foretrukket motsatt...)
Ja takk, begge deler, sier jeg - tror jeg. Jeg er i utgangspunktet enig i at ungene først og fremst skal få noe de blir glade for. Likevel kan det iblant være aktuelt med praktiske gaver. I år får f.eks. niesa mi både bok, småfigurer hun har ønsket seg og ulltrøye av oss til jul. Det koster å holde barna med skikkelige klær og utstyr, og for en del familie kan det bli litt trangt. Det er ikke unaturlig å ta julegavene "til hjelp" sånn sett, både for foreldre og andre slektninger og venner.
Jenta vår fikk barnehagedress av oss til bursdagen sin, men ettersom hun er ett år, synes jeg det er helt OK. Seinere blir det nok annerledes, og jeg ser for meg en miks av morsomme og praktiske gaver.
Mine barnebarn får forresten lek&lær ting og stativ til gulvaktiviteter av oss i år. Pluss noen klær. :)
Foreldrene får penger, slik at de kan bestemme selv.
Målet for meg er at ungene skal oppleve jula som magisk uten å bli blaserte og bortskjemte. Siden mine to har stor familie foretrekker jeg derfor en kombinasjon av praktiske gaver de faktisk trenger og "unyttige" ting. Jeg har erfart at hvis de får ekstremt mange gaver som inneholder leker, slutter de å glede seg og mister oversikta før vi er til bunns i gavehaugen, og de klarer heller ikke å leke med alle lekene før det er gått flere uker etter jul. Når lekene kommer innimellom mer nyttige gaver er derimot lyset i øynene der for hver gave de åpner samtidig som de lærer at man ikke kan få alt man ønsker seg og at det å få en flott vinterdress eller nytt regntøy faktisk også er et privilegium verdt å glede seg over.
Å kjøpe praktiske julegaver til barna blir for meg en handling basert på overfloden vi lever i. Hvor langvarig er gleden for barnet i det det får enda en ny leke å stue bort på rommet sitt - enda en leke som ikke blir lekt med annet i det øyeblikket den pakkes opp? Er det ikke da mye bedre å kjøpe ting som varer og som i tillegg er nyttige?
Selvsagt skal barna få leker til jul, helt klart, men de aller fleste barn har MYE mer leker enn de trenger, og jeg synes det er ganske ille å signalisere til barna at de bare kan få og få. Og når det først blir leker på ungene, så synes jeg at leker de kan ha glede av i åresvis (lego, brio, osv) er det absolutt smarteste å kjøpe.
Dessuten er det på høy tid at vi tar ansvar for miljøet, og at vi prøver å overføre denne ansvarsfølelsen over på barna våre. DET er en fin gave.
Absolutt et viktig poeng, som jeg merker tydeligere for hvert år etter som ungene blir eldre og ikke vokser så fort fra lekene sine. Jeg nekter å fylle på med leker som drukner i alt de har fra før. Det jenta mi ønsker seg aller mest, for eksempel, er Bratz- og Barbie-dukker, men hun har allerede mange som hun leker lite med. Da får hun ikke flere uansett hvor mange ganger hun viser meg dem i butikken før jul.
Jeg sier også ja takk, begge deler. Jeg ser ikke poenget med at hun skal dynges ned av snusfornuftige gaver. Ei heller tonnevis med leker. Jeg synes det er kjempeflott om hun får en del ting hun trenger, og noen ting hun har lyst på. Jeg diskuterte dette nettopp med min mor, og påpekte at jeg syntes det var viktig at hun ikke bare fikk fornuftige ting.
Når det er sagt, du skal ikke se bort ifra at noen barn synes det er stas å få tripptrappstol. ;) Her i huset tror jeg gleden ved å pakke opp og overraskelsesmomentet er vel så viktig som selve gaven.
(For øvrig hadde undertegnede blitt glad for både dørmatte og kjøkkenstol. )
Da hun hadde bursdag for noen måneder siden fikk hun for øvrig en del gaver fra fjern og nær. Jeg satt nesten og reiv meg i håret til slutt; fy fillern så mye ræl det går an å få tak i. Ting hun synes var kjempemorsomt i to dager, som nå bare tar opp plass. Jeg ser ikke helt poenget med det heller. Hverken på vegne av henne, oss, giverens lommebok eller verdens overflod.
Jeg syns det er greit at det er en blanding av nyttige og unyttige gaver til jul og bursdag. Min lille blir dessuten glad for ny dress, nye støvler etc. Hun syns det er stas å gå i barnehagen med den nye dressen på. Jeg tror hun hadde digget å få ny kjøkkenstol også. Er ikke barn flest sånn da? At de syns det er kult med noe nytt og annerledes også av ting som brukes i hverdagen? Jenta mi syns i hvert fall det.
Jeg syns heller ikke målet bør være at alle julegavene skal være fantastiske for barnet. Det er helt greit med noen hverdagsgaver som klær eller utstyr innimellom. Jeg er ingen fan av at barn skal ha så innmari mye leker, og hobbyting kjøper vi etterhvert som det blir tomt gjennom hele året. Barnerommet ville blitt overfylt om det var leker i alle julepakkene, og i verste fall måtte vi lagt bort eller kastet brukelige ting for å få plass til nye ting.
Jeg legger mye tid og omtanke i julegaver og målet er å kjøpe noe som er nyttig og morsomt å få, og som mottakeren har glede av og kan bruke. Gaver som bare blir stående i et skap er ikke vellykkede i mine øyne. I år har jeg kjøpt klokke til Vesla, og jeg er sikker på at hun blir glad for den selv om hun ennå ikke kan klokka, og selv om hun blir enda gladere for Barbie-hesten hun får at mormoren.
Så, svaret på spørsmålet i hovedinnlegget er at jeg syns julegavene kan være en blanding av nyttige og unyttige ting. Hvis det bare er lego, tegnesaker og leker i alle pakkene, så syns jeg det blir for mye av den slags. Særlig når vi sant og si har en hel del sånt hjemme fra før. Nå skal det sies at Vesla ikke sliter noe særlig på leker og sånt da. Det ville stilt seg annerledes om hun var en slik en som ødela mye og rett og slett sleit ut ting. Dessuten blir hun jo glad for klær og nyttige ting også. Jeg ville blitt trist om hun ikke ble glad for gavene på julaften, så det er jo også endel av målet med gavene.
Det ble litt rart på slutten dette innlegget, men det er lunsj om et minutt og jeg ser sulten. :matvrak:
Jeg syns begge deler er greit. Glitterbarnet får ikke bare gaver fra oss, han får fra hele familien. Så velger en av partene å gi ham ny bilstol, vinterdress eller ullundertøy så får han nok av leker også. Nå skal det sies at han blir strålende glad for alt, han syns det er stas med egen stol, et fint sete eller underbukser med svampebob på.
Jeg syns det er greit å bruke julen til å gi slike ting, sånn at man slipper å få den utgiften på toppen av en eventuell "nyttig" julegave.
Jeg synes det er greit at besteforeldre og andre som ønsker å legge endel penger i gaven kjøper noe som er praktisk, det kan være alt fra dress til ski/skøyter osv. I tillegg får barnet gjerne en liten leke. Jeg ønsker ikke at noen skal kjøpe leker for 1000 kr til barnet mitt, og når de ønsker å bruke så mye penger - så syns jeg da det er fint at vi får ting barnet trenger.
Det er klart, besteforeldrene kunne gitt disse tingene utenom jul, men de ønsker å gi det til jul, så da syns vi jo det er greit selvfølgelig.
Selv kjøper vi ikke uteklær, brukssko osv. i gave, det får de utenom. Kan nok kjøpe praktiske leker som ski, skøyter og også klær som de ønsker seg, i tillegg til kanskje en leke, spill osv.
Vi prøver altså å kombinere det praktiske med det morsomme.
Det kommer jo an på hva barnene blir glade for, da.
Min yngste datter får dyne og sengetøy til jul. Hun gleder seg til å få stor dyne og kommer til å bli glad for den. For meg er det naturlig å gi nyttige ting i julegave. Jeg har riktignok hintet litt til besteforeldre som kom med strømpebukser at selv om det er greit med klær til jul, så kan det jo være klær som jentene har lyst på. Men strømpebuksene er rosa og har prinsesser på og jentene ble glade og er opptatt av at dette var strømpebuksene som de fikk av den og den.
Nei. Når man kjøper praktiske presanger til jul, så er det ikke for å ha flest mulig gaver, men for å legge pengene i noe barnene trenger.
Og, for å svare på spørsmålet. Ja, jeg ville blitt glad for en kjøkkenstol til jul. Jeg kunne til og med trengt en. Jeg ville kanskje ikke blitt fullt så glad for vaskepulver.
For øvrig er til dags dato den gildeste bursdagspresangen dattera mi fikk i år et par vinterstøvler. Hun forteller meg hvem hun fikk dem av hver eneste gang hun tar dem på.
Her er det også en kombinasjon av praktiske ting han trenger og leker. Det er ganske mye ungene trenger i løpet av året, og mye av det de trenger ønsker de seg jo. Vi kjøper det stort sett gjennom året, men når han nå trenger nye skøyter, keeperhansker og knebeskyttere og ny badekåpe, så synes jeg det blir for dumt å bare levere det til han nå rett før jul. Da passer det bedre som julegaver, dette er jo ting han "ønsker" seg fordi han trenger det. Men, vi gir han en lekegave i tillegg.
Vi gjør ikke dette for å få mest mulig gaver, men fordi jeg føler at det er bedre å gi det som gave enn bare å levere en pose til han etter at jeg har vært ute å handlet det inn.
Jeg synes det er viktig at barnet får noe de har satt opp på ønskelisten sin.
Her får de kun leker til jul og bursdager, ikke ellers i året.
Mange barn har overflod ja.
Jeg er glad jeg har takknemlige barn som elsker det de får og leker mye med det, så går det i arv når de er for store for det.
I år droppet vi pakke kalender.
Istedet har de fått små overaskelser.
For 4 dager siden våknet de om morgenen med en gave på dynen.
I dem så lå det et Star wars legosett.
De sparer på lego og star wars er på toppen av listen.
Dette var en forsmak på hva som venter på dem under treet.
De var helt i ekstase og jeg fikk klemmer og susser resten av dagen og dagen etter med Tuuuuusen takk mammma og klem/suss.
Da synes jeg det er morro å gi.
Slike reaksjoner er det i bursdag og jul og.
Klær for de av andre, men hos oss så får de det som står øverst på ønskelisten.
Skal de ha noe utenom så må de spare penger til det selv og de begge har spart slik at de kunne kjøpe seg hver sin playstation.
Her er de ikke bortkjemt med leker så jula og bursdager er dems dag.
De er null inntresert i klær.
Klær kjøper jeg når de trenger iløpet av året, ikke utenom.
Jeg er glad for at mine barn blir glade for både sengesett, tripp trapp stoler, ulltrøyer og annet nyttig -i tillegg til leker, selvsagt.
For de minste barna tror jeg ikke det spiller så stor rolle om det er en rosa ponny eller en vinterdress. Det er jo spenningen og gleden ved å åpne pakker, og å få noe til seg som er den store lykken! De har jo ingen forventninger eller forutinntatte oppfatninger om hva en julegave skal være enda. Mine to småtroll på 2,5 år blir superglade for en pakke med strømpebukse i. Da er det krigsdans og jubel :knegg:
Min 8-åring (gutt) er ikke like entusiastisk for akkurat det, men hvis han hadde fått Liverpool sengesett eller en stol til å ha på rommet hadde han blitt kjempeglad. Selv om det er nyttig! Dattera mi på 11 er en takknemlig sjel å kjøpe til -hun blir oppriktig glad for alt.
Jeg mener også at det er viktig at vi som foreldre faktisk lærer opp ungene til takknemlighet og snakker om verdien av gaver (symbolsk verdi) og det med å vise glede og klare å glede seg over alle typer gaver.
Når det er sagt, så er jeg enig i at ihvertfall de større barna også bør få noe av det som står på ønskelisten for å få en opplevelse av en magisk jul. I min familie pleier ihvertfall min mor, søster, besteforeldre og jeg å samarbeide såpass om julegaveinnkjøpene til ungene at vi sikrer at de alle får noen leker e.l. i ihvertfall noen av pakkene.
Jeg ville forøvrig blitt kjempeglad for en ny kjøkkenstol eller dørmatte til jul ;) Men vaskepulver hadde jeg nok satt på "kjip"-lista, ja...
Sånn tenker jeg også. Jeg hadde blitt trist og lei meg dersom barnet mitt ikke hadde greid å glede seg over slike gaver. Det er noe med at man ikke skal ta alt som en selvfølge. Ergo er utstyr som man trenger og ønsker seg, flotte gaver som man gleder seg over.
Mesteparten av hva jeg ønsker meg selv til jul, er praktiske ting som jeg trenger. Ikke unødvendig dill dall. I stede for å kjøpe slike ting rett før jul, setter jeg det på ønskelisten og kan få det under treet på julaften. Det er ikke noe som gleder meg mer. Hadde jeg trengt dørmatte eller kjøkkenstol, så hadde jeg blitt kjempeglad for å få det.
Men jeg forstår også poenget til bina mht å bare gi ungene det de trenger, men kanskje ikke selv forstår at de trenger. Selv ønsker jeg meg ikke dill-dall, men nyttige ting. Men unger må jo få lov til å ønske seg litt dill-dall :)
Det er sikkert helt unødvendig å slenge seg på her, men likevel: Jeg synes det er bra å venne ungene til at "gave" ikke bare betyr leker og stæsj og glitter, men at det også kan være nyttige og praktiske ting. Hvis vi likevel skal kjøpe en ny stol til guttungen sånn omtrent på denne tida, så kan han godt få den som julegave, så blir det på en måte også synliggjort at dette er en av de tingene mamma og pappa bruker penger på - vi kan ikke bruke alle pengene våre på tant og fjas (selv om det kanskje ser litt ut sånn iblant :flau: ).
Og jeg blir kjempeglad om jeg får et fint og praktisk møbel i gave, jeg. :jupp: Eller en kul dørmatte, for den del.
Nå har jeg bare lest hovedinnlegget. Når jeg skriver at ungene kanskje får noe de trenger. Kan det hende at jeg kjøper et plagg som en av dem har ønsket seg, men som jeg i utgangspunktet syntes var for dyrt eller litt unødvendig. Eksempelvis får guttene gensere med motiv fra Mikke Mus klubbhus. De var litt dyrere enn det som er normalt å bruke for enkle, hverdagsklær, men de kommer garantert til å bli mye brukt og guttene kommer til å bli kjempeglade. Det er en nyttig presang som ikke blir slengende i bunnen av en lekekasse.
Andre nyttige presanger er skiutstyr og skøyter for eksempel. En kan få mye plastikkstæsj for prisen av ei skipakke, men det er jo ikke særlig varig eller nyttig da. Til unger som er så små at for eksempel Tripp-Trapp-stol kan være en passende gave, synes jeg det høres ut som en bra presang. Får ungen ei lekeand eller en bil til 50 kroner ved siden av er h*n sikkert helt fornøyd. Det er ikke alltid lett å finne gaver som en baby vil bli glad for.
Kan man kombinere det hyggelige med noe nyttig synes jeg det er topp, men jeg har kjøpt flere gaver i år som er blott til lyst fordi jeg tror og vet at mottakeren blir fornøyd og glad med dem og ikke fordi de er til noen nytte.
Jeg ville synes det var veldig ok å få ny kjøkkenstol til jul. :D Vinterdress også. Det ville også ungene mine. De svømmer i leker og stæsj, og i hvert fall Storesøster ønsker seg ingenting. De har fått vinterdresser til jul et år, fra besteforeldrene, og ble overlykkelige. Pysjamaser ville også bli veldig godt tatt i mot. De er i all hovedsak glade for alt de får, eller har i hvert fall vært det så langt.
Jeg syns det er helt strålende å både gi og få praktiske julegaver. Noe av det beste jeg kunne få til jul som barn var nettopp en ny saccosekk til rommet mitt, sovepose, sportsutstyr osv. Jeg syns faktisk det er noe av poenget med jul og bursdager – at barnet kan lære seg å vente på å få de litt store tingene til det er jul eller bursdag, dersom det er praktisk mulig.
Jeg kjøper en kombinasjon til mine nieser og nevøer, og to av dem ønsker seg faktisk Devold- superundertøy til jul ”fordi det er det beste”. Jeg har kjøpt rosa prinsesselue til minsteniesen på fire år, som hun kommer til å elske. Og den beste gaven jeg har gitt en av de andre niesene mine var en rosa badedrakt med glittermotiv. Jeg tror jenta hadde bodd i den hvis det hadde vært praktisk mulig. Så det er ikke gitt at praktiske gaver ikke nødvendigvis er noe man blir glad for.
Nå har jeg to stk. nieser som har klær, klær og klær øverst på sine ønskelister. Praktisk for tante, praktisk for dem. :knegg:
Jeg syns det er mye bedre å bruke penger på noe barna faktisk trenger, så kan de eventuelt få litt stash ved siden av, enn at man skal bruke penger på ”ræl”. At man selvfølgelig kan kjøpe gode, solide leker, som holder lenge og som barna har stor glede av er selvfølgelig også noe jeg har sansen for.
Jeg blir forresten superglad for ny sautépanne til jul. Eller et par nye støvletter jeg sikler på. Og det må gjerne være mannen som gir dem til meg. :nemlig:
Jeg er enig med Stompa her, ungene får så masse leker på julaften at om det sniker seg inn litt ullundertøy eller en vinterdress, så gjør det absolutt ingenting. Dessuten kan det være at de faktisk blir glad for det, tro det eller ei. ;) I tillegg hjelper det på økonomien vår at vi kan ønske oss litt vinterklær til guttene, mye bedre det enn å ha huset fullt av masse plastleker som går i stykker etter et par uker.
:dulte: på Skilpadda, nok en :meelopers: tråd :knegg:
(Også alle de smiliene i en setning da!)
Avkommet får blant annet ny Nøstebarn ullpysj til jul, og hun kommer til å bli glad for den også, fordi hun selv synes de er best å sove i. I tillegg får hun bøker og ordentlig Xylofon med god lyd av meg, og hun kommer til å bli lykkelig.
Bøker er forresten noe jeg synes er både stas for ungene, i hvertfall avkommet som er som sin mor og elsker å lese, og nyttig. For man kan jo lære mye av å lese gode bøker da.
Da Tjorven var to år fikk hun nytt bilsete til jul. Pakken var gigasvær, og inni var det et stort nytt bilsete til BARE henne. Hun satt der og jodla i det nye setet sitt og hadde det konge resten av kvelden. Da tenker jeg at både vi og ungene er heldige som kan glede oss over "små" ting og ikke bare stash og unyttig plasticfantastic.
Jeg er enig i at ungene har godt av å få praktiske ting også.
Men akkurat denne jula er jeg glad for at jeg oppdaget at minstemann ønsker seg Spidermann-drakt før jeg kjøpte ny Nøstebarn-pysj. Det viser seg at storesøster har hjulpet ham med å skrive ønskeliste (som vi ikke har fått før nå!) og der står det Spidermann-drakt øverst og forøvrig bare Spidermann-ting...
Heldigvis har jeg nå klart å skaffe en slik drakt - håper det blir den "magiske" gaven hans som han har ønsket seg så veldig.
(Fikk forresten denne kommentaren av mellomste for et par uker siden: "Hvorfor kjøper du alltid bøker i julegave mamma?")
Jeg ser ikke motsetningen jeg. Det er da mulig med både og. Men vinterdress er noe min datter blir glad for. Hun fikk den nye litt på forskudd for det viste seg hun trengte den.
Min datter blir glad for truser også hun. Det blir ikke nødvendigvis færre morsomme gaver av at noen er nyttige.
Det jeg tenkte på var om det er et mål å ha flest mulig gaver og man derfor ender med å pakke inn bleiepakker, satt litt på spissen.
Vi kan også finne på å kjøpe klær, det er ikke det. Men da må det være klær som barnet ønsker seg. F.eks. badedrakt med glittermotiv som en annen nevner. Noe som er "litt ekstra" stæsja, så og si. Genser med motiv fra Cars, pysj med ponnyer og glitter...
Sportsutstyr er ikke i samme kategori som tripp-trapp-stol, bilsete og vinterdress. Et nytt akebrett eller nye ski er ikke "livsnødvendig". Men ting man som foreldre ville kommet til å kjøpe uansett, fordi barnet trenger det, det ser jeg liksom ikke poenget i å pakke inn og gi som julegave.
Jeg syns - helt for egen regning - at det er bedre å gi barnet EN gave til jul, og la den gaven inneholde noe barnet ønsker seg (eksempler i tråden her: xylofon, bok...), enn å gi barnet 5 gaver, hvorav 4 inneholder ting barnet måtte fått uansett.
Jeg syns det lett handler om mengden av gaver, og størrelsen på gavene. Og at innholdet blir underordnet. Det er det jeg ikke forstår. Det burde være innholdet som var viktig. Mange snakker om materialisme og bruk og kast og lære barna å glede seg over praktiske ting. Men er det ikke egentlig stikk motsatt, det mange faktisk gjør? Man kjøper og kjøper og kjøper, og alt man kjøper skal pakkes inn slik at gavehaugen nesten når til toppen av juletreet. Og så "forsvarer" man seg med at mesteparten var jo praktisk. Jeg vet om mange (veldig mange) småbarnsfamilier som "klager" over gavemengden og forteller at ungene ikke makter å pakke opp alt på en dag. Har man ikke da latt det gå over styr? Er det ikke bedre å kjøpe en 5-pakk med truser til ungen når hun trenger det, og så gi til jul i fra hjertet?
Heldigvis er både jeg og unga lette å glede når det gjelder gaver, er det pakket inn så blir vi glade uansett. Som nevnt før så fikk minsten 3 par med hjemmestrikkede votter, og var og er helt i ekstase over gaven. Heldigvis!
Jo, det er jeg enig i at er unødvendig. Og selv gjør vi det nok heller slik at fleecedressen og Legosettet (begge fra mormor) pakkes inn i samme pakke, nettopp for å kutte ned på utpakkingstid og gavemengde.
Men jeg synes det er litt dumt å kutte på den måten at det bare blir "morogaver" igjen, av den grunnen som jeg skisserte om å synliggjøre for barnet/barna at det er fint og nødvendig med ordentlige nytteting også. Ut fra mengden gaver og mengden leker de fleste barn jeg vet om har og får, synes jeg det er større grunn til å be folk vurdere å kutte ned på gavelekene, enn på å kutte gavemengden ved å la være å gi barna stoler eller sengetøy til jul. (Eller klær, for den del.)
Poenget mitt er at man skaper overforbruk fordi man pisker opp forventningene til julen. Hvis barna er vant med et gaveberg av dimensjoner, ja så fortsetter jo foreldrene med det. Og det ER ikke hvert år at barna trenger tripp-trapp-stoler, bilstoler eller nye vinterdresser. Så da må man kompensere med noe annet.
Der er hele poenget mitt, eller det vil si her er det jeg er susende uenig med deg. For det er nemlig slik at det er massevis av utstyr ungene "trenger", eller ønsker seg, altså praktiske ting. Det betyr ikke at alt blir kjøpt og at det er en selvfølge at det skal stå et nytt akebrett utenfor straks og med det samme han har lyst på et nytt et. Som f.eks i fjor: da hadde han rattakebrett, men ikke rattkjelke. Han ønsket seg rattkjelke, men jeg syntes det var unødvendig å springe ut å kjøpe et straks og med det samme og bare overlevere det et par uker før jul. Da synes jeg det er naturlig at man venter med det til jul. Det gikk på bekostning av noe annet. Annet utstyr måtte han vente på.
Jeg klager ikke over gavemengden og jeg har ikke inntrykk av at de som er opptatt av å gi praktiske gaver nødvendigvis er de som klager over det. Jeg synes du vrir på det hele når du linker dette til bruk og kast mentalitet og materialisme. Jeg tror man får materialistiske unger ved å fore de med alt utstyr som den største selvfølgelighet og ikke linke det opp mot f.eks jul.
Jeg synes fremdeles det ville være mer naturlig å ta til orde for å begrense antall plastskroteleker enn for å begrense andelen nyttegaver. Og hvis barna er vant til at en rimelig andel av gavene er nyttige ting og ikke nødvendigvis ting de har "bestilt" selv, vil det kanskje dempe forventningene til "gaveberget".
Antagelig ikke, men jeg vil tro at det nesten alltid er ett eller annet noenlunde nyttig de har bruk for. Og det trenger jo absolutt ikke være noe som er like dyrt som en tripp-trapp-stol; ungene har neppe noen forventning om at "i fjor fikk jeg en nyttig ting til x tusen, da regner jeg virkelig med å få noe nyttig som er like dyrt i år!".
Man må da ikke det. Jeg synes det er ille om ungene tar de "nødvendige" tingene for gitt også jeg. Unger teller ikke anntallet gaver.
Dette minner meg om en diskusjon jeg en gang hadde med en som syntes de foreldrene som tok med barn i lekebutikker og ikke lot dem få noe var forferdelige.
Akkurat som jeg synes barn bør kunne se og ønske seg uten å få, bør de også kunne få og glede seg for praktiske ting.
Vi fikk seks flotte spisestuestoler av svigermor et år og det er en av de fineste gavene jeg har fått i voksen alder. Vi er ikke bortsjemt med dyre gaver, så den gaven var et unntak. Nyttig og kjærkommen gave.
Barna mine har aldri vært vant til å få gaver utenom bursdag og jul. Jeg sper på med tegneark og hobbyartikler, men ellers hører det til unntaket at de får noe.
Til jul får de både nyttige og "unyttige" gaver. Begge deler blir de like glade for. Det er ikke så mange år siden julegavene kun inneholdt nyttige saker, som ullsokker, votter o.l. Var de riktig heldige kunne gaven inneholde et sjal, en brosje eller en leke.
Jeg er veldig glad for at slekt og venner gir barna mine en pen blanding av klær, leker og utstyr som ski, skøyter, akebrett o.l. Fra de var små har de takket pent for alle presanger, enten når de har sett giverene i romjulen, eller via brev, telefon eller e.mail.
Jeg kom på en artig episode fra sønnen var liten og vi var i lekebutikk for å kjøpe bursdagsgave til en venn. Han hadde nettopp lært at han ikke kunne få noe hver gang vi var i lekebutikken. Men ønske var lov. Han gikk rundt i butikken og ropte gledestrålende til meg:"Mamma! Det ønsker meg meg til jul og det ønsker meg meg til jul og det ønsker meg meg til jul". Dette var på vårparten. Lenge til jul og bursdagen hans kom først. :knegg: Men det er lov å ønske.
Hvor mye foreldre bruker av penger på gaver til egne barn syns jeg ingen andre har noe med. Tror heller ikke det er så mange som føler at de må kjøpe like dyre gaver hvert år.
Jeg skjønte ikke helt linken mellom overforbruk og praktiske gaver. Hvis det kommer juler hvor glitterbarnet ikke "trenger" noe, kommer vi jo ikke til å fylle opp den pengekvoten med plæstic-stæsj?
Jeg syns det Bina snakker om er smak og behag, og kan ikke skjønne at noen syns det er et problem at andre gir praktiske gaver som barna faktisk blir glade for.
Jeg blir faktisk veldig glad for praktiske gaver selv, en av de julegavene jeg har satt mest pris på var en drill.
Jeg blir kjempeglad for praktiske gaver. Og ting til huset. For det er jo det jeg som regel skriver på ønskelisten som sendes til familien. :knegg:
E. blir i øyeblikket han pakker opp gavene mest glad for biler/tog/gravemaskiner o.l. Når dagene går, er det puslespillene, bøkene etc som fenger. OG når han fikk høre at han skulle få ny seng (som gave fra mormor) så ble han dansende glad.
Plastikkstæsj blir etterhvert bare liggende.
Barn i dag har mer enn nok leker. De har så mye leker at de nesten ikke vet hva de skal leke med. Så derfor tror jeg at de har godt av å få litt praktiske gaver også. Så de lærer seg til å sette pris på alle former for gaver.
Turbo liker å få klær i julegave. Spes fra gu`moren for hun kjøper bestandig snoopy klær;)
I fjor fikk han ny vinterdress hos svigers i julegave og var kjempe glad for de.
I fjorfjord fikk han ski, samme i år. Fra svigermor.
Er ting han trenger .så hvorfor kjøpe de uten om jul istede for å få de i julegave. Hadde han ikke fått det i julegave så hadde han sikkert fått 10 pakker med bare dritt i,for å "liksom bare kjøpe noe siden han ikke trenger noe, for at han får jo ellers i året det han trenger"
Altså ikke fra oss men fra resten av familien
Jeg er vant med å få ski og sånt i julegave. Er vant med at ting man trenger og vil ha ønskes til jul.
I år har jeg ønsket meg en ny støvsuger for at den andre er øddelagt ;)
For at vi trenger en ny.
Dette virker som et ganske oppkonstruert problem. Det er tross alt ikke de tingene vi har god bruk for (feks. tripp-trapp-stoler og vinterdresser) som skaper overforbruk. Og alle barn og voksne har som oftest bruk for noe som er praktisk nyttig hvert år. Man vokser ut av og sliter ut klær og utstyr, da er det helt naturlig for meg at jul og bursdag er anledninger for foreldre og øvrig familie til å kjøpe nyttige gaver såvel som unyttige, men morsomme gaver.
Jeg tror som sagt at de foreldrene som gir barna et gaveberg av dimensjoner vil gjøre det uavhengig av nytteverdien i gaven. Jeg tror også at det er de samme foreldrene som dynger ned barna med gaver ellers i året. Antakelig overforbruker de så det står etter på andre områder også.
Ungene får én, og kun én, gave (hver) av oss foreldrene, og i år får Frøkna slalomski. Det hadde hun kommet til å få uansett, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det er et argument for å ikke gi henne det til jul? Er det liksom bedre å gi henne slalomski i begynnelsen av desember, og dermed måtte kjøpe noe annet til henne til jul som hun ellers ikke ville fått? Hvordan er det med på å begrense overforbruket? :undrer:
Du går med andre ord ut i fra at alle foreldre kjøper masse leker til ungene til jul, og at de som kjøper praktiske ting gir det i tillegg? Vel, som du ser av det jeg skriver over så gjelder ikke det alle.
Vi lar besteforeldrene ta seg av den delen av gavene som er "morsomme ting". I år ønsker Frøkna seg mest av alt en helt spesiell Barbie-dukke, og det har jeg tipset mine foreldre om, så det får hun av dem. Så lenge noen av gavene er ting som ungene ønsker seg, tror jeg neppe de tar skade av å få praktiske ting av oss foreldrene.
Jeg prøver å gi ungene ting som er nyttige og som de blir glad for. Trenger ikke være noen motsetning i det. Jeg har aldri pakket inn vinterdresser og gitt til jul, men ellers så får de mye som vi ville kjøpt ellers, og begrenset med ting som bare er gøy og fjas.
I år får tre av guttene klokke. Minstemann på snart seks får i tillegg globus, en film og et eksperimentsett. Tenåringene får (i tillegg til klokke) farget stretchlaken og fint flanellsssengetøy til 120-bredde-sengene de skal få på salget etter jul som en slags delvis julegave. Eldstemann (som er voksen) får en fin ullgenser og noen euro, siden han skal reise til Spania 2. juledag.
Kanskje litt "kjedelige" gaver fra oss i år, men jeg regner med at de får mye de blir glad for sånn alt i alt. Blant annet vet jeg at det er en ukulele i pakkehaugen. :)
Her ønsker vi oss ting vi trenger eller litt dyre gaver av besteforeldre, ski, dresser, sko, kanskje dukkehus, trehjulsykkel osv. ( i år ski og klær).
De vil gjerne gi litt dyrere og vi ønsker oss derfor noe nyttig som vi likevel kanskje måtte ha brukt penger på i januar/februar.
Vi selv gir leker ( i år duplo), min søster og min manns søster gir også leker til henne. Så da får vi i pose og sekk.
Jeg ble ihvertfall superglad da jeg fikk langrennski til jul av min mor og de. Har vi det så godt i dag at barn ikke gleder seg over sportsutstyr lenger?
Når det er sagt fikk faktisk ungene en topakning med smokker hver fra meg den første jula de levde. De var 4 mnd, og jeg hadde ikke tenkt å gi dem gaver i det hele tatt. Men så skulle vi feire med broren min og ungene hans på 3 og 8 år, og det var veldig viktig for dem at det lå noe under treet til ungene mine også. Så da gjorde jeg det sånn, for smokker trengte de jo uansett. Uten at det egentlig er det minste relevant i denne tråden, som handler om større unger. :knegg:
Her blir det litt blanding. I år har vi kjøpt stor bokhylle på deling til jentene. Den skal så på lekerommet deres. Storesøster får "jungelboken" på dvd og lillesøster får en lekebok utenom.
Vi har ønsket oss bilstol, ullundertøy og slike ting til AJ i år.
Men jeg har også gitt beskjed om at han må få iallfall ett par leker på julaften, slik at han får noen glede av det. Nå er han fortsatt veldig liten da, snart ett år, så han vil jo ikke forstå alt sammen.
Men gaven fra den ene onkelen fikk han velge selv, det var stas. Da fikk han krabbe rundt å finne ut hvilken leke som var mest spennende ;)
Så hos oss er det begge deler.
Men nå er jeg slik selv også da. Kan ikke komme på at det har stått så mye dill-dall på min ønskeliste de siste årene. Nå er det ikke så mange ønsker i år da, men det er sko, Stormberg jakke og digitalt kamera. Så sko og jakke er jo praktisk, kamera er jo moro. Slik fører vi det videre også.
Vi kjøper gjerne, og ønsker "oss" (altså til henne), nyttige ting til både jul og bursdag. Vinterdress, ny seng, klær, sko, mm. Men vi pleier somregel å ha en pakke med noe gøy i også.
Nå fikk hun Build A Bear bamse av oss i år. Vi tok henne med til butikken på søndag, og hun fikk velge seg en bamse med antrekk, og det syns hun var kjempestas. Men mannen hadde også kjøpt et PS2 spill til henne som skal ligge under juletreet. (Nå klarte han å kjøpe tre filmer og et dataspill også, da. :knegg: Så det blir en pakke fra meg, en fra han, en fra lillebror, og en fra hver av kattene. :humre: )
Det var nok meg med tripp-trapp-stolen ja :) Vi er faktisk så kjipe at jenta allerede har fått den og tatt den i bruk. Vi gadd ikke pakke den inn, og ta den med på julefeiring 3 timer unna med bil. Det blir helt sikkert nok gaver å dra på ;)
Vi har alltid gitt tripp-trapp-stol til ungene våre den andre julen deres, og guttene som var ca 2 år da de fikk sine stoler har vært veldig begeistret for de. Det er de den dag i dag. Det er DERES stoler, og nåde den som låner stolen uten å spørre ;) Poenget mitt er at en sånn gave er noe de vil ha glede av i mange år framover, faktisk helt til de er voksne, og kan la den gå i arv til evt sine barn igjen.
Sånn generelt sett så ønsker jeg at barne mine skal få julegaver som er både praktiske OG gøyale, helst på en gang :) Mine barn blir glade for klær og de blir glade for leker, og kjenner jeg familie og venner rett, så kommer det nok til å ligge litt av begge deler under juletreet.
Og bare for ordens skyld. Snuppa får liten babyborn dukke fra brødrene, og en billedbok fra Nissen også på julaften, så jeg tenker nok hun blir fornøyd. Uten at jeg tror hun har så veldig store forventninger i en alder av 14 mnd ;)
Føyer til:
Jeg mener også at barna skal få, så sant det er praktisk og økonomisk mulig, det som står høyest på ønskelisten sin. Enten det nå er bursdag eller jul.
Eldstemann ønsker seg mest her i verden en EKTE tryllestav. Den blir jo litt vanskelig å oppfylle, men jeg vet at tante har vært og handlet et gammeldags tryllesett, og lærebok i trylling. Så får vi håpe det gjør nytten :) Vi har snakket om at man må lære seg å trylle, at det ikke finnes tryllestaver som tryller helt av seg selv.
Nr to på lista hans er en robot, og det får han av oss foreldre. Robosapien heter den visst. Det er en skrekkelig unyttig ting, som vi strengt tatt ikke har plass til en gang, men han falt så til de grader for den i butikken at vi endte opp med å kjøpe den.
Mellomste på tre år har ikke helt begrep på julen, og hva han ønsker seg, så han får en praktisk men morsom gave av oss i år :)
En ting til ang tripp-trapp-stol o.l. Hadde dette vært en ting som skulle gått i arv mellom ungene, så hadde vi ikke gitt den i julegave. Da hadde vi kjøpt den utenom som alt annet barneutstyr. Men all den tid de får hver sin, så tenker jeg at det er en flott julegave, som de vil ha glede av lenge :)
Jeg har i grunnen tenkt at jeg savner mer nyttige gaver i julefeiringen, jeg. Nå virker det ofte som om alle har lyst til å gi det jeg vil kalle "wow-gaver". Altså gaver som imponerer ungene der og da.
Selv husker jeg at de mer langsomme gavene også var veldig fine. At når jeg f.eks. hadde lekt masse og kost meg på julaften, så var det en veldig deilig følelse å legge seg under den splitter nye dundyna jeg hadde fått i julegave av besteforeldrene mine. Jeg hadde kanskje på meg en fin og ny nattkjole som jeg hadde fått av noen andre. Og neste morgen koste jeg meg med å ta på meg nye tøfler. Så gikk jeg ut for å leke og tok på meg luen og vottene jeg hadde fått. osv. De er langsomme wow-gaver. Sånne som kanskje ikke fikk meg til å sperre opp øynene da jeg pakket de opp som lekene gjorde, men som i grunnen hadde samme effekt over lengre tid.
Når alt skal være wow-gaver og de kuleste lekene i byen, så blir det rimelig overveldende også. Nesten så en god genser eller et par tøfler blir et kjærkomment avbrekk for barnet også.
Men nå har jeg barn som har det med å bli veldig glad for gaver nesten uansett, da. Det har ikke akkurat gått inflasjon i det å få ting ellers i løpet av året her. Men det virker som om de når det blir for mange leker (for mye av en kategori?) blir overveldet og at de setter pris på variasjon.
Litt sånn:
"En leke.."
"En leke til..."
"Enda en leke..."
"To leker til..."
"Oj! Noe nytt. En flanellspysj!"
"Enda en leke..."
"Mer leker..."
"Næh! Nye tøfler!"
Signerer i hvert fall dette. Jeg vil gjerne helst ha ting vi får bruk for, og både dørmatte og kjøkkenstoler hadde blitt godt tatt imot.
Jeg blir egentlig litt sjokkert over at det skal være feil å gi ungene nyttige ting til jul. Hvor bortskjemte skal de bli da? Skal de bare lesses ned med plast og dill fordi man er kjip og gnien ved å gi nyttige gaver? Hvis ungene ikke kan få ting de trenger, står jo bare de tingene de ikke trenger igjen. :rolleyes: Jeg synes det bare er sløseri og bortkastet tøv å fylle barnerommene med unyttig ræl som barna knapt gidder å bruke etter at den første spenningen har lagt seg. Hvis det er overforbruk og kjøpehystri som er problemet så er det vel rælet og ikke de nyttige tingene som en bør gå løs på, eller?
Jeg er i hvert fall glad for at barna mine skjønner at nyttige ting også er fint å få. Og at det ikke bare er å kjøpe og kjøpe hele tiden. Selvfølgelig, hvis barna virkelig trenger noe, kjøper vi det utenom jul og bursdag, men om HE trenger ny sykkel eller JC nye ski, så sier vi til dem at de får ønske seg det til jul/bursdag, og kanskje de er heldige og får det da. De har ikke vondt av å gå og glede seg, håpe og ønske noen uker, selv om kanskje den gamle sykkelen er litt liten, eller skiene litt korte. Guttene mine pleier å bli glade for både sengetøy, håndklær, klær, toalettsaker og sportsutstyr. De skriver det selv opp på ønskelistene også, sammen med ønsker om leker, filmer og spill. Så kan de som skal gi gaver velge selv. I fjor fikk de sengetøy med planetene på, truser og trøyer med Batman og Spiderman, og de fikk store badehåndklær med navn på. De gavene er nok de som har vært mest i bruk, og som de absolutt har vist størst glede over å eie gjennom året. Pirates-bilbanen, som sto øverst på ønskelista, og som HE fikk av besteforeldrene, ligger stuet ned i en skuff, og jeg tror ikke den har vært i bruk de siste ti månedene.
En liten en om tripp trapper til slutt:
Forleden dag klarte mellomsten å ødelegge den eldgamle loppe-tripp trapp-stolen sin. Det første han sa da var: "Å nei, jeg har jo sendt ønskelista mi allerede."
Årsaken til at jeg reagerer og kobler overforbruk med praktiske gaver er at flertallet av de som argumenterer FOR praktiske gaver sier at "de har jo alt for mye leker allerede....".
Det er vel det mine barn ikke har, da. De har ikke rommene fulle av plastikk-ræl, som mange snakker så nedsettende om. Og heller ikke har vi familie som dynger ungene ned i verken leker eller gaver til tusenvis av kroner. Så det er et problem vi aldri har opplevd, det der at ungene har rom stappfulle av leker og likevel ikke bruker dem.
Og kanskje er det her årsaken til min feilkobling ligger. Når ungene har rommene stappfulle av unyttige leker og ubrukelige ting - da må det på ett eller annet tidspunkt ha oppstått overforbruk. Noen har på ett eller annet vis skaffet alt dette unyttige og ubrukelige. Der ligger overforbruket.
Hos oss er det sånn at vi lesser ikke ungene ned med morsomme og unyttige ting gjennom hele året, for så å kjøpe ny dyne til jul. Vi gjør motsatt. Vi kjøper dyner når det trengs, dress når den gamle er for liten - og så kjøper vi leker og bøker og "det lille ekstra" (som rosa paljettgenser) til jul eller bursdag.
Det å ende med å kjøpe praktiske og nyttige gaver til jul vil for mange (ikke alle) være et resultat av lang tids overforbruk. "De har jo alt, men pakke må de få....". Litt som man gjør til egne foreldre. De har jo absolutt alt. Så man gir ei flaske vin og et fenalår, en bok eller en DVD.
Poenget kan vel like gjerne være at man ikke ønsker et rom fullt av plastræl og unngår det ved å sørge for at endel av gavene er praktiske? Min datter får sjelden leker og unyttige ting av oss. Nesten aldri faktisk. Det eneste jeg ikke har høy "trenger vi dette"-terskel på er hobbysaker som hun forbruker og bøker.
Vi har ganske mye familie og venner som kjøper gaver til Vesla både jul og bursdag, og de to dagene er nok til å fylle opp rommet hennes med ting hvis vi ikke begrenser det. Jeg ser det som at vi forebygger overforbruk ved å styre julegaveønskene i retning av noe nyttig. Heldigvis setter hun stor pris på å få nyttige gaver også. Vi oppfordrer også all familie til å kjøpe en gave hver for å begrense pakkemengden på julaften.
Jeg vil ikke ha utakknemlige unger som tror at det er deres menneskerett å få svære fjernstyrte dinosaurer, bling-bling plastleker osv, og at jeg som forelder gjør et overtramp i forhold til deres menneskerettigheter om jeg gir dem tripp-trapp-stol, vinterdress eller ulltøy.
Mine unger får begge deler, og vi forsøker å være moderate.
Frøkna har et rom full av leker, ja, men det aller meste av det hun har er resultat av bursdagsgaver og julegaver, samt gavmilde besteforeldre, som ikke alltid klarer å styre seg. Jeg ser likevel ikke meg selv fortelle henne at "I år vil jeg ikke gi deg noen julegave, for jeg vil helst begrense overforbruket".
I stedet gir vi henne noe hun ville fått uansett (slalomski), og hva er det som er så veldig galt med det? Vi voksne gjør det samme oss i mellom ofte også. I fjor fikk Teomannen kul klokke til kjøkkenet, som han hadde ønsket seg. Hadde jeg ikke gitt ham det til bursdagen, ville vi kjøpt det ganske snart uansett, men gjør det klokken uegnet som gave av den grunn? Jeg håper jeg får sykkel av mannen min til jul i år. Hvis jeg ikke får det, må jeg kjøpe meg en i januar uansett, for sykkel må jeg ha for å komme meg effektivt til og fra jobb. Er det dumt å få noe man virkelig MÅ ha til jul? Burde jeg heller ønske meg diamanter? :gruble:
Forøvrig så ville det ikke hjelpe så mye med diamanter, for alle diamantene mine føres rutinemessig ut av huset hver eneste dag, sammen med meg, så akkurat når det gjelder diamanter, så har de bare halv effekt: de begrenser overforbruket i huset vårt bare når jeg er hjemme. :knegg:
Vi kjøper aldri praktiske ting vi trenger til jul. Jeg ser ikke vitsen i å legge det under treet eller for den saks skyld kalle det julegave i det hele tatt. Trenger barna vinterdress får de det, og det blir ikke gjort en gave ut av det. Ungene får uansett bare en gave hver fra oss foreldre, og da blir denne gaven en leke de ønsker seg.
Det hender andre i familien kjøper utstyr til jul, og det får de selvsagt lov til, hvis det er noe vi trenger der og da. Men jeg liker egentlig heller å kjøpe få gaver som virkelig er til barna og kjøper utstyret jeg trenger selv, ellers på året. :sær:
Når det gjelder klær så er det noe dattera mi er veldig glad i, og hun gleder seg like mye over en fin genser/kjole som over en leke.
Heldigvis er mine unger slik at de blir glade for både nyttige og unyttige gaver. Utrolig hvor mye glede en ny nattkjole kan gi, eller noe praktisk til rommet. Og jeg hadde blitt kjempeglad om noen kjøpte kjøkkenstol til meg. Om noen gidder samler jeg på Jærstoler med fire riller i ryggen. :D
Jeg er mer opptatt av at mange må gi slike WOW!-gaver til jul. Jeg tviler på at mine får slike gaver i år, ikke fikk de det i fjor jul heller, eller resten av året. Og jammen er de tre lykkelige barn som koser seg med det de får. Heldigvis.
Nå har jeg bare lest bruddstykker av tråden, men jeg skjønner ikke helt hva vi diskuterer. :gruble:
Økonomien vår er sånn at vi ikke alltid har råd til både å kjøpe alt barna trenger + det som står øverst på ønskelisten deres.
Poden på 2,5 får altså i år en ny seng. Han trenger ny seng, han er så liten at han ikke skjønner julestyret likevel. Men jeg vet jo hva han ville blitt glad for å pakke opp på julaften, så jeg har sikret meg at bestemor kjøper en ny koseklut og at noen andre kjøper noe lego etc.
Stesnuppa trenger ikke noe spesielt nå, så hun får et SingStar-spill som står øverst på ønskelisten.
Jeg skjønner ikke helt hva slags problem HI legger fram. Tenker du at siden vi kjøper seng til Poden i år, så må vi kjøpe leker for samme sum neste år? Da skjønner jeg at det å gi praktiske gaver kan være et problem.
Kirsebær: Minstegutten min fikk ny stor seng til treårsdagen, av farfaren sin. Han ble utrolig glad for den senga, og snakker fortsatt (tre år etter) om at den er fin og at han fikk den av bestefar.
Du er akkurat på samme linje som meg. Vi gir også barna en gave hver. Og da får de noe som de ønsker seg, normalt sett en leke. Min datter er også som din glad i klær - og kan bli like glad for noe fæncy klær som for en leke. Men da kjøper jeg selvsagt de klærne jeg vet hun ønsker seg, ikke nødvendigvis det jeg syns er mest praktisk. (F.eks. syns jeg at ensfargede pologensere er den smarteste oppfinnelsen i kles-verden, men til jul eller bursdag vil jeg heller kjøpe den der fine genseren med trykk og paljetter, eller en kjole som hun strengt tatt ikke trenger.)
Nå sporer jeg forsåvidt litt av (men det er min tråd, så pyttsann!), men jeg mener faktisk at også leker er viktige for barn. Det å bare gi hobbysaker og bøker syns jeg personlig blir litt feil. Lek er viktig for barnas utvikling og læring. Derfor blir også lekene (gjenstandene) viktige. Barna mine skal alltid ha leker som er passende for alderen. Leker blir sånn sett "forbruksvare", for skrangle-leker med speil og bankebrett er for lengst fjernet fra våre barns rom. Man må ha en balanse mellom ulike typer av leker, og selvsagt hobbyting, bøker, puslespill, spill, konstruksjonsleker (lego, osv), små plastdyr, lekebiler og så videre.
I år har vi kjøpt ski som "julegave" til Hannah. De har hun fått allerede, og prøvd. Hun er jo bare litt over 2 år, og skjønner ikke alt det med julegaver enda tror jeg. Men det er jo ikke sånn at hun blir sittende UTEN noe i jula. :knegg:
Jeg ønsker meg til av familie - og da er det ofte litt variasjon på leker og "praktiske" ting. Jeg skjønner at det er kjipt om man KUN får praktiske ting, så jeg satser på en mellomting. Litt klær, litt leker og kanskje ting som kan sees på som praktiske.
Som gave fra oss på julaften skal hun få nye leker for å ha i badekaret. Der er det slunkent nå.
Det er forskjell på barn og voksne. :snusfornuftig:
Forskjell nr. 1: vi voksne disponerer våre egne penger og kan i større grad innfri våre ønsker fortløpende.
Forskjell nr. 2: når vi voksne "leker" så er det stort sett begrenset til spill eller sportsutstyr. Barna leker mye mer med fantasien enn vi gjør.
Forskjell nr. 3: voksne har mer realistiske forventninger og har for lengst innsett at Porsche på ønskelista ikke resulterer i nytt kjøretøy til jul, men til latter og kanskje en lekebil for moro skyld.
Forskjell nr. 4: vi voksne har ansvar for oss selv, husholdningen, barna, hjemmet - og våre ønsker gjenspeiles av det. Barna har bare ansvar for seg selv, og selv det er bare til en viss grad.
Og slik kunne jeg fortsatt. Jeg ønsker meg stort sett også ting som jeg ville kjøpt meg selv før eller siden uansett. Ofte kjøper jeg tingene også, så når det kommer til jul og mamma spør hva jeg ønsker meg til jul, så blir jeg svar skyldig.
Men barna ønsker seg fortsatt nesten alt de ser. Og får de noe flott å leke med så blir de oppslukt i timesvis, i dagesvis. Men får du nye diamanter - ja så putter du dem sikkert i et smykkeskrin eller en skuff.
Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?
Jeg antar at du kjøper vinterdresser og sokker og for den saks skyld møbler til barna dine, du også, så selv om de ikke får "begge deler" akkurat til jul, så får de jo sikkert begge deler, gjør de ikke? Er det "mer moderat" å gi ungene vinterdress i november, en leke i desember og en bok i januar, enn at de får alle tre tingene i desember og ingenting de to andre månedene?
Dessuten er det ingen som har hevdet at dine barn er utakknemlige og bortskjemte, så det var helt unødvendig å beskylde Nooria for det.
Jeg sier ja takk begge deler. Om han får vinterdress av besteforeldrene så syns jeg det er helt greit. Om vi kjøper ulltøy så er det også helt greit. Det er også greit at han får leker. I år får han et keyboard hos oss og det tror jeg han blir glad for, men jeg ser for meg en fornuftig blanding...
Denne diskusjonen får meg forøvrig til å tenke på gudsønnen min som jeg kjøpte sølvtskjeer i julegave til, i tillegg fikk han tegnesaker eller lignende... Vel, da han var nesten 6 og jeg kom innom i romjula så ser han på meg og sier; "Tusen takk for julegavene, men den der skjeia hadde du ikke trengt å kjøpe" Han fikk ikke flere enn 6 for å si det sånn;)
Det er snart jul, men det får da være grenser for hårsårhet.
La meg snu på flisa, Skilpadda. Hvis JEG hevder at jeg er opptatt av miljø, overforbruk og global oppvarming, og derfor gir barna både praktiske gaver og leker til jul - har jeg da forstått noen poeng over hode?
Eller har jeg - enkelt og greit - sørget for en gigantisk gavehaug på julaften, og verken mer eller mindre?
Og på den annen side - hvis JEG hevder at jeg må kjøpe praktiske gaver, for rommene til ungene er stappfulle av plastikk og leker - hvor miljøvennlig er jeg da, på en skala fra 1 til 10?
Frøkna får ukepenger og vet at hun kan spare hvis det er noe hun ønsker seg sterkt. Utover det har du selvsagt rett i dette.
Og det er et argument for at de trenger masse dilleleker, fordi …? :gruble:
Frøkna leker rolleleker med de utroligste ting. Hadde hun ikke hatt annet tilgjengelig, hadde hun glatt lekt med pinner og kongler. Det gjør hun for så vidt uansett. Jeg synes absolutt ikke at ungers fantasi er noen grunn for å kjøpe flere leker til dem enn de klarer å bruke.
Og en måte å lære det på, er kanskje å lære fra barndommen at noen ting er det realistisk å ønske seg, mens andre ting kan man bare drømme om og snakke om på sengekanten.
Og ett av de ansvarene vi som foreldre har, er å lære ungene å sette pris på gavene de får og lære dem at jul og bursdag ikke trenger være en orgie i leker og dill, men også la dem oppleve gleden av ny nattkjole, nye votter eller ny seng.
Tvert om, faktisk. Jeg bruker mine diamanter hele døgnet (Jeg har tross alt ikke flere enn jeg klarer å bære.), mens de aller fleste lekene som Frøkna har fått gjennom årene aldri blir brukt. Hun bruker få leker i rollespillene sine, og min erfaring er at de lekene hun syntes det var morsomst å pakke ut, er de som blir brukt kortest tid.
Lego, Brio-tog, tegnesaker og bøker, er det som har langst levetid (eller "leketid", om man vil) her i huset. Ja, også prinsesskjolen, så klart. Den har hun bodd i på andre året nå. I tillegg har hun noen få, utvalgte kosedyr som også har vart lenge. Puslespill går det også mye av i perioder. Men for det meste blir dukker, bamser, pyntesmykker, smykkeskrin, baller, dukkeklær, lydleker, plastdyr og de fleste andre leker bare liggende å slenge. Og det er grunnen til at vi prøver å styre gavene hun får inn på ting som vi vet at hun ikke vil bli like ekstatisk over å få få akkurat der og da, men som på sikt vil bli langt mer brukt og satt pris på.
Men for all del: det hun ønsker seg aller mest til jul i år, er Rosella-Barbie, og det får hun av mine foreldre, selv om vi vet at den bare kommer til å bli liggende i skuffen etter noen uker. Jeg er med andre ord ikke uenig i at unger skal få oppleve gleden over å få noe de virkelig ønsker seg, men jeg synes altså ikke at det er galt at vi voksne, som faktisk vet bedre enn henne hva hun kommer til å få mest glede av på sikt, skreller vekk mesteparten av de tingene hun ønsker seg fordi det ser kult ut i lekekatalogen, og i stedet sørger for at hun får ting hun har glede av lenge.
Som sagt får hun bare én ting av oss, så i antall gaver hevder vi definitivt å være moderate. Men hun får da presanger av andre enn foreldrene også, og siden det er jeg som lager ønskelisten hennes, og siden familien velger å forholde seg til denne, har jeg mulighet til å påvirke gavehaugen slik at den består av en ganske passende blanding av gøy og nyttig. I år får hun for eksempel, i tillegg til Slaomski og Barbie-dukke, også Devold-undertøy, nattkjole og tøfler, for å nevne noen av disse ekle, praktiske gavene som hun kommer til å sette stor pris på på sikt, om de ikke blir opphav til de største jubelbrølene på julaften.
Hvorfor er du så opptatt av størrelsen på den gavehaugen? Det er da ikke deri problemet ligger men i det totale forbruket.
Jeg antar at du mener det skaper en presedens for stor gavehaug du tenker på, så tror jeg du tar feil. Jeg synes det er langt værre at barn lærer seg å ta praktiske og nødvendige ting for gitt, og at de dukker opp bestandig og samtidig at gaver må være leker/personlige.
Jeg er ikke så veldig hårsår, men jeg synes godt du kan la være å si at Nooria har påstått at dine barn er utakknemlige og bortskjemte når hun ikke har sagt det. Ingen andre har heller uttalt seg om dine barn i det hele tatt. Jeg synes det er du som fremstår som hårsår akkurat her.
Nå synes jeg du er ganske usaklig og at det ikke virker som om dette egentlig er spørsmål du vil ha svar på. (Hvis jeg tar feil, kan jeg godt prøve å svare.)
En ting av gangen: hårsår - det må gå an å snakke litt i bilder uten at du skal hevde at jeg har beskyldt andre for noe som helst.
Når det gjelder det du kaller usaklig - så har du selvsagt rett i at dette ikke er konkrete spørsmål, mer retoriske.
I denne tråden - og andre tråder om julegaver - så kommer det frem at mange mener at hvis ikke barna får praktiske gaver til jul, så blir barna bortskjemte, og man bidrar til kjøpefest, gavehysteri og global oppvarming.
Og I TEORIEN kunne det vært riktig, det. Men så viser det seg at de som da liksom står for dette "begrens hysteriet - kjøpt noe fornuftig" - samtidig forteller om overfylte barnerom fulle av leker som aldri blir brukt, om besteforeldre som overøser barnebarna sine med nyttig og unyttig - og gjerne i tillegg forteller at også DE SELV balanserer julegavene ved å gi både morsomme ting og nyttige ting. Alt dette for å "lære barna" verdien i praktiske gaver.
Og det er da jeg spør - og dette er et ærlig spørsmål - syns du fra et logisk og rasjonelt synspunkt at dette på noen måte bidrar til å redusere "kjøpefesten", eller på noen måte er positivt i forhold til overforbruk, eller på noen måte lærer barna måtehold?
Når barna likevel får både i pose og sekk, og mange av dem enda mer enn det i tillegg - hvor ble det liksom av den gode moralen?
Er det - i det store perspektivet - egentlig vesentlig om barnets overflod skyldes foreldrenes kjøpelyst, eller besteforeldrenes?
Og dette spør jeg om av en grunn - og siden du er litt på hugget skal du slippe å spekulere, jeg skal fortelle deg hvorfor.
Flere har hevdet at hvis barn bare får ting de ønsker seg, så blir de bortskjemte. Nooria hevdet til og med at barna kom til å tro at det var en menneskerett å få dyre roboter.
Og da opplever jeg argumentasjonsrekken slik:
1: Jeg vil ikke at mitt barn skal bli bortskjemt derfor kjøper jeg praktiske gaver i tillegg til leker
2: Det er lite miljøvennlig å gi barna mange leker, derfor overlater jeg det til besteforeldrene
Og kort sagt så kan jeg ikke se at noen av disse argumentene holder vann.
Jeg hevder riktignok ikke at det på noen måte er MER miljøvennlig, eller MINDRE bortskjemming å gjøre ting slik jeg gjør. Og jeg har på et tidspunkt i tråden også korrigert meg selv litt. For jeg formulerte meg i starten som om dette med praktiske gaver til jul forårsaket overflod - mens jeg senere korrigerte til at det er et UTSLAG av overflod. Ungene har så mye at man ikke aner hva man skal kjøpe. Ungene har så mye at de ikke bryr seg om enda en plastikk-ponny, for de hadde jo 22 fra før.
Du får det til å høres ut som om det er foreldrene som oppfordrer besteforeldrene til å kjøpe julegaver? Jeg vet ikke om det er slik det fungerer i andre familier, men i vår familie er det slik at besteforeldrene kommer til å kjøpe julegaver til barnebarna helt uavhengig av hva vi måtte mene om saken, og siden de allikevel kommer til å gi ungene våre gaver, synes vi det er bedre om de gir ungene gaver som er brukbare.
Og siden besteforeldrene gjerne vil gi ungene leker og morsommer ting, velger vi foreldrene å konsentrere oss om de mer praktiske tingene, slik at det ikke blir bare leker under juletreet. Jeg har fortsatt til gode å skjønne hvorfor dette er galt, umoralsk eller hyklersk. :gruble:
Det er for øvrig ikke bare snakk om "moral". Det er da i høyeste grad snakk om økonomi også: hvis vi synes at Frøkna bør få nye ski i år, så får hun det til jul, og det betyr at vi 1) gir henne en fin gave som hun vil ha stor glede av og 2) slipper å bruke penger både på julegave og på nye ski.
Det er jammen ikke ofte man føler at man må forsvare at femåringen bare får slalomski til jul. Dette er i grunnen veldig absurd, kjenner jeg. :himle:
Bina, hvis det jeg uthevet i det øverste sitatet her er ment som noe annet enn en påstand om at Nooria har hevdet at dine barn er utakknemlige og bortskjemte, så har du uttrykt deg veldig klønete.
Jeg kutter en del i innlegget ditt, jeg, og svarer mer samlet i stedet for på enkeltsetninger
Dette synes jeg ikke har kommet frem før. Det har sett veldig ut som om du har "angrepet" dem som gjør det annerledes enn du for å være mindre miljøvennlige, og i større grad venne barna til store gaveberg, enn du er. Det er en av hovedgrunnene til mange av svarene du har fått, tror jeg.
Sant nok, i mange tilfeller. Og hvis man nå sitter der med 22 plastikk-ponnier (som kanskje har kommet inn som jule- og bursdagsgaver fra de fem tantene og onklene de siste to årene), er det ikke da greit å gi ungen ny genser i julegave? Det er det jeg ikke skjønner at du ser ut til å mislike. (For du mener jo ikke at man ikke skal gi barna sine julegaver, ikke sant?) Og hvis man ikke ønsker å ende opp i en situasjon der barnet har 22 plastikk-ponnier, så velger man kanskje å sørge for at tre-fire av de ti-tolv gavene barnet får er praktiske, og at de resterende er en passe blanding av ting fra ønskelisten og litt mer "fornuftige", men morsomme/varige, leker.
Jeg er ellers ikke så veldig på hugget her, og jeg føler meg heller ikke særlig "truffet" hverken av eksemplene eller argumentene dine. Jeg ser hva du mener (i alle fall i dette innlegget), og jeg tror absolutt at de foreldretypene du snakker om finnes. Men i denne tråden har du vært rimelig krass når du har påstått at dersom man gir barna sine "praktiske" gaver, så er man med på å øke gavehysteri og overforbruk, og det har virket veldig som om du mente at dersom man i stedet gir dem leker, så er det bedre. Jeg synes (som sagt) det er en veldig bakvendt vinkling på problemet, og at det ville være mye mer konstruktivt å foreslå at man kutter ned på leker - særlig leker som holder dårlig og som det har vist seg at barna likevel ikke bryr seg stort om.
Det man må se på er jo det totale forbruket. Hvordan man som foreldre deler det opp er jo totalt uinteressant sånn i forhold til forbruksdiskusjonen.
Det er argumenter som ikke henger sammen. Altså hvor mye man gir og når man gir det. Det går ikke å konkludere med at fordi man velger å gi ting i julegave så har man et større forbruk enn andre. Man har rett og slett valgt å gi det til andre tidspunkt fordi man gjennom dette ønsker å oppnå noe i forbindelse med at vi ønsker at barna skal bli de voksne vi ønsker at de skal bli.
Jeg skjøner fremdeles ikke problemet du skisserer. :gruble:
Det virker som om du snur problemet etter som hvilke svar du får.
Her er en hypotetisk julegaveliste for Poden:
Fra mamma og pappa: Seng
Fra bestemor: Koseklut og dukkeklær
Fra bestefar: Ny dyne og pute med sengetrekk
Fra oldemor: Ullsokker og en plasticfantastic blinkeleke
Fra Tante1: Dukke
Fra Tante 2 Biler i en garasje.
Osv...
Da får poden både praktisk og gøyalt til jul, men i og med at vi har styrt noen av gavene over på praktske ting minker vi mengden av leker som hoper seg opp på barnerommet.
Det er ikke avansert matematikk å se at om han hadde fått leker fra oss og bestefar også så hadde det vært 2 ting til som fyller opp lekekassen hans.
Jeg synes bina har et poeng når det gjelder dette med at julegaver skal gis for mottakers skyld og være noe mottaker ønsker seg. Samtidig så har jeg altså med meg i bagasjen en erfaring om at gaver jeg selv ikke tenkte på å ønske meg (dyne, tøfler etc.) var veldig fint å få og var en god bit av resten av julefeiringen. Og den opplevelsen vil jeg gjerne at mine barn også skal få.
Jeg mener at blandingen mellom leker/fornuftige ting, ønsker/ting man ikke ønsker seg er den optimale. Jeg kommer aldri til å bare gi ungene mine ting de ønsker seg. Jeg tror ikke det gjør dem til bedre mennesker eller at de får en bedre barndom av den grunn.
Jeg klarer ikke å få det til å bli overforbruk når lillesøster får fylt opp med mere ullundertøy (gave fra slektninger som jeg ordnet med) i tillegg til at hun feks får en leke fra bestemoren og oss.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
