Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg er litt forvirra?
Lavere kjøpekraft er det som må til for å bremse renta og prisstigningen (om jeg har forstått Norges Bank rett?)
Lavere kjøpekraft må i praksis betyr lønnsnedgang for de aller fleste?
Men slik jeg forstår kravene i årets lønnsoppgjør så forventes det et svært godt oppgjør med reel økt kjøpekraft?
Er det noe jeg ikke har forstått?
Hvem skal få redusert kjøpekraft, og dermed bidra til at renta og prisene ikke fortsette å stige om alle skal ha en lønnsvekst som både dekker økte kostnader og gir økt kjøpekraft?
«Kommuneansatte fikk en lønnsvekst på 3,7 prosent, mens prisen på varer og tjenester økte med 5,8 prosent.» Lærere som meg fikk 2,2 i 2022, kanskje vi er mange nok til å holde prisveksten nede? :knegg: Jeg ler, mest fordi jeg har gitt opp å tro på noe annet enn kraftig nedgang også i år.
Dette er vel ikke den eneste faktoren oppe i det hele. Er det ikke også slik at mange har hatt litt ekstra stor buffer fordi man på grunn av korona ikke har brukt så mye penger som man ellers ville? Slik at det fremdeles er mange som bruker mer enn de faktisk tjener, selv om prisene går opp? :vetikke:
Ganske mange arbeidstakere har hatt en reell lønnsnedgang over flere år. For eksempel var det i min bedrift en lønnsøkningen på 0 % i et av korona-årene. Hvis det har vært slik i mange bedrifter, så gjør jo dette at "vanlige" folk har mistet kjøpekraft flere ganger de siste årene. Det blir man selvsagt litt lei av.
I år er det jo kun rene penger som diskuteres. Hvis ikke det var tilfellet, så kunne jeg tenke meg at man begynte å diskutere om det er greit med skyhøye lederlønninger, eller om det burde settes inn tiltak og gjøre et eller annet. Hentet fra denne artikkelen:
Kanskje lederne kunne få samme lønn - i kroner, altså - som en gjennomsnittlig arbeider? :snill:
Jeg kan ta noen flere år med reell lønnsnedgang om de lavest lønnede kan komme mer opp. :nemlig: (Jeg er ikke leder, da, så det er ekstra lett for meg å si. :knegg:)
Det er ikke ramma som er problemet, men tillegget til lavtlønte. Det er store grupper som har fått lavere kjøpekraft i mange, mange år og dette må justeres.
Dette hører jeg stadig som argument, men jeg kjenner svært få som kjenner seg igjen i dette. Hvem er det som har spart så mye penger i pandemien, egentlig?
Mannen min og jeg sparte store summer i pandemien. Vi bruker normalt sett mye penger på å reise og spise på restaurant, og dette gjorde vi ikke på halvannet år. Ikke hadde vi utgifter til kollektivtransport heller.
Nå forsøker vi etter beste evne å støtte opp om gode restauranter. Om vi da støtter dem eller bidrar til prisvekst, kan visst diskuteres.
Både jeg og mannen skulle hatt reallønnsnedgang i flere år nå, men vi ligger på et inntektsnivå som gjør at det ikke får store konsekvenser for vårt daglige forbruk på kort sikt.
Problemet er vel at det er uenighet om tillegget skal tas ut sentralt eller gjennom lokale oppgjør. Faren ved å overføre større deler av oppgjøret til lokale oppgjør er at lavtlønnede ofte har dårlige forhandlingskort lokalt, slik at det ikke nødvendigvis er de som trenger det mest som får tillegg.
Det er utrolig viktig å stille seg selv spørsmålet; hvor mye er det rimelig at folk sitter igjen med etter at alt av nødvendige utgifter er betalt. Og at det både må og skal være mulig å leve på ufaglært lønn uten å bare så vidt klare seg fra lønning til lønning, dersom man har et "normalt" forbruk (dvs. utgifter som ligger innenfor SIFOs referansebudsjett).
Det er en enorm forskjell på om reallønnsnedgang fører til at man kan spare litt mindre hver måned, eller om det betyr at du ikke har råd til å kjøpe melk og brød den siste uken før neste lønning...
Både forbruk- og fornøyelsesbudsjett ble mye lavere i koronatiden siden tilbud forsvant eller ble kraftig redusert. Vil tro det er mange som sparte på det. Ingen storby-weekends, knapt nok hytteturer, ingen lørdagslunsj med venninner, veldig lite sosial omgang, ingen konserter eller forestillinger, veldig redusert antall utenlandsferier.
Så de som ikke kjøpte drivhus, hytte eller båt må jo ha spart litt på det nye hjemme-livet sitt. :knegg:
Jeg kan vel melde meg som en som sparte ganske mye i pandemien. Det var en del utgifter som forsvant, som tilhørte regningskontoen vår, som ikke kom inn igjen i budsjettet etter verden åpnet igjen.
Begge barna gikk fra 3-4 fritidsaktiviteter til én fritidsaktivitet i uka. Det var ganske store summer som gikk ut til det. Siden vi har hatt fast trekk til kontoen, så betød det at de økte strømutgiftene ble dekket av en ganske betydelig buffer. Det er først nå denne bufferen er brukt opp, og jeg har måttet rekalkulere hva det er vi faktisk har i månedlige utgifter og øke trekket til regningskontoen. Jeg har da tatt ut deler av de økte utgiftene ved å si opp abonnementer og strømmetjenester som ikke blir brukt så mye. Det er det ikke alle som har muligheten til.
Jeg kjenner også folk som har en egen konto lånet trekkes fra, hvor de har satt inn en del mer enn det lånet koster hver måned, som opplever at bufferen på denne kontoen er brukt opp. Det betyr at det først er nå renteøkningen har ført til at de må betale mer enn de har pleid å gjøre hver måned.
Vi brukte masse penger på take-away under pandemien, da. Det gjør vi ikke lenger, så det er en ganske stor besparelse. :knegg:
Problemet her er vel at det er nettopp det vi skal styre mot? At de lavtlønnede virkelig kommer til å slite, det er vel dessverre en nødvendighet for å få ned forbruket hos middelklassen? Det SKAL bli skikkelig, skikkelig trangt og det må nødvendigvis ramme de som har minst, hardest.
Så kanskje ramma skulle vært omfordelt? At det kun var de lavtlønnede som fikk reel lønnsoppgang mens resten må finne seg i å gå ned i lønn?
Utgiftene gikk kraftig ned pga redusert reiseaktivitet og billigere fritidsaktiviteter pga redusert tilbud under koronaen. Men for meg personlig, ble det jeg sparte, veid opp av rimelig høye engangsutgifter jeg hadde.
Den situasjonen vi hadde tidligere med oppbygging av buffer på regningskontoen gjelder fortsatt, men oppbyggingen går ikke like raskt. Men antall fritidsaktiviteter er kraftig redusert for oss. Fra 4 dyre aktivteter til kun 1 (der er nok totalbeløpet blitt økt på den ene vi fortsatt har, men summen er likevel mye lavere totalt sett). I tillegg til økte renteutgifter, så har vi spinket og spart på strømregningen etter beste evne. Og vi handler mindre mat fordi vi er gått ned til 3 medlemmer i husstanden (der sparer vi mye mer enn jeg hadde forventet) sånn at matposten faktisk er blitt redusert til tross for høyere priser. Jeg storhandlet når jeg var i Sverige før påske, og ukehandlet denne uken for 1000 kr (!). Den effekten vil nok vare en periode fremover.
Kan ikke si at vi sparte noe under koronaen. Det gikk mer penger til take-away, vin, snop ++ Og utgiftene til hytter var jo de samme selv om de ble mindre brukt. Samme med fritidsaktiviteter.
For at korona skulle fungere som sparing, måtte man jo nødvendigvis ha hatt et temmelig høyt forbruk på det som for svært mange er ren luksus før korona. Take away, restaurantbesøk, storbyweekender, konserter og utenlandsferier er jo noe kun de med god råd kan bruke penger på. De kan gjerne leve litt på sine oppsparte midler nå, alternativt fortsette å kutte litt luksusforbruk, så kan de som virkelig trenger lønnsvekst få det. Trygdede og de virkelig lavtlønnede burde få et realt lønnshopp. De andre kan gjerne ha reallønnsnedgang. Vi er nødt til å gjøre noe med forskjellene.
For noen av oss sparte vi mer under pandemien fordi rentene gikk sånn ned? Lånet ble billigere og billigere om jeg ikke husker feil? Det går rett motsatt vei nå.
Så hadde vi ikke store utgifter til reise og uteliv før heller, men ungenes korps stevne mm ble jo utsatt (så hei hurra, i år blir det!) og sånne ting. Vi gikk ikke i svømmehallen en lang periode, og har knapt begynt igjen (utenom et svømmekurs som for tiden trekkes månedlig avgift for.) vi satt på hjemmekontor, som betyr at mannen ikke kjøpte mat i kantina. Og ingen av oss kjørte mye bil, en tank diesel varte lenger da ja.
Ikke kjøpte vi drivhus eller hytte heller. Vi kjøpte telt da, like før pandemien slo til (sensommeren 2019)og har ferier med det så har brukt litt penger på campingstuff. Men har brukt mer penger det siste året med diesel, bompenger, strøm, renter, matpriser og økt aktivitetsnivå for ungene. En vårdisco her, en labbedans der, en turn-turnering, fotballcup. Kiosk og kjøring og inngangspenger og whatnot.
Men ja, vi kan tåle en reeallønnsnedgang, så kan de som tjener mindre få mer. For vi har nok til at det går rundt likevel. Grunnet en nøktern livsstil, grei lønn, og en buffer som vokste under pandemien, det er jeg rimelig sikker på.
Hvem sier at det skal bli skikkelig, skikkelig trangt? Ida Wolden Backe har anslått reallønnsoppgang i år.
Vi sparte mye under pandemien fordi sønnen sluttet på svømming (veldig dyr hobby), rentenedgangen gjorde at vi betalte mye mindre på boliglånet enn vi hadde beregnet, hjemmeundervisningen/hjemmekontor gjorde det mulig for oss begge å jobbe selv om vi ikke hadde barnehageplass til lillesøster første halvdel av 2021, alt av kino, restaurant, teater, kafé etc. forsvant (det hadde det nok uansett, siden vi fikk baby).
Eh, nei. Det var en del hverdagsutgifter som forsvant eller ble redusert kraftig under covid. Blant annet transportkostnader/utgifter til månedskort og utgifter til fritidsaktiviteter. For mine barn utgikk sommerskoleaktiviteter helt sommeren 2020, og det ble ikke gjenopptatt etter covid. Det samme gjaldt et par fritidsaktiviteter som kostet ganske mye, for begge to.
Det kan hende du mener at det å handle lunsj i kantinen på jobben eller innimellom kjøpe en kaffe er luksus (noe jeg ikke anser det som), men jeg ser jo at det er penger som jeg ellers ikke tenker over at jeg bruker, som da ble stående på konto.
Så sier jeg ikke at vi ikke har noen "luksusvaner", men de førte ikke til mer sparing, pengene ble bare brukt på en annen måte. Sommerferien ble omtrent like dyr, siden Norgesferie koster penger. Vi gikk ikke på kino, men pådro oss en haug med strømmetjenester. Vi gikk ikke ut og spiste, men holdt liv i steder vi ville brukt ved å bestille take away.
For meg så var det faktisk de små hverdagssummene som ikke ble brukt og rentenedgang, som førte til økt sparing. Ikke "luksusen".
Både kostbare sommerskoler og kjøpelunsj på daglig basis er faktisk en luksus, som mange ikke har mulighet til. Ikke som i gull og diamanter, men takeaway-kaffe og kjøpelunsj er et gode som jeg nok ikke ville prioritert selv om det hadde vært mer tilgjengelig i min hverdag.
Enig med deg, Gaia. Jeg tenkte ikke på transportsutgifter, men bare der sparte vi jo over 2000,- i mnd. når ingen voksne hadde månedskort lenger og Storebror aldri trengte enkeltbilletter.
Jeg brukte mindre penger i pandemien, men var permittert over lengre tid, så det gikk i minus. Ser det er mange her som tar for gitt at man jo bare kunne flytte arbeidsplassen hjem. Det var mange som ikke kunne det gitt.
Ellers er jeg ikke så edel st jeg «tilbyr» noen «min» andel av lønnsoppgjøret i år, etter flere år med elendige oppgjør og reallønnsnedgang. Jeg syns jeg fortjener et greit oppgjør i år, virkelig.
Jeg vet at mange ikke hadde hjemmekontor, men både jeg og mannen min hadde det. Og for vår del medførte det en god del innsparinger. Man kan godt kalle kantinelunsj en luksusvare, men siden dette var noe vi begge brukte penger på før pandemien og nå spiste brødskiver, så ga det en betydelig innsparing for oss. I tillegg til kollektivtransport (godt over 2000 i måneden).
Det kan godt være luksus (noe jeg er enig i at det er), men det er ikke det samme som at man må ha hatt et "temmelig høyt forbruk" som var det Lhi-My skrev.
En klassiker, men høyt forbruk på reiser/restauranter/kulturopplevelser trenger ikke å bety at totalforbruket er veldig høyt. Vi har alltid bodd relativt rimelig, ikke hatt bil og aldri vurdert hytte etc. for å ha romslig budsjett til nettopp sånt. Fordi det er det vi liker best. Så vi brukte veldig mye mindre penger da alt dette ble nær umulig i lange tider (for ikke å snakke om utenlandspendlingen min). Situasjonen ville selvsagt vært veldig annerledes om vi hadde hatt stort hus, to biler, hytte og elsket oppussingsprosjekter og interiørdesign. (Med alle mulige forbehold om at det selvsagt er mange som bor så billig de kan og fortsatt ikke har råd til å reise etc.)
Vi har hverken bil eller hytte, har nedbetalt leilighet og har alltid brukt en stor del av lønn på reising, både ferier og besøk til nære familiemedlemmer. Dette falt bort under pandemien. I tillegg ble det brukt mindre på å gå ut og spise eller ha middager med venner her hjemme. Imidlertid fikk også mannen redusert inntekt fordi det ikke var mulig for han å jobbe med prosjekter utenlands slik han pleier siden han ikke kunne reise. Derfor ble det ikke mer sparing enn i andre år.
Jeg sparte på noe (aktiviteter barna, månedskort * 4, div lyxting), men brukte mer på andre ting som bålpanne (:p ), hus&hjem og take-away. Var generelt ganske slepphendt med alt som kunne muntre opp unga. Slapp heldigvis permittering, men litt reduksjon på inntekt her og der lell. Nå har også pandemislutten sammenfalt med at absolutt alt som var nytt da vi pusset opp huset for snart 20 år siden, plutselig slutter å virke nesten samtidig, så vi har enorm økning i den kjempegøye budsjettposten "hvitevarer og rørlegger". :gal:
Syns ikke man trenger å rope sjokkert til folk om at de velter seg i luksus, hvis de er blant de 84% av befolkningen som har det romslig nok til å spare. Det er tross alt det vanligste, uten at det betyr at man ikke vet at det ikke gjelder 100% eller anerkjenner at det er vanskelig.
LO har krevd en omfordeling av ramma, i år som i fjor, med et eget lavtlønnstillegg. Det er spesielt viktig nå siden de med lave lønninger har blitt ekstra hardt rammet av prisveksten.
Jeg synes det er litt utvanning av begrepet «høyt forbruk» hvis alt som ikke er absolutt nødvendig skal regnes som det. Jeg er veldig klar over at det er mange som har for stram økonomi til å kunne kjøpe kaffe på kafé, men hvis alle som har råd til det skal regnes inn i kategorien «rike folk med luksusvaner», så blir det en veldig stor gruppe folk, og det blir litt meningsløst å skulle si noenting generelt om den gruppa. (Bortsett fra ting som «har råd til å bruke 40 kroner på en kaffe innimellom», og det sier strengt tatt ganske lite om både økonomi og livsstil.)
Og jeg mener ikke å mele min syke mor her, egentlig. :knegg: Jeg er fullt klar over at vi bruker mye penger på ting man gjerne kan kalle luksus (av tilsvarende grunner som Toffen skisserer). Men det at en familie har mulighet til å bruke noen hundre eller et par tusen i måneden på ting som ikke er strengt nødvendig, enten det er kafeturer eller sparing, det synes jeg ikke er å regne som å ha luksusvaner. Selv om det finnes mange familier som ikke har råd til det.
Jeg er enig med Skilpadda. Poenget mitt var at det vi sparte penger på ikke er "ren luksus for svært mange". Jeg ser ikke bort fra at enkelte av de tingene vi sparte penger på er luksus for enkelte, men ikke "ren luksus" og ikke for "svært mange".
Transportutgifter er jo virkelig ikke luksus, og en kilde til stor innsparing for mange arbeidstakere som havnet på hjemmekontor.
Både mannen min og jeg jobber på steder med selvkost-kantiner, noe som betyr at det ikke koster så veldig mye å handle mat der, kontra å ta med hjemmefra. Jeg bruker mellom 600 og 1000 kroner i måneden på kantinemat og kjøpekaffe. Mannen min bruker omtrent det samme.
Når det gjelder fritidsaktiviteter og sommerskole, så varierer det vel fra familie til familie hvor mye man både kan og vil betale for barns aktiviteter. Og her finnes det også ofte graderte betalingsmuligheter. Å kalle det "luksus" fremstår som litt pussig for meg.
Så vet jeg at dette ikke gjelder alle, det var et svar på et spørsmål om det faktisk er reelt at så mange sparte penger under pandemien. I min omgangskrets, som stort sett består av folk som havnet på hjemmekontor, hvis de ikke jobber i helsevesenet, så opplevde de aller fleste å spare penger de ellers pleide å bruke relativt mye penger på i hverdagen, som ikke handlet om uteliv. Men om utgifter som anses som en vanlig del av det å være i kontorjobb og ha aktive barn.
Når det er sagt, så vet jeg at jeg er privilegert, fordi jeg lever i en familie med to gode inntekter. Det handler ikke om å trekke i tvil at det også var nok av de som ikke opplevede økt sparing under pandemien.
Altså, de norske husholdningene har over mange år bygget seg opp med høyt forbruk på ting man strengt tatt kan unnvære, og som man i Covid måtte unnvære.
Det at det og er en stor andel husholdninger som ikke har økonomiske muskler til slikt forbruk er selvsagt en del av bildet, men det er da ikke å miste gangsyn om man hevder at kjøpelunsj og kaffe er en del av hverdagsforbruket for mange norske borgere.
Nå beveger jeg meg godt ut av det egentlige temaet her, men akkurat dette med kategorisering av økonomisk nivå er noe jeg gikk og tenkte på her om dagen; hva er det man egentlig legger i ordet «rik», liksom? Det er jo på ingen måte noe entydig begrep, og det er dessuten vanskelig å sammenligne direkte hvis man snakker om folk i helt ulike situasjoner.
Man kan sette opp kategorier ut fra samlet husstandsinntekt, så klart, men de virkelig rike har jo gjerne ikke lønnsinntekt og er sånn sett vanskelige å plassere. Hvor mye slækk man har i hverdagsøkonomien har å gjøre med hvor høye faste utgifter man har i forhold til inntekt og følger ikke direkte av hvor mye man tjener. (Og hvis man eier en mindre bedrift, så er jo på ingen måte verdien av denne penger man faktisk kan bruke, så det er ikke nødvendigvis rimelig å kalle denne verdien for personlig formue i en slik kategorisering.)
Jeg husker godt en FP-diskusjon for mange år siden om det med å unne seg kjøpekaffe og en og annen helgetur kontra det å oppgradere til større/dyrere bolig. Det skal veldig mye kaffe og temmelig mange hotellweekender til for å dekke opp de millionene som skal til for å øke fra, si, en middels treroms til femroms i Oslo. Så hvis man kunne hatt råd til litt større bolig, men ikke velger å prioritere det, kan man ha ganske mye større tant-og-fjas-budsjett (som mannen min kaller det) enn folk som tjener vesentlig mer, men har bundet opp midlene sine i fast eiendom. Og dermed fremstår man kanskje som rikere for folk som bare ser på fritidsaktivitetene og ikke har anelse om ligningsverdier.
Haha! Jeg satt akkurat og tenkte på dette selv, for det var nemlig jeg som var i den situasjonen. For veldig mange år siden fikk jeg nemlig slengt i trynet her inne at siden jeg hadde fortalt at jeg av og til drakk kjøpelatte, så var det ikke rart at jeg ikke hadde råd til større bolig. Det satt i meg leeenge, og så nevnte jeg det igjen for noen år siden, og da var det vel Polyanna (var det ikke?) som regnet ut nøyaktig hvor mye kjøpelatte jeg måtte ha drukket for at det skulle ha hatt noen betydning. Nå husker jeg ikke tallene, men det var i alle fall slike latterlige mengder at jeg ble helt fnisete.
Jeg sparte ganske mye under pandemien. Jeg har ikke mye penger eller interesse for "luksus", men jeg gikk for eksempel ikke på andre butikker enn matbutikkene. Sluttet helt å kjøpe klær og andre ting. Jeg ble også mye bedre på å planlegge handlingen og handlet sjeldent. For oss utgjorde det en ganske stor forskjell. Drivstoffutgiftene gikk også ned pga mindre kjøring. Ikke dro vi på ferier heller.
Litt sånn "SE! De syns 5,2 % lønnsøkning er alt for lite! Utakknemlige, er de!" Jeg håper alle (også utenfor FP) nå har fått med seg at en lønnsramme på 5,2 % slett ikke betyr at alle får 5,2 %. Tvert om betyr det vel fort at mange lavtlønte, og da ofte kvinner, vanligvis får mindre.
Takk for at du tok diskusjonen tilbake til tema. Tror det er NHO som lekket ja.
Store deler av næringslivet går så det griner, og de på toppen har bevilget seg høye bonuser og lederlønninger, faktisk i den grad at NHO-Almlid selv innrømmet at dette forsuret starten på forhandlingene. De SKAL dele med arbeidstakerne generelt, og de lavtlønte spesielt!
Jeg er ganske sikker på at begge sider har lekket her, og at de har pekt på hverandre som begrunnelse. I mitt hode har det skjedd på følgende måte:
LO: De tilbyr lekepenger!!! :snurt: (Ikke lekkasje, men et medieutspill)
NHO: Lekepenger?! Kaller de et tilbud på 5,2 % lekepenger??? :sint: (Første lekkasje)
LO: De kan ikke komme her å påstå at det er 5,2 % prosent som er det de reelt har tilbudt, bare se her: viser frem splitten :nemlig: (Andre lekkasje)
Bare så det er sagt, så betyr det at begge sider har brutt taushetsplikten. Og det er de nok smertelig klar over nå.
Jeg har forresten lest et sted at NHO mente at "lekepenge-utspillet" fra LO var en lekkasje, og at det var grunnlag for å fortelle hva prosenten som ble tilbudt faktisk var. Og ellers så er jeg enig med LO. Det er behov for å låse en mye større andel av potten i sentrale tillegg, for at det skal være spiselig for de som nå har minst, siden de neppe klarer å få ut en krone mer på lokale forhandlinger.
Kan noen forklare for en dummy hvordan lokale tillegg fungerer? Er det sånn at bedriften må gi 5.2% av total lønnskostnad? Så hvis en som tjener ti millioner får fem prosent blir det lite igjen til de som tjener 300000? Man skulle jo tro at det var en bedre måte å gjøre det på, så de som tjener ti mill kan få lite eller ingenting, og de som tjener minst kan få mer, gjerne mer enn 5,2? Eller er det noe jeg ikke skjønner?
Først: takk for at dere tok diskusjonen om luksus tilbake til lav, normal og høy lønn.
Så: tilbake til lønnsoppgjøret:
Som organisert lønnsmottaker et stykke unna frontfaget (og gift med en av samme type), så setter jeg pris på at frontfaget er høyt, slik at det finnes smuler igjen til oss andre som av ulike grunner skal ligge under frontfaget. Kjenner ikke detaljene i frontfaget, men for egen del (HUK-området) så har deler av lønnstillegget til i fjor blitt gitt som generelle tillegg, det kan for eksempel være: Prosent av lønn til de over et visst lønnsnivå og et kronetillegg til de under samme nivå. Kronetillegg vil gi høyere prosentvis tillegg til de lavest lønte. Alle får!
I tillegg vil det være en sum/prosentvis av lønnsmasse som skal gis i lokale tillegg:
For eksempel 2 % av bedriftens lønnsmasse blant de som skal forhandles for skal fordeles etter lokale forhandlinger. Da kan bedriften og de ansatte/tillitsvalgte diskutere premisser for lønnsøkning og kan velge å prioritere enkelte grupper, eller belønne en særlig type innsats. Her kan noen få mer enn andre, enkelte kan risikere å aldri få lønnstillegg i lokale forhandlinger.
Så vidt jeg har skjønt så er dette det siste som lå på bordet da det ble brudd:
Et sentralt tillegg til alle på 1,9 prosent - dette kommer alle til gode, og det er dette tillegget LO ønsker skal være større.
Overheng på lønnstillegget som ble gitt i fjor på 1,4 prosent - Så vidt jeg har skjønt, så er dette ikke noe man forhandler om, det er allerede bergenet av Teknisk beregningsutvalg, for alle inntektsområdene. Overheng er den såkalte "restverdien" av fjorårets lønnstillegg, og ligger innbakt i lønnen allerede. Det er en gjennomsnittsberegning av forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for hele det forutgående året og gjennomsnittslønnen ved utgangen av året. At dette trekkes fra det totale oppgjøret er noe av grunnen til at enkelte lønnsgrupper blir hengende etter, fordi deres overheng i realiteten er mindre enn det som er beregnet som gjennomsnitt.
Lokalt lønnstillegg på 1,9 prosent - dette forhandles lokalt. De bedriftene som er tilknyttet den hovedtariffavtalen som nå forhandles har forpliktet seg til å sette av en andel av egen lønnsmasse som tilsvarer denne prosenten til lokale forhandlinger. Så vidt jeg vet er det litt forskjellig fra tariffområde til tariffområde hva som regnes som lønnsmasse. I statlig sektor inngår lederlønningene, til ledere som er medlemmer i den aktuelle fagforeningen, som en del av lønnsmassen. Så vidt jeg har skjønt gjør de ofte ikke det i privat sektor (evt er det fordi lederne ikke er medlemmer i den aktuelle fagoforeningen). Det er da lønninger tilhørende den aktuelle tariffavtalen som er utgangspunktet. Så forhandles det lokalt om hvordan denne potten skal fordeles på de enkelte medlemmene. Noe som i verste fall. kan bety at én person får alt, mens de resterende ikke får noe. Det er ikke streikerett på lokale lønnsoppgjør.
5,2 % er den totale rammen, altså hva samlet lønnsøkning blir når alt blir regnet sammen.
Dette er delt i alle fall i 3 deler.
Sentrale tillegg - det alle får uansett - på 1,9 %. Dette kan variere om det er kronetillegg eller rene prosent.
Overheng/glidning.
Dette er litt kronglete. Det er deler av rammen (eller potten om du vil) som kommer av oppgjøret i fjor som har fått virkning i år. I tillegg er det alle de forhandlede økningene og lønnsjusteringen som går eller i året. F.eks ekstra lønn på grunn av ferdig etterutdanning/kurs eller på grunn av nye oppgaver.
Lokale tillegg
Det er dette som er ankepunktet. Det er her det blir store forskjeller både innad i en bedrift og fra bedrift til bedrift eller bransje til bransje. Noen gir rett og slett ikke noen lokale tillegg, dette er typisk i de yrkene som er lavest lønnet. Og det kan være at den lokale potten blir spist opp av lønnstillegg til de med høyest lønn. For det er ikke slik at snittet skal være 1,9 % til slutt, men at potten man skal fordele er 1,9 % av en lønnsmasse ved beregningstidspunktet (f.eks 1. mai).
Det med overheng er vanskelig. Er det slik at bonuser også er med her? Bonuser gitt til noen få i enkelte bransjer trekker jo opp snittet på lønnsveksten i fjor, og om bonus er tatt med i denne 1,4 % så betyr det at alle som IKKE har fått bonus eller annen lønnsøkning etter lønnsoppgjøret allerede har mista 1,4 % av 5,2-prosenten?:confused:
Så de 1,4% får man ikke uansett? Fordi man mener det allerede er gitt? Det skjønte jeg ikke helt - at man f eks får høyere lønn fordi man øker kompetansen bør vel ikke være en del av det vanlige lønnsoppgjøret?
Skjønner ingenting av dette merker jeg. Sikkert derfor jeg aldri får masse penger i lønnsøkning. :hehehe: Neida. Joda.
Og det med bonus - mannen fikk for eksempel 12% bonus i fjor - det må jo dra opp snittet veldig? Tror de fleste (alle?) i bedriften hans fikk det samme. Jeg har ikke bonus i min kontakt, så jeg får jo ingenting.
Overheng er vanskelig, ja. Det beregnes forskjellig fra område til område. Hvis noen har lyst til å nerde litt kan TBUs rapport leses [url="chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.regjeringen.no/contentassets/b68eb8dc2d944b60a8529e95cb3cf433/tbu-rapport-februar-2023.pdf"]her[/url].
Jeg er vant til å måtte forholde meg til TBUs ferdige utregnede overheng, men jeg ser at de operer med et overheng på 1,7 prosent for industrien under NHO-området (som jeg antar er frontfaget). Samlet overheng ligger mellom 1,0 til 2,2 prosent. Det som beregnes som overheng får man uansett ikke.
Bonuser i enkelte bransjer (f.eks kraftbransjen og oljebransjen) trekker opp snittet for lønnsøkning i 2022 veldig ja, men vet ikke om de er holdt utenfor i tallene til teknisk beregningsutvalg og om de inngår, noen som vet?
Hvis de sentrale tilleggene på 1,9 prosent gjelder fra 1. mai, så får det en 8-måneders effekt i år. Altså de 1,9 prosentene er ikke 1,9 prosent tillegg på din lønn, men bedriftens kostnad for i år. Tillegg i lønn vil være 2,85 prosent (12 måneders effekt av tillegget), hvor da 1,9 gjelder for i år, mens de resterende 0,95 prosent er med som overheng til neste år. Så er det selvsagt ikke alle som får 2,85 prosent lønnstillegg, noen får mer og noen får mindre alt etter hvilke grupper som prioriteres, men i sum utgjør det 2,85 prosent av den totale lønnsmassen.
Hvis en for eksempel går opp 12 000 kr i lønn 1.mai vil du få utbetalt 8 000 kroner av disse i år, og det er disse 8 000 som er kostnaden for arbeidsgiver i år, mens de resterende 4000 vil du få utbetalt til neste år, og de blir da en kostnad for arbeidsgiver til neste år og vil være med som et overheng på neste års lønnsoppgjør. Sånn litt forenklet.
Bonuser og sånt vil kunne fanges opp gjennom glidningen, men det er mulig det holdes utenfor, det avhenger vel av hva som er avtalt. Glidning er jo bare forskjellen mellom avtalt lønnsvekst og den faktiske lønnsveksten.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
