Gitt at du ønsket å flyttet ut av Oslo (og omegn) og til en mindre by i Sør-Norge, hva ville vært vært avgjørende for valg av by/tettsted? Hva slags informasjon ville du ønsket at var lett tilgjengelig både når du skulle ta flyttevalget og når du evt var nytilflyttet? Hva ville gjort at du følte deg velkommen i en ny by?
Det kommer jo litt an på hvilken livssituasjon man er i. Vi vurderte å flytte ut av Oslo før Hiawata begynte på skolen, det var riktignok til en annen by, men det vi så etter der var:
Det som i siste omgang ble avgjørende for oss var muligheten til å få jobb lokalt (fraværende), kulturtilbud (veldig godt) og kollektivtransport (meh). Så vi landet på nei.
Så før jeg flyttet ville jeg ønsket info om:
Kulturtilbud, hva som gikk an å gjøre der, avstander (må man ha bil, for eksempel), alternative barnehager/skoler, tilbud til barn og unge og om det fantes god kaffe. :nemlig:
Som nyinnflyttet syns jeg det er vanskelig med etablerte tradisjoner som kan ha gått gjennom generasjoner og som det er helt umulig å få innsikt i som innflytter. Så litt slækk der er jo fint. Og at folk rett og slett er vennlige og inviterende.
Og det lover jo ikke godt for bygda når kommentarfeltet tror hun etterspør flere jobber for influensene på bygda. Ett godt svar da, som bekrefter nettopp det med lukka rom som det er vanskelig å komme inn i: www.nrk.no/ytring/bygda-vil-ha-deg_-1.16381172
Hvor raskt jeg kunne kommet meg til Oslo med kollektivtransport :knegg:
Men egentlig, jo - jeg har all familie i Oslo-området, så det ville vært viktig. Hvis jeg ikke hadde det, ville informasjon om jobbmuligheter og kulturtilbud hele året vært viktig.
Bortsett fra at jeg og mannen måtte ha jobber vi trodde vi ville trives med, så ville nok kollektivtrafikk og kulturtilbud være viktig. Og boligprisene; hvor bra og sentralt vi ville ha råd til å bo hadde spilt stor rolle. På litt mer detaljnivå ville jeg også sett på utvalget av butikker, kafeer og lignende. Videre om selve byen virket hyggelig, om vi trodde det var folk der som vi har noe til felles med (det vet man jo ikke på forhånd, men det med kulturtilbud kommer inn der også; det går an å bli kjent med folk på arrangementer og foreninger knyttet til kultur). Om det var gode og pene turmuligheter, og om det ligger ved sjøen. Hvis det er en typisk turistby der det kommer veldig mange turister om sommeren og er «dødt» om vinteren, så ville det trekke i negativ retning.
Kulturtilbud og generelt organisasjonsliv hadde vært viktig. At det var et sted der det ville være mulig å knytte kontakter og skape seg et liv også utenom jobb.
Og kollektivtilbud. I diskusjoner om bilbruk her inne får man raskt inntrykk av at om man bosetter seg utenfor de aller største byene så blir man helt avhengig av privatbil til alt, og for meg er det ganske uaktuelt.
Bor ikke i Oslo, men mannen og jeg flyttet en periode til en mindre by på Vestlandet. I tillegg til den opplagte informasjoen kan jeg si noe om våre erfaringer: Noe av det vi opplevde som positivt, og som småbyer/bygda kanskje kan selge bedre er at de små forholdene gjør livet mer oversiktlig. Som innflytter vil det være viktig å føle seg velkommen. På mannen sin (store) arbeidsplass med krav om utdanning og noe preg gjennomtrekk så var de opptatt av å ta vare på nye kollegaer og vi ble invitert med på spillkvelder og turer. Det var et sjikt av unge voksne med utdannelse som var innflyttere som hang sammen. Da vi fikk barn fikk vi også noe kontakt med hjemflyttere, men opplevde at de ikke hadde samme behov for kontakt og venner som oss.
Det er positivt med små steder at hver innbygger teller mer, derso du vil engasjere deg for å få noe til, så er det ofte velkomment med initiativ og tiltak. Det er mulig å få en stemme for eksempel i lokalpolitikken, eller idrettslaget. Da eldste skulle begynne i skole hadde vi bodd der i 5 år - og hadde mer eller mindre oversikt over alle han skulle gå i klasse med. Det var en stor overgang å flytte til byen og komme inn på etterskudd i et lokalmiljø der "alle andre" hadde fulgt hverandre gjennom flere barn og fra barnehage til skole.
Det kulturelle tilbudet var ikke så stort, men når det skjedde noe så deltok alle. Og innimellom var det happenings og arrangement på nasjonalt nivå. Og når de store stjernene kommer til byen, så er den fortsatt så liten at du kan spise nattmatkebab med Tore Renberg, eller hvem det nå er som deltar.
Kollektivtilbudet, både dag/kveld og natt er viktig. Sentrumsnært så de håpefulle kunne komt seg til aktiviteter uten at vi måtte kjøre de.
Organisasjonsliv og kultur, møteplasser og "uteliv". Jeg savner møteplasser jeg kan dele en flaske vin eller ta en kopp kaffe med venninna mi på en onsdag og ha muligheten til å "gå ut" en lørdag. Kort vei til fjellet og sjøen. Tilgang til storsenter og byggvarekjeder.
Ja, og reisetid til nærmeste flyplass med litt størrelse. Det kan være avgjørende for å få besøk fra andre landsdeler og dersom man reiser en del selv i jobb eller fritid. Reisetid/kollektivt til Oslo - dersom det er nærmeste storby.
Muligheter for friluftsliv: Skiløyper, turløyper, gode løperuter.
En jeg kjenner flyttet til huttaheiti og trodde at siden det var "på landet" så var det automatisk også lett å bruke naturen, men det var ingen turmuligheter fra der de bodde, så enten måtte de sette seg i bilen et sted og kjøre, eller det ble å lufte hunden opp og ned samme asfaltvei hver dag. De flyttet fra et sted med marka et steinkast unna, og masse hyggelige småveier i boligområder, små, grønne lunger og elver og vann og akebakker alt man kunne ønske seg. Flyttet tilbake til "storbyen" veldig fort.
Vi har forsåvidt allerede flyttet fra Oslo til nærliggende småby, da var det viktigste at vi hadde råd til å bo der og at det var nært nok til Oslo på grunn av jobb.
Hvis vi skulle flyttet et annet sted nå, hadde nok det aller, aller viktigste vært hvilket tilbud kommunen har til barn med spesielle behov, både skole og ellers. Det er det som oppleves mest utfordrende der vi bor og i den livssituasjonen vi er. Utover det måtte det vært jobbmuligheter enten i samme by eller innen ganske kort avstand, jeg har blitt glad i å ha 15 minutter å kjøre til jobb fremfor en time med diverse kollektivbytter. :humre:
Du hadde elsket å bo her jeg bor du da. Veldig mange bor i gangavstand til et gedigent nett av skiløyper om vinteren. Om sommeren er det milevis med flotte stier til tur og løping. Bunnen er myk skogsbunn som er utrolig fint å løpe på. Men på den negative siden er det ikke verken fine restauranter eller særlig til cafeer å snakke om.
Skulle jeg ha flyttet nå så ville jeg flyttet til vestlandet og til fjell og fjord. Jeg har vært en god andel av livet mitt i denne delen av Norge og jeg savner sjøutsikt og mulighet til fjellturer og sjøliv.
Jobbmuligheter for både meg og mannen min. Også mulighet for å bytte jobb hvis det vi bytter til ikke er ålreit.
Men ærlig talt - hvorfor svarer jeg i denne tråden? Jeg kan aldri tenke meg å flytte ut av Oslo. :trasser: Mange og gode restauranter er vel det jeg ville savnet aller mest.
Info om hvordan det er å jobbe i akademiske yrker der. Hjemmekontor er jo fint, men det hadde vært fint å ha et sted å møte andre som jobber av og til. Kontorfellesskap, et sted man kan leie møterom, helst med god kaffemaskin.
Jeg tror 99 av 100 som småbarnsfamilier som flytter ut av Oslo til en bygd eller småby har en relasjon til det stedet fra før. Så masse info om utsikt fra fjell og hvordan sommerdager på fjorden ser ut er fint det, men overflødig i beslutningsprosessen.
Strålende! Takk for mange gode innspill! Jeg tenker jo det er ganske stor forskjell på å flytte til en småby med 30 000 innbyggere og til et tettsted med et par tusen, eller helt ut på bondelandet for den saks skyld. I førstnevnte tilfelle kan man jo få mye av det samme som i Oslo, om enn i mindre målestokk. Men vi må helt klart bli bedre til å synliggjøre det, så flott med mange gode innspill!
Poenget til Polyanna er interessant. Jeg har flere ganger opplevd å være "på landet" og så er det for eksempel ingen steder å løpe en tur. Der vi er er vi gjerne omgitt av jordbruksområder, som man ikke kan gå noe særlig på. Og så er det veien, uten fortau, og der er det ubehagelig å prøve å løpe fordi man hele tiden er redd for biler. Så det er ikke nødvendigvis så mye lettere å komme seg ut enn for meg, som bor i byen, men som har 10 minutter å gå (på fortau og snarveier), før jeg er på en tursti på vei opp ett fjell.
Det jeg VIRKELIG hadde lurt på, men som ikke er så lett å svare på, er hvor lett det er å "passe inn". Finne en flokk, ha det ok sosialt og på jobb. Der kan det jo variere fra bygd til bygd i samme kommune, omtrent. Og ikke lett å formidle. Der jeg kommer fra, kunne jeg trivdes god i den bygda med masse gründervirksomhet, industri, mange tilflyttede og lokale ingeniører og Petter Smarter, og en sterk kultur for "driv", og masse som "koker", både kulturelt og industrielt. Bygda to mil unna, som preges av 4 rivaliserende bedehus der medlemmene ikke engang kan snakke med medlemmer av et av de andre, derimot... :gal: Den andre av disse er definitivt vakrest, men gud bedre...
Vi gjorde dette for 8 år siden, men flyttet til mitt hjemsted da, og avgjørende for valget var at vi allerede hadde et nettverk av venner og familie her, så vi visste at vi ikke stod på bar bakke.
På grunn av tilknytningen til stedet fikk vi lett kunnskap om boligmarked, jobbmuligheter, kulturtilbud, transportmuligheter, skoler/barnehager og friluftsliv, som alle var viktige faktorer for valget. Vi har forøvrig ikke sett oss tilbake, elsker livet på landet.
(EDIT: savnet etter sushi var dypt og inderlig i begynnelsen, men sushi har etterhvert kommet til bygda også, det økte livskvaliteten. Men utvalget på asiatisk, spesielt indisk mat, er dårlig, og det er et savn. Men vanene har endret seg, cafe- og uteliv er en mye mindre del av livet enn det var, men det skyldes ikke bare tilgang, men også livsfasen vi er i)
Neida. :knegg: Kulturtilbud, restauranter, reisetid til flyplass, turområder, treningssenter og seff jobb - men det tenker jeg man finner ut av seg selv først.
Hadde forøvrig satt stor pris på å snakke med noen som hadde gjort det før meg. En slags "likepersonordning" hvis det er noe kommunen eller næringsforeningen kunne organisert.