En av dem som jevnlig spiser hos oss har høyt blodtrykk og skal derfor ha minst mulig salt. Selv elsker jeg salt, men jeg har ingen problemer med å drysse flaksalt over maten i ettertid.
Men salt brukes ikke bare av smakshensyn. Blant annet har jeg lest at salt brukes i gjærbakst for å forsterke gluten, og så er det vel slik at man salter kjøtt delvis for å dra ut fuktighet? Så spørsmålet blir da: Hvilke matretter (både middag og andre) er slik at salt er mer enn bare et smakselement? Eller sagt på en annen måte: Er det noen matretter der man ikke bør droppe å ha i salt underveis?
Salt dreper gjær i gjærbakst.
Salt og vann (lake) gjør at kjøtt trekker til seg mer væske, har ikke veid kjøtt men det er en del. Jeg lager saltlake tilsatt masse urter og krydder ++ til kylling godt
Bare salt trekker ut væske
Selv brukte jeg nesten ikke salt i noe mat før men en medisin påvirket salt (altså natrium) utskillelse i kroppen så det ble for lavt. Resultatet er 8 salt tabletter dag, altså 4 gram. + jeg har virkelig måtte øke og øke og øke salt inntak.
Ofte grovsalter man fisk og noen grønnsaker (som aubergine) for å dra ut fukt, men da tørker man det bort før det tilberedes. Jeg salter ikke kjøtt før det har stekeskorpe, og kan godt vente til bordet.
Takk for mye god informasjon. Så for å oppsummere for meg selv, så ser det altså ut til at salt er nødvendig
i gjærbakst (for å utvikle gluten og eventuelt for å kontrollere heving)
i kokevannet til fisk (for å bedre konsistens - og muligens smak)
i pastavann (ellers blir pastaen smakløs)
for å trekke fukt ut av ting som aubergine og ribbesvor
i saltlake
I går grillet vi småpotet uten salt, og det gikk helt fint å salte etterpå. God smak og helt fin konsistens (men dette var med skallet på, så mulig det blir annerledes uten skall). Jeg har ovnsstekt grønnsaker uten salt, og deretter saltet etterpå, og der syns jeg både smak og konsistens har vært bra.
I mitt forsøk på å finne ut mer informasjon om salt eller ikke salt i gjærdeig, så havnet jeg inn Pizzamani-siden. Og for å si det sånn - det er virkelig "mani" vi snakker om her. Man må gjerne forsøke å måle opp 19 og ikke 20 gram salt - det utgjør en viss prosentvis forskjell. Men for min egen del tenker jeg at det å tro det utgjør noen forskjell å måle opp 391 (og ikke 390) gram vann, eller 2,74 (og ikke 2,75) gram gjær er på linje med å tro at vann har hukommelse. Det er basert på tro, ikke fakta. (Men mye annet på det nettstedet var interessant, altså, så det forsvant noen minutter der!)
Når det gjeld salt. Ris kokt utan salt- meiningslaust. Potet kokt utan salt- finfint.
Eg meiner at salt er ein viktig smaksforsterkar som sjeldan kan utelatast under tilbereding. Men, ein kan absolutt vere medviten og salte lite undervegs for så å la kvar og ein salte etterpå.
At nokon må utelate salt grunna helsetilstand skjønar eg, og i slike tilfelle trekk eg sjølvsagt attende mi bastante holdning om at "all" mat treng salt.
Det finnes ingen mat som må saltes før servering. Vi bruker aldri salt i noe matlaging, og barna og jeg salter heller ikke før vi spiser. Mannen derimot.
De fleste av oss får i oss alt for mye salt og det finnes vel knapt noen som ikke bør kutte ned på saltinntaket sitt, så å slutte å bruke salt i tilberedningen er et godt råd for alle. Bedre føre var osv.
Til koking av fersk torsk brukes det mye mer salt enn man skulle tro; jeg må alltid google det, for det er såpass sjelden jeg gjør det, men 1/3 til 1/2 dl salt per liter vann er vanlig i de oppskriftene jeg har sett. Og det blir veldig godt.
Det er overraskende hvor mye salt det skal i vannet til kokt torsk.
Jeg har lært at en fordel med å salte på maten når man skal spise den er at man da trenger mindre salt for å få samme smak av at maten er saltet. Det at saltet da er opppå og kommerbrett på smaksløkene gjør det, saltet
er ikke blandet ut i all matenn. Om forklaringen gir mening.
Jeg er enig med Input. Det er en vanesak som er lett å påvirke for bedre helse. Man blir veldig vant med det på lik måte som når man slutter med sukker i te eller kaffe. Nå må veg opp på natten og drikke på natten om jeg spiser noe salt. I tillegg blir jeg veldig fysen på melk.
Jeg tror jeg spiser for lite salt og hsr plagsomt lavt blodtrykk, så salter gladelig i matlaging.
(Tror det er litt med salt som med sukker: det var noen som hadde forsket på folks helse opp mot hvor mye sukker de kjøpte på butikken, ut fra hypotesen «mye sukker -> negative helseeffekter» og ble veldig overrasket over at det var omvendt. Fordi folk som kjøper sukker, de baker. Folk som kan bake, kan også lage mat selv. Folk som laget ordentlig mat spiser mindre ultraprosessert mat og har bedre helse. Samme med salt, tror jeg. Salt su tilsetter selv går fint. Salt i ferdigproduktet og snacks - der går det med mye mer, mye lettere uten at man tenker over det)
Helt enig med pelen og input om salt som ren smakstilsetning. Det er en vanesak. Men for en del mat så har det altså en helt faktisk matkjemisk viktig funksjon.
Nope.. som de andre skriver, det skal mye salt til.
Og torsk trekt i vann uten salt er for meg uspiselig nesten fordi da smaker den så lite, men samtidig ikke for mye. Så 1 dl til 1,5 liter vann passer her i vårt hus med det tilbehøret vi har til.
Da jeg gikk på kokkeskole lærte vi at i kokevannet til torsk skulle man ha en neve salt. Så dobbelt så mye. Så litt til. :knegg:
Men jeg er enig med Polyanna, Input med flere, salt er i stor grad en vanesak. Jeg bruker ikke salt i pastavann, med blander inn gode smaker etter koking.
Saltet har selvfølgelig viktige egenskaper i noe matlagning, f. eks tilberndning av fisk, den blir fastere (tenk bare på lutefisk) med salt.
I gjærbakst har den også en viktig jobb med å dempe overgjæring, og å sette en deilig skorpe.
Polyanna har også et viktig poeng med dette å lage mat fra grunnen, ved å unngå ultraprossesert mat, hel,- og halvfabrikata reduserer man saltinntaket sjukt mye.
Likevel, det er ingen mat som blir ødelagt eller uspiselig med lite eller ingen salt, og man kan kompensere det meste med å justere tilberedningsmetoden og å bruke andre smaksettere som inneholder lite eller ingen salt, f. eks urter, krydder, smør, fløte o.l.
Enig med Nextlife. Salt er virkelig en vanesak, og man trenger som regel veldig mye mindre salt enn man tror. Jeg lever saltfattig, og vi bruker f eks. aldri salt i kokevannet til ris og pasta, selv om folk påstår at det er et must. Det er mange som har spist hos oss som ikke tror på meg når jeg sier at det ikke er saltet, så forskjellen kan ikke være så stor som folk tror. Jeg bruker heller ikke salt i gjærdeig, selv om det står i oppskriften.
Hvis man har en person som ikke skal ha salt er det en no-brainer for meg. Vi bruker svært lite salt i matlaging og det går veldig greit. Har ikke noen problemer med heving, skorpe eller hvahardu. Mitt problem er vel heller at det svir i munnen når jeg er hos noen som er «glad i salt» :knegg: Det er mange måter å få «smak» i maten på. F.eks. for pasta kan man gjerne bruke litt olivenolje med urter istedetfor kun olivenolje (jeg får mye skryt av pastasalaten min, der har jeg litt av oljen fra glass med Apetina/ fetaost. Bare fantasien som setter grenser). Noen ganger klipper jeg opp soltørket tomat og lar den ligge i olje, det er ferdige glass også - etpar spiseskjeer og vende pastaen i and you’re good. Pastaen får fin smak.
Eventuelt kan man bruke Seltin istedetfor salt, Seltin reduserer natriuminnholdet med 50 % sammenlignet med salt.
Det er masse måter å få smak i maten, ja! Soltørkede tomater kan inneholde en del salt, avhengig av merket, så det bør man vel sjekke hvis poenget er å unngå salt. (Det har jo fetaost også, men det blir neppe så mye salt i oljen, hvis det bare er den du bruker.)
Nå baker jeg ikke så mye, men er tydeligvis blitt helt blind for salt i oppskrifter, for jeg ble skikkelig overrasket over salt i gjærbakst nå. Men googlet og ser nå at det står i alle oppskrifter. :knegg:
Folk får generelt i seg mye mer salt enn de tror. Kroppen trenger ikke mer enn 1,6 gram daglig, så det er rett og slett veldig usannsynlig at man får i seg for lite salt med mindre man er syk (underernært, diaré, ekstrem svetting) på daglig basis. Da må man nok lage absolutt all mat, inkludert pålegg, brød, knekkebrød etc, fra bunnen av. Anbefalt saltinntak er maks 5 gram, altså en del mer enn man trenger, og i snitt inntar folk det dobbelte.
Jeg har også plagsomt lavt blodtrykk og har spurt mange leger (fordi det var VELDIG irriterende å måtte forklare hver gang da jeg ble målt hele tiden mens jeg var syk) om det kan være fordi jeg aldri tilsetter salt og de er alle enige om at det er null sjanse for det, selv om vi lager stort sett all mat (unntatt pålegg, som for meg egentlig er ensbetydende med ost) fra bunnen.
Ja, det skal veldig veldig mye til at man spiser for lite salt. Man får det besten ikke til som Input skriver. Kanskje greit å ta ekstra salt om man løper maraton/uktraløp i varme og bare drikker vanlig vann. Fortalt av lege når jeg har spurt.
Jeg kalkulerte en vanlig middagsmåltid på sykehuset til at gjennomsnittet der inntok medpasient mine 4-5 gram på EN middag.
Dette gjaldt karbonader, kjøttkaker og kyllinglår. (Kalkulerte ut alt)
Jeg klarte ikke spiste skinke fordi jeg syns den var så salt før om jeg ikke spiste den med noe, men nå kan jeg spise en hel pakke. Så det er ren vane..
Jeg har dog lavtnatrium så jeg må ha 8-10 gram daglig for ikke få farlig lavt natrium i kroppen :(
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
