Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Spør om å få sitte på i bil

#1

Ine sa for siden:

En litt sliten mann spurte om å få sitte på bilen min lørdag på den lokale butikken. Jeg stod ved bilen min og skulle til å lempe inn varer. En litt sliten mann spør om jeg skal kjøre mot xx. Jeg tenker at denne personen enten er eller har vært rusbruker.

Hadde du sagt ja til å la en helt ukjent ganske sliten mann sitte på bilen din, alene med deg, hvis du skulle kjørt samme vei som han?


#2

Floksa sa for siden:

Nei.
Kvinne ja.


#3

Retz sa for siden:

Sannsynligvis. Det kommer an på holding, uttrykk og framtoning forøvrig.


#4

frukt sa for siden:

Jeg hadde ikke tatt med meg noen, enten de nå var slitne eller ei.


#5

Myria sa for siden:

Samme her. Jeg hadde ikke tatt med fremmede i bilen.


#6

Blondie sa for siden:

Nei, jeg tar ikke med meg fremmede i bilen hvis jeg er alene.



#8

Fluke sa for siden:

Ja, det tenker jeg også.


#9

Blå sa for siden:

Jeg hadde ikke tatt med meg fremmede i bil i det hele tatt.

Det eneste unntaket jeg ser for meg er noen som veldig tydelig trengte å bli kjørt til legevakt. Men, selv da ville jeg nok heller blitt hos dem og ringt 113.


#10

Madicken sa for siden:

Nei. Jeg lar ikke fremmede sitte på, verken damer eller menn. Unntaket er det som Blå nevner.


#11

apan sa for siden:

Dette.


#12

Pelen sa for siden:

Normalt sett så tar jeg ikke med fremmede i bilen. Jeg har gjort det noen ganger, men da som regel utenfor byen. F.eks. en fyr som gikk og bar på 2 stk 10 liters malingsspann på en gangsti 3 km fra malerforretningen (polsk student som var i Norge og malte på sommeren, han var sååååå takknemlig). En nødsituasjon er noe annet. Egentlig så vil jeg være den som stiller opp på den typen ting, jeg er egentlig ikke redd for folk, men jeg har ikke lyst å skitte til bilen eller at det skal skape plunder. :sparke:


#13

Maverick sa for siden:

Ja, det hadde jeg sikkert. Slitenhetsfaktor hadde ikke vært tellende for vurderingen, men en type oppførsel som hadde gitt meg dårlig magefølelse hadde vært ekskluderende.

Om noen er møkkete har det absolutt ingenting å si.


#14

Bluen sa for siden:

Ikke her heller. 98 % av befolkningen ville uansett heve standarden på vår bil ved sitt blotte nærvær. Alle tilløp til truende eller egentlig invaderende oppførsel ville det vært verre med (sa hun som nærmest bar en sørpe full mann gjennom Lillestrøms gater for noen måneder siden).


#15

Syrinx sa for siden:

Eg likar å tenke at ja, det ville eg gjort. Og eg trur igrunn det også. Det vil seie, om det var ein totalsituasjon som kjentes ubehagelig eller ga dårleg kjensle så ville eg nok vore meir tilbakehalden.


#16

Polyanna sa for siden:

:knegg:

Vår bil tåler også godt skitne folk. Hadde blitt engstelig for å plukke opp noen jeg syns virket åpenbart ustabile eller ruset.

Men har tatt opp haikere - veldig koselig! Var en lang biltur, og jeg var trøtt og søvnig, så jeg tror netto HMS var positivt - det er mer sannsynlig å sovne bak rattet enn å bli øksemyrdet av haikere.


#17

Luftslottet sa for siden:

Nå kjører ikke jeg bil, så dette blir hypotetisk:
Neppe til ukjent mann aleine, men vi har mange ganger kjørt hjem folk når vi har vært to sammen. Veldig pjusk og sliten, kanskje ja. Jeg ville foretatt en magefølelse- og risikovurdering. Ville dog ikke giddet spy eller tiss i bilen.

Sliten dame: Ja.

Jeg ville i utgangspunktet sagt ja til sånt hvis jeg hadde tid og ikke fikk dårlig magefølelse av vedkommende (eller de så veldig spyklare ut), men er reddere for menn aleine. Ville også vurdert hva det er ok å utsette ungene for av potensielt ustabil oppførsel.

Ofte kan man jo også hjelpe til med å ringe noen for den eller en taxi.


#18

løve70 sa for siden:

Nja. Det kommer helt an på. Ikke redd for slitne/skitne folk i bilen - den er vant til stallklær :knegg:, men jeg ville først og fremst prioritert egen sikkerhet og sett personen an.


#19

GinaK sa for siden:

Jeg er oppvokst i gokkenland, nærmere bestemt ved Vinterbrosenteret, for dere som vet hvor det er.
Jeg haiket alene overalt fra Jeg var 14 og hadde visst ikke vett på å være engstelig.
Var ofte på Nesodden og Fagerstrand og senere Drøbak så da jeg fikk lappen og kjørte i helgene da jeg bodde hjemme så stoppet jeg alltid for haikere og kjørte de dit de skulle. Har aldri opplevd noe skummelt.

En gang stoppet det en type på E6 og lurte på om jeg ville være med til en Stillehavsøy. Tenkte ikke på å bli engstelig men akkurat den episoden har jeg tenkt ofte på altså. Kunne jo endt dårlig.
Ville jo ikke gjort det nå.


#20

veobra sa for siden:

Ikke jeg heller.


#21

Rabbit sa for siden:

Jeg hadde ikke tatt med meg en fremmed person i bilen uansett, har sett altfor mange thrillere, så jeg tør ikke.


#22

Erica sa for siden:

Det kommer an på følelsen jeg fikk. Hadde jeg inntrykk av at dette var en ustabil ruset person så nei. Var det en mer eldre sliten type (som så ut til å ikke gjøre en flue fortred) kunne jeg gjort det.


#23

-ea- sa for siden:

Før hadde jeg kanskje gjort det, men nå er jeg i ferd med å bli en engstelig gammel dame, så da tar jeg ikke med ukjente, og stopper heller ikke for biler som har fått stans etter veien. Hvis vi hadde vært to voksne, så kanskje.


#24

Filifjonka sa for siden:

Nei, tar ikke på noen jeg ikke kjenner.



#26

Nextlife sa for siden:

Ja, dersom jeg ikke opplevde vedkommende som truende, ustabil eller annet som gjorde meg usikker.
Å se sliten ut men ellers ok fremtoning hadde jeg tatt med.


#27

amylin sa for siden:

Spørs hvilken bil jeg hadde kjørt. Om jeg kjører lille El som jeg kjører til vanlig, ville jeg nok sagt nei siden rekkevidden på den er ganske så kort. Om jeg hadde kjørt bensinbilen, ville jeg nok sagt ja om ikke jeg fikk en uggen magefølelse.


#28

Drømmedama sa for siden:

Nope. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tatt med meg noen jeg ikke kjente. Det finnes sikkert situasjoner eller personer der jeg ville gjort et unntak, men det har jeg aldri opplevd.
I riktig gamle dager haiket jeg - og da jeg fikk lappen tok jeg selv opp haikere. Dengang tenkte jeg ikke at det var skummelt og jeg opplevde aldri noe ubehagelig. Det er veldig fjernt nå.


#29

meisje sa for siden:

I vinter var jeg på butikken, der en annen kunde tydelig var nyoperert og på krykker. Jeg hjalp denne ukjente med å handle, pakke varene og kjørte vedkommende hjem, alt på mitt initiativ. Det var lite sannsynlig at han kunne bli farlig.

Normalt ville jeg ikke kjørt ukjente noe sted.


#30

Pelen sa for siden:

:knegg: Det var der jeg stoppet for ham med malingsspannene. Han haiket ikke en gang, men jeg syntes så synd på ham.

#31

Tjorven sa for siden:

Nå kjører jeg stort sett aldri bil, så sannsynligheten for at jeg skulle bli spurt er veldig liten. Men jeg er veldig uredd/naiv, og gjør stort sett som jeg blir bedt om, så jeg hadde nok kjørt personen hjem. Selvfølgelig helt avhengig av at jeg ikke opplevde situasjonen truende på noen måte.

Jeg er oppdratt av min mor. Hun har en helt egen omsorg for såkalte "løse fugler".


#32

Candy Darling sa for siden:

Jeg kjenner at dette er veldig usannsynlig scenario for Oslo, men hjemme der jeg kommer fra, hadde jeg sikkert gjort det, hvis ikke vedkommende var truende (eller helt ærlig hvis de ikke hadde luktet sterkt, jeg er veldig luktfølsom - om det var sterk parfyme, svette eller avføring/urin spiller liten rolle :flau: )


#33

Pelen sa for siden:

Jeg vil bare legge til at når jeg tenkte på bilen så tenkte jeg på urin/avføring osv.

I går ga jeg 100 kr (litt styr for måtte inn i butikk med lang kø for å få ut penger) til en som trengte det på Byporten. Han løy selvsagt om at han trengte det til en billett til Tretten ettersom pappaen hans hadde kontaktet ham for at farmoren hadde dødt. Jeg fikk en tett klem av ham. En klem jeg nødvendigvis ikke ville ha, men jeg tok den.


#34

mkj sa for siden:

Tipper jeg kunne ha gjort det. Men ikke helt sikker.


#35

-ea- sa for siden:

Men hva ble det til, Ine, fikk han sitte på?


#36

tink sa for siden:

Jeg har tatt med en og annen haiker, noen turister andre mer typisk slitere. Kunne på rett dag funnet på å ta med vedkommende dersom jeg skulle samme vei. Særlig dersom det er noen jeg ser på jevnlig basis på vei til og fra.


#37

Bluen sa for siden:

Heter det ikke "sitte på i bil", forresten? :skeptisk: For meg ser dette så rart ut. Å sitte på bilen blir noe annet.


#38

Divine sa for siden:

Takk, Bluen! Jeg tenker det samme. Ingen hadde fått lov til å sitte bilen min, det skal være visst. Mulig de hadde fått sitte på i bilen, avhengig av konteksten.


#39

Ine sa for siden:

Først sa jeg ja, men følte jeg "måtte'. Jeg er veldig dårlig på å lyve også, i sånne situasjoner som kommer bardust på. Men jeg hadde en veldig dårlig følelse inni meg, sånn "dette har jeg veldig lite lyst til å gjøre."

Jeg skulle videre på flere ærender, og sa "jeg skal videre mot Kiwi, er det den retningen? Han skulle i motsatt retning, så da sa jeg " å, beklager. "

Argumentet var at det var så lenge til det gikk buss. Men det var 20c, mulighet for å sitte, og mange andre å spørre, så jeg har ikke dårlig samvittighet. Og jeg er bedre forberedt til eventuelle neste slik episode.


#40

Divine sa for siden:

Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. "Lenge å vente på neste buss" er jo et luksusproblem med mindre man er syk eller noe det er noe annet akutt.


#41

Ine sa for siden:

Sant. Og den dårlige følelsen min gikk på sikkerhet, det å ta med vilt fremmede i egen bil.


#42

tink sa for siden:

Jeg ville aldri gjort det dersom jeg hadde hatt en følselse av at dette ville jeg ikke ha gjort. Samtidig som man kan si ja til en tjeneste, skyss eller hva det er dersom det passer og ikke koster for mye. Så kan man også si nei, beklager det passer ikke i tilfeller der det er tilfelle.

Passer ikke gjelder for; har ikke råd, har ikke tid, synes det virker unødvendig, skal ikke den veien. Og rett og slett vil ikke (uten at man trenger å uttale akkurat det).

Ingen grunn til dårlig samvittighet.


#43

Ine sa for siden:

Sant. :ja:


#44

Apple sa for siden:

Mest sannsynlig hadde jeg svart nei. Og det er ingen annen grunn enn at jeg hadde syntes det var ubehagelig. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet heller.


#45

Trulte sa for siden:

Nei. Ingen ukjente grunnet sikkerhet. Står det om liv/død/sykdom e.a finnes nødnummer jeg kunne ha ringt for hjelp. Men dette var vel en ren haiker?


#46

frukt sa for siden:

Jeg har jo faktisk latt fremmede sitte på en gang kom jeg på. Hadde akkurat parkert bilen utenfor treningssenteret da to tenåringsjenter kom bort og spurte om jeg kjørte. Ja svarte jeg og lurte på hvorfor ikke det var åpenbart. De mente jo selvfølgelig som i pirattaxi. :knegg: De kunne ha gått dit skulle på 5-10 min, men snill som jeg er kjørte jeg de.

Sitter dere på med fremmede da? Det har jeg gjort to ganger med fremmede menn, og det var de som tilbød meg å sitte på, og ikke planlagt fra min side. Det var litt spesielle omstendigheter kan jeg vel si.


#47

Mams sa for siden:

Jeg haiket masse når jeg var ung, men aldri alene. Vi var stort sett 2.
Var en som begynte å lete etter oss om han ikke møtte på oss, så det var noen faste...

Ene gangen vi hailet så var det med en bil med 4 unge gutter.
Han ene viste da hva jeg het til fornavn og hvor jeg bodde og klarte å finne telefonnummeret mitt.
Dette var da en liten evighet før internett og han måtte lete i telefonkatalogen.
Oseth er langt uti alfabetet da.


#48

frukt sa for siden:

Den første gangen jeg fikk skyss gikk jeg på VGS og sto og ventet på bussen. Det var to busser som gikk omtrent samtidig, men den ene hadde flere stopp så den brukte lengre tid. En buss kommer og jeg strekker ut armen, men ser at det er feil buss så jeg trekker armen raskt tilbake. Bussen kjører forbi, men bilen bak den kjører inn på bussholdeplassen og bort til meg, så jeg går bort for å se hva de vil. Og da kommer selvfølgelig bussen min og jeg rekker ikke å stoppe den. Det viste seg at bilføreren trodde den første bussen kjørte fra meg, og stoppet for å tilby skyss. :knegg: Tilfeldigvis var han lærer på skolen min, så det var jo hell i uhell. Han snakket som en foss hele veien, og fortalte at døtrene hans sa at det var fordi han var bergenser. :humre:


#49

Madicken sa for siden:

Jeg haiket mye i min ungdom, og tok også opp haikere de første årene jeg kjørte bil. Nå er det jo ingen som haiker lenger, og jeg har også blitt for gammel og sær til å ville latt dem sitte på. :nemlig:


#50

Myria sa for siden:

Jeg har aldri haiket eller sittet på med fremmede og det var helt uaktuelt både som ungdom og nå. Som trygghetsjunkie blir jeg litt :skremt: bare av tanken.


#51

Bluen sa for siden:

Moren min fortalte i helga om hvordan hun og venninna haiket hjem fra London til Oslo gjennom hele Europa i 1966. :knegg:


#52

Polyanna sa for siden:

Jeg er en ganske ubekymret person, bortsett fra ting som faktisk reelt og kjent ER farlig. Som å sovne bak rattet. Det skjer jo at folk gjør stadig vekk. Øksemord blant haikere - relativt sjelden. Så for meg var det en enkel trade-off den gangen jeg var trøtt i bilen, hadde et par timer foran meg, og det dukket opp to haikere langs veien. Riktig hyggelig ble det også. Lærte masse om belgisk språkpolitikk!


#53

-ea- sa for siden:

Janei, jeg haika en del da jeg gikk på yrkesskolen, tre-fire timers kjøring på E6 før jeg var hjemme. :sparke: Verst var det da jeg ble sluppet av i et veikryss på en øde fjellovergang (de skulle svinge av der). :dåne: Fikk kjapt haik med neste bil som kom da, heldigvis.
Én gang fikk jeg haik med en selger som var selskapssjuk og dessuten trengte noen til å rulle røyk for han. :knegg:

Hadde bussen i bakhand, men målet var hjem fort og gratis.


#54

Myria sa for siden:

Det gjorde Mamma og en venninne også på 60-tallet. Mamma er fransk og hun og venninnen haiket seg gjennom Europa og opp til Nord-Norge hvor venninnen hennes hadde en venn de kunne bo hos noen dager. Den vennen var Pappa. Så de møttes for første gang på trappen til det som er barndomshjemmet mitt. :hjerter:


#55

Syrinx sa for siden:

Eg er også barn av haikarar, vokst opp med å alltid ta på haikarar hvis vi hadde plass i bilen, haika meg gjennom ungdomstida. No er det lite haiking. Null faktisk.

Foreldra mine oppdaga i ettertid ein gong at dei truleg hadde vore behjelpelig med smugling over grensa ein gong på 70/80-talet. Dei var no berre snille og hjelpsomme som alltid dei.


#56

Strå sa for siden:

Jeg har ved flere ulike anledninger tatt med meg slitne haikere av begge kjønn, f.x. fra festivaler jeg har passert på turen. Nå er haikere blitt et uvanlig syn, så jeg vet ikke om jeg ville gjort det nå, dvs. jeg kjører aldri bil lenger så det er vanskelig å svare på.


#57

Strå sa for siden:

For å presiserr, både Helten og jeg har pleid å plukke med oss haikere uansett formen dems. Friske og våkne, like gjerne som slitne og trøtte.
En gang tvangsplukket jeg med meg fotgjenger som ikke haiket. Det var mørkt, det striregnet, det var ikke gatelys og heller ikke fortau. Jeg så fotgjengeren så vidt og tenkte "hva om neste ikke gjør det?". Fotgjengeren ble kommandert inn i bilen, kjørt helt hjem og påprakket en haug med reflekser jeg tilfeldigvis hadde i bilen da.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.